Voksne barn som «forsvinner»

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hvordan er svigerdatteren din? Er hun ikke helt god? Blir sønnen din isolert fra venner også? Høres trust ut.

Anonymkode: 285a5...f77

Svigerdatter? Hvor står det at han har kjæreste? Har lest HI 3 ganger og ser ingenting om at han er i et forhold.

Noe som også TS bekrefter i innlegget ovenfor.

Anonymkode: b7e38...647

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

For å klare opp i et par ting: Han har ikke kjæreste eller samboer. Jeg mente ikke å ta av hans ferie eller flytte inn hos han en uke, for hos han er det ikke plass til overnattingsgjester.

Mulig han har trodd at jeg mente i hans ferie, jeg vet ikke. Jeg skal snakke med han igjen når anledningen byr seg, men ønsker ikke å mase.

Han er ikke så glad i å snakke om følelser og det kommer nok ikke til å endre seg. Jeg har nevnt endringene før, men han sier det ikke ligger noe bak.

Anonymkode: 12bab...9e0

Huff, så leit. Det er normalt at man tar mer avstand men så lite kontakt er jo påfallende. Hva er årsaken til at han ikke engang vil komme hjem til jul?

Anonymkode: df6fc...da6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

For å klare opp i et par ting: Han har ikke kjæreste eller samboer. Jeg mente ikke å ta av hans ferie eller flytte inn hos han en uke, for hos han er det ikke plass til overnattingsgjester.

Mulig han har trodd at jeg mente i hans ferie, jeg vet ikke. Jeg skal snakke med han igjen når anledningen byr seg, men ønsker ikke å mase.

Han er ikke så glad i å snakke om følelser og det kommer nok ikke til å endre seg. Jeg har nevnt endringene før, men han sier det ikke ligger noe bak.

Anonymkode: 12bab...9e0

Det var synd, når det skjer så kan du skylde på henne for å skape en grunn til hvorfor han er fraværende. Tydeligvis en tekstbok manual enkelte følger når sønnen er dårlig til relasjonsbygging til familie, da er det enklere å gi sideøye til dama enn sønnen fordi han er jo gutten din. 

Anonymkode: e2c83...e7a

[AnonymBruker]

Barna dine er kun til låns når de vokser opp. Som voksne er de frie individer. Dette burde flere tenke over i det de velger å få barn.

Anonymkode: bd693...4cf

[AnonymBruker]

Men jeg vil argumentere at det faktisk er helt vanlig på hans alder spesielt med avstanden. Hans voksne liv har startet, man gjør ting, man møter folk, man dater, man er med gutta, man gamer, man trener, fester, studerer og/eller jobber. Jeg hadde akkurat det samme i tidlig tyveneårene fram til slutten av tyveårene. Livet roet seg og jeg synes det er hyggelig å møte utvidet familie og foreldre nå enn når jeg først møtte voksenlivet, det var hektisk.
 

Det går an å høre om hans ønsker og tanker om kontakt på tlf framover og høre hvilke behov man har? Har inntrykk at dersom man presser på med forventninger skaper det uro hos andrepart, fordi man opplever at man har ansvar for noen andres trivsel. Spesielt når man egentlig ikke har samme behov for hyppigheten, selvom det er lite for andrepart. 
 

 

Anonymkode: e2c83...e7a

[AnonymBruker]

Jeg tror virkelig dette er ganske normalt. En ung mann, helt i første del av "sitt eget" liv. Fortsett å ringe med jevne mellomrom, men ikke mas så mye om besøk. La ham holde på for seg, inviter ham hjem i ferier, men la ham velge å ikke komme. Det er lite trolig at dette handler om hans kjærlighet til deg. Det handler nok mer om en ung mann som har behov for å finne seg selv og finne ut hvordan han selv ønsker å leve, og i den fasen av livet han er i nå, er det helt naturlig at foreldrene ikke er de viktigste.

Anonymkode: 6580d...0b3

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er helt sikkert normalt, men jeg har en voksen sønn som flyttet til en annen kant av landet. Det gikk fra daglige samtaler når han bodde hjemme til nå kanskje en gang pr mnd at han ringer. Jeg prøver å ringe hver uke, men noen ganger svarer han ikke eller ringer tilbake.

Nå har jeg en mulighet hvor jeg kan dra på besøk en uke i sommer og sa at det kunne tilpasses når det passet for han. Han dro så innmari på svaret at jeg skjønte at han faktisk ikke ville at jeg skulle komme.

Ble både litt sjokkert og lei meg. Har alltid hatt et godt forhold til sønnen min, men nå kjenner jeg på at jeg mister ham. Alle rundt meg sier at dette er helt normalt for en gutt tidlig i 20-årene.

Jeg har en sønn til som jeg snakker med 1-3 ganger hver uke og som besøker oss og som vi besøker. Han er i slutten på 20-årene. 

Merkelig nok har jeg egentlig alltid hatt et bedre forhold til den yngste sønnen min enn til den eldste. Nå har det snudd helt.

Jeg har sett den yngste to ganger siden han flyttet for 1,5 år siden. Nå ønsker han ikke å komme hjem til jul og heller ikke få besøk til sommeren.

Er dette virkelig normalt? Jeg savner «barnet» mitt  og ønsker å opprettholde det gode forholdet vårt, men må samtidig respektere at han ikke ønsker det samme akkurat nå.

Anonymkode: 12bab...9e0

Skru igjen pengekrana totalt og slutt helt å ta kontakt mm frem til godt over nyttår så skal du se han merker forskjellen. 

Håper du klarer å være konsekvent! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg  er godt voksen, og jeg er heller ikke villig til å holde av en uke av ferien min for at mamma skal komme å henge med meg i leiligheten. Her synes jeg du forventer mye. Han er i begynnelsen av 20 årene, han vet ikke hva han skal i sommerferien enda, han vil henge med kompiser og ha friheten til å planlegge med de FØR han planlegger med deg. 
 

kan du ikke spørre om å komme en helg? Da føler han seg nok ikke like kvalt som når du ønsker å flytte inn i en hel uke. 

Anonymkode: bcd69...07f

Det har jeg gjort i flere år nå, og jeg liker ikke morra mi så godt en gang 😄

Anonymkode: 1b2be...81d

[AnonymBruker]

Normalt. Når man er 20 år og skal finne ut av sitt eget liv har man litt nok med seg selv noen år. Han kommer nok tilbake.

Anonymkode: 2dce7...537

[AnonymBruker]

Jeg har to gutter.

Jeg blir så lei meg av å lese dette at jeg nesten er på gråten.

Snakk med han ts. Eller få broren til å gjøre det om du ikke tror han vil høre på deg.

Anonymkode: 67550...bc1

[AnonymBruker]

Mezzosoprena skrev (1 time siden):

Kan det være at du synes at dere hadde et nært og godt forhold, mens han egentlig syntes at mor var litt påtrengende, og derfor holder avstand nå?

Første jeg tenkte og. Veldig ofte når jeg hører om situasjoner som dette så viser det seg at barnet i ettertid har trukket seg unna fordi relasjonen som var ønsket fra forelder var mye mer intens enn det barnet ønsket. Ikke nødvendigvis noe "feil" i oppveksten heller. Bare at forelder og barn utviklet seg til veldig ulike personligheter med veldig ulikt kontaktbehov.

Anonymkode: 6efc0...168

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har to gutter.

Jeg blir så lei meg av å lese dette at jeg nesten er på gråten.

Snakk med han ts. Eller få broren til å gjøre det om du ikke tror han vil høre på deg.

Anonymkode: 67550...bc1

Det skjønner jeg, det er noe helt annet med sønner enn døtre.

Anonymkode: 0e762...8b1

[Lønnesirup01]

Han har et behov for å definere seg selv som person som noe annet enn din sønn. Det er helt normalt, og sunt.

Han har - som de fleste av oss - ikke peiling på hva han skal neste sommer. Og han vil holde sommeren åpen for alle muligheter.

Flere sier at dette er en sønn vs datter greie; ikke nødvendigvis. Jeg nærmest «kuttet ut» foreldrene mine tidlig i tyveårene. Mine foreldre vil nok hevde at vi hadde et nært forhold, og det stemmer til en viss grad. Vi hadde alltid lange middagssamtaler og pratet mye. Men jeg opplevde dem som noe invaderende, spesielt min stefar hadde tydelige meninger om alt. Jeg hadde et sterkt behov for å forlate alt, og flyttet utenlands. Det var et poeng for meg at de ikke alltid visste hvor jeg var og hva jeg gjorde. Ved en anledning reiste jeg til NY og fortalte ikke om det.

Nå er jeg voksen med egne barn og vi er bosatt i nærheten av mine foreldre. 

Her kommer det ingenting ut av å mase. La ham gå.

