Hun KAN ikke flytte til pappa....

[Gjest Mammaen]

Jeg har 2 døtre på 14 og 11 år. Den yngste vil flytte til faren sin når hun fyller 12.

Problemet er at han er uskikket til å være far. Det lengste han har beholdt samme jobben er 1/2 år, har alltid kommet i klammeri med sjefen, eller begått rene ulovligheter som underslag. Han har også flyttet 7 ganger i løpet av 8 år, slik at jentene har måttet bli kjent med nye lekekamerater veldig ofte. Tør ikke tenke på hvordan det hadde vært om barna hadde bodd hos ham, og måtte bytte skole like ofte. Også kjærester har det vært stor utskiftning av, og han har latt barna treffe alle sammen. Han betaler ikke regningene sine, og skylder penger i øst og vest - også til kjente. Han har også forfalsket min svogers underskrift for å opprette telefonabonnement i min svogers navn.(selv får han ikke abonnement, da han skylder teleselskapene store penger). En helg barna var hos ham fikk han torpedoer på døra, politiet ble blandet inn, og de sendte rutinemessig melding til barnevernet siden det var barn til stede. En dag gikk den eldste datteren min tur med hunden hans da den angrep en nabo, og naboen måtte til lege. Hun ville ikke anmelde, men forlangte at han skulle dekke legeregning og ødelagte klær - totalt ca. 500 kr. Dette gikk han ikke med på, og resultatet ble at datteren vår måtte i politiavhør, og ble innkalt til rettsak. Hun vil ikke lenger til sin far, og sier det er fordi hun har så mye annet å finne på i helgene. Jeg er usikker på om dette egentlig er grunnen, og vil ikke tvinge henne til å dra dit. Min eks mener at jeg skal tvinge henne, og har bla. skjelt meg huden full foran barna pga. dette, i tillegg til å stå å skrike midt i byen om å gå til advokat og fylkesmann.

Han lyver og bedrar, og har ingen selvinnsikt eller forståelse for andre. F.eks. synes han det er helt greit å dra sin datter inn i en rettsak pga. 500

kr.

Som om ikke dette var nok har han også misbrukt min niese da hun var 10 år. (Jeg har ingen indikasjoner på at han har misbrukt døtrene sine).

Jeg er overhodet ikke i tvil om at datteren vår ikke kan bo hos ham. Problemet er at dette med jobb, underslag, dokumentforfalskning og misbruk er noe jentene ikke vet om, og jeg ønsker å skåne dem for disse sannhetene lengst mulig. Sannheten kommer vel for en dag, men jeg håper de blir voksne før de skjønner fullt ut hvordan faren deres er.

Derfor vil jeg ikke fortelle 11-åringen hvorfor hun ikke kan flytte til ham.

Jeg er redd for at det ender med rettsak, og at jeg må fortelle disse tingene for at dommeren skal skjønne hvorfor jeg ikke vil ha henne der. Da får vel hun vite alt sammen, og jeg orker ikke tanken på at hun skal miste alle illusjonene om faren sin, er redd det skal skade henne for livet.

Jeg prøver altså å finne en måte slik at hun fortsetter å bo hos meg, uten at hun får vite alle sannhetene om faren sin. Hva skal jeg gjøre? Veldig takknemlig hvis noen har forslag.

[Gjest care]

Hva er viktigst? Barnas velvære og trygghet eller sannheten om pappan deres. Jeg er ikke i tvil. Hvis det kommer så langt at den yngste datteren din kommer til å flytte, så bør du ta alle midler i bruk for å forhindre det. Om så rettsak.

En annet ting jeg lurer på er: HVorfor vil hun egentlig dette? Du sier at han har misbrukt sin niese. HVis så er tildelle så er han jo pedofil. Dette er en sykdom. Hvis dette hadde skjedd meg ville jeg ikke latt han se barna dine. Hva hindrer han i at han ikke forgriper seg på dem. Kankje han truer, minste datteren din? Dette er bare spekulasjoner, men verdt å tenke igjennom.

[jordbær]

Hmm.. Følg dine instinkter! Du er mor, du vet best for barna dine!

