Nabobarna

[Gjest Gjest]

Har du tenkt over at barn ikke nødvendigvis har de samme klare tankene om "min" og "din" hage, men gjerne svinser litt rundt her og der fordi de leker? Oppfatter en litt "fientlig" holdning til barn her. Misforstår jeg deg? Skjønner at det ikke er ønskelig hvis de samme barna har som vane å leke i din hage, men kan ikke forstå at de for en hver pris skal jages ut, hvis de har forvillet deg dit ved en tilfeldighet.

←

Det er vel ikke finedtlig å ikke ville gjøre hagen sin til en offentlig gjenomfartsåre. Hos foreldrene mine har diverse ukjente unger laget seg snarvei gjennom hagen på skoleveien, og det er ikke bare snakk om nabobarn, men unger som bor et par kilometer unna og har dette som skolevei. De driter i/skjønner ikke hva som er beplantning og bed, og tråkker ufortrødent gjennom blomstene, når de da ikke forsyner seg av dem (det har også skjedd).

Jeg synes man fint kan si fra til barna at hagen er privat, og at de får ringe på og spørre om de vil leke med evt lekestativer o.l. Om man vet hvem foreldrene er bør man ta det opp med dem også.

Da jeg var liten kom det også større barn og lekte med utelekene mine - betegnende nok trodde de jeg het xxx-s (altså navnet mitt med en genetivsending) fordi de alltid spurte hvem som eide lekene, men ikke var videre opptatt av meg... Oh, såre barndomsminner...

[Emma3]

Ungene i nabolaget kan gjerne leke i vår hage, selv om våre unger ikke er der. Jeg vil gjerne at vårt hjem skal være en ok plass å være for ungene våre, og deres venner. Tror jeg har igjen for dette senere, når ungene kommer i tenårene, hvis de har etablert gode vaner med at hjemmet deres er åpent for vennene deres/andre barn. Lettere å følge med på hvilket miljø og hvilke venner ungene har i de kritiske tenårene....

Dessuten tenker jeg at det kanskje ikke er alle barn som nødvendigvis har det helt topp hjemme, selv om det tilhører sjeldenhetene, hvordan føles det for disse å bli "jaget" bort fra en plass de trives..?

←

Men problemet er jo at dette ikkje er barn vår jente leikar med. Hadde det vore barnas venner, blir det litt annaleis. Og dette er snakk om små barn, ikkje større barn som treng "ein plass å trivast". Og eg trur heller ikkje desse barna har det serlig vondt heime.

Som eg sjølv og andre har sagt, ligg vel kanskje problemet (for så små barn) at foreldra ikkje gir beskjed. Eg hadde iallefall aldri latt min 2 åring gå oppå naboens veranda.

[:-) anna]

Men problemet er jo at dette ikkje er barn vår jente leikar med. Hadde det vore barnas venner, blir det litt annaleis. Og dette er snakk om små barn, ikkje større barn som treng "ein plass å trivast". Og eg trur heller ikkje desse barna har det serlig vondt heime.

Som eg sjølv og andre har sagt, ligg vel kanskje problemet (for så små barn) at foreldra ikkje gir beskjed. Eg hadde iallefall aldri latt min 2 åring gå oppå naboens veranda.

←

Om det er så små barn som en toåring synes jeg ihvertfall at du skal si fra. Til foreldrene altså.

Sønnen min stakk av hele tida da han var på den alderen. Det var helt forferdelig!! I det vi foreldrene gikk rundt hjørnet la han på sprang. I et ilfelle tråkka han ned naboens urtehage, men jeg tror aldri naboene trengte å være i tvil om at vi IKKE syntes det var ok. (Det var et par leteaksjoner etter ham for å si det sånn)

[Gjest Gjest]

Det er dessverre en del foreldre der ute som ikke ser ut til å forstå verien av å lære barna sine de mest elementære tingene.

På landet hvor jeg bor, er det noen barn som stadig leker på veien, og så sjelden som det kommer biler, er det vel kanskje ikke så mye å si på det, selv om det er mer enn nok plass rundt huset deres til at de kan leke der. Problemet er at de lar alt fra spader og bøtter til trehjulssykler og andre ting ligge midt på veien. Når man da kommer kjørende, må man stoppe, gå ut og legge lekene i veikanten for å komme videre. Den minste gutten løper ofte også ut i veien og vil "stoppe" bilene. Han synes visst det er gøy å snakke med fremmede (er to-tre år). Jeg forstår ikke at foreldrene ikke passer bedre på ham, det kan jo gå galt en dag.

Om vinteren er det ofte mørkt og dårlig med gatelys, så da kan det lett skje at man overser en leke og kjører på den. Ikke så farlig med en plastspade, kanskje, men andre leker kan jo forårsake skader på bilen også.

Om sommeren kommer det ofte en del turister kjørende, og de kan jo ikke vite at disse barna oppfører seg slik. Kan kjører jo sakte når man ser barn i veikanten, men man forventer jo ikke at de hopper foran bilen og stemmer de små hendene sine i panseret.

En gang fant vi lillegutten i garasjen vår! Der har han INGENTING å gjøre. Der er bilen, der er verktøy og mange ting som kan være farlige for en liten knott.

En annen nabo har en hund som begynner å bli gammel og litt sær. Den ser og hører vel ikke så godt lenger. Den står alltid i bånd hvis den er alene ute og det har aldri vært noe problem med den, men tenk hva som kan skje hvis den lillegutten begynner å ergre den gamle hunden en dag den står i bånd?

Konklusjonen må vel bli:

Pass på barna deres og lær dem hvor de får lov til å gå og hva som er forbudt!

(Virker som om dere her inne gjør det! )

[Floja Felíz]

Har du tenkt over at barn ikke nødvendigvis har de samme klare tankene om "min" og "din" hage, men gjerne svinser litt rundt her og der fordi de leker? Oppfatter en litt "fientlig" holdning til barn her. Misforstår jeg deg? Skjønner at det ikke er ønskelig hvis de samme barna har som vane å leke i din hage, men kan ikke forstå at de for en hver pris skal jages ut, hvis de har forvillet deg dit ved en tilfeldighet.

←

Jeg er ikke fiendtlig innstilt til barn nei, men jeg blir irritert på de barna som ikke klarer å ta en beskjed. Og da tenker jeg selvfølgelig ikke på toåringer på villspor. Dette var jo snakk om barn som til stadighet leker i andres hager.

Jeg hiver da ikke barna ut uten å forklare hvis de har forvillet seg inn i hagen ved en tilfeldighet (noe som ikke er mulig hos oss), men jeg ser ingen problemer med å si fra om at de ikke har lov til å være der.

Jeg har barn men ingen hage, men jeg hadde ikke likt at fremmede kom inn i hagen min mens jeg f eks satt og leste eller tok meg et glass vin. Jeg liker veldig god å være alene og i fred når jeg skal slappe av og la humla suse, og barn driver jo og graver og spør om alt mellom himmel og jord, så jeg hadde nok blitt irritert. Man er ikke er dårlig menneske fordi om man ikke liker å ha barn rundt seg hele tiden.

←

Og jeg henger meg på denne. Hagen vår er et avslappings- og fristed for oss, ikke lekeplass for nabobarna.

Ungene i nabolaget kan gjerne leke i vår hage, selv om våre unger ikke er der. Jeg vil gjerne at vårt hjem skal være en ok plass å være for ungene våre, og deres venner. Tror jeg har igjen for dette senere, når ungene kommer i tenårene, hvis de har etablert gode vaner med at hjemmet deres er åpent for vennene deres/andre barn. Lettere å følge med på hvilket miljø og hvilke venner ungene har i de kritiske tenårene....

Dessuten tenker jeg at det kanskje ikke er alle barn som nødvendigvis har det helt topp hjemme, selv om det tilhører sjeldenhetene, hvordan føles det for disse å bli "jaget" bort fra en plass de trives..?

←

Ja, hjemmet skal være et sted der barna våre og deres venner kan være, men ikke et sted for alle andre unger.

Endret 11. mai 2006 av Floja Felíz

[Gjest Gjest]

I vårt nabolag har det vært en uskreven regel at vi ikke går inn i andre sin hage når de ikke er hjemme/ute.

Så fikk naboen seg ny dame med to barn, de kunne være hos oss hele dagen, selv om vi da var hjemme ble jeg temmelig irritert over at forelderen ikke spurte om det var greit at de var der, hentet de etc. Måtte sende de hjem når vi fikk besøk, skulle spise for, måtte passe den yngste. Nå sender jeg de hjem så lenge de ikke leker med våre barn. De ble sendt til oss med beskjed om å være der sånn at de hjemme kunne male etc.

det er jo ikke barna sin feil, men foreldrene!!