Europastudier

[Gjest Gjest]

Er det noen her som har studert Europastudier? Hvordan er det, og hva kan det brukes til?

[Saeria]

Nå har ikke jeg studert dette, men vil tro at forvaltning er et av de områdene du kan være aktuell i. Er det ved SV fakultetet studiene foregår? I såfall så er en selv nødt til å markedsføre seg godt. Som samfunnsviter er en litt som en potet. En kan passe inn flere steder. utfordringen er å få arbeidsgivere til å se verdien i samfunnsvitere. Det er stadig vanligere med team/prosjektorientert arbeid hos arbeidsgivere, og da er ofte teamene sammensatt av folk fra flere grupper. En samfunnsviter passer ofte inn som en del av teamet.

På UiOs sider fant jeg bl.a. dette: "Mange organisasjoner har behov for kompetanse på europeiske forhold. Med bachelor i Europastudier(EU) kan du jobbe innenfor mediene, skoleverket, offentlig forvaltning, næringslivet, nasjonale og internasjonale organisasjoner. Kombinerer du din kunnskap med et europeisk språk, gir studiet deg gode forutsetninger for arbeid som handler om kontakt og forståelse. Spesialiserer du deg innen historie eller statsvitenskap, vil studiet også kvalifisere til en rekke stillinger, som for eksempel innenfor saksbehandling og rådgivning."

Tror nok det fremdeles er en stor fordel å ha mastergrad. Bachelor og mastersystemet er ganske nytt og arbeidsgivere har enda ikke fått sjans til å undersøke potensialet i en som har bachelor. De foretrekker altså fremdeles de med mastergrad.

[Gjest Gjest_Charlotte_*]

Jeg er ikke enig med den over her, som sier at en samfunnsviter "kan brukes til alt". En slik holdning bidrar ikke akkurat til klarhet.

Karrieresentrene ved universitetene i Norge fokuserer veldig på dette nå, og har blitt mye flinkere til å bevisstgjøre studentene om hva de kan. Man lærer ikke så mye på universitetet hva kunnskapen og evnene kan brukes til, men når man reflekterer selv over hva man faktisk har lært, er det gull verdt. Både for næringslivet og for offentlig sektor.

Et amerikansk konsulentselskap, The Boston Consulting Group, er bare ett blant mange som ansetter samfunnsvitere, avhengig av hva de har hovedfag i (eller som det nå heter: Mastergrad).

Akkurat som typiske økonomifag fra BI, eller jus grunnfag, er ikke "Europastudier" mye verdt hvis det bare står der alene. Man må ha en lavere (Bachelor) eller høyere (Master) grad for å ha noe å "slå i bordet" med.

En samfunnsviter har enkelte kunnskapskjennetegn uavhengig av hva de har

spesialisert seg innen (økonomi, statsvitenskap, etc.), og det er bl.a.:

- Planlegging/utredning

- Komplekse analytiske problemstillinger: oversatt til "folk"

- Diskusjon, debatt, analyse, drøfting, og konklusjon: altså hvordan utforme og skrive en god rapport (uvurderlig i arbeidslivet)

- Samfunnsvitenskapelig metode og statistikk, bruk av analyseprogrammet SPSS (regresjonsanalyser, faktoranalyser, m.m.)

- Kjennskap til og kunnskap om verdenssamfunnet og det norske samfunn (politikk, økonomi, markeder, teoretiske modeller (spillteori m.m.), empiri, hvordan ulike ledd henger sammen)

- Selvstendig tankegang

- Eksepsjonelle metoder og arbeidsmåter i forhold til prosessplanlegging og prosjektutvikling

Dette bare for å nevne noe. I tillegg kommer den enkeltes kandidats spesialiseringsområde, personlighet, ambisjoner, stil, hvor de har utdannet seg, osv.

Sjekk gjerne ut denne linken:

http://www.sv.ntnu.no/iss/issavisa/97-4/Du...g-selv!.htm

Samfunnsvitere (samfunnsøkonomer, statsvitere, m.fl.) jobber flere steder, men her er noen eksempler:

- Departementer

- Direktorater

- Fylkeskommuner

- Kommuner

- Media

- Private selskaper (Storebrand, DnBNoR, Norske Skog, Shell, Deloitte & Touche, McKinsey & Company, Boston Consulting Group, Aker Kværner ASA, Shibstedt, Aftenposten, osv.)

Typiske titler samfunnsvitere med 6 års høyere utdanning har er "informasjonsrådgiver, førstekonsulent, rådgiver, konsulent, administrerende direktør, rådmann, fylkessjef, direktør, redaktør", osv.

Noen tjener gresselig bra, andre tjener middels. En samfunnsviters muligheter er avhengig av individet selv, personligheten og ambisjoner.

Man skal være et meget bevisst menneske dersom man velger å utdanne seg til samfunnsviter. Man skal vite hva man vil og hva man kan bidra med i arbeidslivet, for at man skal kunne lykkes. Vet man ikke det, og ikke er reflektert nok, kan man risikere og havne i en middelmåddig jobb med middelmådig inntekt.

Mange mener at universitetene nå bør sette en mye strengere grense på hvem som får utdannes seg til samfunnsviter (samfunnsøkonom, statsviter, etc.) Vi ønsker ikke arbeidsledighet og et overmettet marked. Det er grenser for hvor mange Norge behøver, og universitetene i dette landet bør virkelig skjerpe sin inntakspolitikk. Statsoverføringer gir kortsiktig gevinst i forhold til langtidsgevinsten ved å handle før skaden inntreffer.

[Saeria]

Vel det var hvertfall hva karriererådgiveren ved mitt karrieresenter sa til meg. Selvfølgelig er det litt avhengig av "spesialisering", men en samfunnsviter kan en finne på mange steder.

[Gjest Gjest]

Vel det var hvertfall hva karriererådgiveren ved mitt karrieresenter sa til meg. Selvfølgelig er det litt avhengig av "spesialisering", men en samfunnsviter kan en finne på mange steder.

←

[/quo

Tja, karriererådgivere kan vel si så mangt. Det hørtes noe uambisiøst ut med utsagnet "kan brukes til alt".

Mange samfunnsvitere jobber som prosjektanalytikere og prosjektledere også, i alt fra ingeniørfirmaer som NorConsult til andre private bedrifter og naturligvis offentlig sektor.

Man skal vite hva man kan og vil, og hva man kan bidra med av kompetanse. Som regel er det kun en høyere grad (Master/hovedfag) som er noe håndfast og konkret og "gull verdt".