Var jeg for streng....?

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke lest alle innleggene( ), men jeg synes du gjorde det helt rette!!

Har jente og gutt i samme alder og kjenner meg igjen.

Som du sier vet du jo nå hva de ønsker seg og kan fikse det selv. Ellers så synes jeg egentlig at det må gå an å ha med seg begge ungene i butikker uten at de begynner å krangle. Det er noe jeg synes de må lære seg. Nå snakker jeg ut i fra meg selv - blir så frustrert når de alltid bråker og herjer i butikker!!? Mine unger blir liksom helt 'ville'? 

Synes du er tøff jeg, de lærer av det du har gjort nå. Legg deg med god samvittighet! Du gjør bare det beste for barne dine. 

←

Takk, loffen!

[loffen]

Ha en kos kveld. (Eller det som er igjen av den da..)

[Gjest Embla s]

Jeg syns det du gjorde var kjempeflott! Istedenfor å gå ned på deres nivå og begynne å kjefte og smelle, tok du de med deg i bilen og dro. Kjempebra!

Hva du videre gjør må du føle på selv. Jeg syns godt du kan si i morgen at "ok unger, da gjør vi et nytt forsøk. Dette er siste mulighet vi har til å handle 17.mai klær og dere husker hva som skjedde i går". Også er det kanskje greit å minne den eldste på at h*n må la være å bry seg om hva den yngste bedriver og heller fokusere på seg selv. Jeg syns mao de bør få flere sjangser, men at du holder på linjen med å ta de med deg når de setter igang. Tilslutt når det inn skal du se!

[Gjest Gjest]

Jeg synes du gjorde det rette, men selv hadde jeg ikke kunne klart og ikke gitt ungene mine nytt fintøy til 17.mai.

Spesielt stort er det jo for den elste og der blir det vel stas og vise seg frem for dem andre...

Føler og ikke gi dem klær til 17.mai blir litt i overkant... nå har de jo fått kjent litt på følelsen av og ikke få det om du skjeønner meg...

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg beundrer deg! Kjempebra!

Ang. nye klær så har de vel noe som kan brukes, eller? Man MÅ ikke ha nye klær til 17. mai. Ikke verdens undergang, akkurat. Men nå vet de hva som er konsekvensen når de ikke gjør som du sier. Kanskje litt dumt at det omtrent bare er eldstemann som bryr seg, som du sier så går minsten i striesekk og tenker ikke mer på det.

Synes ikke du skal gi deg, jeg. Og hvis de ikke har noen klær de kan bruke, så kan du gi dem en sjanse til, fortell dem at hvis de ikke oppfører seg denne gangen heller, så blir det ingen nye klær til 17. mai. Da må de gå med det de har - uansett om det er t-skjorte og hullete jeans. (men dropp å si det med t-skjorte og hullete jeans, yngstemann kunne sikkert finne på å synes at det hadde vært morsomt, og oppført seg dårlig med vilje )

Til slutt må jeg få nevne at mamma gjorde omtrent det samme med meg da jeg var liten, bare på matbutikken. Jeg var alltid med og handla, syntes det var stas. Men begynte jeg å mase, så var det rett ut, og neste gang handla hun alene. Skjønte det etter første gangen

[Gjest Ureg.]

Hei

Jeg synest du taklet denne situasjonen veldig bra! Det å være konsekvent viser seg gang på gang å være det eneste rette!

Min sønn på 9 nektet å prøve 17. mai klær, første gangen vi var for å handle. Da hengte jeg alle klærne fint tilbake, og sa at om han ikke ville prøve klærne først, ville heller ikke jeg kjøpe dyre klær til han. Så gikk vi! Jeg minte han på at dette var hans eget valg, og spurte om hvilke klær han nå ville bruke på 17. mai.

Et par dager etter kryper han til korset og sier at vi kan godt gå i butikken igjen, og denne gangen skal han prøve alle klærne jeg vil han skal prøve. Så sagt så gjort, han holdt sin del av avtalen og jeg holdt min. Begge to ble happy!

Vi har hatt mange liknende situasjoner her hos oss, selv om han er enebarn. Jeg prøver å alltid gi han et valg, for så å være konsekvent med trusselen jeg kommer med. Når ting har roet seg, tar jeg alltid opp igjen situasjonen og minner han på at han hadde et valg! Dersom ting ble dummt, var det HAN som valgte FEIL! Dette gjør jeg for å prøve å lære han sammenhengen mellom handling og resultat, og det fungerer!!!! Han velger selvsagt ikke alltid riktig, men han klager heller aldri på konsekvensene ( det være seg arrest av sykkel, playstation, parabolkanaler e.l., vi gir ALDRI husarrest! han har godt av å være ute).

Etter hvert som han har vokst til har jeg også spurt han selv, hva vi som foreldre skal gjøre for å straffe han når han har gjort noe galt. Da har han alltid svart de tingene vi allerede gjør, og han forstår godt at disse situasjonene har krevd en reaksjon fra oss voksne.

Dette var jo mest mine egne erfaringer, men som du forstår så støtter jeg deg 100 %, barn trenger konsekvente foreldre og setter pris på det etter hvert. Jeg synest du skal sette deg ned med eldstejenta og spør henne hvordan hun mener at du skal reagere på oppførselen hennes, og neste gang gjør du det sånn! Ved å nekte henn å ta del i oppdragelsen av lillebror kan det jo være at dere tråkker litt på morsinstinktet hennes.... Men det er jo ingen grunn for at hun skal hakke på lillebroren! Men gjensidig forståelse og et lite kompromiss kunne kanskje bedret situasjonen litt?

