soleille Skrevet 6. november #101 Skrevet 6. november AnonymBruker skrev (1 time siden): Ja det er sant, men de fleste som klarer å amme gjør det, for barnets beste. Men nei man MÅ ikke amme, og gjør/kan man ikke dette er det også enklere for mannen å ta sin del av mating. Det forandrer ikke hva kvinnen har gått gjennom og må komme seg fra, og siden de fleste kvinner velger å amme når de kan blir akkurat det en del mor må ta. Uten at fedre da bør tenke at mor må ta mest ansvar. Far bør absolutt ta såpass mye av ansvar etter fødselen at mor klarer å komme seg etter påkjenninger ved graviditet og fødsel. Ellers går det utover alt. Også ham til syvende og sist, for en kvinne som ikke får mulighet til å komme seg ovenpå etter fødsel, fordi det er for lite støtte og hjelp, vil ikke engang ha mulighet til å bli en fantastisk partner, og hun vil føle seg svært sviktet på sitt mest sårbare. Mannen som lar sin kvinne slite slite seg helt ut etter fødsel også, når han KAN bidra, er jo en svært dårlig partner. Anonymkode: 1ea57...618 Jeg skjønner at du reagerer på TS sin holdning, om at det er hun som tar mesteparten når barnet er lite. Jeg vet ikke hva han legger i det, men jeg er enig i at han bør bidra fra første stund for å gi mor den avlastning hun trenger for å komme ovenpå. Men svangerskap og fødsler er svært ulike. Jeg har vært alt fra sengeliggende pga bekkenløsning etter fødsel, til å starte med aktiv idrett 2 uker etter fødsel. Amming er bra for barnet, men barnets beste er å ha en fungerende mor, fremfor en som sliter seg ut med amming som fungerer dårlig. Vi brukte ofte pumpe, det gir begge foreldre en utmerket mulighet til å knytte seg til barnet samtidig som mor kan få avlastning. 1
Beerbellygirl Skrevet 6. november #102 Skrevet 6. november AnonymBruker skrev (8 minutter siden): 65………. Anonymkode: 0a1cf...757 Ehh ja. Du har rett😅 Snakk om at jeg er Tuss🫡 Driver som daglig med fakturering,ikke rart det er "dyr tid"🤣🤣🤣 2
Beerbellygirl Skrevet 6. november #103 Skrevet 6. november Lucy283 skrev (14 minutter siden): Han vil jo være 65 år gammel ikke 75😂 Ja . Jeg er Tuss vettu...
AnonymBruker Skrevet 6. november #104 Skrevet 6. november AnonymBruker skrev (1 time siden): Lurer på om det tar lengre tid å bli gravid når jeg som mann er eldre. Vet at dette avhenger av flere faktorer da. Anonymkode: 4eeae...688 Ja, det kan ta lenger tid å bli gravid når mannen er "eldre", eller hva man skal kalle det. Studier viser at par med menn over 45 år kan bruke opptil fem ganger så lang tid på å bli gravide som par med menn under 25 år. Risikoen for spontanabort øker også med farens alder, selv når moren er ung. Ved 41 år og eldre viser forskning en mer markant nedgang i sædkvaliteten, inkludert redusert sædcellemobilitet og økt DNA-skade. Disse aldersrelaterte faktorene er knyttet til lengre tid til graviditet, høyere risiko for spontanabort og større sannsynlighet for visse genetiske tilstander: Mannlig fertilitet og alder: Det alle menn bør vite Anonymkode: ba64f...630 4
soleille Skrevet 6. november #105 Skrevet 6. november AnonymBruker skrev (20 minutter siden): Huff, det er sykt. Når du er 63 er du i bestefaralder! Anonymkode: aa8ab...112 Eller oldefar...
