Konfirmasjon far vil ikke komme

[Gjest Gjest]

Tre dager før konfirmasjon og far (min x-mann)sier han ikke vil komme. Grunnen er at jeg sa til hans mor at jeg visste ikke om jeg takler å være i samme rom som han. Han var utro og har gjort mye dumt og vondt siden bruddet, så jeg er veldi sint fremdeles. Moren hans lovet å ikke si noe til han, men det klarte hun ikke å holde.

Han sa til datteren sin hva jeg hadde sagt til hans mor, de har ikke snakket med meg eller spurt om jeg hadde kommet på bedre tanker, noe jeg har gjort. Jeg vil ikke ødelegge dagen for datteren vår.

Så nå legger han skylden på meg for å ikke komme. Datteren vår vet det meste om hva som skjer.

Den egentlige grunnen til at han ikke vil komme er jo at han må møte hele min familie som han ikke har sett siden bruddet, og dette er ikke gøy for han. Uheldigvis "ga" jeg han en mulighet til å slippe, men moren hans skulle holdt munn. Hva gjør jeg. Datteren vår blir så lei seg hvis han ikke kommer. Hun vil ikke sitte ved siden av han eller snakke med han, men hun vil ha han der på sin dag, hun er glad i han.

Måtte få det ut.....

[mallina]

du burde ikke ha sagt det til moren hans.

ja hun skulle ha holdt tett, men det er ikke alle som klarer det.

ta en prat med han og si at du har kommet på andre tanker.

ikke la han slippe unna, gjør og si det som skal til for at han skal komme.

[Gjest Gjest1]

Jeg synes du skal prøve å snakke med ham og forkare ham at det er datteren deres det gjelder denne dagen, ikke dere voksne. Du får bare svelge de kameler som svelges må, det blir ikke de siste i ditt liv.

Lykke til, håper det ordner seg.

[Gjest Gjest]

Han vil nok ikke høre på meg. Han har nok bestemt seg for å ikke komme for lenge siden, dette ga han bare en god unnskyldning. Søsteren hans har prøvd å få han til å komme, men han vil ikke. Hun ba også moren om å ikke si noe, men hun hørte ikke.

Han sa til søsteren at han ikke stoler på at jeg ikke skal lage en scene. Han er redd for at alle skal høre hva han har gjort, men alle som kommer vet det, og det er der problemet ligger. Han tør ikke å komme.

[Gjest LoisLane]

Stakkars datteren deres. Hvordan har hun det med dette?

[Gjest Gjest]

Datteren vår sliter veldig. Hun vil ikke treffe faren sin pga hva han har gjort, og han vil ikke forklare noe for henne heller, sier bare gjort er gjort og det var ikke meningen ting skulle bli sånn det har blitt. Han trodde ikke jeg skulle reagere som jeg gjorde, han var jo bare utro og flyttet.

Nå har han sagt at han kommer i konfirmasjonen, men svigermor har ødelagt veldig mye for sønnen sin og barebarnet sitt i dag, og jeg har mistet all respekt for henne. Nå flytter jeg, hun er naboen.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Tre dager før konfirmasjon og far (min x-mann)sier han ikke vil komme. Grunnen er at jeg sa til hans mor at jeg visste ikke om jeg takler å være i samme rom som han. Han var utro og har gjort mye dumt og vondt siden bruddet, så jeg er veldi sint fremdeles. Moren hans lovet å ikke si noe til han, men det klarte hun ikke å holde.

Han sa til datteren sin hva jeg hadde sagt til hans mor, de har ikke snakket med meg eller spurt om jeg hadde kommet på bedre tanker, noe jeg har gjort. Jeg vil ikke ødelegge dagen for datteren vår.

Så nå legger han skylden på meg for å ikke komme. Datteren vår vet det meste om hva som skjer.

