Gjest gjest1 Skrevet 15. mai 2006 #21 Skrevet 15. mai 2006 det kan jo hende at ungen er 2år og ni mnd da... ← Veeeel.... da måtte jo utroskapen ha foregått for nærmere fire år siden... Men dette er fullstendig off topic, selvfølgelig.. det er bare sånn at jeg henger meg opp i detaljer som ikke stemmer.
Gjest gjesta Skrevet 15. mai 2006 #22 Skrevet 15. mai 2006 vær en maann, fortell samboern din dette. For din skyld, hennes, barna deres og ikke minst det ukjente datteren din som må kalle deg onkel. Hun fortjener også å vite sannheten etterhvert! lykke til,og håper det ordner seg!
Skyler Skrevet 15. mai 2006 #23 Skrevet 15. mai 2006 Dette skulle du fortalt for flere år siden - jeg tviler på at du blir tilgitt, for å si det sånn, men din samboer fortjener å vite hva du har gjort og hva det resulterte i.
Gjest Fruktfat Skrevet 15. mai 2006 #24 Skrevet 15. mai 2006 Veeeel.... da måtte jo utroskapen ha foregått for nærmere fire år siden... Men dette er fullstendig off topic, selvfølgelig.. det er bare sånn at jeg henger meg opp i detaljer som ikke stemmer. ← det har du selvfølgelig helt rett i! regna feil vei jeg, gitt...
Kosejenta Skrevet 15. mai 2006 #25 Skrevet 15. mai 2006 For all del, vær ærlig og ta ansvar,snakk med samboeren din.Før eller siden vil sanheten komme frem. Både hun og barna dine fortjener det. Og tenk på den lille jenta, ha ikke hun rett på å vite at du er faren???
Gjest Gjest_spice_* Skrevet 15. mai 2006 #26 Skrevet 15. mai 2006 Veeeel.... da måtte jo utroskapen ha foregått for nærmere fire år siden... Men dette er fullstendig off topic, selvfølgelig.. det er bare sånn at jeg henger meg opp i detaljer som ikke stemmer. ← For 4 år siden nei.Det er vel en mulighet for at jenta ble gravid ved første samleie. Da blir det 2,9 år siden! Vi bør svare ut fra spørsmålet, ikke svare med spekulasjoner om det er sant eller ikke. Om det er sant eller ikke, gjør vel ingen ting.Det er de som er i en sånn situasjon, og de bør vite at våres råd er å fortelle sannheten.
Gjest xio Skrevet 16. mai 2006 #27 Skrevet 16. mai 2006 Vær ærlig mot alle. Du har altså flere barn. Alle bør få vite at du er deres pappa og hvilke søsken de har. Noe annet enn sannheten kan føre til mye bitterhet og problemer når disse ungene vokser til.
Festus Skrevet 16. mai 2006 #28 Skrevet 16. mai 2006 Dette skulle du fortalt for flere år siden - jeg tviler på at du blir tilgitt, for å si det sånn, men din samboer fortjener å vite hva du har gjort og hva det resulterte i. ← Slike pysete mannfolk er det verste jeg vet!! Lar det gå utover familien sin og ikke minst barna sine at han er så UTROLIG feig!! Har vært oppi en liknende situasjon selv, og jeg kan love deg at jeg ringte til mekling samme dag jeg fant det ut, og skifta navn til pikenavnet mitt dagen etter!! (Folkeregisteret var stengt da jeg fant det ut... ellers hadde jeg skifta samme dag...) Hun kommer til å gå fra deg/ kaste deg ut - og du har SÅ fortjent det!
Gjest Gjest Skrevet 16. mai 2006 #29 Skrevet 16. mai 2006 Jeg tror ikke på hovedinnlegger. Jeg har opplevd at min kjære har fått barn med en annen og vet av erfaring hvor jævlig det føles for alle involverte. Hovedinnlegger virker ikke på nett i det hele tatt. hadde dette vært en reell problemstilling så hadde han nok formulert seg litt anderledes ja Litt for avslappet og laidback....
Festus Skrevet 16. mai 2006 #30 Skrevet 16. mai 2006 Det er faktisk utrolig hvordan enkelte klarer å leve et dobbeltliv - min eksmann gjorde det i tre år... og vår datter visste om sin "stemor" i ett år uten at hun fikk lov til å fortelle meg om det.... hun visste også om at hun skulle bli storesøster i 4 måneder uten at hun fikk fortelle meg det, og hun ble storesøster EN UKE etter at jeg fikk vite om hva som hadde foregått..... Så for min del kan TS være av en slik idiot som min eksmann.... jeg vet slike finnes....
Gjest Gjest Skrevet 16. mai 2006 #31 Skrevet 16. mai 2006 Laidback eller ikke. Jeg svarer som om han forteller sannheten. Det var jeg som ba trådstarter ta første fly fra landet... Når det er barn med i bildet og de er søsken, så bør du fortelle sannheten. Hva som skjer etterpå, er bare konsekvensene av det du har gjort og de må du stå inne for hvis du er noe til mann. Jeg kjenner en som fikk to barn med to damer med tre måneders mellomrom. Han var ærlig fra første dag og tar vare på barna sine. Nå har han en annen samboer. Det ble selvsagt slutt da samboeren fikk vite om hans utroskap. De er venner i dag og samarbeider om barna som er halvsøsken av hensyn til barna.
Gjest Gjest Skrevet 16. mai 2006 #32 Skrevet 16. mai 2006 Jeg er en mann på 32 som har samboer og to barn. For to år siden var jeg utro, noe jeg skammer meg over. Det var i en vanskelig periode i mitt opprinnelige forhold, og en nabojente ”var der” for meg. Men det resulterte med at nabojenta ble gravid. Hun er enslig og ville ha barnet, og jeg er heller ikke noe for abort og synes det var greit, etter at sjokket hadde lagt seg. Hun fødde en vakker jente som nå er 2 år. Dette har vært hemmelig og jeg har forsøkt å stille opp så godt jeg kan i all hemmelighet. Hun kaller meg ”onkel”, men det få holde. Jeg er veldig glad i henne. Problemet er nå at denne lille jenteungen ligner noe veldig på meg! Ikke helt, men det er mye ved henne som er likt meg. Samme øyne, munn og hun ligner mer enn mine andre barn gjør. Ryktene har allerede begynt å rulle rundt i nabolaget og det kom til min samboer senest i dag. Hun var både spøkefull og alvorlig på en og samme gang. Hvor langt skal dette gå? Bør jeg si fra??? Bør det komme ut? Jeg er redd for at jeg mister min opprinnelige familie om jeg gjør det! Hjelp!!!!!! Mi nsamboer og denne jenta er venninner også! ← Som man reder som man ligger
Gjest *Snart medlem* Skrevet 16. mai 2006 #33 Skrevet 16. mai 2006 Du sitter jo dypt i det ettersom det har gått så lang tid uten at du har fortalt noe. Du skulle sagt noe med det samme elskerinnen ble gravid, men det toget har jo kjørt nå. Hvis planen din var at barnets opphav skulle være skjult for all fremtid ser jeg ingen annen mulighet enn at barnet og hennes mor flytter langt vekk og all kontakt med deg opphører (evt du og din familie flytter langt vekk og lar all kontakt opphøre). Ellers er det mest ærlig å fortelle samboeren din om dette, og så ta konsekvensene av det (en stor oppvask, og sannsynligvis vil hun gå fra deg).
Gjest Gjest Skrevet 16. mai 2006 #34 Skrevet 16. mai 2006 Det er vel ingen løsning av hensyn til barna å flytte langt vekk. Han bør ha vett nok til å ta vare på barna slik de fleste fedre gjør selv om de har barn med flere og også på samme tid... Du burde fortalt det tidligere, men toget er gått, som det blir påpekt. Da kan du fortelle det nå, og ta konsekvensene. Det er ikke sikkert det blir slutt, det kommer an på din holdning og hvilken terskel hun har. Men du må fortelle. Barna er halvsøsken og jeg synes de har KRAV på å vite om sitt opphav og kjenne sin slekt. Da får du heller ta støyten og bli alene en tid, hvis det blir et ramaskrik. Et ramaskrik kommer det til å bli, men ærligheten din er viktig nå. Hva føler du for din samboer? ...jeg tror det er et tulleinnlegg, siden trådstarter har meldt seg helt ut av samtalen... men kanskje han er en slik dust her som han er hjemme...
Gjest gjest1 Skrevet 16. mai 2006 #35 Skrevet 16. mai 2006 For 4 år siden nei.Det er vel en mulighet for at jenta ble gravid ved første samleie. Da blir det 2,9 år siden! Vi bør svare ut fra spørsmålet, ikke svare med spekulasjoner om det er sant eller ikke. Om det er sant eller ikke, gjør vel ingen ting.Det er de som er i en sånn situasjon, og de bør vite at våres råd er å fortelle sannheten. ← Helt off topic fremdeles,men jeg må bare svare... Hvis han var utro for to år siden, kan ikke jenta være to år. Så var det en som tenkte og regnet litt feil og tenkte at kanskje jenta var 2 år og ni mdr, men DA måtte i såfall utroskapen ha foregått for nesten fire år siden...da må man jo regne 2 år og ni mdr pluss ni mdr svangerskap...altså 3,5 år. Men det er off topic, og spiller ingen rolle for problemstillingen i seg selv. Men som sagt, jeg reagerer på logiske brister.
Gjest Gjest Skrevet 16. mai 2006 #36 Skrevet 16. mai 2006 Du bør absolutt fortelle dette. Legg deg flat, og fortell alt. Sannheten kommer for en dag til slutt uansett, så da er det bedre at hun hører det fra deg, din versjon, dine ord og dine tårer. Ja, hun kommer til å bli sint. Jeg hadde blitt rasende. Men jeg ville heller høre det fra ham selv, enn "på bygda". Ikke noe er så nedverdigende som å være den siste som får vite noe som angår en selv. La henne slippe det. Du har gjort en feil. OK, flere feil. Men det vet du selv. Nå må du være voksen og ta støyten for det du har gjort. Du kan ikke stikke hodet i sanden og late som ingenting lengre, selv om det er det du har gjort til nå. Voksne mennesker tar ansvar for sine egne feil, det må du også gjøre. Ja, du kommer til å få det tøft en stund, men det synes jeg at du skal ta på deg. Det er egoistisk å la være.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå