tragedien gjentar seg

[Gjest me]

Har hatt en veldig rar dag i dag, må bare få ut litt her.. For åtte år siden druknet beste veninnen min, på likt som søsteren hennes også druknet. Da var jeg tolv år og jeg husker at det var helt forferdelig. Jeg har tenkt en del på det opp igjennom årene men det forsvinner jo alltid litt etter litt.

På morgenen i dag fikk jeg beskjed om at broren hennes også har druktnet! Jeg fikk helt sjokk. Hjertet mitt banket noe helt forferdelig jeg klarte knapt og puste, akkurat som om jeg fikk et astmaanfall eller noe og jeg gråt noe helt forferdelig. Frøs og skalv og hakket tenner og ble nesten redd for meg selv, men det gikk jo over. Det var akkurat som om alt kom til bake til meg. Hvordan er det mulig at tre søsken i en familie druktner? Helt tragisk og utrolig trist. Spesielt når hun ene var den beste veninnen jeg noen gang har hatt.

Det er som sagt åtte år siden, ejg er nå 20 og jeg er så bitter for at hun er død og aldri kan oppleve noe mer. Jeg har aldri fått så sjokk i hele mitt liv som på morgenen i dag. Og jeg har tenkt mye på det som har skjedd. Når det i tillegg er et stort forside oppslag i vg hvor det også står om besteveninna mi er det akkurat som om det skjedde i går, og jeg føler at jeg aldri blir ferdig med sorgen. Jeg har sjeldent vært ved graven hennes, men jeg har hele tiden dårlig samvittighet for det. De gangene jeg har vært der har det føltes godt, og det er vel kanskje på tide å besøke den igjen.. selvom det er utrolig trist å tenke på at det nå blir tre graver på rad isteden for to.

Rest in peace I, B og O.

[Gjest Gjest]

Ja, dette er veldig trist. Så leit at du har fått det så innpå livet. Husk at de ikke har det vondt mer nå, det er de som savner dem som har vondt.

Har du noen å snakke med om dette?

[Gjest me]

Ja syntes utrolig synd på foreldrene og de to søsknene som er igjen. De må ha det forferdelig. Spesielt ungene som må vokse opp med dette.

Jeg snakker veldig mye om dette med en kamerat som også var god venn med veninnen min før hun døde(vi tre hang alltid sammen) Men jeg tror ikke alle skjønner hva jeg føler, kanskje fordi jeg sier at alt er bra.. Jeg har nok aldri fått sørget nok over det fordi da jeg var tolv år skjønte jeg ikke helt hva som skjedde. Men oppi dette er det jo ikke meg det er synd på. Selvom alt er veldig leit.

[Nirak]

Ja, dette er utrolig trist og uforståelig. At en familie og deres venner skal rammes så hardt flere ganger er vanskelig å forstå. Du sier at det ikke er synd på deg, men det er jeg ikke enig i. Det er synd på alle som sørger. Det er også synd på den som er borte - som ikke får leve videre på denne jorden.

Jeg er selv midt i en sorgprosess. 2 søsken døde i løpet av en måned. Den siste av de to sto meg spesielt nær. Han etterlot seg en kjær ektefelle, gravid i 6.måned. Jeg finner veldig trøst og styrke i å besøke gravstedet hans. Det vil jeg anbefale deg også å gjøre. De første gangene er det veldig tungt, men det går bedre etter hvert. Jeg vil gjerne være alene ved graven. Der kan jeg "snakke" med den døde, sette på noen friske blomster og tenke gode tanker om gode minner.

Håper det går bedre med deg etter hvert.