Er det bare meg?

[Gjest Lei]

Har en flott samboer med barn fra før!Vi har totalt forskjellig syn på barneoppdragelse.Jeg tror han har dårlig samvittighet siden han ikkje kan være sammen med dem hver dag men de bor hos oss annen hver uke.Vi har et felles barn på 19 mnd. og jeg føler at han får unødvendig mye pes når de andre barna er hos oss.(De er 8 og 11.) De leker ikke sammen med han, de leker med hans leker og han får ikke være med.Klart han skal lære seg å dele men er det ikke greit å bryne seg på barn på sin egen alder??8 og 11 sitter stort sett inne å ser TV eller spiller data.De går i skapene og bare forsyner seg dersom det ligger kjeks eller godter.De er vant til at pappa ordner opp og tar ikke noe ansvar selv.11 klarer ikke å få med gymtøy dersom ikke pappa legger det fram,da jeg ba 8 gå ut med søppelet fikk han totalt hakeslepp..... :oops: Er det bare meg som har det sånn eller?Vet at de bare er barn men de må også lære å ta ansvar!!

[Elefantina]

Synes du bør ta en alvorsprat både med faren og barna. Så lenge de er i ditt hjem er det ikke bare pappan som bestemmer, men de er pent nødt til å følge dine regler. Hadde kasta dem på dør om jeg var deg!

Lykke til!

[koldbruna]

Du bør nok snakke med pappaen og ungene og f ortelle at sånn vil du ikke ha det,og sette regler.Har du kontakt med barnas mor spør henne om barna har noen oppgaver hjemme.

ønsker deg lykke til....

[Gjest c75]

Vi har snakket om dette OFTE!Problemet er at han synes jeg er urimelig og sammenligner hans barn med "praktbarn"!Barnas mor har jeg liten kontakt med men vet at de har endel andre regler der enn hos oss.Det stilles en del krav til meg når de bor hos oss annen hver uke og jeg sier aldri nei når han skal noe og det blir mitt ansvar å få guttene til sengs.Jeg må innrømme at jeg gjerne legger mine aktiviteter til de ukene barna er hos oss fordi jeg synes det er slitsomt med en liten selv,full jobb,kjøring til å fra dagmamma+kjøring på hans barn!Med fare for å høres ut som en skikkelig stakkar,jeg er lei av å komme i andre rekke uansett hva det er.Et lite eksempel:jeg skulle feire min bursdag med gode venner,han hadde arbeidshelg,barna var hos oss.Jeg ønsket at han kunne ordne med sine foreldre slik at barna kunne reise dit (1time m/buss)men de hadde ikke lyst........så,det var den bursdagen!

Ikke missforstå,de er ok gutter men jeg skulle ønske han kunne høre med meg først når det gjelder en del ting.PS.Han har bestemt at de skulle bo hos oss hver 2. uke,jeg var ikke tatt med på råd først.

[Megan]

Som andre sier- du bør snakke med ham om dette. Så lenge ungene er i ditt hus har også du noe å si. Hva med å ta en felles snakk med begge foreldrene deres (altså samboeren din og eksen hans)? Da kan dere sette felles mål for hva som er akseptabelt. Dessuten er det bedre om ungene får noen faste "oppgaver" å gjøre hos begge foreldre, slik at ikke du blir stående igjen som "slem". Om du gir uttrykk for frustrasjonen din (og at du mener alvor) bør de jo høre på deg! Barnet ditt vil jo etterhvert begynne å lære fra halvsøsknene sine, og det er vel ikke ønskelig...

Så jo fortere dere kan finne en felles plan jo bedre. Men for all del- ikke ta det i egne hender å oppdra ungene uten foreldrenes samtykke. Ungene kan gjøre ting langt verre enn det det er nå om de virkelig rotter seg sammen mot deg!

Det er forresten bare rett og rimelig at de hjelper litt til hjemme- man bør lære unger om ansvar ved å begynne tidlig ved å gi dem små oppgaver og heller belønne dem for det de gjør.