Folk som får barn tidlig.

[Gjest Gamle Alex]

Mange 35-40 åringer som har 10 gang mere energi og overskudd enn en 20 åring.

og er du et oppegående menneske så klarer du nåk å sette deg inn i barnas verden og å "relatere"!

←

Det er ikke min er faring , det er mange som glemmer fort.

Men for all del- få barn i den alderen det passer deg selv best!

[Gjest Piper]

Og jeg er ganske sikker på at hadde det ikke været for snille og ansvarsfulle besteforeldre som stiller opp for disse unge mødrene, ja da vet jeg sannelig ikke åssn det skulle gått med barna, serriøst!!

Men det er nå bare min mening da...

←

Tror du virkelig alle besteforeldre stiller opp til 100%?

[Gjest Piper]

det dummeste jeg har hørt!

Mange 35-40 åringer som har 10 gang mere energi og overskudd enn en 20 åring.

og er du et oppegående menneske så klarer du nåk å sette deg inn i barnas verden og å "relatere"!

←

Tviler på at det er mange, for de jeg kjenner som ble mor i 35-40 års alderen angrer faktisk på at de fikk en liten en. De har ikke energi nok, og skulle virkelig ønske de begynte tidligere når de vel hadde energien.

Men at noen kan ha det, tviler jeg ikke på. Men jeg tror ikke det er mange.

[Gjest baby-E]

Tror du virkelig alle besteforeldre stiller opp til 100%?

←

det tror ikke jeg.

Når man får barn tidlig, er som regel besteforeldrene i full jobb. Det er ikke sikkert de har så mye tid til barnebarna da.

Den dagen jeg får barn kan ikke jeg regne med at mamma skal stille opp hele tiden, av den grunn at hun har sitt eget liv, og er fortsatt i jobb.

Jeg veit jo selvfølgelig at hun vil ha god kontakt med barnebarna sine, men det er ikke noe man kan forvente av noen.

[Gjest Gjesta]

Jeg er mer bekymret for at umodne jenter får barn enn at unge jenter får barn.

Gudene (meg inkludert) skal vite at vi slet lenge for å få tellende resultat etter at vi hadde bestemt oss for at "nå er vi klare." Vi slet såpass lenge (ikke lenge av gangen, dét må understrekes) at vi hadde avtalt hjemmebesøk fra sosialkontoret som starten på en adopsjonsprosess.

Hadde vi visst det vi vet nå, hadde vi nok startet "arbeidet" tidligere. Uansett hvor lite modne vi var og er.

[Gjest gjest1]

Nå hører jeg til de som har fått barn tidlig ( ihvert fall etter hva enkelte mener....). Jeg var 21 da den første jenta kom, og 21 mnd senere kom nr to.

I dag, litt over ti år senere har jentene blitt store, jeg har tatt fagbrev, jobbet og har nå startet på høyskole.

Jeg synes på ingen måte at jeg har "gått glipp" av noe. Livet stopper ikke opp selv om man får barn, det forandrer seg.Og jeg tror en godt kan bli "gangs menneskj" uten en flerårig fylle/reise/selvrealiserende periode i begynnelsen av tjueårene.

Samtidig er det fordeler med å vente med å få barn. Man er bedre etablert, og har en større livserfaring.

Men grad av modenhet variere, og det å si at 20 er for ungt og 35 for gammelt blir for meg omtrent like smart som å si at jorden er flat......

[Ellisiv]

Vel, når man velger å sette et barn til verden bør det vitne om modenhet og ansvarsfølelse, men det trenger jo selvsagt ikke å gjelde for alle. Umodenhet, ansvar og dumhet følger nødvendigvis ikke alder.

Det må sies at det bør være stor forskjell på en 18 åring og en på 24. Håper du har utviklet deg på den tiden, men om du bruker deg selv som sammenlikningsgrunnlag, så er det jo bare trist om du ikke føler deg mer ansvarlig og moden nå enn da du var 18.

Personlige egenskaper spiller kanskje enn større rolle enn alder?!

Damer på 30 med barn på 10 år har kanskje utdannet seg, fått seg jobb og lever et sosialt liv de også? ikke bare vært hjemme å skiftet bleie og uten sosiale antenner - som din venninne?? Alle jeg kjenner som har barn har et sosialliv - høyst fungerende, i tillegg til studier eller karriere. Jeg synes synd i din venninne og hennes barn om det er slik du forklarer det! - det er vel heller unntaket enn regelen.