Den egentlige grunnen til at han ikke vil komme er jo at han må møte hele min familie som han ikke har sett siden bruddet, og dette er ikke gøy for han. Uheldigvis "ga" jeg han en mulighet til å slippe, men moren hans skulle holdt munn. Hva gjør jeg. Datteren vår blir så lei seg hvis han ikke kommer. Hun vil ikke sitte ved siden av han eller snakke med han, men hun vil ha han der på sin dag, hun er glad i han.

Måtte få det ut.....

←

Noe av det dummeste du kunne gjøre var å gå til hans mor å beklage deg over hennes sønn. Det gjorde samboers X som da hadde et ok forhold til X svigermor, å etter det mistet de den gode kontakten. Man går bare ikke til en mor med hva det enn måtte være man er misfornøyd med i et forhold.

Å hvordan vet din datter alt av hva som har skjedd? Er hun informert?

Hvordan ville det være å holde voksenting til de voksenes verden sånn at barna slipper å ta parti eller å komme i konfliktsituasjon mellom foreldrene.

Vet at hun er såpass stor at hun får med seg endel, men det er også enkelte detaljer ungdommen også må informeres om for å få vite, og man burde faktisk spare de mer for å gi for mye info.

Ellers håper jeg at dere voksne klarer å fungere sammen denne ene dagen for konfirmantens skyld. Det fortjener hun at dere som foreldre gjør. Dere må legge gammel bitterhet til side på hennes store dag.

[Gjest Gjest]

Voksne burde skamme seg. Dette må dere klare å få til, alle sammen. Og la dagen bli fin! Gammel bitterhet får komme en annen dag. Denne dagen er det datteren deres det gjelder!!

[Gjest Gjest]

Her er det far som har fortalt datteren vår hva jeg sa til hans mor. Hvorfor han gjorde det, vet jeg ikke. Han har gitt meg skylden for alt som har skjedd, det at han var utro, at jeg ødelegger hans forhold til barna, at han ikke kan komme i konf.

Dere får så klart høre bare en side av saken, men det er veldig vanskelig å gjøre det beste for barna hele tiden når det er bare jeg som må gjøre det og ikke han. Det har vært veldig mye å takle fra hans side og noen ganger klarer man det ikke.Det er tøft å være den som ble forlatt og i tillegg må gjøre alt riktig for alle. Men på konfirmasjonsdagen til datteren vår gjør jeg alt for at hun skal få en fin dag tross alle problemer.

Og etterpå kan jeg si til meg selv at jeg klarte det, til tross for en superegoist av en x.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Nå synes jeg trådstarter legger all skyld over på X, hans mor og søster. Selv om X sikkert må ta sin del av skylden for at ting er som de er, så må nok også trådstarter gå i seg selv å ta sin del på sin kappe.

Minner meg så om samboers X. Hun legger all skyld på alt som går galt på barnas far, meg og sin samboer, mens hun selv står der som en helgen med sin glorie å tar 0 ansvar samtidig som hun gir barna detaljert og negativ info om oss andre.

[Gjest Gjest]

Konfirmasjonen til datteren deres er på en måte allerede ødelagt for hennes del. Stakkars jente....hun tar innover seg deres frustrasjon og kommer til å ha klump i magen selve dagen. Synes du fokuserer altfor mye på x-ens utroskap, du høres veldig bitter ut. Skal dere redde dagen, må først og fremst du legge all bitterhet bort. Se på datteren din og ikke tenk på noe annet. Det er hennes dag.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Konfirmasjonen til datteren deres er på en måte allerede ødelagt for hennes del. Stakkars jente....hun tar innover seg deres frustrasjon og kommer til å ha klump i magen selve dagen. Synes du fokuserer altfor mye på x-ens utroskap, du høres veldig bitter ut. Skal dere redde dagen, må først og fremst du legge all bitterhet bort. Se på datteren din og ikke tenk på noe annet. Det er hennes dag.

←

Kunne ikke vært mer enig.

Stakkars datteren som har blitt fratatt den totale gleden å spenningen ved konfirmasjonsdagen.

