Oppgitt og lei meg

[blå]

Det er jammen ikke alltid så lett med svigermødere (eller svigerfamilier), jeg mener ikke noe stygt akkurat, det kan være knall fint å ha de også. Men så er det en gang det at de har en "annen tradisjon" på et eller annet......

Jeg har desverre ingen gode råd, ville bare si at jeg føler med deg. Jeg skulle gjerne ha "sagt i fra" til svigermor noen ganger, men så ender det opp med at hun blir lei seg osv. Syntes egentlig at sambo kanskje kunne ha slått litt mer i bordet.....

Jeg håper det ordner seg

[Kristian (71)]

Takker og bukker for svar, men jeg kan ikke påstå at jeg ble noe gladere av dette. Og til Kristian71 : Jeg synes ikke jeg overdriver! Det er vel opp til meg å synes ikke sant ? Kanskje det ikke er så big deal for deg, men det kan være det for meg.

Klart du har rett til å føle hva du vil, men når du legger inn inlegg og tar opp problemstilling her må du samtidig tåle å høre andres mening. Ellers får du skrive: vil kun ha støtte erklæringer i innlegget.

Problemet du tar opp er noe nesten alle som lever i et eller annet parforhold opplever ved hver eneste høytid, og det medfører som regel at en eller annen blir såret ved å ikke få være sammen med sine familiemedlemmer i julen. Sånn er det bare, det handler om følelser og det får man ikke gjørt noe med om man ikke enes om å samle alle et sted til felles feiring.

Jeg er ellers enig med gjest, jeg syns heller ikke det har vært noe galt med svarene du har fått i denne tråden. Synd du ikke er enig.

[Gjest Diva]

Greit det Kristian71, men jeg vil ha meg frabedt å få høre ting som begynner med

"I min familie har dette aldri vært årsak til problemer!",

"dette har aldri vært noe problem",

"I ethvert forhold er det snakk og å gi og ta. Det skal ikke være noe one-man-show! .......og det er hvertfall ikke noe å lage krig av!"

"Et lite juletips; Ikke lag problemer"

Man kan si det får meg til å føle meg som en tyrann som skal ha fullstendig styring. Jeg lager heller ikke problemer, men det er kanskje greit å bestemme oss for julefeiringen gjerne FØR selve dagen! Lager heller ikke krig. Men slike følsomme ting ER faktisk ikke lett for NOEN.

Vi har et gjensidig forhold og vi er begge flinke til å ta vare på hverandre og gi og ta i et balansert forhold. Så ting er ikke så svart/hvitt som noen av innskriverne tror. Derfor føler jeg meg misforstått mht noen av svarene i denne tråden.

That`s it.

Var det et bedre svar ?

Bare peppre meg i vei.

Får nesten lyst til å bare være hjemme alene når det skal være så vanskelig.

Men takk for deres tid alle sammen

:-?

[Englepus]

Betyr det så mye hvor mange man er på julaften da? Det viktigste burde vel være at ingen er alene syns jeg. Det går jo også an og samles i romjulen hvis dere bestemmer dere for å feire julen sammen hos en av familiene. Etter at foreldrene mine skilte seg når jeg var 16 har vi pleid å gjøre det sånn..ha en minijulaften hos den forelderen som ikke fikk ha julefeiringen.

Men hvorfor kan dere ikke være sammen hele gjengen? Hvis dere er har tenkt å være sammen en stund så er det kanskje på tide at de blir kjent med hverandre.

Har en følelse av at for de fleste nordmenn betyr julen at man kun er sammen med familien..rart det der. Husker en jul når jeg og min søster var i tenårene foreslo moren vår og invitere noen fra asylmottaket i bygda hjem. Men søsteren min protesterte så sterkt at det ble det ikke noe av..

Uansett hva dere gjør så håper jeg dere får en fin jul! :D

[Tusenfryd]

Hos oss er det heldigvis sånn at noen er mer opptatt av dette enn andre. Det betyr at noen gir seg lettere - eller finner seg i - for å si det sånn.

Jeg finner meg ikke i - og vil helst være sammen med min familie hver jul.

Det skulle dog være hans families tur i år - men vi blir med min likevel. Hans familie bor et helt annet sted - det blir dyrt å reise og jeg juble i mitt stille sinn.

Jeg var samboer før, da bodde vi ikke veldig langt fra hverandre - og da var vi hos hver våre familier, og så kom han til sen kaffe hos oss, og så dro vi hjem til oss selv etterpå. Hans foreldre var skilt, og de hadde et sånn middag og kaffe annenhver gang-opplegg som jeg ikke ville være en del av. Dessuten var bestemoren min i sin siste år, og jeg ville være med henne.

Så har vi også rullert litt med søsken, og det er også en grunn til at det blir to år med min familie, for vi har begge ulikt antall søsken og familen her og der og i år er det vår tur deres tur etc. førte til at broren min og familien hans og vi, aldri feiret sammen lenger. Og det var litt trist.

Kattepus - man kan alltid komme til å såre noen i julen. Det beste er nok at dere to sammen finner ut av hva dere skal i år - og legger en plan for årene fremover - og informerer de andre om det.

Alternativt er at dere inviterer alle sammen hjem til dere - eller hans familie til din familie eller omvendt - hvis det er mest praktisk mht plass.

Hvis alle vil være mange, måtte jo det være en løsning?

Og ikke bit hodet av de som prøver å gi deg råd, selv om det ikke er de du ønsker å få.

[Kosepia]

Hei Kattepus!

Du spør om hva vi synes, også liker du ikke enkelte svar? Er det ikke greit å høre hva andre gjør i jula? Kanskje folk sier det for å gi deg ideer til hvordan dere kan gjennomføre det? Jeg mener ikke å være krass eller noe, og jeg skjønner at dette er et vanskelig tema for deg. Men om du spør etter råd og hva folk synes, så må du nesten tåle å høre det meste. Noen ganger er det kjempekjipt!

Slik jeg ser det, så har dere flere valg: Enten feirer dere julaften hver for dere (litt trist kanskje, men da har dere et år å "forberede" foreldrene deres på neste jul), eller så kan dere være hos en av deres foreldre i år, og hos de andre neste år (ja, det kan bli kjedelig for en av familiene), eller så kan dere to feire julaften sammen hos dere, så drar dere til til en familie 1.juledag og den andre 2.juledag. Og selvfølgelig finnes det sikkert flere muligheter som jeg ikke har tenkt på.

Dessverre kan man ikke gjøre absolutt alle til lags i en slik situasjon. Jeg tror dere kjenner deres familier best, og at dere kommer frem til en løsning som fungerer i år. Også får dere prøve å se fremover, slik at det blir best mulig for dere to neste år. Det er lov å være litt egoistisk

[totech]

Finnes det virkelig ingen svigermødre her inne, som kan belyse saken fra en annen side?

[VesleBråka]

Svigermor er tydeligvis bortskjemt med en sønn som kommer så fort hun vinker selv i voksen alder. Er de 3-4 hos dem, så er da ikke det noe uvanlig lite tall?? Hvordan dere takler foreldrene deres nå vil sette standarden for hvordan resten av samlivet vil bli. Svigermor kan INVITERE dere begge, men hun er uforskammet hvis hun insisterer/prøver å manipulere inviterte gjester til å komme. Da har hun sannelig ikke mye respekt for dere! Jeg vil foreslå å ta annenhver jul hos hver side. Jeg synes at samboere (og ivertfall gifte!) bør dele julen sammen og dens tradisjoner. Så kan dere eventuelt være til middag hos den andre siden 1. juledag.

Hos mine foreldre er det stadig et barn som mangler ved julebordet (på jobb i nordsjøen/jobb i norge/er i utlandet) men de har aldri sagt noe på det. Barna er hjertelig velkomne, ingen sure miner hvis de ikke kommer.

[Gjest Frøken Dings]

Jeg ser ikke helt problemet. Du har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet overfor svigermor, sønnen hennes har blitt voksen, flyttet ut og er sammen med deg. Dere er en liten familie og hverandres førsteprioritet.

Sier som andre jeg: Bli med til hans familie i år. Gjør et lite poeng ut av at dine foreldre må være uten deg i år, men at dere sammen drar dit neste år.

Eventuelt blir dere hjemme hos dere selv og inviterer både din og hans familie.

Den som spør får svar, og du kan ikke diktere hva andre skal råde deg til, Kattepus.

[Gjest Diva]

For det første : Tusen takk for alle råd

For det andre : Dere som sier jeg biter hodet av de som gir meg råd. Se mitt siste innlegg. Der satte jeg eksemplene jeg reagerte på. Råd ? Jeg vil heller si pepper!

Fra det ene til det andre. Jeg har snakket med sambo tusen ganger og han kommer fremdeles til at han vil være med meg hos min familie julaften.

Jeg har prøvd å foreslå at vi tar julaften hos hans foreldre (for å unngå bråk .....), men han vil at vi skal dra til min del av familien. Hva gjør jeg da liksom ? Jeg er ikke vant til at man drar til den ene partens familie bare fordi det er liten tid igjen til jul og at de kan få lenger tid til å forberede seg til neste gang vi da vi ikke kommer!?! Synes dette virker litt vanskelig jeg. Dessuten vet "svigers" nå at vi kommer til å være hos min familie denne julen. Det er også ekstra spesielt da dette er første julen med min lille attpåklatt av en nydelig lillebror, så da vil jeg helst være med dem....

Dette med å invitere hele hurven hadde jo i grunn vært en god idè, men tror mange ikke ville ha kommet da de er så vant til sin egen jul.....

Vel, samme hvor mye jeg diskuterer med meg selv eller dere, vil det være problemer. Jeg bare gleder meg til julaften er kommet jeg. Da - kanskje - kan jeg slappe av og roe ned.

[Gjest Ikke innl. Frøken Dings]

Men da drar dere til din familie da, Kattepus. Og neste år drar dere til hans. Ikke la svigermor forsure det hele, hun har absolutt ingen "rett" på sønnen sin så lenge han har flyttet ut og etablert seg på egen hånd.

Vet du, jeg synes du skal kaste hele den dårlige samvittigheten ut av vinduet, det er ikke du som har feil her. Så lenge din samboer velger å være sammen med deg i jula, kanskje han skulle tatt seg en alvorsprat med sin mor om det? Ikke tenk på det du! Hvis noen skal tenke på det så er det vel han som er sønnen hennes.

Ønsker dere en god jul uten familiefeider!

[Gjest Diva]

Takk, takk, frk.Dings

Nå tror jeg roen har senket seg.

Og det er bare 5 dager igjen på skolen før juleferien !

Ha en riktig god jul du også :D

Klem fra