Du sier jo selv at du er oppi tjueårene og anser deg selv for å være for ung til å få barn. Er det mere å si? Det finnes mange på din alder som er ansvarfulle, modne og ikke er dumme. Veldig mange!

Alle aldre - hver sine fordeler og ulemper. Men det skal jeg ikke komme inn på her.

[brumma*]

Folk må vel få lov til å gjøre det som passer dem best? (klart, jeg er enig i at å bli gravid som 15-åring ikke er optimalt)

Noen føler seg klare når de er 20, andre når de er 35...

Du bør kanskje vente litt, til de sosiale antennene utvikler seg og du blir hakket mindre fordomsfull...

[Gjest Gjesta]

Du bør kanskje vente litt, til de sosiale antennene utvikler seg og du blir hakket mindre fordomsfull...

←

Husk at det også er biologiske begrensninger knyttet til muligheten for å få barn.

[Gjest Gjest]

Tror du virkelig alle besteforeldre stiller opp til 100%?

←

Nope, men det kan jo tenkes at enkelte besteforeldre gjør det for barnets beste, at de på en måte føler seg pliktet til å passe på både sitt eget barn og barnebarnet?

Men hva vet jeg, det er ikke mitt barn som er knappt passert 18, har et lite barn og hele fremtiden forran seg....

[Gjest Fruktfat]

[color=red

En 20åring er ikke ferdig utviklet engang. Hverken psykisk eller fysisk. Og de får barn? 

←

ehh...?

du var veldig seint utviklet, skjønner jeg?

jeg var ferdig utviklet da jeg var ca 15. er 24 år nå og har hatt fast jobb i 7 år, og skjønner at jeg er veldig mye mer moden enn deg.

er enig i at om man bor hjemme, studerer og lever på mamma og pappa og blir gravid, så er det ikke det lureste.

men det er nå en gang sånn at det er fryktelig mange som sliter med å bli gravide, og f.eks endometriose kan komme av at man venter for lenge med å få barn,

jeg synes under 21 er "ung mor", men jeg er ihvertfall 25 før jeg får barn, og jeg mener at jeg ikke kan kalles ung mor lenger.

gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende er nesten 30 år, og DET er seint.

[brumma*]

Husk at det også er biologiske begrensninger knyttet til muligheten for å få barn.

←

Joda, såklart. Jeg tror de fleste er klar over at det er en risiko å vente for lenge. Men de kan jo ikke tvinges til å få barn før de er klar for det av den grunn.

Jeg føler meg ikke klar for barn nå, men vet at jeg ikke bør vente til jeg er 40. Poenget mitt er at man trenger ikke kalle andre dumme, uansvarlige, uten sosiale antenner, si at de ødelegger livet sitt osv, kun fordi de velger annerledes.

Den kommentaren du har quotet var til "sexy cat". Greit for barn å vokse opp hos noen som klarer å se at folk er forskjellige, og at det jeg/du velger å gjøre ikke nødvendigvis er best for noen andre.

[Gjest Gjesta]

Den kommentaren du har quotet var til "sexy cat".

←

Min kommentar ble også gitt ut fra den forutsetningen.

[Gjest Sexy Cath]

Det var en post på omtrent det samme for en tid tilbake.  LINK.

←

Beklager.

[Gjest Sexy Cath]

He he, du er nå morsom da! At dine venninner med barn ikke gjør annet enn å sitte hjemme og skifte bleier på barnet sier vel mer om dine venner enn om det å få barn generelt. Mine venner med barn lever høyst normale liv. De studerer, har gode jobber, har sosiale liv med meningsfullt innhold, de reiser (med og uten barn) og er ellers oppegående. Noen av de fikk barn tidlig (20-25 år), og jeg ser ikke noen stor forskjell på dem og de som fikk sitt første barn rundt 30. Det eneste måtte i såfall være at de som var først ute nå begynner å se seg ferdig med våkenetter og bleieskift.

Barn fører til endring av livsstil, men man blir altså ikke dummere av å få barn, og med nettverk og litt planlegging kan man leve et høyst normalt liv med barn. Man kan studere, realisere seg selv, reise, være sosial, lese bøker og ha interesser. Barn tar tid men jeg tror foreldre er flinkere enn barnløse til å bruke tiden sin effektivt.

