Gå til innhold

Er jeg iskald og kynisk?


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

- Mistet begge foreldrene mine nettopp - med kort tids mellomrom.- De var gamle og syke og det kom ikke som noe sjokk, men likevel, sjølsagt vemodig.

Det som plager meg, er at jeg ikke felte en eneste tåre i begravelsene.........jeg måtte derimot ta meg sammen for å legge ansiktet i de "rette folder".- La merke til at både naboer og slekt var mer beveget enn meg.- Har dette sammenheng med hva slags forhold man hadde til sine foreldre? - i dette tilfellet dessverre ikke bedre enn det måtte være....

Må få legge til at jeg kan beveges av rørende situasjoner ellers:- barn som gråter på tv, gripende musikk osv.

Har noen opplevd det samme? Synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg vet åssen du har det.

Da min far gikk bort i 97 felte jeg ikke en tåre,viste ikke en følelse og var ikke så lei meg som jeg egentlig burde ha vært.

En av grunnene til dette kan være har psykologen min sagt at jeg kun hadde sporadisk kontakt og at det kun var på hans primisser vi skulle treffes/snakkes.

Men nå i ettertid har jeg gråtet masse når jeg ser på bilder og minnes de "gode" minnene og ikke tar med de negative sidene hans.

*klem* til deg

koldbruna :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok bare kroppen din som setter frem forsfarsmekanismene sine. I noen situasjoener så går vi bar eutenpå oss selv og man trenger ikke og være kynisk og kald for det, kroppen vil bare passe på seg selv, når vi ikke helt klarer det.

Det kan nok tenkes at sorgreaksjonen dine kommer senere og da forhåpentlig i porsjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si at jeg har opplevd noe av det samme, kanskje på andre områder. Dvs. at jeg ikke blir "nok lei meg" av en ting jeg kanskje burde bli lei meg over. Samtidig kan jeg gråte over musikk og triste filmer :wink: , hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg er HELT SIKKER PÅ at forholdet du hadde til dine foreldre har stor innvirkning på hvordan du reagerte/reagerer.

Mogens

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lottemor

jeg tror det har mye med forholdet til de man mister,slik som er nevnt over....

Jeg satt og smilte og var lettet i min fars begravelse,men så begynnte ikke livet mitt før han døde heller.....(laaaang historie)

Hvist det var mye ansvar,eller det ble krevt mye av deg når dine forelre levde så kan jo det være at du føler det bedre no for no kan du tenke på deg og ikke være bekymmret.....

du er ialle fall ikke den eneste som har hatt det slik eller har det slik,og nei jeg kan ikke si at du er kald og kynisk...alle har sine sorg prosesser,er ikke noe fasit på hvordan og når man reagerer på sorg eller tap av noen man som står en nær....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Laila - jeg skjønner hvordan du har det.

Selv mistet jeg min mor på sen-sommeren etter lang tids kamp mot kreften.

Laila - du sørger på din måte. På den måten som du føler er riktig - og som er naturlig for deg. Kanskje du får en reaskjon senere??? Ikke bli overrasket om nedturen kommer lang tid etterpå - ikke unormalt det.

Ikke tenk så mye på hvordan andre sørger - du sørger på DIN måte!

Det finnes ikke noe fasitsvar på sorg. Og ja - mulig det kan ha noe med forholdet dere imellom å gjøre - men, det er ikke sikkert.

Du er ikke kald og kynisk hvertfall.

Lykke til 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Takk for gode svar,alle.-

Og dere sa vel egentlig det jeg ville høre - at det ikke finnes et fasit-svar på å "sørge på den riktige måten".........

Jeg føler meg litt lettet nå - trodde at jeg var helt unormal - !

Men imorgen kommer jeg til å få en tåre i øyekroken:- skal ha dattera med på julefest. Når vi synger de gode,gamle sangene får jeg alltid en klump i halsen.......aner ikke hvorfor.;-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Men imorgen kommer jeg til å få en tåre i øyekroken:- skal ha dattera med på julefest. Når vi synger de gode,gamle sangene får jeg alltid en klump i halsen.......aner ikke hvorfor.;-))

Hei Laila!!

Jeg skjønner hvorfor du opplever det slikt ovenfor foreldrene dine. Din oppvekst Laila har mye å si, mer en du trur. Om du er den Laila jeg trur at du er så har det en naturlig forklaring. Jeg kan forklare meg, men ønsker ikke å gjøre dette uten din tillatelse ettersom det ligger sterke emosjonelle følelser i det.

At du får en tår i øyet når du er på julefest med datteren din har sin forklaring Laila. At oppleve fine ting som voksen og med sine egne barn, vekker mange følelser fra fortiden, om det man selv ikke fikk eller opplevde. Her ligger det en konflikt mellom positive og negative følelser i ordet savn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Du må gjerne komme med en dypere analyse, om du har lyst.......jeg betrakter meg selv som et sterkt menneske i emosjonell balanse.......men vi drar vel alle med oss en viss "bagasje" fra barndommen.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...