Sure, grinete og vrange barn er noe av det verste som finnes, men det er viktig å bite i oss sinnet etter at vi foreldre har fått viljen vår! Etter at min sønn har fått meg fly forbannet, og jeg har gjort noe med situasjonen, pleier jeg alltid å roe meg helt ned. Dette gjør jeg for å vise han at når vi har ordnet opp i en konflikt, så trenger vi ikke gjøre ting verre igjen. Den viktige samtalen tar vi helst på sengekanten, da er han alltid i godt lynne og åpen for fornuft. Dette fungerer utmerket og jeg har status som den som bestemmer i familien vår! Men veien har vært lang og kronglete, og jeg har av og til lurt på hva telefonnummeret til nærmeste barnehjem har vært......

Uansett, lykke til med 17. - uansett klær! Klær er ikke viktig, med trygge barn er viktig! Stå på, du er så absolutt på rett vei, og om 2-3 år ler du av 17. konflikten i 2006!!!

[Kittykat]

Jeg ville likevel kjøpt nye klær til 17 mai og da hadde jeg gått uten barna. Du vet jo hvilken størrelse de bruker og hvilke type klær de liker, så da er jo ikke det noe problem å handle uten de.

[Ottine]

Go girl!

Synes du gjorde helt riktig - i og med at jeg følger samme praksis selv...

Det er viktig at barn vet hva de har å forholde seg til og hvor grensa går. Tøyer de grensa - så får det konsekvenser. 17.mai blir det uansett!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Hei, og tusen takk for støtten, alle sammen

I dag dro jeg avgårde alene, uten at ungene visste det, og kjøpte 17. mai-klær til dem.

Eldstejenta strålte "Å, nå ble jeg glad!!" Jeg sa at det bare var èn eneste grunn til at jeg hadde kjøpt klærne, og det var at de ikke hadde fått klar beskjed om at de ikke fikk noe hvis de gjorde ugagn/kranglet i butikken. Men hvis det skjer igjen en annen gang, så får de absolutt ingen ting, da reiser vi bare hjem, og mamma drar ikke tilbake og kjøper dagen etter.

Jeg tror de har lært...

[Gjest Gjest]

Jeg hadde med ungene på 8 og 4 på senteret og skulle kjøpe sko og penklær til 17. mai i dag. Dette er to unger som krangler ustanselig. Den minste elsker å erte den eldste, og den eldste leter etter ting å kjefte på den minste for... Man skulle tro krangling var det eneste de lever og ånder for. Vi har forsøkt det meste for å få dem til å fungere bedre sammen, men ingen ting nytter.

Man blir så innmari sliten av å kjefte og megle og skille disse to ungene dag ut og dag inn! I dag fløt altså begeret fullstendig over for meg.

Vi hadde på forhånd avtalt hvordan de skulle oppføre seg inne i butikkene, men det første som skjer er at den minste begynner å klå på absolutt alt. Og den eldste (som innimellom tror hun er moren hans), begynner å kjefte, selv om jeg allerede har snakket til ham. (Dette er noe vi sliter med, og vi har snakket mye med henne om at det er vi voksne som oppdrar, ikke hun.)

Da vi endelig hadde funnet klær til den eldste, og sto og lette etter skjorte til den minste, sto han og tygde på en prislapp han hadde funnet på gulvet. Sånt bryr ikke jeg meg noe om, så jeg lot ham få ha lappen. Men den eldste måtte selvføgelig irettesette igjen... Når han ikke ville gi fra seg lappen, rev hun den fra ham, og han reagerte med å slå til henne. Og hun slo igjen.

Da kjente jeg bare at dette orker jeg ikke, så jeg hang fra meg tøyet vi hadde funnet og tauet med meg ungene ut fra senteret og inn i bilen. De gråt og bar seg og lovet bot og bedring, men jeg sto på mitt. Jeg fortalte dem hvorfor det ble som det ble, og at de bare måtte finne seg i at jeg ikke gidder å kjøpe fine ting til dem mens de står og slår hverandre og krangler inne i en klesbutikk.

Nå har de ingen nye klær til 17. mai. Den eldste er helt knust, hun gråt i over en time etterpå, ba om unnskyldning og ba på sine knær. Den yngste driter i hele 17. mai-stasen, han går gjerne i striesekk...

Nå sitter jeg her og kjenner den dårlige samvittigheten snike seg på. Jeg kjenner at de driver meg til vanvidd omtrent daglig med kranglingen sin, men nye klær til 17. mai er jo et stort høydepunkt, ihvertfall for den eldste.

Var jeg for streng?

←

Streng? nei, dete skulle du ha gjort for lenge siden

[Gjest Gjest]

Vi avtalte at den minste ikke skulle løpe eller røre varer, og at de ikke skulle krangle og slåss.

Nei, jeg tar nok ingen tur og kjøper klær i morgen. Det kjennes feil og inkonsekvent.

←

Prøv å avtale hva de skal gjøre istedenfor hva de ikke skal gjøre. Det er mye lettere for barn å forholde seg til

[Amanlis]

Jeg synes du er en råtøff mor (med postitivt) fortegn.