Jeg syns mer synd på de som blir førstegangsfødende i en alder av 35 faktisk. Tror det er tøffere fysisk og mentalt kontra i begynnelsen av 20-årene.

←

Jeg syns det kan finnes en mellomting med det å få barn. I 28-29års alderen for eksempel?

Jeg tror egentlig at du bare er veldig heldig med dine venninner som er mødre.

For av de jeg kjenner, de gjør ikke stort. Og hvis man leser mødrenes dagbøker her så gjør ikke de stort heller bortsett i fra å trene Pilates i ny og ne.

[brumma*]

Jeg syns det kan finnes en mellomting med det å få barn. I 28-29års alderen for eksempel?

Jeg tror egentlig at du bare er veldig heldig med dine venninner som er mødre.

For av de jeg kjenner, de gjør ikke stort. Og hvis man leser mødrenes dagbøker her så gjør ikke de stort heller bortsett i fra å trene Pilates i ny og ne.

←

Men er det egentlig ditt problem hva andre gjør på fritiden si? Ser ikke problemet jeg, så lenge de og barna har det bra (det er faktisk ikke alle mennesker som har dine interesser...)

Du kan jo vente til du er 28/29 du, og gjøre det som føles rett for deg.

Endret 15. mai 2006 av brumma*

[Gjest Sexy Cath]

Jeg var 20 da jeg fikk mitt første barn, og føler meg ikke dum....

Har tatt 6 år med høyere utdanning, har vært i jobb hele tiden etter det, og sitter nå i en godt betalt lederstilling.

En har jo sine muligheter, selv om en får barn i ung alder, det gjelder bare å bruke dem.

Jeg ser også de uten barn, som gjerne har passert 30, og som fortsatt ikke har gjort stort ut av sine muligheter.

←

Good for you.

Jeg sier ikke at alle er sånn men mange.

[Gjest Sexy Cath]

Men er det egentlig ditt problem hva andre gjør på fritiden si? Ser ikke problemet jeg, så lenge de og barna har det bra (det er faktisk ikke alle mennesker som har dine interesser...)

Du kan jo vente til du er 28/29 du, og gjøre det som føles rett for deg.

←

Nei men jeg kan vel få ytre mine meninger for det? ser du ikke hvilket forum jeg er på?

[Gjest Sexy Cath]

hva er det som er så fantastisk ved å¨være en "ung" mor??

En mor er en mor om du er 40,30 eller 20.

Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det, sier nå jeg.

←

Der sa du det. Og når man er 20 er det lite sannsynlig at man vil ta det like bra som for eksempel en 28.åring.

[Gjest Sexy Cath]

Jeg hadde fått mine fire barn da jeg var 30, Sexy Cat. Jeg var nitten da jeg fikk min første, og adskillig mer moden enn du er nå, etter innlegget ditt å dømme.

Jeg skjønner ikke koblingen din mellom manglende sosiale antenner og å bli ung mor. Hvis du ikke har rukket å utvikle sosial kompetanse før du er atten, er det nok for sent uansett.

Folk må få lov til å bli foreldre i den alderen som passer dem selv, selv om jeg skal innrømme at jeg synes det er altofr mange som venter lenge nå til dags. Beror det på en slags innstilling om at man skal "leve livet" først - feste, reise og prioritere seg selv? Jeg vil heller leve livet sammen med ungene mine, en at de skal være en belastning som utsettes til det kjedeligste tidspunktet i livet.

Ellers må jeg få kommentere min hat-skrivefeil: Verste skrives aldri, aldri med æ, Sexy Cat.

←

Hipp Hurra! Jeg har lært noe nytt.

Dessverre så har det seg sånn at mange av dem som får barn i ung alder ofte er i fra en småby. I småbyene møter man ikke så mange mennesker og man støter ei heller på så mange hendelser (erfaring) i en småby som da gjør at man ikke utvikler disse sosiale antennene.

Og disse skal få barn og det i en alder av 18-20??

Jeg syns det er skremmende. At en som ikke er ferdig oppdratt skal begynne å oppdra et barn.

Leve livet og sånt? Nei ikke for min del men å finne seg selv før man finner k**** til nabokaren hadde vært en ide.