samsoving

[Holly Hobbie]

Vi har samsovet med begge våre, som har to år imellom seg, fra dag en. Kjempekoselig er det! Det er nok uvant i begynnelsen for dem som ikke har gjort det før, men det går seg til.

←

Men faar dere voksne sove? Hvordan klarte dere aa lage nummer to?

Min mann leste om dette i gaar og mente vi burde proeve det naar vi evt. faar barn. Men menes det at man skal ha nyfoedte i samme seng som de voksne? Hva om de blir knust?

Ellers synes jeg det er en veldig god ide. Det var sikkert saann de gjorde det i gamle dager, kanskje mest for aa holde varmen (?), men jeg tror helt sikkert det har noe for seg!

[kkristin]

Men faar dere voksne sove? Hvordan klarte dere aa lage nummer to? 

Min mann leste om dette i gaar og mente vi burde proeve det naar vi evt. faar barn. Men menes det at man skal ha nyfoedte i samme seng som de voksne? Hva om de blir knust? 

Ellers synes jeg det er en veldig god ide. Det var sikkert saann de gjorde det i gamle dager, kanskje mest for aa holde varmen (?), men jeg tror helt sikkert det har noe for seg! 

←

Vi klarte lage nr to i sofaen, eller i senga, mens nr en sov

Det går ikke an å legge seg på babyen, man er utsyrt slik instinktivt. En baby, i naturlige omgivelser, er jo helt avhengig av å sove nær foreldrene.

Det var nok i uten grunn at i gamle dager hadde de fattige mer kjærlighet i familien enn de rike.

[hanni]

Vi samsover ved behov. Våkner sønnen min på 1,5 år på natta, samsover jeg med han resten av natta på hans rom (vi har en madrass der). Om kvelden legges han alltid av meg eller mannen min på rommet sitt - vi ligger vedsiden av ham til han sovner. Så vi praktiserer delvis samsoving. Han sov hos oss til han var 1 år - og for det meste i senga vår. TRygg samsoving fungerer helt OK. Jeg sover godt med folk i senga, mannen gjør det ikke - derfor måtte vi finne en løsning som passa. Jeg synes samsoving er kjempekos!

[Klips]

Sist treåringen var syk tok jeg henne oppi til oss som vanlig. Da hun hadde ligget og kavet og stønnet en stund og ikke fått sove spurte jeg om hun ville tilbake til egen seng, og hun nikket trøtt.

Hun får ikke til å sove sammen oss lenger.

Kan godt være vi/hun har gått glipp av noe ved å bli lagt på eget rom, men det ble nå sånn.

[Gjest Ninakanin]

ÅÅÅÅÅÅÅÅåååååååååååårh, jeg vil også ha barn å ligge og sove inntiiiil

[Gjest Lise-Lotte]

Det må være opp til de enkelte foreldrene. Jeg for min del har ikke orket å ha barna mine i sengen vår om nettene - og uansett hva undersøkelser viser, så tror nok at både barn og voksne sover best hver for seg.

[Fru Blå]

Vi har vel delvis praktisert samsoving med at vi ligger med datteren vår (på 4 år) i hennes seng til hun sovner. Hver natt kommer hun inn å legger seg i vår seng, men da sover vi så tungt at vi ikke legger merke til det. Selv om det hender at hun noen ganger sover hele natten i sin egen seng også.

Hvis jeg ikke får sove med at hun har kommet i senga vår, bærer jeg henne bare tilbake i sengen sin. Og da sover hun der til neste morgen.

Da hun var baby ammet jeg henne i søvn og la henne i egen seng. Men når hun våknet om natta, sovnet jeg som regel med henne i vår seng.

Jeg synes samsovingen fungerer veldig bra slik som den er i dag. Men nå venter vi barn nr.2, så da er jeg spennt på hvordan det vil fungere.

[Gjest Gjest]

i norge mener man jo at samsoving kan øke fare for krybbedød, på grunn av at barnet kan bli overopphetet.

de anbefaler jo at barnet sover i egen seng på foreldrenes rom1

←

Og andre anbefaler samsoving for å UNNGÅ krybbedød. Barnet blir hele tiden påminnet hva som er rett pusterytme, og foreldrene blir underbevisst obs på barnets pusterytme og kan dulte borti han/henne slik at rytmen kommer på plass igjen.