Har du noen gang tenkt på at det er du som må betale faren bidrag hvis barna flytter til han? Kanskje det er det han er ute etter?

Hadde jeg vært deg, måtte han iallefall skjerpet seg j***** mye før han fikk overta ansvaret for barna på heltid.

[Psst...]

Jeg lurer som andre her på hvorfor hun ønsker å flytte til faren sin. Er hun under press fra ham, eller er hun allerede kommet i ungdomsopprør mot deg?

Jeg tror du skal ta en prat med henne om det, og se hvor skoen trykker. Ellers så er det jo far som må gå til sak hvis han skal overta omsorgen for datteren. Er du sikker på at han vil gjennomføre det?

[Gjest Kinga]

Utdraget nedenfor er hentet fra Grenland familiekontors svartjeneste på nett; svar fra familiekontoret. Tilfellet omhandler en liknende situasjon (innskriver var mor som hadde hovedansvaret for datteren):

Dersom det er noen av dere tre som ønsker å gå videre med å diskutere flytting, så må det tas opp mellom deg og faren hennes.

Vil ikke du gå med på dette, må han begjære mekling etter barnelovens §44. Når hun er 11 år, bør hennes mening kunne tillegges en viss vekt. Det betyr ikke at dere skulle spørre henne direkte om hvem av dere hun vil bo hos! Heller ikke barn over 12 år kan "velge" hvem de vil bo hos. Men de har rett til å uttrykke seg, bli hørt -men også å la være å uttrykke noen mening.

Skulle dere heller ikke gjennom mekling bli enige, kan saken bringes inn for retten eller Fylkesmannen.

Du kan selv se på sidene til Grenland familiekontor på: www.familieliv.no

[Milo Minderbinder]

Jeg har en viss fagutdanning på dette området; jeg er utdannet sosionom, men desverre har jeg ikke profesjonell erfaring fra dette feltet, utover å gi de råd som følger. Det er nok et sant helvete for deg å stå overfor et slikt omfattende problemkompleks, og desverre ser det ut fra mitt ståsted som om det kan brygge opp til en rettsak om hvor barnet skal bo. Når jeg sier desverre, er det utifra en generell mening jeg har om at slike rettsaker, selv om de er ment til å kjøres langs hva som er barnets beste, består av en skittentøyvask som er ganske hard for barnet. I tillegg til dette kommer barnet i en meget smertelig lojalitetskonflikt, både overfor deg og overfor faren. Dog er det jo helt klart at det i denne sak blir å veie ondene opp mot hverandre, og slik som du beskriver barnefaren, vil du nok stå sterkt i en slik sak. Utgangspunktet i en slik sak er at hverken du eller barnefaren har rettigheter. Dere har kun plikter. Så blir det for retten å måle opp hvem av dere som er best skikket til å betjene pliktene.

Barnet har en rett på deg. Barnet har en rett på faren. Overordnet dette: Barnet har rett på en god og stabil tilværelse. Det er i dette terenget retten skal sondere.

Men......selvsagt....en rettsak er i det lengste å unngå. Og som de andre over her sier, så kan det være en god sak å prate med datteren din. Når det gjelder alle de hensyn som bør tas....forholdet mellom din datter og hennes far står i høysetet her (jeg sier det skal stå i høysetet, men ikke så lenge det vil gå på bekostning av hva som er, som det heter i barneloven, barnets beste), så ville jeg ha tatt en prat med et familierådgivningskontor, eller eventuelt en psykolog med henblikk på å få råd om hvordan du kan gå frem i dette.... på to plan: for det første: hvordan skal du snakke til din datter om dette? For det andre: Hvordan skal du gripe an prosessen i retning av barnefaren Dette er en altfor svær greie til at du skal stå alene om det.

Forøvrig, hvis du har andre spørsmål omkring dette, så vil jeg svare etter beste evne.

Jeg ønsker deg lykke til på veien,

Milo

[Gjest Martin]

Først til denne "jordbær": SÅ det mener du - at fordi hun er mor, da vet hun best?! Jeg trodde slike oldtidsmeninger om at mor er best fordi hun er kvinne, nå var i ferd med å forsvinne..??

