Gå til innhold

Merkelig bestemor.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg vet ikke riktig hvor jeg vil med dette innlegget, jeg må bare lufte tankene litt, samtidig som kanskje noen har noe fornuftig å si..

Bestemoren til sønnen min (på farsiden) er ganske spesiell. Hun er litt "hektisk" hvis dere skjønner hva jeg mener.. Veldig skravlete, og i og for seg veldig hyggelig. Hun er meget (meeeget) religiøs, og uansett hva vi snakker om, så trekker hun paraleller til bibelen. Selv er jeg ikke kristen, men stort sett bryr jeg meg ikke..

Det som fikk meg til å skrive dette innlegget var noe som stod i et brev jeg fikk i går. Sønnen min er jo 8 mnd, og hun har aldri møtt han.. Men hun sender stadig små gaver til oss i posten. Det er jo forsåvidt hyggelig, men jeg blir litt utilpass av det, fordi jeg ofte føler at jeg skylder henne noe.. Og i brevet hun skrev her om dagen skrev hun at hun ikke er noe flink til å kjøpe gaver til bursdager eller til jul (spesifikke datoer), men heller sender småting, bruksting med jevne mellomrom hele året.. Egentlig syntes jeg det var litt dumt, jeg. Nå er jo Lille så liten at han ikke bryr seg, men vil han ikke savne å få bursdagsgave og julegave av bestemor når han blir eldre? Dessuten kjøper hun liksom ikke ting et barn har glede av.. For eksempel, i siste pakke kom en 3pk med guttetruser str 4 år! Til min gutt på 8mnd.(?) Og hun sender duker. Hekla duker (kjøpte, ikke hjemmelagde) og et rart grønt sett som hun sa kunne være fint på hytta vår.. Som hun aldri har sett, og derfor ikke vet hva som passer.. Hva er det for en erstatning for julegaven barnebarnet ikke fikk? I forrige pakke sendte hun regnbukse str 2 år. Er det bare meg, eller? Jeg synes ikke en regnbuske str 2 år, og truser str 4 år er noe godt alternativ til en bursdagsgave på 1 årsdagen hans.. Når han blir eldre, og begynner å legge merke til at hun skipper de "viktige" dagene, hva skal jeg si? "Ja, men du fikk jo den der fine jakka som du kan bruke om noen år" ?

Jeg vet ikke riktig, jeg.. Kanskje jeg skal si til henne at, dersom hun finner noe fint hun vil Lille skal ha, så kan hun heller kjøpe det og legge til sides, for så å sende det til bursdagen hans?

Dette er bare èn av alle de rare tingene med bestemor, men stort sett plager det meg ikke at hun er spesiell. Som regel synes jeg bare det er sjarmerende, på en måte. Vi omgåes jo heller ikke til daglig, så det er jo ikke så mye jeg har med henne å gjøre..

Videoannonse
Annonse
Gjest gjest1
Skrevet

Ikke si noe. Mammas tante og onkel er slik de også, gir parfyme til femåringer, heklede duker til meg da jeg var 14, grytekluter til søsteren min på 13 osv...

De vet vel ikke bedre. Skjønner gavene virker unyttige, men hun mener det nok bare godt

Gjest Gjest1
Skrevet

Kan det hende at hun er litt glemsk pga alder og ikke husker hvor gammel han er når hun sender gaver? Jeg tror uansett ikke at gutten vil bry seg så mye. Barn tilpasser seg situasjonen slik den er ofte.

Skrevet

Jeg ville ikke ha tatt det opp. Det er gjerne noen litt spesielle mennesker i alle familier, og jeg tror barn bare har godt av å oppleve at ikke alle er like og at det må være rom for folk som gjør ting på en litt annen måte enn flertallet.

Skrevet

Hvis noen skulle tatt det opp, bør det isåfall være din mann.

Skrevet
Hvis noen skulle tatt det opp, bør det isåfall være din mann.

Vi er nok ikke sammen. Han bor ikke engang på samme plass som jeg.

Skrevet

kan ikke du legge til side tingene hun sender og gi dem til bursdag/jul?

Skrevet

Kan du feks si at du tror barnet ditt ville sette mere pris på å få bare bursdags og julegaver i stedet for gaver innimellom?

Skrevet
Kan du feks si at du tror barnet ditt ville sette mere pris på å få bare bursdags og julegaver i stedet for gaver innimellom?

Vel, som sagt, nå er han enda så liten at han neppe har noen mening om gavene i det hele tatt. :) Og barn er jo forskjellige.. Så jeg vet jo ikke med sikkerhet hva han vil synes når han blir eldre... Men èn ting er å få smågaver man har bruk for innimellom - det kan være fint, det.. Men hun kjøper jo bare ting som ikke kan brukes før om mange år... Jeg vet jo selvsagt ikke om hun bestandig kommer til å gjøre det akkurat sånn.. Kanskje hun tenker at vi har alt vi trenger for øyeblikket, og derfor kjøper ting vi får bruk for senere.. Men jeg vet at dersom jeg var 8 år, og de eneste gavene jeg fikk fra bestemor var bukser og klær som var så store at de måtte ligget på "vent" i flere år - så hadde ikke det vært så særlig gøy.