powerpuffen Skrevet 6. november #106 Skrevet 6. november (endret) Hadde jeg møtt en mann som var 20 år eldre enn meg, som jeg opplevde som livets store kjærlighet, og han hadde barn fra før - da hadde jeg GLATT valgt bort et liv med barn. Jeg er åpen for barn dersom forholdene ligger til rette for det, men det gjør det ikke dersom hvis. Hvis hun så sterkt ønsker seg barn, så er ikke du riktig mann for henne. Endret 6. november av powerpuffen 4 1
AnonymBruker Skrevet 6. november #107 Skrevet 6. november Gi det ufødte barnet de beste sjansene, la dama di bli gravid med en sunn og frisk donor i sin beste alder i stedet. Du kan adoptere barnet hvis det er viktig for deg at det er "ditt" barn. Anonymkode: 760fe...6bf 3 1
AnonymBruker Skrevet 6. november #108 Skrevet 6. november AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Gi det ufødte barnet de beste sjansene, la dama di bli gravid med en sunn og frisk donor i sin beste alder i stedet. Du kan adoptere barnet hvis det er viktig for deg at det er "ditt" barn. Anonymkode: 760fe...6bf Nei. De skal ha et kjærlighetsbarn sammen. Har du ikke fått med deg det? Anonymkode: 0a1cf...757 3 1
AnonymBruker Skrevet 6. november #109 Skrevet 6. november Jeg var 35 og mannen var 51 da vi fikk barn. Barnet er nå 12 år. Går veldig fint. Han har en pappa som følger meget godt opp, trener med han, er på toppturer, hjelper til med lekser osv. Mannen er mye sprekere enn meg;) Anonymkode: 8f584...c2f
AnonymBruker Skrevet 6. november #110 Skrevet 6. november AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Jeg var 35 og mannen var 51 da vi fikk barn. Barnet er nå 12 år. Går veldig fint. Han har en pappa som følger meget godt opp, trener med han, er på toppturer, hjelper til med lekser osv. Mannen er mye sprekere enn meg;) Anonymkode: 8f584...c2f Da er det dårlig stilt med deg, gitt. Jeg fikk som 36-åring barn med min ganske gjennomsnittlige 45-årige eksmann, og han fungerte særs dårlig som (etterhvert) helgefar for barnet. Fra barnet var 10 og mannen 55 måtte jeg overta alt ansvar ettersom den helt gjennomsnittlige mannen ble for gammel og selvopptatt til at barnet ville tilbringe tid med ham Anonymkode: 760fe...6bf 1 1
AnonymBruker Skrevet 6. november #111 Skrevet 6. november AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Da er det dårlig stilt med deg, gitt. Jeg fikk som 36-åring barn med min ganske gjennomsnittlige 45-årige eksmann, og han fungerte særs dårlig som (etterhvert) helgefar for barnet. Fra barnet var 10 og mannen 55 måtte jeg overta alt ansvar ettersom den helt gjennomsnittlige mannen ble for gammel og selvopptatt til at barnet ville tilbringe tid med ham Anonymkode: 760fe...6bf Si ikke det. Jeg løper ganske mange mil i uka, og trener, men mannen min er og blir sprekere enn meg. Så jeg tør påstå at det er ikke så dårlig stilt med meg. Jeg er veldig som har en oppegående mann og over snittet sprek for sin alder. Anonymkode: 8f584...c2f
AnonymBruker Skrevet 6. november #112 Skrevet 6. november AnonymBruker skrev (5 timer siden): Hei, jeg er en mann i starten av 50-årene som har blitt sammen med en god del år yngre dame. Hun er 29, og ønsker gjerne sitt eget barn. Hadde aldri sett for meg å bli sammen med ei som er såpass mye yngre, men man kan ikke bestemme hvem man faller for. Lurer bare på om det er noen her inne som kjenner til det å bli far i 50-årene? Vi ønsker å begynne prøving til sommeren. Anonymkode: 4eeae...688 Statistisk sett vil dere ha økt risiko for samlivsbrudd. Orker du å følge opp en 10-åring når du er i 60-årene? Orker du å ha en tenåring i puberteten og en kone/ekskone i overgangsalderen mens du selv er i «pensjonsalder»? Orker du å ha en tenåring boende hjemme til du er i 70-årene? For meg høres det ut som et mareritt. Anonymkode: 80c10...5b0 2 2
AnonymBruker Skrevet 6. november #113 Skrevet 6. november Du må ikke tenke på hva andre syns iallfall. For noen er det riktig å få barn i 50-årene og for andre absolutt ikke. Finnes ikke en fasit. Det vil være ulemper men også fordeler med å ha den erfaringen og de ressursene du har. Anonymkode: bf96f...45f 1
AnonymBruker Skrevet 6. november #114 Skrevet 6. november AnonymBruker skrev (5 timer siden): Hei, jeg er en mann i starten av 50-årene som har blitt sammen med en god del år yngre dame. Hun er 29, og ønsker gjerne sitt eget barn. Hadde aldri sett for meg å bli sammen med ei som er såpass mye yngre, men man kan ikke bestemme hvem man faller for. Lurer bare på om det er noen her inne som kjenner til det å bli far i 50-årene? Vi ønsker å begynne prøving til sommeren. Anonymkode: 4eeae...688 Ikke falle for. Dit tissen peker 😄😄 Ikke få barn med henne, hvis du ikke vil bli alenefar Anonymkode: dcfb0...4de
AnonymBruker Skrevet 6. november #115 Skrevet 6. november AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Du må ikke tenke på hva andre syns iallfall. For noen er det riktig å få barn i 50-årene og for andre absolutt ikke. Finnes ikke en fasit. Det vil være ulemper men også fordeler med å ha den erfaringen og de ressursene du har. Anonymkode: bf96f...45f Endelig et fornuftig svar. Det er faktisk individuelle forskjeller på folk. Min bestefar var 56 år når min yngste onkel ble født, kona 13 år yngre. Ingen problemer med etterkommerne der, tvertimot. Ene barnebarnet innehar en nærmest toppjobb innen for sitt fagfelt. Anonymkode: 938d1...f20 1
AnonymBruker Skrevet 6. november #116 Skrevet 6. november AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Ikke falle for. Dit tissen peker 😄😄 Ikke få barn med henne, hvis du ikke vil bli alenefar Anonymkode: dcfb0...4de Unnskyld meg? Hva mener du? Hvorfor skal jeg risikere å bli alenefar pga jeg er sammen med ei på 29? Anonymkode: 4eeae...688 1
AnonymBruker Skrevet 6. november #117 Skrevet 6. november AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Statistisk sett vil dere ha økt risiko for samlivsbrudd. Orker du å følge opp en 10-åring når du er i 60-årene? Orker du å ha en tenåring i puberteten og en kone/ekskone i overgangsalderen mens du selv er i «pensjonsalder»? Orker du å ha en tenåring boende hjemme til du er i 70-årene? For meg høres det ut som et mareritt. Anonymkode: 80c10...5b0 Når kona er 50 og i overgangsalderen, er han ikke i «pensjonsalderen», men har vært pensjonist på ekte i flere år. Når hun vil ha det gøy i 50-årslag med sine venner er han 72. Når ungen flytter hjemmefra og hun vil reise, pusse opp huset og løpe maraton er han oppe i 70-åra. Anonymkode: f90eb...8db
soleille Skrevet 6. november #118 Skrevet 6. november AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Unnskyld meg? Hva mener du? Hvorfor skal jeg risikere å bli alenefar pga jeg er sammen med ei på 29? Anonymkode: 4eeae...688 Statistisk så er det større sjanse for samlivsbrudd når aldersforskjellen mellom partnere er stor. https://www.forskning.no/kjonn-og-samfunn/risikoen-for-brudd-er-storst-nar-aldersforskjellen-er-stor/2120375 Kanskje det den du siterte tenker på?
Miss91 Skrevet 6. november #119 Skrevet 6. november Faren min har barn på alder med mine barn og yngre . Tullete spør du meg.. 2 1
nøtta Skrevet 6. november #120 Skrevet 6. november En mann som er like gammel som min far har barn på samme kull som meg, og for en pappa han er. Stiller opp, er tilstede, har utstyr på plass, alt de trenger, mye og tilbyr og mye tid. Kjenner og jevngamle som mistet foreldre i ung alder. Poenget er; alder betyr ingenting så lenge du er glad i barnet. En vet aldri når tida er ute, hverken gammel eller ung, men ubetinget kjærlighet bør alltid vinne❤️ 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå