jeg synes synd på de overvektige jeg

[Gjest Gjest]

Stakkars, jeg føler jeg blir trist på vegne av denne stakkarslige lavstatusgruppen

[Gjest Neffi]

det er ufattelig synd på de! Det er få normalvektige som faktisk vet hva det å være kronisk overvektig vil si. Ikke vet jeg det selv en gang. Jeg bare føler så inderlig med de.

[Gjest Gjest]

Heisann alle dere!

Jeg "snubblet" tilfeldigvis over denne diskusjonen og føler i grunnen at jeg ville delta litt.

Jeg er en av de dere diskuterer her.

Jeg veier over 60 kg for mye...

Jeg er mamma til 3 flotte barn og gift med en hærlig mann (tynn som ei høvelflis)

Det som gjør meg så sint er at dere synes synd på oss for vi er innestengt i ett fettberg.. hva er det som får dere til og tro det... og at vi ser triste ut??

Jeg blir veldig trist når jeg kjenner andres øyne på meg.. nistirringen.

Det er ikke syndt på meg. Jeg har et flott liv med mann og barn... venner 0og familie.. et godt nettverk som godtar meg og til og med glemmer at jeg er stor.

Jeg lever ikke noe trist liv.

Det eneste jeg har en tendens til og gjøre er og legge bånd på meg selv, men det tror jeg tynne mennesker også gjør til tider etter hva jeg hører fra mine veninner.

Men det er jo ikke til og stikke under en stol at det kan i noen tilfeller være vanskligere og være stor i noen situasjoner, men det er det jammen med mange andre som oppleve det sammen feks rullestolbrukere.

Men det aller tyngste og bære er blikkene og kommentarene og viskingen til voksne mennesker.

Hva er det som får folk til og føle seg så mye bedre enn andre?

Jeg kan også reagere på andres utseende så jeg er ikke godheten selv, men jeg ville aldri ha stirret eller slengt dritt.

Alle mennesker er så forskjellige av utseende og unike på vært sitt vis.. det er det som gjør verden så spennende og leve i.

Slutt og synes synd på mennesker som ser litt anderledes ut i DINE øyne.. smil.. slå av en prat.. om ikke du gjør det så kan du gå glipp av en enormt god venn...

[Gjest Gjest]

så fint for deg da!

jeg snakker jo ut fra mine erfaringer og det jeg har sett og lest,og da har jeg ennå ikke "møtt" noen som synes det er ok å være overvektig.(før nå!)

selvfølgelig kan de ha et fint liv med alt du beskriver.men jeg snakker om den indre personlige sannhet; har jeg det bra med meg selv?og hvis du kan si ja til det, så er jo det flott.

vi er jo forskjellig,og takler vel overvekt på forskjellige måter også.

[Gjest Neffi]

Heisann alle dere!

Jeg "snubblet" tilfeldigvis over denne diskusjonen og føler i grunnen at jeg ville delta litt.

Jeg er en av de dere diskuterer her.

Jeg veier over 60 kg for mye...

Jeg er mamma til 3 flotte barn og gift med en hærlig mann (tynn som ei høvelflis)

Det som gjør meg så sint er at dere synes synd på oss for vi er innestengt i ett fettberg.. hva er det som får dere til og tro det... og at vi ser triste ut??

Jeg blir veldig trist når jeg kjenner andres øyne på meg.. nistirringen.

Det er ikke syndt på meg. Jeg har et flott liv med mann og barn... venner 0og familie.. et godt nettverk som godtar meg og til og med glemmer at jeg er stor.

Jeg lever ikke noe trist liv.

Det eneste jeg har en tendens til og gjøre er og legge bånd på meg selv, men det tror jeg tynne mennesker også gjør til tider etter hva jeg hører fra mine veninner.

Men det er jo ikke til og stikke under en stol at det kan i noen tilfeller være vanskligere og være stor i noen situasjoner, men det er det jammen med mange andre som oppleve det sammen feks rullestolbrukere.

Men det aller tyngste og bære er blikkene og kommentarene og viskingen til voksne mennesker.

Hva er det som får folk til og føle seg så mye bedre enn andre? 

Jeg kan også reagere på andres utseende så jeg er ikke godheten selv, men jeg ville aldri ha stirret eller slengt dritt.

Alle mennesker er så forskjellige av utseende og unike på vært sitt vis.. det er det som gjør verden så spennende og leve i.

Slutt og synes synd på mennesker som ser litt anderledes ut i DINE øyne..  smil.. slå av en prat.. om ikke du gjør det så kan du gå glipp av en enormt god venn...

←

Det er synd på deg fordi du alltid vil møte blikk utenfra som gransker deg - Det er få som liker å bli gransket av ukjente blikk. I din drømmeverden finns de ikke, men her i virkligheten er det mange som ikke kan ta blikket fra deg. Om du veier 60 kilo for mye.