Ikke si noe. Mammas tante og onkel er slik de også, gir parfyme til femåringer, heklede duker til meg da jeg var 14, grytekluter til søsteren min på 13 osv...

De vet vel ikke bedre. Skjønner gavene virker unyttige, men hun mener det nok bare godt

Når du sier det, så husker jeg at jeg alltid fikk parfyme og rare smykker av min bestemor også! :ler: Men jeg var en skikkelig jente-jente, som elsket å kle meg ut, sminke meg med mammas sminke, og spraye parfyme og sånt! Så jeg ønsket disse gavene veldig velkommen, jeg! :)

Gjest gjest1
Skrevet

Er litt av moroa det i vår familie. Vi får rare ting, de plukker noe de har liggende, pakker inn etter beste evne og deler ut ;)

Mammas tante er helt lik søsteren sin, min mormor :ler: Mormoren mi pakket ikke inn engang, men hun tok porselensfigurer og rullet de sammen i en pose, det var alltid gavene til meg og kusinen min ;)

Skrevet

Jeg tror at gutten kommer til å se på det som helt naturlig at han ikke alltid får gaver på bursdagen sin, men at det kommer gaver, rare/små/nyttige på andre tidspunkt. "Sånn er bestemor", tenker han sikkert, for det er det han blir vant til. Jeg synes heller ikke det er så galt at han får for store truser nå; tro meg, om noen år passer de.

Men skjønner jo at det er litt uvanlig, da, selv om jeg kan tenke meg mer traumatiserende hendelser...

Skrevet
Jeg vet ikke riktig hvor jeg vil med dette innlegget, jeg må bare lufte tankene litt, samtidig som kanskje noen har noe fornuftig å si..

Bestemoren til sønnen min (på farsiden) er ganske spesiell.  Hun er litt "hektisk" hvis dere skjønner hva jeg mener..  Veldig skravlete, og i og for seg veldig hyggelig.  Hun er meget (meeeget) religiøs, og uansett hva vi snakker om, så trekker hun paraleller til bibelen.  Selv er jeg ikke kristen, men stort sett bryr jeg meg ikke..

Det som fikk meg til å skrive dette innlegget var noe som stod i et brev jeg fikk i går.  Sønnen min er jo 8 mnd, og hun har aldri møtt han.. Men hun sender stadig små gaver til oss i posten.  Det er jo forsåvidt hyggelig, men jeg blir litt utilpass av det, fordi jeg ofte føler at jeg skylder henne noe.. Og i brevet hun skrev her om dagen skrev hun at hun ikke er noe flink til å kjøpe gaver til bursdager eller til jul (spesifikke datoer), men heller sender småting, bruksting med jevne mellomrom hele året..  Egentlig syntes jeg det var litt dumt, jeg.  Nå er jo Lille så liten at han ikke bryr seg, men vil han ikke savne å få bursdagsgave og julegave av bestemor når han blir eldre?  Dessuten kjøper hun liksom ikke ting et barn har glede av..  For eksempel, i siste pakke kom en 3pk med guttetruser str 4 år! Til min gutt på 8mnd.(?)  Og hun sender duker.  Hekla duker (kjøpte, ikke hjemmelagde) og et rart grønt sett som hun sa kunne være fint på hytta vår..  Som hun aldri har sett, og derfor ikke vet hva som passer.. Hva er det for en erstatning for julegaven barnebarnet ikke fikk?  I forrige pakke sendte hun regnbukse str 2 år.  Er det bare meg, eller?  Jeg synes ikke en regnbuske str 2 år, og truser str 4 år er noe godt alternativ til en bursdagsgave på 1 årsdagen hans..  Når han blir eldre, og begynner å legge merke til at hun skipper de "viktige" dagene, hva skal jeg si?  "Ja, men du fikk jo den der fine jakka som du kan bruke om noen år" ?

Jeg vet ikke riktig, jeg..  Kanskje jeg skal si til henne at, dersom hun finner noe fint hun vil Lille skal ha, så kan hun heller kjøpe det og legge til sides, for så å sende det til bursdagen hans?

Dette er bare èn av alle de rare tingene med bestemor, men stort sett plager det meg ikke at hun er spesiell.  Som regel synes jeg bare det er sjarmerende, på en måte. Vi omgåes jo heller ikke til daglig, så det er jo ikke så mye jeg har med henne å gjøre..

Som mor-mor selv...jeg kjøper aldri str som passer der og da. De vokser fort og trenger stadig påfyll av klar. Min datter er glad for at jeg ikke kjøper klær som passer der og da. veldig praktisk.

De får jo fra mange andre også.

Skrevet

Hun høres original ut ja:-)

men tilbake til deg; vær glad at sønn din har bestemor som er i livet, som husker han. sikkert sønn har nok folk som er glade i han, man det kan ikke bli for mye synes jeg da...

Kunne du ikke be henne på besøk, eller ta men sønnen på besøk du sier at de ikke ha møtta hverandre :tristbla::tristbla:

Skrevet

Hun høres original ut ja:-)

men tilbake til deg; vær glad at sønn din har bestemor som er i livet, som husker han. sikkert sønn har nok folk som er glade i han, man det kan ikke bli for mye synes jeg da...

Kunne du ikke be henne på besøk, eller ta men sønnen på besøk du sier at de ikke ha møtta hverandre :tristbla::tristbla:

Skrevet
Hun høres original ut ja:-)

men tilbake til deg; vær glad at sønn din har bestemor som er i livet, som husker han. sikkert sønn har nok folk som er glade i han, man det kan ikke bli for mye synes jeg da...

Kunne du ikke be henne på besøk, eller ta men sønnen på besøk du sier at de ikke ha møtta hverandre  :tristbla:  :tristbla:

Det er allerede arrangert. :) Vi skal dit om noen uker. :)

Skrevet

Min datter har en sånn en på farssiden. Det er ikke enkelt. Min datter skjønte raskt hvor landet lå og faktisk gledet seg til å se hva neste gave var. Det merkeligste hun har fått er vel prøvepakninger på intimsåpe når hun var 2-3 år...

Eller kanskje nøkkelringen fortdatt i den samme alderen (nøkkelring med reklame for alkohol forresten :overrasket::sjarmor:

Skrevet

Mine barns bestefar (min far) har ikke gitt barnebarna sine en eneste oppmerksomhet hverken til jul, bursdag eller ellers i året i løpet av de siste 7-8 årene.

Det hender at han husker å ringe dem på bursdagen, men det skjer heller ikke hvert år. (det hjelper hvis jeg ringer og sier i fra dagen før, men ofte glemmer han det likevel. og nei, han er ikke gammel eller senil)

Barna har blitt vant til at det aldri kommer noe fra bestefar, men de lurer så klart på hvorfor...

Sett fra mitt ståsted, så bør du derfor være glad for at sønnen din har en bestemor som tenker på ham, og som husker på ham i hverdagen og ikke bare til bursdag og jul.

Skrevet

jeg er kanskje en av få altså men jeg ønsker altså at ungene skal få klær i den størrelsen de bruker nå og ikke sånn altfor stort :sur: . det ender bare med at vi har masse store klær men ikke så mye som ser passende ut på.... ergelig at alle tenker slik at "vi kjøper litt stort så de har noe å vokse i" syntes jeg. dersom det er et par størrelser større så bruker jo barnet det alikevel (det har noe med at neste gang sommeren/vinteren kommer så er plagget for lite), og da blir jo plagget helt utslitt innen det passer ;) .

er det bare meg? :ironi:

Skrevet
Mine barns bestefar (min far) har ikke gitt barnebarna sine en eneste oppmerksomhet hverken til jul, bursdag eller ellers i året i løpet av de siste 7-8 årene.

Det hender at han husker å ringe dem på bursdagen, men det skjer heller ikke hvert år. (det hjelper hvis jeg ringer og sier i fra dagen før, men ofte glemmer han det likevel. og nei, han er ikke gammel eller senil)

Barna har blitt vant til at det aldri kommer noe fra bestefar, men de lurer så klart på hvorfor...

Sett fra mitt ståsted, så bør du derfor være glad for at sønnen din har en bestemor som tenker på ham, og som husker på ham i hverdagen og ikke bare til bursdag og jul.

:tristbla: Huff... dette var trist å høre.. Satte ting litt i perspektiv, ja! :) Jeg setter selvsagt pris på henne, og synes hun er hyggelig og alt - syntes bare det var litt merkelig, liksom..

Skrevet
jeg er kanskje en av få altså men jeg ønsker altså at ungene skal få klær i den størrelsen de bruker nå og ikke sånn altfor stort :sur: . det ender bare med at vi har masse store klær men ikke så mye som ser passende ut på.... ergelig at alle tenker slik at "vi kjøper litt stort så de har noe å vokse i" syntes jeg. dersom det er et par størrelser større så bruker jo barnet det alikevel (det har noe med at neste gang sommeren/vinteren kommer så er plagget for lite), og da blir jo plagget helt utslitt innen det passer ;) .

er det bare meg?  :ironi:

Jeg tenker litt som deg.. Men dersom det bare er et par størrelser større synes jeg bare det er fint, klær som passer har han jo, men å kjøpe truser som han ikke kan bruke før om 3 1/2 år.. Det var kanskje litt stort..?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...