Men en ting som er viktig å huske på ang samsoving er at begge foreldrene må ha vært røykfrie minimum 30 min før de legger seg, og ingen alkohol eller sovemidler, iverfall ikke hos den forelderen som er nærmest barnet.

Så for vår del, hvor ingen av oss røyker, og vi drikker to-tre ganger i året, så prøver vi nok samsoving når den tid kommer. Men neppe i 5 år, jeg tror sexlivet hadde blitt dødt om vi hadde hatt et såpass stort barn i samme rom

[Moonchild]

De første tre månedene av barnets liv er den beste måten å unngå krybbedød at babyen sover i egen seng på foreldrenes rom. Gjerne i egen seng, med kanten ned, sånn at det nesten blir som å sove sammen med foreldrene. De første levemånedene bør man i alle fall ikke sove med babyen midt i sengen - det øker faren for overoppheting.

For øvrig mener jeg alt med måte. Jeg tror ikke nødvendigvis at det er lurt at barna vennes til å alltid sove i mamma og pappas seng. Dessuten er det faktisk mange barn som forstyrres av foreldenes sovevaner. Jeg syns selv det kan være riktig så forstyrrende hvis mannen legger seg senere enn meg, det samme gjelder jo for et lite barn. Dessuten - man legger jo som oftest barnet uten å samtidig legge seg selv. Og hvis de sover noen timer alene, hvorfor ikke hele natten.

Samtidig mener jeg selvfølgelig at et barn som er engstelig eller urolig om natten skal få all den nærhet og trygghet det trenger, men det kan like gjerne skje på barnets rom, som på foreldrenes.

Den siste måneden har Micro havnet i vår seng ved 04-tiden, for at jeg skal slippe å stå opp på det tidspunktet. Han sover da mye mer urolig enn når han ligger i egen seng (muligens fordi han egentlig vil opp)? Og jeg sover nesten ikke i det hele tatt. Jeg tror muligens at svaret på hans søvnproblem nettopp er det å komme på eget rom, selv om jeg hadde planer om å la han sove inne hos oss til han var rundt året. Men det vil tiden vise.

[Gjest Lise-Lotte]

Hva mener dere med samsoving?

Går foreldrene og legger seg sammen med barna - eller legger de seg til forskjellige tider ?

Samsoving er vel ikke slik som en skrev her at de legger seg sammen med barnet til barnet sover - da står de voksne opp igjen ? Det er en uvane jeg la meg til med min førstefødte og det er ihvertfall IKKE å anbefale. Jeg fikk hele kvelden min ødelagt - det var jo umulig å få ham til å sove hvis jeg hadde gjester og han ikke hadde sovnet enda ... Bestemte oss for at det ikke skulle gjenta seg med vårt neste barn - det gjorde vi heldigvis ikke, heller ... Yngstemann vente seg til å bli lagt i egen seng fra starten av og vi hadde aldri problemer med sovingen hos ham slik som vi hadde med eldstemann.

Jeg vil nesten gå så langt som å kalle samsoving en lettvint utvei - for de foreldrene som ikke orker ta kampen opp med barnet for at det skal legge seg i egen seng.

[Klips]

Men, nå lurer jeg på en ting. Hvis barnet skal ligge med egen dyne, bør det jo ikke ligge helt inntill mamma eller pappa, for da blir det jo ikke plass til mammas eller pappas dyne? Og da har man jo ikke kroppskontakt. Og hva blir da egentlig forskjellen mellom baby i dobbeltsengen og baby i sprinkelseng ved siden av dobbeltsengen?

:klø:

[Gjest Piper]

Jeg vil nesten gå så langt som å kalle samsoving en lettvint utvei - for de foreldrene som ikke orker ta kampen opp med barnet for at det skal legge seg i egen seng.

←

[Angelheart]

Jeg vil nesten gå så langt som å kalle samsoving en lettvint utvei - for de foreldrene som ikke orker ta kampen opp med barnet for at det skal legge seg i egen seng.

←

Slenger meg på her jeg også.

Noen venner av meg har hatt datteren i foreldrenes seng frem til hun ble over 7 år. Hun har enda ikke lært seg å sove alene, noe som vil si lange, kjedelige kvelder der den ene parten tilbragte mer enn en time i sengen sammen med datteren mens den andre satt alene i stuen. Ikke spesielt sosialt når de hadde besøk heller.