[Gjest Piper]

Her er det far som har fortalt datteren vår hva jeg sa til hans mor. Hvorfor han gjorde det, vet jeg ikke. Han har gitt meg skylden for alt som har skjedd, det at han var utro, at jeg ødelegger hans forhold til barna, at han ikke kan komme i konf.

Dere får så klart høre bare en side av saken, men det er veldig vanskelig å gjøre det beste for barna hele tiden når det er bare jeg som må gjøre det og ikke han. Det har vært veldig mye å takle fra hans side og noen ganger klarer man det ikke.Det er tøft å være den som ble forlatt og i tillegg må gjøre alt riktig for alle. Men på konfirmasjonsdagen til datteren vår gjør jeg alt for at hun skal få en fin dag tross alle problemer.

Og etterpå kan jeg si til meg selv at jeg klarte det, til tross for en superegoist av en x.

←

I dette tilfelle var det far som fortalte datteren det, men var det også han som fortalte henne om utroskapen? Regner med det var deg, og du har da virkelig ikke enerett på hva som skal sies og ikke sies til henne. Må hun høre ene siden, syns jeg faktisk hun bør få retten til å høre andre siden også.

Jeg syns du har taklet dette utrolig dårlig, for hallo, det var tross alt moren hans du snakket med. Hva hadde du trodd egentlig, at huns kulle støtte deg mer enn sin egen sønn? Mor og barn er og blir mor og barn, uansett hva barnet måtte gjøre. Selv mødre til drapsmenn elsker sine barn.

Derfor bør du snakke med din ex, for jenten sin skyld. Legg bitterheten din vekk, for nå bør jenten få være i fokus. Jenten burde ikke vært blandet inn i utroskapen i det hele tatt, for det var noe mellom deg og din ex. Det har ikke noe med jenten å gjøre, for faren er da like glad i henne selv om han sluttet å elske deg. Og det bør jenten få vite.

Snakk med han, få han til å komme for jenta sin skyld og la jenten få en fin dag.

[Gjest Gjest]

Men på konfirmasjonsdagen til datteren vår gjør jeg alt for at hun skal få en fin dag tross alle problemer.

Og etterpå kan jeg si til meg selv at jeg klarte det, til tross for en superegoist av en x.

Håper dere leser hva jeg skriver her.

Jeg er litt bitter ja, er det så rart. Jeg har ikke fortalt at han var utro. Enkelte ting får man med seg. Han er fremdeles sammen med henne har var utro med. Det har skjedd veldig mye i etterkant fra far sin side som er for mye å ta med.

Det jeg ikke forstår er HVORFOR skulle hans mor fortelle ting til han selv om han er hennes sønn, det går jo utover datteren vår. Jeg har vært nabo med svigermor i 15 år og vi har et godt forhold, hun vet også hvordan jeg har hatt det med sønnen hennes. Mye vondt. Jeg skulle ikke sagt noe, men det er gjort, og jeg prøver å gjøre det beste ut av det og kommer til å klare det.

Til Gjest_stemor: det er vel to sider av deres sak også? Her får vi bare din.

[Usikker]

Voksne burde skamme seg. Dette må dere klare å få til, alle sammen. Og la dagen bli fin! Gammel bitterhet får komme en annen dag. Denne dagen er det datteren deres det gjelder!!

←

Synes denne gjesten sier det som bør sies jeg

[Floja Felíz]

Jeg synes du skal prøve å snakke med ham og forkare ham at det er datteren deres det gjelder denne dagen, ikke dere voksne. Du får bare svelge de kameler som svelges må, det blir ikke de siste i ditt liv.

Lykke til, håper det ordner seg.

←

Du kan jo kanskje forklare datteren din hva som har skjedd også, og at du har kommet på bedre tanker. Du skulle jo aldri sagt noe til fars mor, særlig siden det har vært så mye trøbbel, men datteren din forstår nok at du sa det i et uomtenksomt øyeblikk dersom du forklarer henne det skikkelig, beklager det hele og sier at du er innstilt på å legge alt dette til side på konfirmasjonsdagen hennes.

Det at far sa det til datteren deres var kanskje like uomtenksomt som det at du sa det til moren, så kanskje du ikke skal bebreide ham for det...

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Men på konfirmasjonsdagen til datteren vår gjør jeg alt for at hun skal få en fin dag tross alle problemer.

Og etterpå kan jeg si til meg selv at jeg klarte det, til tross for en superegoist av en x.

Håper dere leser hva jeg skriver her.

Jeg er litt bitter ja, er det så rart. Jeg har ikke fortalt at han var utro. Enkelte ting får man med seg. Han er fremdeles sammen med henne har var utro med. Det har skjedd veldig mye i etterkant fra far sin side som er for mye å ta med.

Det jeg ikke forstår er HVORFOR skulle hans mor fortelle ting til han selv om han er hennes sønn, det går jo utover datteren vår. Jeg har vært nabo med svigermor i 15 år og vi har et godt forhold, hun vet også hvordan jeg har hatt det med sønnen hennes. Mye vondt. Jeg skulle ikke sagt noe, men det er gjort, og jeg prøver å gjøre det beste ut av det og kommer til å klare det.

Til Gjest_stemor: det er vel to sider av deres sak også? Her får vi bare din.

←

Men på konfirmasjonsdagen til datteren vår gjør jeg alt for at hun skal få en fin dag tross alle problemer.

Du skal sørge for at barna dine slipper å komme i en konfliktsituasjon hele tiden, det du har gjort (og far) i forkant av konfirmasjonen har nå fått konsekvenser for din stakkars datter, det er hun som nå må betale prisen for foreldrenes ubetenksomhet.

Det jeg ikke forstår er HVORFOR skulle hans mor fortelle ting til han selv om han er hennes sønn, det går jo utover datteren vår.

Du forstår tydligvis ikke mye når du går til hans mor med deres samlivsproblemer. En mor er en mor, og som noen tidligere har påpekt så har også mordere mødre som elsker dem.

Hadde du forventet å få hans mor over på din side?

Jeg skulle ikke sagt noe, men det er gjort.

Nei du skulle ikke sagt noe, det skulle ikke din X heller, men hvorfor er det bare der du har sagt noe som du kan si: gjort er gjort? Du må da kunne si det ang det X også har sagt og gjort siden det er så enkelt å si det på egne vegne.

Til Gjest_stemor: det er vel to sider av deres sak også? Her får vi bare din.

Nå har jeg ikke akkurat sett innlegg fra hverken din X, hans mor og søster i denne tråden

[Gjest Gjest]

Jeg var i en lignende situasjon da yngstemann ble konfirmert.

Bare ei uke i forveien sa far til konfirmanten at han mente det var best med to selskaper siden jeg var så sint. Sinne gjaldt en episode en måned før som var helt spesiell. Han var mer sint på meg enn jeg på ham.

Jeg fikk vite det på den måten av konfirmanten stille sa at h*n ikke ville ha to selskaper. Du kan tro jeg fikk hakeslepp. Jeg forsikret konfirmanten at jeg hadde overhode ikke noe problemer med å feire dagen med far og hans familie. Jeg tok det aldri opp med faren og han gjorde aldri alvor av det han hadde sagt.

Konfirmasjonsdagen ble en flott dag for konfirmanten. Ingen negative opplevelser under selskapet. Far oppførte seg fint. Jeg hadde det hyggelig selv.

Du kan ikke bestemme hva far skal gjøre. Har ikke han vett nok til å tenke på konfirmanten og oppføre seg som voksen, så hjelper det ikke hva du sier og gjør. Dessverre.

Mine barn har begynt å skjønne alt sviket fra faren. De ser det og snakker om det her hjemme. Jeg synes det er godt at de tørr å sette ord på det. Vi prater om de ulike situasjonene, men jeg oppfordrer de og legger til rette for kontakt med faren. Rett og slett fordi han er faren deres og jeg vet at han er glad i de.

[Gjest Piper]

Det jeg ikke forstår er HVORFOR skulle hans mor fortelle ting til han selv om han er hennes sønn, det går jo utover datteren vår. Jeg har vært nabo med svigermor i 15 år og vi har et godt forhold, hun vet også hvordan jeg har hatt det med sønnen hennes. Mye vondt. Jeg skulle ikke sagt noe, men det er gjort, og jeg prøver å gjøre det beste ut av det og kommer til å klare det.

←

Du forventer at andre skal ta hensyn til ditt barn, men du selv kan bare si "gjort er gjort"? Hvorfor skulle ikke moren hans fortelle dette til han, når du tydeligvis ikke hadde noen problemer med å fortelle det itl hans mor? Tenkte du mye på datteren din, i det du sa det til moren hans?

Jeg syns du forventer litt vel mye av andre, når du selv ikke klarer å ta hensyn. Helt riktig, du burde aldri sagt dette til moren hans, og spesielt ikke siden du ikek ville at han skulle få vite noe. Bestemor er bestemor, men en mor er og vil alltid være en mor.

Uansett så håper jeg dere får snakket ut med hverandre, og at jenten får en så fin dag som mulig. For hun fortjener det. Hun har ikke bedt om dette bråket, men beklageligvis er det egoismen til foreldrene som lar henne få lide.

De fleste forstår at du ikke har hatt det lett, men det er ikke dermed sagt man skal kunne ture frem som man vil for det. Av og til må vi tenke oss både en og to ganger om, før vi gjør noe. Og spesielt om det er barn med i bildet. Jeg forstår godt at du ikke har hatt det godt, men jeg forstår ikke at du forventer at moren hans skal være din støttespiller i dette. Hun er tross alt hans mor, på lik linje som du er mor til din datter.

[Carrot]

Mange argumenter her ser jeg.. Jeg vil ikke kommentere hva, hvem eller hvordan, hvorfor i ditt forhold til din eksmann eller din svigermor - men jeg kan ikke unngå å stille meg det spørsmålet om hva i all verden som fikk deg til å fortelle dette til hans mor i første omgang??

Når det er sagt - dette gjelder din datter sier du, først henne..

Så må du lese gjennom dine egne innlegg og se hvordan du ser på det - på meg virker det som om din bitterhet kommer før din datter men at du nok skal klare "ta deg sammen" slik at hun får en "tilsynelatende" fin dag - så er det ikke din feil men fars at dagen ikke blir så god for henne "tross alt" liksom?

FEIL!!

Du må sette deg ned og fortelle henne at han er hennes far, han skal komme, du skal personlig ringe og be han samtidig som du slår strek over alle de vonde følelsene, ikke glemme men legge dem bak deg. Du kan ikke komme over noe du verker på hele tiden - det hjertet er fylt med renner munnen over av...

Så må du si at hun skal behandle sin far som hun alltid har gjort - det som har skjedd mellom deg og han har ikke noe med det forholdet hun og far har, han er fortsatt den faren han alltid var - det er opp til deg å forklare henne.. Den respekt og tillit de to hadde før dette har han ikke sviktet - han har sviktet din tillit av gitte grunner, det skal ikke gå på bekostning av barnet. Såpass voksen får dere begge være som mor og far.

Enkelt? Neppe - min første mann var utro, han hadde et langt forhold til sin beste kamerats kone - og det verste var at kameraten var med på notene, jeg var den siste som fikk vite... Så jeg vet litt om det å bli bedratt. MEN min sønn har et aldeles utmerket forhold til sin biologiske far fordi det var meg han bedro - og han vet ikke den dag i dag hvorfor vi gikk hver til vårt annet enn at kjærligheten døde bort. Og ikke ser jeg noen grunn for at han skal få vite det heller...

Min sønn er priviligert som har to hele familier på begge side som bryr seg om han, så heldig kan din datter også bli om du som voksen legger tilrette for det.

Så ta "tyren ved hornene" og fiks det!

Ha en fin konfirmasjon..