Det er stor forskjell på overvektige mennekser; hvordan de ser på seg selv, hvor mye de begrenser sin hverdag, og hvor overvektige de er.

Jeg synes synd på deg fordi du har en livsfarlig helse og fordi du når som helst kan bli alvorlig syk. - Blir du syk, blir du ikke like fort frisk som normalvektige blir. Din livskvalitet er automatisk dårligere grunnet din fysiske helse. Det er sannheten.

Endret 22. mai 2006 av Neffi

[Netten]

men jeg snakker om den indre personlige sannhet; har jeg det bra med meg selv?

←

Mange som er ekstremt overvektige har det nok ikke så bra med seg selv nei. Mamma f.eks., veier mer enn 40 kg. for mye, og innerst inne er hun drittlei av å være så stor - det plager henne faktisk MYE (hun går på medisiner som hindrer henne i å gå ned i vekt). Det er ingen som ser dette da hun har en enormt positiv, utadvendt og sprudlende personlighet! Hun kan ha selvironi og spøke med fedmen sin, men innerst inne har hun det ikke så bra med seg selv som hun gir uttrykk for. Dette kan være vanskelig å erkjenne for mange, og hun har da gjort det overfor meg og et par andre i nærmeste familie.

[Gjest meg som veier over 60 kg for mye]

Det er synd på deg fordi du alltid vil møte blikk utenfra som gransker deg - Det er få som liker å bli gransket av ukjente blikk. I din drømmeverden finns de ikke, men her i virkligheten er det mange som ikke kan ta blikket fra deg. Om du veier 60 kilo for mye.

Det er stor forskjell på overvektige mennekser; hvordan de ser på seg selv, hvor mye de begrenser sin hverdag, og hvor overvektige de er.

Jeg synes synd på deg fordi du har en livsfarlig helse og fordi du når som helst kan bli alvorlig syk. - Blir du syk, blir du ikke like fort frisk som normalvektige blir. Din livskvalitet er automatisk dårligere grunnet din fysiske helse. Det er sannheten.

←

Jeg skjønner hva du mener med hva du skriver, men de forskrekker meg mere at noen faktisk går rundt og syntes synd på meg fordi jeg er overvektig enn folks blikk.

Jeg er vel en av dem som viker litt fra normalen sån selvtillitsmessig. Det er mange overvektige som er låst inne i seg selv, som stenger seg inne og ikke møter folk med hevet hode.

Mange vill nok mene jeg er født med en porsjon selvtillit for mye, men jeg tror det skyldes at jeg alltid har vært innkludert med masse venner og jeg alltid har visst at noen er glad i meg akkurat som jeg er.

Når jeg entrer et rom så går jeg som jeg eier det... skjønn det den som vill. Det sier jeg til mine slanke veninner også når usikkerheten melder seg hos dem :gå som du eier rommet. Når auraen din stråler av glede og selvsikkerhet så ser mennesker på deg med andre øyne... tynn eller tykk.

Hvordan du kan sitte og si at min livskvalitet er dårlig fordi jeg er overvektig skjønner jeg meg ikke på i grunnen.... som jeg har nevnt tidligere så er det ting som blir vanskligere for meg eller umulig og gjøre ettersom jeg er stor, men je har IKKE dårlig livskvalitet.

Og når det gjelder faren som hele tiden henger over meg når det gjelder helsen min så er jeg vel mere klar over det enn noen andre. Klart jeg tenker på det..

Noen dager er vannsklige og komme gjennom, men kan jeg skylde det på fedmen min? alt kan ikke skyldes på det vett du, men mange har lett for det. Å jeg får ingen mann... jeg føler meg isolert, jeg får ikke jobb... bla bla bla.. nei... jeg stiller vel i en katagori for meg selv. Men jeg synes det er trist at dere stiller overvektige i en bås for seg selv...

[Gjest Neffi]

Jeg stiller deg ikke i EN boks. Les innleggene mine, så ser du at jeg skriver at alle er forskjellige.

Grunnen til at mange synes det er synd på deg, og reagerer da du går forbi er den åpenlyse dårlige helsen du har. For mange er dette mishandling av egen kropp. Selv om det er utallige grunner til at du er overvektig, og utallige åraker til at du ikke kan gå ned i vekt.

Jeg sier ikke at du har dårlig livskvalitet - for tro meg, du kan være ulykkelig selv som slank. Jeg sier det, at du har dårligere livskvalitet mht din helse enn de som er normalvektige.

Du kan ha så god selvtillit du bare klarer, det er supert det! Men helsen din kan du ikke skjule om du er 60 kilo for mye.