Folk som får barn tidlig.

[Gjest Sexy Cath]

...eller er de rett og slett litt dumme?

Å få barn i en alder av 18 til 22-24 er alt for ungt i følge mine preferanser.

Vitner dette om umodenhet og mangel på ansvarsfølelse eller vitner det slett og slett om dummhet?

Jaja, bli provosert så mye dere vil, men jeg mener der virkelig.

Når jeg ser jenter på rundt 17-18 som er gravide da blir jeg dårlig inni meg.

Og når jeg hører om damer som så vidt har blitt 30 og har både to og tre barn på f.e.k.s 10, 7 og 4 år da gaper jeg.

Hva søren er det dem har tenkt med? Rumpa? (vaginaen er det vel).

En 20 åring er i dag som regel utrolig umoden. En 20åring er ikke ferdig utviklet engang. Hverken psykisk eller fysisk. Og de får barn?

Min venninde som bor i en småby (der får de jo barn tidligere merker jeg) fikk barn som 21 åring.

Skremmende syns jeg. At hun som nå er på min alder bare sitter hjemme og skifter bleier dag ut og dag inn.

Sosiallivet blir stumpet og man rekker i værste fall ikke å få utviklet sine sosiale antenner til det fulle og da tenker jeg: hvordan blir denne ungen oppdratt?

Et barn med en mor uten sosiale antenner kan da umulig klare å få oppdratt ungen sin til å få det.

Uten sos.antenner er man dum mener jeg (dette har jeg jo sagt før her i en annen debatt).

Og en som får barn i ung alder (les høyere opp hva jeg mener er ungt) har ikke alltid rukket å utvikle seg.

Jeg syns synd på dem som sitter stuck der med en puppe-pattende unge i en alder av 20. Virkelig.

Jeg vil ikke bli sånn. Gud forby!

Jeg vil ha barn men ikke som ung og jeg er litt oppi tyveårene og anser meg selv som en som fortsatt er for ung til å få barn.

Man kan begynne å lure også.

Det virker som om at en del jenter som får barn i ung alder gjør det for å få en ny impuls her i livet.

Det virker som om dem kjeder seg og derfor plopper ut en unge, og når ungen er 5-6 år, da er du fullt kjør og ut på byen igjen for å ta igjen den tapte ungdom.

Rett og slett skremmende.

[Gjest Lovegeckos]

Jeg mener vel at du er litt for ensporet når det gjelder å få barn tidlig. Jeg ser både fordeler og ulemper ved det.

Ulempene syns jeg trådstarter kommer inn på, hva har man å tilby barnet når man er 20 og uten skikkelig utdannelse og livserfaring. De fleste av vennene vil sannsynlig ikke få barn enda så man blie jo litt alene om gleden det er å ha barn

På den andre siden får man store barn tidligere, når man er 30 har man mer penger til å nyte friheten man gjennvinner når barna oppnår en viss alder, man kan gjøre ting man ikke kunne ha gjort når man var 20 fordi man var rett og slett ikke etablert nok til det, null penger.

Videre er det nok en fordel å være ung når man har små barn, man takler nok bedre stresset og presset man blir utsatt for med nattevåk etc. Også får jo barna ha foreldrene lenger...

Uansett når man velger å få barn så er det det mest fantastiske som skjer et menneske så man vil aldri abgre uansett om man er 20 eller 40

[Gjest Tyr]

Det var en post på omtrent det samme for en tid tilbake. LINK.

[Gjest Embla s]

He he, du er nå morsom da! At dine venninner med barn ikke gjør annet enn å sitte hjemme og skifte bleier på barnet sier vel mer om dine venner enn om det å få barn generelt. Mine venner med barn lever høyst normale liv. De studerer, har gode jobber, har sosiale liv med meningsfullt innhold, de reiser (med og uten barn) og er ellers oppegående. Noen av de fikk barn tidlig (20-25 år), og jeg ser ikke noen stor forskjell på dem og de som fikk sitt første barn rundt 30. Det eneste måtte i såfall være at de som var først ute nå begynner å se seg ferdig med våkenetter og bleieskift.

Barn fører til endring av livsstil, men man blir altså ikke dummere av å få barn, og med nettverk og litt planlegging kan man leve et høyst normalt liv med barn. Man kan studere, realisere seg selv, reise, være sosial, lese bøker og ha interesser. Barn tar tid men jeg tror foreldre er flinkere enn barnløse til å bruke tiden sin effektivt.

Jeg syns mer synd på de som blir førstegangsfødende i en alder av 35 faktisk. Tror det er tøffere fysisk og mentalt kontra i begynnelsen av 20-årene.

[Chans]

Jeg gidder ikke lese hele greia di, ass, men jeg synes det er interessant at du avgrenser temaet til folk som får barn mellom ca. 18-24 årsalderen... Hva med de idiotiske 15- og 16-åringene som får barn? Like ille, ass. Jeg tror jeg sier meg enig i det du sier, i alle fall det jeg gadd å lese.

[Nabodama]

Jeg var 20 da jeg fikk mitt første barn, og føler meg ikke dum....

Har tatt 6 år med høyere utdanning, har vært i jobb hele tiden etter det, og sitter nå i en godt betalt lederstilling.

En har jo sine muligheter, selv om en får barn i ung alder, det gjelder bare å bruke dem.

Jeg ser også de uten barn, som gjerne har passert 30, og som fortsatt ikke har gjort stort ut av sine muligheter.

[Gjest Gjest]

...eller er de rett og slett litt dumme? 

Å få barn i en alder av 18 til 22-24 er alt for ungt i følge mine preferanser.

Vitner dette om umodenhet og mangel på ansvarsfølelse eller vitner det slett og slett om dummhet?

Jaja, bli provosert så mye dere vil, men jeg mener der virkelig.

Når jeg ser jenter på rundt 17-18 som er gravide da blir jeg dårlig inni meg.

Og når jeg hører om damer som så vidt har blitt 30 og har både to og tre barn på f.e.k.s 10, 7 og 4 år da gaper jeg.

Hva søren er det dem har tenkt med? Rumpa? (vaginaen er det vel).

En 20 åring er i dag som regel utrolig umoden. En 20åring er ikke ferdig utviklet engang. Hverken psykisk eller fysisk. Og de får barn? 

Min venninde som bor i en småby (der får de jo barn tidligere merker jeg) fikk barn som 21 åring.

Skremmende syns jeg. At hun som nå er på min alder bare sitter hjemme og skifter bleier dag ut og dag inn.

Sosiallivet blir stumpet og man rekker i værste fall ikke å få utviklet sine sosiale antenner til det fulle og da tenker jeg: hvordan blir denne ungen oppdratt?

Et barn med en mor uten sosiale antenner kan da umulig klare å få oppdratt ungen sin til å få det.

Uten sos.antenner er man dum mener jeg (dette har jeg jo sagt før her i en annen debatt).

Og en som får barn i ung alder (les høyere opp hva jeg mener er ungt) har ikke alltid rukket å utvikle seg.

Jeg syns synd på dem som sitter stuck der med en puppe-pattende unge i en alder av 20. Virkelig.

Jeg vil ikke bli sånn. Gud forby!

Jeg vil ha barn men ikke som ung og jeg er litt oppi tyveårene og anser meg selv som en som fortsatt er for ung til å få barn.

Man kan begynne å lure også.

Det virker som om at en del jenter som får barn i ung alder gjør det for å få en ny impuls her i livet.

Det virker som om dem kjeder seg og derfor plopper ut en unge, og når ungen er 5-6 år, da er du fullt kjør og ut på byen igjen for å ta igjen den tapte ungdom.

Rett og slett skremmende. 

←

Er du full av fordommer? du har ramset opp masse baksider med å få barn i ung alder, disse baksidene kommer enten du er ung, 30 eller 40.

I dag så er vel ikke det idielle å få barn da du er 18. noen gjør det og klarer det kjempeflott med skole/jobb i tillegg.

Tiden for å få barn har alltid skiftet. for 30 år siden var det de helst yngste som fikk barn mellom 18-20 år.

30 år tidligere var det også inn.

jeg selv hadde barn før 20 år. faktisk to. jeg hadde full jobb i tillegg. Sikert mange som mente det samme som deg da.

den gangen var det 3 mnd svangerskapspermisjon.

Jeg er sett på som et fornuftig og klokt menneske. Vil faaktisk påstå at mine barn har klart seg bedre enn de fleste.

vet du, da jeg var 40 så var jeg "fri" mange av mine venner satt da hjemme med 2-3 åringer. hvilke foreldre blir det da?

[Gjest Gjest_pia_*]

Jeg har 2 barn som jeg fikk i slutten av 20 årene, utmerket tidspungt å få barn på

. Jeg fikk med meg de glade og bekymringsløse 18-til sein 20 årene, med party,venner,reiser og masse gøy. Var superegoist,kun meg selv å tenke på . Pengene jeg tjente gikk hovedsakelig til klær,SKO , og party osv., fytti katta for en fin tid.

Nå er jeg voksen og oppfører meg deretter og (håper jeg)

men venninna min, hun er spinnvill og tror hun kan ta igen for alle de åra hun satt alene hjemme med sin lille unge, fra hun var 20 til hun nå (hun er over 30).

Det ser patetisk ut, du kan ikke få de åra tilbake ved å oppføre deg som en 20 åring i en 30 år gamme kropp!! Da bør man kansje vurdere å bytte ut vennekretsen sin å skaffe seg venner som er like gamle som det en sjøl prøver å ta igjen for?? For hun er litt av et syn på byen, såpass at vennene hennes blir nåkså flau. Greit hun begynner å få sin "frihet tilbake", men hva så?

Ansvaret og bekymringene ved å ha barn slutter aldri, og er du engang mor så nytter det ikke å gnåle over tapte ungdomsår, du har tross alt velgt det selv!"

Og jeg er ganske sikker på at hadde det ikke været for snille og ansvarsfulle besteforeldre som stiller opp for disse unge mødrene, ja da vet jeg sannelig ikke åssn det skulle gått med barna, serriøst!!

Men det er nå bare min mening da...

[Gjest Gamle Alex]

En 18 åring og en 24 åring er overhode ikke det samme.

Jeg fikk datteren min da jeg var 23, hun var riktignok ikke planlagt men jeg synes det står mer respekt en dummet i at jeg valgte og beholde henne og oppdra henne alene fremt il hun var 2 ( da møtte jeg mannen min)

Jeg er nå 31 og for et år siden fikk jeg en til.

Vi skal ikke ha flere barn og jeg synes det er en god tanke at jeg kan være en "ung" mor for barna mine

Sosiale antenner , vel og lære ansvar og ikke være ego er også en god egenskap

At dine venner kun er hjemme og skifter bleier , sier mer om de .

[Gjest tøsen i fjøsen]

hva er det som er så fantastisk ved å¨være en "ung" mor??

En mor er en mor om du er 40,30 eller 20.

Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det, sier nå jeg.

[Nabodama]

Jeg har 2 barn som jeg fikk i slutten av 20 årene, utmerket tidspungt å få barn på

. Jeg fikk med meg de glade og bekymringsløse 18-til sein 20  årene, med party,venner,reiser og masse gøy. Var superegoist,kun meg selv å tenke på . Pengene jeg tjente gikk hovedsakelig til klær,SKO , og party osv., fytti katta for en fin tid.

Nå er jeg voksen og oppfører meg deretter og (håper jeg)

men venninna min, hun er spinnvill og tror hun kan ta igen for alle de åra hun satt alene hjemme med sin lille unge, fra hun var 20 til hun nå (hun er over 30).

Det ser patetisk ut, du kan ikke få de åra tilbake ved å oppføre deg som en 20 åring i en 30 år gamme kropp!! Da bør man kansje vurdere å bytte ut vennekretsen sin å skaffe seg venner som er like gamle som det en sjøl prøver å ta igjen for?? For hun er litt av et syn på byen, såpass at vennene hennes blir nåkså flau. Greit hun begynner å få sin "frihet tilbake", men hva så?

Ansvaret og bekymringene ved å ha barn slutter aldri, og er du engang mor så nytter det ikke å gnåle over tapte ungdomsår, du har tross alt velgt det selv!"

Og jeg er ganske sikker på at hadde det ikke været for snille og ansvarsfulle besteforeldre som stiller opp for disse unge mødrene, ja da vet jeg sannelig ikke åssn det skulle gått med barna, serriøst!!

Men det er nå bare min mening da...

←

Ja, hun er jo èn av mange mødre som fikk barn i ung alder.

Kan ikke si jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

[Gjest Gamle Alex]

hva er det som er så fantastisk ved å¨være en "ung" mor??

En mor er en mor om du er 40,30 eller 20.

Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det, sier nå jeg.

←

man orker mer og det er ikke og jeg tror det er enklere og relatere når ungene blir større

[Gjest Sexy Cath]

Jeg gidder ikke lese hele greia di, ass, men jeg synes det er interessant at du avgrenser temaet til folk som får barn mellom ca. 18-24 årsalderen... Hva med de idiotiske 15- og 16-åringene som får barn? Like ille, ass. Jeg tror jeg sier meg enig i det du sier, i alle fall det jeg gadd å lese.

←

Ja men når man får barn som 15åring og liknende så er det jo åpenbart at det er forungt, ass! :grine2:

[Gjest LoisLane]

Jeg hadde fått mine fire barn da jeg var 30, Sexy Cat. Jeg var nitten da jeg fikk min første, og adskillig mer moden enn du er nå, etter innlegget ditt å dømme.

Jeg skjønner ikke koblingen din mellom manglende sosiale antenner og å bli ung mor. Hvis du ikke har rukket å utvikle sosial kompetanse før du er atten, er det nok for sent uansett.

Folk må få lov til å bli foreldre i den alderen som passer dem selv, selv om jeg skal innrømme at jeg synes det er altofr mange som venter lenge nå til dags. Beror det på en slags innstilling om at man skal "leve livet" først - feste, reise og prioritere seg selv? Jeg vil heller leve livet sammen med ungene mine, en at de skal være en belastning som utsettes til det kjedeligste tidspunktet i livet.

Ellers må jeg få kommentere min hat-skrivefeil: Verste skrives aldri, aldri med æ, Sexy Cat.

Endret 15. mai 2006 av LoisLane

[Gjest baby-E]

Jeg skal ha alle mine barn før jeg er 30. Syns det er synd at alle venter så lenge med å få barn. Syns ikke det er dumskap i det hele tatt.

[Gjest gjest1]

Problemet i Norge er at folk velger bort barn eller venter så lenge at de ikke kan få barn.

Alder og modenhet trenger ikke alltid å korrelere. Det er du et eksempel på, Sexy Cat.

18-24 år utgjør en veldig stor gruppe, og det er stor forskjell på en 18-åring og en 24-åring. Innen man er 24 år rekker man å ta en mastergrad. Man kan altså både ha mye erfaring og ha en av de lengste utdanningene man kan ta i Norge som 24-åring.

Endret 15. mai 2006 av Sukkerert

[Gjest gjest1]

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 21, og mitt siste da jeg var 31. Mine eldste barn er nå flotte, kloke, reflekterte og modne unge mennesker, som jeg er utrolig stolte av. Vi har aldri hatt hjelp av barnas besteforeldre av den grunn at de ikke har hatt noen i nærheten. Vi har klart oss selv, og jeg har ikke sluttet å leve selv om jeg har fått dem. Jeg har tatt utdanning og jobbet paralellt med det å være mamma. Det er faktisk mulig å kombinere det. De har beriket mitt liv, og de er nå mine beste venner, reisekamerater og diskusjonsparnere.

Jeg og pappaen til alle barna er fortsatt godt gift, og småsøsknene er nå i ferd med å bli selvstendige små mennesker. Jeg går nå igang med videreutdanning, og gleder meg til det. Livet stopper ikke selv om man får barn, det bare forandrer seg. Noen er faktisk så modne i en alder av 20 år at det for dem er riktig å få barn.

Andre er derimot så umodne at de kanskje aldri burde få noen? Tror ikke nødvendigvis at alder har noe å si.

[Gjest Gjest]

man orker mer og det er ikke og jeg tror det er enklere og relatere når ungene blir større

←

det dummeste jeg har hørt!

Mange 35-40 åringer som har 10 gang mere energi og overskudd enn en 20 åring.

og er du et oppegående menneske så klarer du nåk å sette deg inn i barnas verden og å "relatere"!

[Gjest gjest1]

Jeg mener den ideelle tiden å begynne å få barn må være i midten av tyve-åra (23-27 år). Det er lett å bli gravid, kroppen er sterk og takler en fødsel bedre enn når man blir eldre. De fleste har rukket å ta utdanning.

Men det er hva jeg mener, og jeg dømmer ikke dem som ikke er enige. Folk har forskjellige preferanser, og det som er riktig for noen trenger ikke være det for andre.

[Gjest gjest1]

Folk må få lov til å bli foreldre i den alderen som passer dem selv, selv om jeg skal innrømme at jeg synes det er altofr mange som venter lenge nå til dags. Beror det på en slags innstilling om at man skal "leve livet" først - feste, reise og prioritere seg selv? Jeg vil heller leve livet sammen med ungene mine, en at de skal være en belastning som utsettes til det kjedeligste tidspunktet i livet.

←

Enig! Det råder en forestilling om at å "leve livet" er noe man gjør uten barn og helst uten mann eller kjæreste også. Når man er ung "må" man være mye sammen men venninner, drikke seg ofte full og reise mye, ellers komme man til å angre senere, virker det som om mange vil innprente i en.

Folk må selv få velge hva som gjør de lykkelige. Ikke alle ønsker seg det samme med livet.