Trist

[LilleBille]

[Gjest gjest1]

Kjekt å se at du har fått dagbok igjen. Jegleser den.

[liv]

Bestemoren min hadde også kreft i tarmsystemet, de er ofte hissige og vanskelige å bli kvitt dessverre. Håper det går bra med din mor, din mormor, dine søsken og deg! Ta vare på hverandre!

[Gjest splæsj]

Takk for gode ord, alle sammen.

Bestemoren min hadde også kreft i tarmsystemet, de er ofte hissige og vanskelige å bli kvitt dessverre.

←

Ja, jeg liker bedre å høre sannheten/være realistisk enn at folk sier at det kommer til å gå bra. Den evige pessimist, foretrekker heller å tenke det verste, og så bli positivt overrasket. Men jeg er selvfølgelig positiv når jeg snakker med mamma. Så bestemoren din døde av kreften, eller av alderdom?

[liv]

Kreften, dessverre.

[Gjest splæsj]

Hvor lang tid tok det fra hun ble diagnosert? Smerter?

[Gjest Shadowlyn]

[Gjest splæsj]

Jeg føler litt mer nå. Har grått en del.

Det er så trist. Av og til blir jeg distrahert, og glemmer det for et par minutter, så kommer jeg på det, og blir enda tristere.

Det føles uvrikelig. Som om noen skal komme og si at det var en spøk, det er ikke sant likevel.

Men det er sant.

Jeg har dårlig samvittighet.

I hodet mitt går jeg gjennom alle kranglene jeg har hatt med mamma, fra jeg var liten, til trassig tenåring og fram til nå. alt jeg kan huske, går jeg gjennom. Jeg prøver å la tenkene hvile, men det går ikke.

Det har vært mange krangler. Dels fordi hun var psykisk syk i mange år, dels fordi vi er veldig forskjellige personer.

Jeg føler meg splittet. Den ene delen av meg tenker at det er normalt å tenke slik, den andre delen av meg føler seg slem og råtten.

Det er en personlig ting å skrive om, dette. Burde kanskje ikke gjort det, noen som kjenner mamma kan kjenne meg igjen, og omvedt, osv. Men å skrive er terapi for meg. Det hjelper veldig. Slik har det alltid vært.

Jeg vet at søsknene mine har det vanskelig. De er yngre enn meg. Stefaren min, faren til søsknene mine, er ikke flink med følelser. Jeg er flinkere til å håndtere dette enn han. Siden jeg er eldst, føler jeg det som mitt ansvar å hjelpe søsknene på best mulig måte. Hjelpe dem med å håndtere ting. Støtte dem. Være sterk. Vil jeg klare det? Jeg føler meg ikke så veldig sterk, akkurat.

[hecuba]

Du kan være sterk for andre selv om du føler seg svak. Det er mye godt du kan utrette uten å være superkvinnen.

Beklager at du må gå igjennom noe slikt. Vet ikke helt hva jeg skal si, annet enn at du ikke skal føle dårlig samvittighet. Rett heller fokuset ditt dit det trengs nå. Fortiden kan ikke gjøres noe med, og moren din føler tydeligvis ikke de samme tingene som deg. Hun betrodde seg nok til deg for å få hjelp til å dele sette med resten av familien. Det viser ganske stor tillitt til deg. Håper bare du ikke ser på dette som en byrde.

Si ifra hvis du trenger å få luftet litt ting og tang. Jeg kjenner ikke til familien din, så du trenger ikke være bekymret for det.

[Gjest splæsj]

Takk for det, hecuba.

[liv]

Hvor lang tid tok det fra hun ble diagnosert? Smerter?

←

Jeg husker ikke, er mange år siden og jeg var ikke så gammel. Men jeg husker hun lå lenge på sofaen og ikke orket å gjøre noe særlig. Men nå er alt lenge for en på ca 10 år når en ser bestemor dør da! Har ikke snakket så mye om det med mamma ennet enn type kreft og sånt. Mulig Baby-E har gjort det og kan svare deg.

[Gjest splæsj]

Det er rart. En skulle kanskje tro jeg har hatt problemer å sove de siste dagene, men det er ikke tilfelle. Jeg elsker å sove. Søvn er mitt tilfluktssted.

Ellers har jeg vært endel på sykkeltur i marka og tatt bilder. At det regner og er overskyet passer gjør ingenting. Det passer til humøret.

I dag er det mandag, og mamma skal leges inn på sykehuset i kveld. Operasjonen er i 9-tiden i morgen.

Har snakket endel med mormor på telefon. Føler jeg må passe på henne. Og har sms-et litt med lillesøstra mi.

Jeg har søkt endel på internett om kreft. Som sagt, jeg liker å være realistisk, slik at jeg vet hva som sannsynligvis skjer fremover.

Ellers så er det i tankene mine hele tiden. Ordet "kreft" har slått rot i hodet mitt, ser det ut til.

Jeg skulle ønske at jeg hadde morsomere ting å skrive om i dagboka. Om fester, fyrer og venner. Men dette er hva som opptar meg, derfor skriver jeg om dette nå.

Har fri denne uka, orker ikke jobbe akkurat nå.

Ikke for det, jeg liker å jobbe. Jeg trives i jobben, og det får tankene over på andre ting. Men akkurat nå er jeg sliten, så en friuke vil være bra.

[LilleBille]

Føler med deg. Det er ikke godt når folk vi er glade i blir syke. Men heldigvis er det utrolig mye legene kan gjøre i dag.

Vi er så redd for ordet kreft - det gir en sånn skremmende følelse - og avmakt - fordi det er så skummelt og alvorlig. Vi blir så redde - og handlingslammet - og ofte tar det luven fra oss.

Men som en av mine beste venninner sa "jeg er ikke syk - jeg har bare kreft - og det skal ikke få ødelegge livet mitt".

Håper alt går bra med moren din i morgen - og etterpå.

[Gjest splæsj]

Det var vise ord fra vennina di.

[Gjest splæsj]

Nå har mamma ligget på operasjonsbordet i nesten 5 timer, og operasjonen pågår enda.

[LilleBille]

skjønner hvor tøft det er for deg - aldri noe hyggelig å sitte sånn å vente på beskjeder.

[Gjest splæsj]

Nei, det er ikke det. Takk for trøst.

[hecuba]

Skal sende noen varme tanker deres vei i kveld.

[Gjest splæsj]

Operasjonen er overstått i alle fall, hun ligger på intensivavdelingen nå. Alt gikk etter planen.

[Gjest Gamle Alex]

Så godt å høre. Nå får dere en tøff tid med cellegift , men håper virkelig at moren din klarer det. Masse varme tanker til dere beggge to