kunstig søtning

[Eve Luna]

Jeg tok i forrige uke en mat intoleranse test hos en ernæringsterapeut. I forbindelse med det så spurte hun om jeg drikker mye lett brus eller om jeg brukker sukkereter. For det har det vist sånt at det er i hvertfall funnet ut at kunstig søtningsmidler binder fettet mye bedre. Noe som gjør at du forbrener den ikke siden blodet kommer ikke mellom fettcellene og dermed har det vanskelig for å gå ned i vekt og i hvertfall å bli kvitt fettet.

Hun sa at det er mye bedre da å bruke vanlig sukker for kroppen kan bli kvitt det.

Jeg har i hvertfall kuttet ut alt som har med kunstig søtning å gjøre. ¨

Bare til info.

[Gjest Sexy Cath]

EDIT: Leste feil i hovedinnlegget.

Endret 17. mai 2006 av Sexy Cat

[Gjest Raffeline]

du mener altså at kunstig søtning er bedre enn sukker? hva med å heller si at ingenting av det du nevner er bra?

←

Nei, Ts skriver akkurat det MOTSATTE..

[Spirito]

Kunstige søtstoffer får dessuten hjernen til å tro at kroppen har fått i seg sukker. Hjernen sender ut signaler om hva sukkeret skal brukes til, og når kroppen ikke finner sukker, sender den signaler til hjernen om at den trenger sukker. Dermed får vi et søtsug uten like, og uten en "sinnsyk" selvkontroll ender man ofte opp med å spise masse søtt for at kroppen skal få det sukkeret den etterlyser. Ja, jeg tror det var sånn det var. Altså, kunstig søtstoff øker trangen til å spise søte ting. Jeg byttet ut Fun Light med Noras naturlig lette, og merket stor forskjell på trangen til å småspise søte ting.

[Gjest Raffeline]

Jeg har kuttet ut de meste med sukker, men det hender jeg drikker noe med kunstig søtningsstoff. Men jeg får ikke noe sukkersug av den grunn, derimot mindre lyst på noe mer. Det er sikkert fordi jeg jeg ikke synes det er så godt og ikke har "lov" til å bruke sukker.

Men jeg drikker f.eks aldri pepsi max på TOM mage, da blir jeg rett og slett uvel. Og stopper etter ett glass.

[Rotte]

men kommer det ikke an på hva slags type søtningsmiddel det blir brukt da? at aspartam påvirker insulinet, derfor har bl.a coca cola byttet ut aspartam i sin cola light med sucralose som ikke påvirker insulinet?

[Gjest Gjesta]

Kan noen, vær så snill, komme med en PÅLITELIG kilde som viser at kunstige søtstoffer påvirker insulinproduksjonen? Det er nemlig vanskelig å svelge, all den tid dette er ren kjemi, og aspartam har en helt annen kjemisk sammensetning enn div. sukkertyper, som er komplekse karbohydrattyper. Og med pålitelig mener jeg ikke jallajalla-kilder som mozon.no eller Shape Up.

[Spirito]

Jeg har ingen pålitelig kilde, jeg har bare "hørt det av noen".

Men jeg merket stor forskjell selv da jeg kuttet ut de kunstige søtstoffene, man kanskje det bare var psykisk?

[Montezuma]

Kan noen, vær så snill, komme med en PÅLITELIG kilde som viser at kunstige søtstoffer påvirker insulinproduksjonen? Det er nemlig vanskelig å svelge, all den tid dette er ren kjemi, og aspartam har en helt annen kjemisk sammensetning enn div. sukkertyper, som er komplekse karbohydrattyper. Og med pålitelig mener jeg ikke jallajalla-kilder som mozon.no eller Shape Up.

←

Søtningsstoffene i seg selv øker ikke insulinproduksjonen. Det er hva enn som kommer inn i munnen som igangsetter fordøyelsesprosessen, deriblant insulinproduksjonen. Når vi inntar noe, tror kroppen at det kommer karbohydrater, og man får økt insulinnivå. Og jo mer insulin man har, jo mer karbohydrater behøves for å balansere dette; derfor den trangen til å spise noe som mange efarer.

[Fru Fomle]

Søtningsstoffene i seg selv øker ikke insulinproduksjonen. Det er hva enn som kommer inn i munnen som igangsetter fordøyelsesprosessen, deriblant insulinproduksjonen. Når vi inntar noe, tror kroppen at det kommer karbohydrater, og man  får økt insulinnivå. Og jo mer insulin man har, jo mer karbohydrater behøves for å balansere dette; derfor den trangen til å spise noe som mange efarer.

←

Det er stikk motsatt av det som står i de bøker jeg har lest om kosthold og fordøyelse. Trodde det er inntaket av karbohydrater (sukkerarter) som regulerer insulin-produksjonen, ikke omvendt. :klø:

[Gjest Gjest]

Det er stikk motsatt av det som står i de bøker jeg har lest om kosthold og fordøyelse. Trodde det er inntaket av karbohydrater (sukkerarter) som regulerer insulin-produksjonen, ikke omvendt. :klø:

←

Ja, men det er jo akkurat det jeg skriver.

kroppen tror det kommer karbohydrater - da øker insulinproduksjonen.

men fordi kroppen blir lurt; det kommer ingen karbohydrater - så er insulinnivået i blodet for høyt, blodsukkeret synker, og man kjenner sult/får behov får å tilføre karbohydrater.

[Gjest Sexy Cath]

Jeg har ingen pålitelig kilde, jeg har bare "hørt det av noen". 

Men jeg merket stor forskjell selv da jeg kuttet ut de kunstige søtstoffene, man kanskje det bare var psykisk?

←

Det vil jeg tro. Det er utrolig hva psyken kan gjøre med oss.

[Gjest Sexy Cath]

Ja, men det er jo akkurat det jeg skriver.

kroppen tror det kommer karbohydrater - da øker insulinproduksjonen.

men fordi kroppen blir lurt; det kommer ingen karbohydrater - så er insulinnivået i blodet for høyt, blodsukkeret synker, og man kjenner sult/får behov får å tilføre karbohydrater.

←

Stakkars alle de med diabetes sier nå jeg.

[Gjest Gjest]

En kollega av meg med diabetes sier at blodsukkeret hennes stiger når hun drikker lettbrus men at det ikke stiger like fort og mye som med sukker.

[Gjest Gjest]

En kollega av meg med diabetes sier at blodsukkeret hennes stiger når hun drikker lettbrus men at det ikke stiger like fort og mye som med sukker.

←

Hvilken type diabetes har hun?

Det kommer an på hvilken brus hun drikker. Pepsi max, cola light osv. inneholder 0 karbohydrater og gir ikke blodsukkerstigning (drikker selv store mengder pepsimax hver dag. jeg har type 1). men en del andre typer brus inneholder litt karbohydrater i form av naturlig fruktsukker, og kan derfor gi en liten økning. En grei regel er at drikke med mindre enn 2 gr karboh. pr 100 ml kan drikkes fritt av diabetikere. Over 2 må man forvente en viss stigning i bliodsukker.

[Gjest Gjest_My_*]

<span style='color:red'>Stakkars alle de med diabetes sier nå jeg. </span>

Diabetikere kan jo faktisk ikke produsere insulin selv, men må tilføre kroppen insulin vha sprøyter. Så deres stoffskifte forstyrres ikke av kunstig sukker. For oss andre:

http://www.dagbladet.no/pds/1999/03/11/160208.html

Sjekk denne linken: En overlege ved Rikshospitalet bør vite hva han snakker om

[Gjest Lacuna]

.

Endret 14. april 2008 av Lacuna

[X-life]

Ja, men det er jo akkurat det jeg skriver.

kroppen tror det kommer karbohydrater - da øker insulinproduksjonen.

men fordi kroppen blir lurt; det kommer ingen karbohydrater - så er insulinnivået i blodet for høyt, blodsukkeret synker, og man kjenner sult/får behov får å tilføre karbohydrater.

Hadde det vært sant hadde det vært livsfarlig å drikke lettbrus. Det blir som at en diabetiker skal sette insulin uten å få i seg karbohydrater.

Produksjon av insulin skjer kun når kroppen faktisk får i seg karbohydrater / proteiner. Kroppen "tror" ikke , den vet.

Når det gjelder insulinavhengige diabetikere så er verden litt annerledes med hensyn til søtstoffer, så de må skilles fra oss friske. Noen diabetikere kan reagere på søtstoffer, andre ikke.

Aspartam er bygget opp av to naturlige aminosyrer, fenyalanin og asparginsyre, som inngår i det normale stoffskiftet.

Melk f.eks inneholder 13 ganger mer fenyalanin enn lettbrus.

I norge har vi en anbefalt øvre grense på inntak av aspartame - 40mg aspartame per kg. kroppsvekt daglig.

For en person på 80kg vil dette si 10 liter lettbrus daglig før man bikker den øvre grensa, og fremdeles er det ikke å regne som farlig.

[X-life]

Et amerikansk forskerteam gikk nylig gjennom over 500 publiserte studier og rapporter på dette stoffet, og kunne konkludere med at det ikke finnes noe som indikerer at det er skadelig for kroppen på kortere eller lengre sikt, selv ved øvre inntaksgrenser.

Crit Rev Toxicol. 2007 Sep;37(8):629-727

Aspartame: a safety evaluation based on current use levels, regulations, and toxicological and epidemiological studies.

Magnuson BA, Burdock GA, Doull J, Kroes RM, Marsh GM, Pariza MW, Spencer PS, Waddell WJ, Walker R, Williams GM.

Burdock Group, Washington, DC, USA.

Aspartame is a methyl ester of a dipeptide used as a synthetic nonnutritive sweetener in over 90 countries worldwide in over 6000 products. The purpose of this investigation was to review the scientific literature on the absorption and metabolism, the current consumption levels worldwide, the toxicology, and recent epidemiological studies on aspartame. Current use levels of aspartame, even by high users in special subgroups, remains well below the U.S. Food and Drug Administration and European Food Safety Authority established acceptable daily intake levels of 50 and 40 mg/kg bw/day, respectively. Consumption of large doses of aspartame in a single bolus dose will have an effect on some biochemical parameters, including plasma amino acid levels and brain neurotransmitter levels. The rise in plasma levels of phenylalanine and aspartic acid following administration of aspartame at doses less than or equal to 50 mg/kg bw do not exceed those observed postprandially. Acute, subacute and chronic toxicity studies with aspartame, and its decomposition products, conducted in mice, rats, hamsters and dogs have consistently found no adverse effect of aspartame with doses up to at least 4000 mg/kg bw/day. Critical review of all carcinogenicity studies conducted on aspartame found no credible evidence that aspartame is carcinogenic. The data from the extensive investigations into the possibility of neurotoxic effects of aspartame, in general, do not support the hypothesis that aspartame in the human diet will affect nervous system function, learning or behavior. Epidemiological studies on aspartame include several case-control studies and one well-conducted prospective epidemiological study with a large cohort, in which the consumption of aspartame was measured. The studies provide no evidence to support an association between aspartame and cancer in any tissue. The weight of existing evidence is that aspartame is safe at current levels of consumption as a nonnutritive sweetener.

Endret 16. april 2008 av X-life