I tillegg ble det ofte slik at datteren ikke la seg før foreldrene skulle legge seg nettopp for å unngå denne "delingen".

Når det gjelder samsoving forøvrig så kommer det nye forskningsrapporter og ekspertmeninger annenhver uke, så jeg tror det beste rådet er her, som ellers, gjør det som passer dere selv.

For meg hadde det ikke funket med hverken samsoving eller felles soverom. Her har junior sovet i egen seng fra han ble født og på eget rom fra han var 8 mnd. Har fungert kjempebra for oss.

Han klarer ikke å sovne hvis vi er i samme rom, han. Trives best dersom han får ligge alene og roe seg på egenhånd etter at vi har lest bok og sunget nattasangene.

[Gjest Gjest]

Jeg vil nesten gå så langt som å kalle samsoving en lettvint utvei - for de foreldrene som ikke orker ta kampen opp med barnet for at det skal legge seg i egen seng.

←

Jepp, det er det er...Vi tok den utveien, jr er nå 1,5 og fremdeles må han ha selskap på rommet frem til han sovner. Noe som kan ta en drøy time. Og midt på natta, mellom 3-4 så er det opp i dobbeltsengen.

Det har ikke blitt sånn fordi jeg mener det er den optimale løsningen, men fordi jeg ikke har krefter til å ta kampen. Og mannen er sjeldent hjemme på den tiden så kampen blir bare min.

Mitt eneste håp er at jr tar til vettet og ber om å få slippe å sove med oss når han fyller 14, ehehe. Men seriøst, sukk...det med samsoving er noe som kan virke veldig kos og varmt og nært og fint....og som jeg er villig til å vedde på at -ikke- er bra for mor & fars forhold...

[Moonchild]

Men jeg tror faktisk ikke det nødvendigvis trenger å bli en kamp å få barnet til å sove i egen seng eller på eget rom, selv om det også kommer an på barnet. Innimellom må man bare tørre å prøve. De to siste måndene har jeg "tillatt" samsoving fra ca. 04 til 08 for i det hele tatt å få en natts søvn. Som nevnt ovenfor har søvnen ikke blitt spesielt bra, Micro har vært veldig urolig om natten og vi har dessuten slitt med dagsovingen. I helgen fikk vi muligheten til å prøve å ha sengen et stykke unna vår, sånn at jeg måtte opp for å trøste om natten. Det var dessuten ikke mulig å samsove i den sengen vi lå i. Resultatet ble to netter som var bedre enn på lenge. Nettopp fordi jeg ikke kunne velge den lettvinte løsningen og måtte være "hard". (Han ble tatt opp når han gråt, men ble lagt tilbake i egen seng når han roet seg, fremfor at han havnet i vår seng).

I går ble gutten flyttet på eget rom, noe jeg trodde ville bli en kamp. Så godt som han sov i natt har ikke han (eller jeg) sovet på lenge. Jeg syns det var ganske trist at han flyttet, men samtidig så er det viktigere at vi sover om natten.

[kkristin]

Samsoving handler om å lytte til barnet, og å lytte til seg selv.

[Klips]

Vel, meg selv har ikke lyst til å samsove

[tobo]

Jeg begynner også å vurdere samsoving.

Sønnen og samboer kan sove sammen, så kan jeg ligge alene i fred.

Drømmer om en god natts søvn uten klenging eller snork.

[mallina]

Jenta mi sov med meg den første uken, men etter det var det i egen seng ved siden av. Og når hun var to mndr og ikke spiste mer om natten så fikk hun eget rom.

Synes barn skal lære seg at det er trygt å sove på eget rom.

Og hun har aldrig vært utrygg når hun sover, sovner med en gang, og sover litt utpå om morgenen.

[Frida Frosk]

Vi klarte lage nr to i sofaen, eller i senga, mens nr en sov

Det går ikke an å legge seg på babyen, man er utsyrt slik instinktivt. En baby, i naturlige omgivelser, er jo helt avhengig av å sove nær foreldrene.

Det var nok i uten grunn at i gamle dager hadde de fattige mer kjærlighet i familien enn de rike. 

←

Man legger seg kanskje ikke oppå babyen, men i følge denne studien har barn som sover sammen med foreldre over 40 ganger så stor risiko for å bli kvalt.

Den sjansen ønsker i hvertfall ikke jeg å ta med mine fremtidige barn.