Og neste setning - om hovedinnleggeren vet at hun må betale bidrag om barnet flytter til far..?? Hva med de tusenvis av ferdrene som må gjøre akkurat det i dette landet?

Til hovedinnleggeren: Jeg synes det er alvorlig det du tar opp, og høyst betenkelig om det du skriver er sant. Det er slik at så lenge datteren ikke er myndig, kan hun ikke (i alle fall ikke i teorien) flytte bosted mot din vilje som er hovedomsorgspersonen. At hun blir 12 år endrer ikke det, ved 12 år skal hun kun høres på i rettssaker, det er eneste forskjell.

Utspillet vil derfor ligge på far, så må stevne deg for retten for å få endret hovedomsorgen. I så fall må jo alt fram som du er bekymret for.

[Gjest sexysadie]

fortell jentungen sannheten om pappa du!!!

[Gjest Anonymous]

Er du klar over at denne eksen din har klare trekk...som tyder på at han er psykopat! Ja faktisk! "0" selvinnsikt, mangel på empati, uærlig, "små" kriminell........

Jeg skvatt når jeg leste innlegget ditt!!

I året som har gått har jeg lest og lært mye om psykopater...pga min eks.

ALDRI i livet om jeg ville overlatt en unge til et slikt menneske!

Hadde du fortalt dette til en sosionom eller psykolog....ja da.....spørs om han ikke hadde fått seg et "stempel" da.

[Gjest Anonymous]

Er du klar over at denne eksen din har klare trekk...som tyder på at han er psykopat! Ja faktisk! "0" selvinnsikt, mangel på empati, uærlig, "små" kriminell........

Jeg skvatt når jeg leste innlegget ditt!!

I året som har gått har jeg lest og lært mye om psykopater...pga min eks.

ALDRI i livet om jeg ville overlatt en unge til et slikt menneske!

Hadde du fortalt dette til en sosionom eller psykolog....ja da.....spørs om han ikke hadde fått seg et "stempel" da.

[Gjest Anonymous]

Er du klar over at denne eksen din har klare trekk...som tyder på at han er psykopat! Ja faktisk! "0" selvinnsikt, mangel på empati, uærlig, "små" kriminell........

Jeg skvatt når jeg leste innlegget ditt!!

I året som har gått har jeg lest og lært mye om psykopater...pga min eks.

ALDRI i livet om jeg ville overlatt en unge til et slikt menneske!

Hadde du fortalt dette til en sosionom eller psykolog....ja da.....spørs om han ikke hadde fått seg et "stempel" da.

Jeg må bare spørre her. Min eks. hadde også slike trekk. Jeg var så sliten i forbindelse med bruddet at jeg for å slippe mere trusler lot han få ha ungen omtrent like mye som meg. Nå bekymrer jeg meg litt for om dette var særlig lurt...Tror ikke han har gjort noe mot ungen nå, men ungen er bare en liten gutt på 2.5 år..hva når han blir eldre..Kanskje han blir lik faren sin? Kanskje dette vil påføre han skader? Føler av og til at han kun skulle ha ungen pga "eiendomdsretten", fordi han brydde seg knapt om han da han var liten...Ungen er veldig glad i faren sin da. Men det er vel alle barn..Jeg fortalte også om disse trekkene til helsepersonell, men ble ikke frarådet at eksen fikk ha ungen. Tror kanskje de så for seg at han ville få mindre med ungen å gjøre, da jeg egentlig skulle flytte lenger unna. Vanskelig dette her!

Burde man i slike tilfeller forhøre seg mere med fagfolk?

[Cassandra]

Martin skrev:

Først til denne "jordbær": SÅ det mener du - at fordi hun er mor, da vet hun best?! Jeg trodde slike oldtidsmeninger om at mor er best fordi hun er kvinne, nå var i ferd med å forsvinne..??

Eller kan det være, Martin, at hun mener at MOR vet bedre enn alle vi andre på KG. At som barnas omsorg person så bør hun vite bedre enn oss som ikke har mer kjennskap til saken enn den som er skrevet her.

Jeg er mor, og jeg kjenner barna mine! Jeg hadde ikke vært noe til mor hvis ikke, hadde jeg vel Martin...????

Til deg som startet denne tråden!

Jeg tror det er vanlig at barn vil flytte til den andre forelderen i perioder av livet. Alt virker nok så mye mer rosenrødt på avstand. Jeg vokste opp med min far, og jeg hadde så lyst til å bo sammen med min mor, men da jeg prøvde, så gikk det en måned før jeg flyttet hjem til papsen igjen. Men jeg mener overhodet ikke at du skal la henne flytte. Grunnen til at jeg bodde hos min mor en måned var at jeg rømte...*s* Jeg rømte forøvrig hjem igjen også... men... dette var en digresjon..

Dersom far har lyst til å trekke deg for retten, så er jeg ganske sikker på at det vil bli en belastning for dere alle, særlig barna, men jeg tviler på at du har noe å frykte slik du fremstiller saken her.

Jeg ønsker deg lykke til!!

[Ann Forup]

uf for mig har selv været gift med en psykopat som helt klart er et kendetegn på din x, jeg havede 3 piger som jeg beskyttede så de ikke viste hvordan deres far var, det var ris til min eget rumpe, da vi blev skilt endte det hele i retten og ungerne var over 12 år og ville være hos far for han var jo så snill så snill... så sig dem sandhede nå ellers mister du måske også din yngste bare et godt råd fra en som har brændt sig grusomt..

mine unger er i dag større og har gennemskuet deres far men nu er det for sent nu bor de hos ham...

[Gjest mammaen]

Tusen takk for alle svar!

Harddisken har vært til reperasjon, derfor har jeg ikke gitt lyd fra meg siden jeg skrev innlegget.

I uka som har gått har det også vært utvikling, ja. Datteren min var hos sin far som vanlig på onsdag, men da kvelden kom fikk jeg telefon fra ham der han sa at hun ikke kom hjem. Hun hadde anmeldt mannen min for mishandling, og eksen min hadde tatt i bruk hva han kalte nødvergeparagrafen, og overtatt omsorgen for henne med øyeblikkelig virkning.

Den såkalte mishandlingen besto i at mannen min hadde puffet henne i rumpa med kneet etter at hun ikke ville rydde etter seg, hadde kranglet, og til slutt bedt ham holde kjeft. (Min eldste datter overvar episoden). Selvfølgelig vet både mannen min og jeg at det ikke er lov med fysisk avstraffelse, men å kalle dette mishandling er tullete. Jeg vil påstå at liknende ting har funnet sted i de aller fleste hjem en eller annen gang. Mannen min er overhodet ikke en voldelig bølle som mishandler barn, og det er så urettferdig at han er anklaget for noe slikt. I 7 år har han vært en del av hjemmet hennes, og alltid vært en god omsorgsperson. Hun er nå veldig opptatt av at han ikke er hennes biologiske far, og ikke har lov til å legge hånd på henne.

Faren hennes har grepet denne anledningen med begge hender, og har nå kontaktet advokat for å overta omsorgen permanent. Han sier at etter råd fra advokaten skal hun ikke treffe mannen min,så hvis jeg skal se henne må det skje utenfor hjemmet. Hvis han virkelig mente at mannen min er en fare for barna, er det jo litt merkelig at han lar den eldste jenta bo her fremdeles!

Den eldste datteren min er jo vitne til hele dette "sirkuset", og jeg har

snakket med henne om faren. Det viste seg at hun hadde oppfattet mye mer enn jeg var klar over ang. sin far, og det jeg fortalte kom ikke som en stor overraskelse. (Jeg har ikke fortalt de verste tingene, misbruket av kusinen hennes og dokumentforfalskning, men tatt opp sider av personligheten hans).

Jeg har også skaffet meg advokat, og hun sier at jeg står sterkt. Jeg er ikke redd for rettssaken, kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at han får omsorgen. Det som er fortvilende er at han gir blaffen i at barna lider, bare han kan få laget trøbbel for meg. Ser at han koser seg nå som han har fått makt over meg, og jeg foreløpig må finne meg i hans påfunn. Men - det har jeg lovet meg selv: HAN SKAL IKKE FÅ EN TÅRE UT AV MEG PGA. DETTE. Han skal ikke få sitte og kose seg med tanken på at jeg griner!

Foreløpig lar jeg tingene være som de er nå. Alternativet hadde vært å møte opp med politi, og dra datteren min ut av huset hans, og det vil jeg ikke gjøre. Men - gleder meg ihvertfall til imorgen, da skal jeg treffe henne igjen :D

[Ann Forup]

jeg ønsker dig lykke til og håber det alt sammen ender godt for dig og dine børn.

det er ok at græde det er sundt og helt naturligt når noget så slemt hænder en bedst at få det ud af systemet, jeg var som dig i begyndelsen skulle ikke laden x'en ta knækkenpå mig men efter et par år uden at se min unger så røg jeg ned med flaget heldigvis havede jeg en læge som gav verdens bedste råd gå lange tur med hunden og snak med den utrolig nok så hjalp det :D

varmeste hilsner

[Gjest Leia i.i.]

Mammaen: Hvis exen din har misbrukt et barn sexuelt tidligere, ble han aldri anmelt for dette? Bør du ikke nevne det for politiet, eller hvem det nå er som bestemmer?

[Ingy]

Mammaen. For en tøff situasjon!

Hvis dere havner i rettsak og ting er som du fremstiller dem her, sier min menneskelige fornuft at du vil vinne, dvs. få beholde omsorgen for den yngste datteren din. Men, det kan hende at du likevel vil tape. I en slik rettsak kan du ende opp med at datteren din hater deg, fordi du er den slemme som tar henne borte fra hennes elskede pappa. Derfor tror jeg det er viktig at hun får vite sannheten om faren sin, sjøl om det er grusomt for et barn å få vite at faren er "no-good".

Jeg er usikker på om du er den som skal fortelle henne dette. Vil hun stole på deg, eller beskylde deg for å juge og vende seg bort fra deg? Er det noen i farens familie som hun har tilit til og som du tror kan fortelle henne noe av farens "merittliste" på en god måte? (Ikke nødvendigvis ALT grums, f.eks. misbruket, men nok til at hun forstår hvem han er.) Det kan hende at hun, som sin søster, har oppfattet langt mer enn du tror, og at hun egentlig bare trenger en bekreftelse på sine latente mistanker.

Lykke til!

Ingy

[Gjest mammaen]

Misbruket ble aldri anmeldt. Jenta det gjaldt, sa ikke noe til noen før hun traff ham hun nå er gift med. Hun vil ikke anmelde, sier det blir påstand mot påstand, og at hun ikke orker en forferdelig rettsak som kanskje attpåtil vil ende med frifinnelse. Saken er også over 10 år gammel, så den er vel foreldet.

Når det gjelder det at noen i familien hans kan fortelle datteren min om faren, er jeg litt usikker. Kanskje søsteren hans ser hvor galt dette er, og kan prate med henne. Samtidig ligger vel lojaliteten hennes hos sin bror. Jeg vet ikke - får tenke på det en liten stund.

Ellers tusen takk for svarene. Vi er nok noen stykker som har ekser som ikke setter barnas behov i sentrum. Synd at vi ikke så hvordan de var før vi fikk barn med dem, men det er jo ikke noe å gjøre med det nå. Vi får stå på for barna våre, og ikke la gærningene sette premissene for hvordan verden skal være.

[Gjest Anonymous]

Som psykopater flest vil din eks bruke alle middler han kan for sin egen vinnings skyld...kun for å ta DEG!

Og når det gjelder din datter så sitter hun nok godt i hans grep...enn så lenge...er det noe han sikkert kan like bra som alle andre slike "galninger" så er det å manipulere. Og det spillet ser ikke offeret før h*n har dette mennesket på avstand...først da SER man noenlunde klart.

Desverre.

Det jeg vil si til deg: Stå på! Beste taktikk ovenfor slike mennesker som din eks er å IKKE vise frykt (ikke la ham se eller tro han har overtaket), det eneste som "skremmer" slike er når de møter styrke...at DU er sterkere og at du viser deg "likegyldig" til hans utspill.

Ønsker deg lykke til...virkelig!