[AnonymBruker]

Min bror var slik i begynnelsen av 20 årene. Hadde nylig flyttet hjemmefra og gav innrykk av å være opptatt med jobb og venner. Svarte sjelden på telefon og hadde aldri tid til besøk. Viste seg at han var deprimert og slet med rus. Leiligheten så ikke ut og han skammet seg. 

Anonymkode: 56214...0ec

[Amadeus89]

Mange foreldre tror man kjenner og har bedre forhold med sine barn enn de har. Jeg avskyr min egen mor og fra 18 ville jeg bare bort. Hun skjønte ingenting seff. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har to gutter.

Jeg blir så lei meg av å lese dette at jeg nesten er på gråten.

Snakk med han ts. Eller få broren til å gjøre det om du ikke tror han vil høre på deg.

Anonymkode: 67550...bc1

Nei nei nei nei nei NEI. 
 

Broren skal ikke dras inn i dette! Det er å sette broren i en skikkelig urettferdig sotuasjon!

Anonymkode: 137d3...6f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min bror var slik i begynnelsen av 20 årene. Hadde nylig flyttet hjemmefra og gav innrykk av å være opptatt med jobb og venner. Svarte sjelden på telefon og hadde aldri tid til besøk. Viste seg at han var deprimert og slet med rus. Leiligheten så ikke ut og han skammet seg. 

Anonymkode: 56214...0ec

Jeg tenkte og i de baner. Han lever et liv han ikke vil du skal se.

Er han og broren nærme? Kan broren besøke han for en slags velferdssjekk?

Vet du hvorfor han ikke vil komme hjem til jul? Har han råd til flybilletter?

Anonymkode: 35d88...2cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Huff, så leit. Det er normalt at man tar mer avstand men så lite kontakt er jo påfallende. Hva er årsaken til at han ikke engang vil komme hjem til jul?

Anonymkode: df6fc...da6

Han sier han skal jobbe. Jeg vet at jula ikke er hans favoritt, men jeg skjønner ham det er godt betalt i yrket hans å jobbe jul.

Fighter83 skrev (7 timer siden):

Skru igjen pengekrana totalt og slutt helt å ta kontakt mm frem til godt over nyttår så skal du se han merker forskjellen. 

Håper du klarer å være konsekvent! 

Hvorfor tror du han får penger av oss? 
Å droppe å ta kontakt er ikke et alternativ  for å få han til å ta mer kontakt.

Flere har spurt om forholdet vårt ikke er så godt som jeg sier. Det er jo klart det er en mulighet, men jeg tviler på det. 

Vi har gode samtaler når vi først snakkes. Det er bare hyppigheten som har endret seg.

Anonymkode: 12bab...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Barna dine er kun til låns når de vokser opp. Som voksne er de frie individer. Dette burde flere tenke over i det de velger å få barn.

Anonymkode: bd693...4cf

Og der kom hun som vil hindre folk i å få barn...

Anonymkode: 95c14...eb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette er helt sikkert normalt, men jeg har en voksen sønn som flyttet til en annen kant av landet. Det gikk fra daglige samtaler når han bodde hjemme til nå kanskje en gang pr mnd at han ringer. Jeg prøver å ringe hver uke, men noen ganger svarer han ikke eller ringer tilbake.

Nå har jeg en mulighet hvor jeg kan dra på besøk en uke i sommer og sa at det kunne tilpasses når det passet for han. Han dro så innmari på svaret at jeg skjønte at han faktisk ikke ville at jeg skulle komme.

Ble både litt sjokkert og lei meg. Har alltid hatt et godt forhold til sønnen min, men nå kjenner jeg på at jeg mister ham. Alle rundt meg sier at dette er helt normalt for en gutt tidlig i 20-årene.

Jeg har en sønn til som jeg snakker med 1-3 ganger hver uke og som besøker oss og som vi besøker. Han er i slutten på 20-årene. 

Merkelig nok har jeg egentlig alltid hatt et bedre forhold til den yngste sønnen min enn til den eldste. Nå har det snudd helt.

Jeg har sett den yngste to ganger siden han flyttet for 1,5 år siden. Nå ønsker han ikke å komme hjem til jul og heller ikke få besøk til sommeren.

Er dette virkelig normalt? Jeg savner «barnet» mitt  og ønsker å opprettholde det gode forholdet vårt, men må samtidig respektere at han ikke ønsker det samme akkurat nå.

Anonymkode: 12bab...9e0

Jeg snakker kanskje med moren min 3 ganger i året! Har ikke behov for mer, kanskje det er slikt for ham også? 

Anonymkode: 44170...b42