Gå til innhold

Frysepulver se her


Fremhevede innlegg

Gjest Gjest
Skrevet

Tusen takk for svaret ditt i går vedr. leddgikt. Men jeg lurte på om jeg kunne stille deg noen spm til. Hvorfor vil du ikke bruke kortison? Jobber du, fulltid? Fungerer det? Vil det bare bli værre med årene, eller kan det stabilisere seg?

Det føles som om jeg bare blir verre og verre, det er som om hele kroppen min kollapser foran øynene mine, men det er ingenting jeg kan gjøre med det.

Jeg har det som deg, griner av frustrasjon over å ikke mestre ting. Det er ikke så lett å være under 30 å må lære seg å leve med begrensninger. Det er så mye usikkerhet siden diagnosen ikke er 100 % sikker enda heller, men mest sannsynelig er det leddgikt.

Med 3 barn, mann og hus går jeg med konstant dårlig samvittighet for alt jeg skulle ha gjort, men ikke klarer, eller smertene er for store til å makte det...

Uff, dette ble mye sutring, :grine: men godt å få det ut. Håper du kan svare på noen av mine spm.

  • 2 uker senere...
Videoannonse
Annonse
Gjest gjest1
Skrevet
Tusen takk for svaret ditt i går vedr. leddgikt. Men jeg lurte på om jeg kunne stille deg noen spm til. Hvorfor vil du ikke bruke kortison? Jobber du, fulltid? Fungerer det? Vil det bare bli værre med årene, eller kan det stabilisere seg?

Det føles som om jeg bare blir verre og verre, det er som om hele kroppen min kollapser foran øynene mine, men det er ingenting jeg kan gjøre med det.

Jeg har det som deg, griner av frustrasjon over å ikke mestre ting. Det er ikke så lett å være under 30 å må lære seg å leve med begrensninger. Det er så mye usikkerhet siden diagnosen ikke er 100 % sikker enda heller, men mest sannsynelig er det leddgikt.

Med 3 barn, mann og hus går jeg med konstant dårlig samvittighet for alt jeg skulle ha gjort, men ikke klarer, eller smertene er for store til å makte det...

Uff, dette ble mye sutring,    :grine:    men godt å få det ut. Håper du kan svare på noen av mine spm.

Hei! Sorry, så ikke denne før nå!

Jeg fikk diagnosen da jeg var to, og med en alternativ mormor og en mor som var ung, så nektet de kortison. Det har jeg fortsatt med. Jeg føler det er for usikkert, er vel et forholdsvis nytt preparat, og jeg husker godt hvordan kortisonbarna på OSR (sykehuset) så ut... Jeg har klart meg uten (men unntak av lokale doser i håndledd og knær i vonde peroider) og så lenge det går vil jeg fortsette slik med det.

Jeg har jobbet fulltid før, nå går jeg på skole. Prøver meg på en akademisk utdannelse, tror det kan passe best for meg. Noen yrker kan jeg jo bare glemme; håndtverker, lege (kirurg), frisør, servitør osv...

Jeg er litt sånn som kjører på selv om jeg har vondt, fordi jeg så gjerne vil klare. Har hatt en dårlig periode nå, og det kan ødelegge dagen min. Vanvittig bittert å ha planlagt å gjøre noe/lovet å hjelpe noen og så våkne opp med en hoven venstre hånd f.eks. Når fingrene ser ut som kroker og håndleddet verker, da blir Pulver hissig :ler:

Jeg har fått streng beskjed om å begynne å trene, for å forebygge for senere. Svømming er jo ypperlige for sånne som oss, da belaster vi ikke, men holder oss samtidig i aktivitet.

Når man får diagnosen i voksen alder kan vel det være "verre" tror jeg? At jeg som har JIR (barneleddgikt) er "heldigere" enn de som får det som voksne?

Jeg har kunnet vokse det av meg, men tipper vel at det toget er gått nå. Fetteren min hadde psoriasisleddgikt, leddgikten brant ut (forsvant) da han var tolv, og han har nå bare psoriasis.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...