Gruer for dna-testen

[Gjest Miloine]

Du må selvsagt mene hva du vil gjest, men du har ikke skjønt hvorfor jeg forsøker å gjøre denne prøven så smertefri som mulig for barnet. Det er fordi alt rundt denne testen er så veldig sårt. Det er jeg som skal se barneansiktet oppløst i tårer, og tenke på at dette har faren hans påført han. Det er derfor det er så vanskelig og derfor jeg så gjerne vil at andre mødre skal fortelle meg sine erfaringer.

←

Enkelte gjester sier veldig mye dumt

Huff, jeg ønsker dere lykke til, og håper den kremen som ble foreslått over her kanskje kan være noe

[Gjest Gjest_mor_*]

Emlakrem?

←

Jøss jeg visste ikke at dette gikk an! Nå har jeg lest om emlakrem og skal spørre om ikke guttungen kan få det før de skjærer. Tusen takk for godt råd!

[Titti72]

Jeg håper lievell at noen kunne svare på om det er noe jeg kan gjøre for å lindre.

Min datter tok flere slike prøver når hun var nyfødt og hun rørte ikke engang på seg. Ikke bli hysterisk og ta all verdens sorger på forskudd. La ditt barn få pupp/flaske mens prøven blir tatt.

Jeg vil bare at barnet skal ha minst mulig vondt. Dette fordi dette er en test far til barnet tvinger barnet til å ta, og jeg vil at det skal være så lite traumatisk som mulig for både barnet og meg. Å se at barnet har det vondt gjør hele situasjonen værre.

←

Du må skille mellom dine følelser og barnets. At du syns barnefar er kjip er greit, men å gjøre en blodprøve til en traumatisk opplevelse for et barn er å ta av!

Slapp av og ro deg ned. Tenk at ditt barn skal lære seg og sykle uten støttehjul en dag, og de nusselige knærene skal skrubbes av før det er lært skikkelig!

Du må selvsagt mene hva du vil gjest, men du har ikke skjønt hvorfor jeg forsøker å gjøre denne prøven så smertefri som mulig for barnet. Det er fordi alt rundt denne testen er så veldig sårt. Det er jeg som skal se barneansiktet oppløst i tårer, og tenke på at dette har faren hans påført han. Det er derfor det er så vanskelig og derfor jeg så gjerne vil at andre mødre skal fortelle meg sine erfaringer.

←

Igjen ikke bli hysterisk. Og ikke bland følelsene dine. Alle unger tar blodprøver. Du ma ikke overføre din "redsel" til ungen for da gjør du det 1000 ganger verre. Og du, det medisinske ordet er et medisinsk ord, de høres alltid forferdelige ut.

[Gjest Gjest]

Min lille baby må ta dna-test, og jeg gruer veldig for den dagen. Jeg er redd babyen vil kjenne smerte. Testen foregår visst ved at de skjærer i hælen, og jeg gruer vannvittig til å se barnets ansikt fullt av smerte og gråt. Jeg skulle virkelig ønske at barnet mitt slapp å gå gjennom dette.

Kan jeg gjøre noe for å lindre på forhånd eller etterpå? Er det noen mødre som har vært gjennom dette som kan fortelle hvordan det var? Er det bedre å få det gjort på sykehus enn på et vanlig legekontor, siden de kanskje har mer erfaring på sykehus? Hvordan får jeg isåfall sykehuset til å ta det?

←

Ja dette er ikke noe hyggelig,jeg gråt da det ble gjort på jenta mi,men ikke for at det var smerter for babyen men for at ungen ble utsatt for noe helt unødvenig pga en syk pappa.

det skjer så fort, det er over på et blunk,å ta sprøyte er verre for den skal tross alt være i armen i noen sekunder.

Det skriker i et morshjerte å se at barnet på bli behandlet slik.

Jeg skjønner deg så godt,de lager et bitte lite snitt i hælen,men innen du har rukket å telle til 2 så er snittet ferdig,hvis babyen skriker veldig,så er det ikke fordi det gjør vondt men rett og slett fordi babyen blir holdt fast av deg og en sykepleier og det veit man ................at det liker ihvertfall ikke babyer.

I min sak så visste jeg svaret,jeg elsket en mann,kunne ikke tenke meg noen annen,jenta var som snytt ut av nesta på faren sin,til og med foreldrene hans sa dte,men han skulle jævles koste hva det koste ville.

Men han tapte der gitt.

Dette er mange år siden nå men jeg glemmer det aldri.

Det går bra,det er ikke smertefullt,det går fort og det er mye verre for oss mødre enn det er for barna.

[Siadatra]

Du lurer på om det er noe du kan gjøre for å lindre smertene, da min lillegutt på 2,5 uker ble syk og måtte ta blodprøver i hælen ga de han sukkervann (bare noen få ml da). Dette virker smertelindrende fordi det stimulerer kroppen til å frigjøre endorfiner som er kroppens egen smertelindring (hvis jeg har forstått det riktig). Det virket bra mot stikket, men han var jo fortsatt sinna fordi han ble holdt nede da.

Sukker vann har dem sannsynligvis på sykehuset, ellers så kan du lage det selv.

[Gjest Gjest_mor_*]

Ja dette er ikke noe hyggelig,jeg gråt da det ble gjort på jenta mi,men ikke for at det var smerter for babyen men for at ungen ble utsatt for noe helt unødvenig pga en syk pappa.

Det skriker i et morshjerte å se at barnet på bli behandlet slik.

I min sak så visste jeg svaret,jeg elsket en mann,kunne ikke tenke meg noen annen,jenta var som snytt ut av nesta på faren sin,til og med foreldrene hans sa dte,men han skulle jævles koste hva det koste ville.

Men han tapte der gitt.

Dette er mange år siden nå men jeg glemmer det aldri.

←

Da skjønner du akkurat hvordan jeg har det og det takker jeg for. Vaksiner og andre ting går greit for det er liksom noe ungen MÅ gå gjennom, men denne testen er IKKE noe ungen skulle ha gått gjennom, det er en helt unødvendig smerte å påføre og det vet også faren. Derfor vil jeg at det skal gå så smertefritt som mulig.

[Gjest Gjest]

Jeg vet at på sykehuset så smører legene på en smertelindrende salve der de skal sette inntravanøst på barna.

Ungen min var 7 år og hun kjente ingenting av det pga den bedøvende salven.

Kan du ikke spørre legen om å få resept på en slik salve som du kan ta med deg på legekontoret. for jeg vet ikke om de har sånt på legekontoret.

Den skal smøres på 5 min før.

[Gjest også en mor]

Da skjønner du akkurat hvordan jeg har det og det takker jeg for. Vaksiner og andre ting går greit for det er liksom noe ungen MÅ gå gjennom, men denne testen er IKKE noe ungen skulle ha gått gjennom, det er en helt unødvendig smerte å påføre og det vet også faren. Derfor vil jeg at det skal gå så smertefritt som mulig.

←

herregud da menneske

Mener du seriøst at fedre skal ta damenes ord for god fisk i alle tilfeller når det er snakk om noe så viktig som et barns opphav?? Er du klar over at dna test faktisk er den eneste "rettigheten" en far har i en sånn situasjon, og at det for dem er snakk om ganske mange penger oppgjennom årene. Tenk heller bedre om FØR dere får barn med menn som "løper fra ansvaret sitt". Da hadde jo den stakkars babyen din sluppet å bli stukket i foten

[Gjest utlogga]

herregud da  menneske

Mener du seriøst at fedre skal ta damenes ord for god fisk i alle tilfeller når det er snakk om noe så viktig som et barns opphav?? Er du klar over at dna test faktisk er den eneste "rettigheten" en far har i en sånn situasjon, og at det for dem er snakk om ganske  mange  penger oppgjennom årene. Tenk heller bedre om FØR dere får  barn med menn som "løper fra ansvaret sitt". Da hadde jo den stakkars  babyen din sluppet å bli stukket i foten

←

hva er dette for noe oppgulp da! her kommer hun med et seriøst problem, det du snakker om har ingenting med saken å gjøre. la være å komme med slike meningsløse surmaga utblåsinger

[Gjest også en mor]

hva er dette for noe oppgulp da!  her kommer hun med et seriøst problem, det du snakker om har ingenting med saken å gjøre. la være å komme med slike meningsløse surmaga utblåsinger

←

Å definere dette som et seriøst problem blir jo helt

Hun gjør en liten filleting til noe kjempestort. Da mitt barn lå på barsel ble han stukket i foten. Ja han gråt men 12 år etter bærer han ikke noe preg av den traumatiske opplevelsen

[Gjest Gjest]

Tror nok ikke dette blir mer traumatisk enn mor bestemmer seg for å gjøre det til.

[suzie]

Jeg tror egentlig smerten ligger først og fremst hos deg... Og det er den du må prøve å lindre på noe vis. Babyen skriker kanskje litt - men noen traumatisk opplevelse for babyen blir det uansett ikke. Men - for deg kan det kanskje være at det blir det... Kanskje det kunne vært godt å snakket med en profesjonell om problemet. Jeg forstår deg veldig godt, men tror slike ting kan være enklere å håndtere om du gir det "riktig adresse"...

Lykke til

[Gjest Gjest]

det verste du kan gjøre er å være redd/sint/nervøs/lei deg. Det merker barnet, og da kan det bli en traumatisk opplevelse. Å ta en liten blodprøve vil det knapt nok merke så lenge du er rolig.

[Gjest Gjest]

Min lille baby må ta dna-test, og jeg gruer veldig for den dagen. Jeg er redd babyen vil kjenne smerte. Testen foregår visst ved at de skjærer i hælen, og jeg gruer vannvittig til å se barnets ansikt fullt av smerte og gråt. Jeg skulle virkelig ønske at barnet mitt slapp å gå gjennom dette.

Kan jeg gjøre noe for å lindre på forhånd eller etterpå? Er det noen mødre som har vært gjennom dette som kan fortelle hvordan det var? Er det bedre å få det gjort på sykehus enn på et vanlig legekontor, siden de kanskje har mer erfaring på sykehus? Hvordan får jeg isåfall sykehuset til å ta det?

←

Her er svar på spørsmålene:

Det finnes lindring i emlakrem, den må man selv smøre på en time før prøven skal tas. På babyer som er mindre enn tre måneder gamle så tar man prøve i hælen. På babyer som er eldre enn tre måneder kan du velge om barnet skal stikkes i armen eller i fingeren. Det første krever at det er en synlig vene å stikke nålen i. Velger du fingeren er det bare et lite stikk, men det kan ta ti minutter for sykepleieren å få ut blodet som kreves. Det går ikke å bruke lindrende kremer om barnet skal stikkes i finger eller arm.

[Gjest Dalwhinnie]

Jeg har ikke lest hele tråden ettersom jeg synes dette tok litt av, men her er mitt beste råd: Vær rolig selv. Er du urolig og stresset over dette, så stresser du barnet ditt mye mer enn hva selve prøven gjør. Dette er hvertfall min erfaring etter flere år i helsevesenet.

[melina]

Jeg har ikke lest hele tråden ettersom jeg synes dette tok litt av, men her er mitt beste råd: Vær rolig selv. Er du urolig og stresset over dette, så stresser du barnet ditt mye mer enn hva selve prøven gjør. Dette er hvertfall min erfaring etter flere år i helsevesenet.

←

Helt enig- jobber selv i helsevesenet og har erfart at mors uro/angst smitter over på barnet, så det beste du kan gjøre er å være rolig, selv om det ikke alltid er like lett... Lykke til

[Gjest Gjest]

Først vil jeg si at det heter Emblakrem.

Jeg har selv en sønn som har erfart blodprøvetakning nesten overalt.Til og med i hodet. Flere ganger. Helt jævlig for han. Men jeg forstår trådstarter veldig godt selv om det kun er en enkelt fot som skal taes prøve av. Det er fordi enhver situasjon kan være jævlig nok for den det gjelder. Derfor syns jeg at andre må respektere det.

Du skal se at det går bra. Etterpå vil alt være mye bedre når dere er ferdig med det.

Lykke til.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Mitt barn har også tatt DNA test, de stakk da bare et lite hull i helen, så glemte de blodet ut og lot det dryppe oppi en beholder. Det er ikke så mange dråpene de trenger. Jeg tror skrikingen skyldest mest den uvante situasjonen, og ikke selve stikket!

Det du kan gjøre for å gjøre dette lettere, er å holde barnet godt og varmt på bena en stund før prøven, da er det mye lettere å få ut blod!

Dette går nok bra skal du se!