Mirimoro Skrevet 18 timer siden #1 Skrevet 18 timer siden Er du ensom? Hva er det som gjør at du føler deg ensom? Hva tror du hjelper akkurat deg med å slippe å føle deg ensom? For man kan jo føle seg ensom selv med folk rundt seg.
AnonymBruker Skrevet 18 timer siden #2 Skrevet 18 timer siden Er en god del alene, men føler meg ikke ensom når jeg er for meg selv. Derimot kan jeg føle meg ensom når jeg er i blant folk. Anonymkode: 43e01...544 2
AnonymBruker Skrevet 18 timer siden #3 Skrevet 18 timer siden Ja. Har ikke familie (vokste opp i barnevernet). Og har ingen nære venner siden jeg syns relasjoner er vanskelig pga kptsd. Er ikke i jobb heller (ufør). Har ett barn da som er grunnen til at jeg fremdeles er her. Anonymkode: 38c51...4d1 3 1
AnonymBruker Skrevet 18 timer siden #4 Skrevet 18 timer siden Jeg er ikke ensom til daglig, for jeg har en samboer, små barn og en jobb med gode kollegaer. Men når jeg tenker etter, så er jeg ensom. For jeg har ingen venner. Er glad for at samboer ikke frir, for jeg har ingen å spørre om å være forlover. Jeg har noen jeg kunne funnet på å spørre, men de ville blitt sjokkert over at jeg spurte, da de nok anser seg mer som perifere venner/bekjente. Mens de er mine beste. Jeg undres av og til på hvorfor jeg ikke får venner. Prøver å se meg selv utenfra, og skjønner ikke helt hva jeg gjør feil. Men ingen nye bekjente blir en venn. Jeg har en høyere utdannelse og jobber som virksomhetsleder i kommune, så jeg treffer jo folk også. Har innsett at det er ensomt å være leder da, de fleste ønsker en viss distanse, men det gjelder jo de direkte underordnede. Anonymkode: 948bf...3b8
AnonymBruker Skrevet 18 timer siden #5 Skrevet 18 timer siden Jeg er mye alene, jobber hjemmefra i eget firma - men elsker mitt eget selskap. Møter venner ca 1 gang hver måned. Har barna mine her annen hver uke. Og har jeg behov for stimuli utenfra utenom dette, kan jeg feks. sette meg på en cafe alene og ta til meg inntrykkene. Jeg er mest introvert, har en rik indre verden, men har maskert som en ekstrovert helt til jeg ble over 40 år, så denne alenetiden er jeg evig takknemlig for. Før disse erkjennelsene følte jeg meg tom og ensom, både alene og med andre. Anonymkode: c1cd7...7a2
AnonymBruker Skrevet 18 timer siden #6 Skrevet 18 timer siden AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg er ikke ensom til daglig, for jeg har en samboer, små barn og en jobb med gode kollegaer. Men når jeg tenker etter, så er jeg ensom. For jeg har ingen venner. Er glad for at samboer ikke frir, for jeg har ingen å spørre om å være forlover. Jeg har noen jeg kunne funnet på å spørre, men de ville blitt sjokkert over at jeg spurte, da de nok anser seg mer som perifere venner/bekjente. Mens de er mine beste. Jeg undres av og til på hvorfor jeg ikke får venner. Prøver å se meg selv utenfra, og skjønner ikke helt hva jeg gjør feil. Men ingen nye bekjente blir en venn. Jeg har en høyere utdannelse og jobber som virksomhetsleder i kommune, så jeg treffer jo folk også. Har innsett at det er ensomt å være leder da, de fleste ønsker en viss distanse, men det gjelder jo de direkte underordnede. Anonymkode: 948bf...3b8 Som å lese om meg selv. Vi er forlovet, og samboer lurer stadig på Når vi faktisk skal gifte oss.. Anonymkode: cc903...a36
AnonymBruker Skrevet 18 timer siden #7 Skrevet 18 timer siden Veldig. Jeg ble akutt syk for noen år siden, og da forsvant samfunnet for meg. Har levd i isolasjon i mange år, og savner virkelig å ha mennesker rundt meg. Det er noen som har sagt at jeg bare kan ta kontakt, men jeg klarer bare ikke. For meg føltes det som at jeg måtte trygle og be om omsorg, omtanke og hjelp når jeg ble syk, bare for å se at ingen hadde tid til kontakt lenger. Det ble for nedverdigende for meg, så da ble det ensomhet og isolasjon i stedet. Jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal få kontakt med samfunnet, og samfunnet holder seg borte fra meg. Da blir hverdagen som den blir. Anonymkode: 2de53...dfd 1
AnonymBruker Skrevet 18 timer siden #8 Skrevet 18 timer siden Dere som er ensomme, enten alene eller med andre; det trenger ikke være sånn. Start med å finn tilbake til små gleder i hverdagen, noe som bare er ditt. Det er så lett å miste seg underveis i livet, når barn, arbeid, mann, sykdom osv. kommer og tar oss med storm. Hva trenger DU mer av? Det er ikke venner/bedre helse/mer nettverk, men følelsen du håper at det skal gi deg. Det kan være å føle tilkobling, frihet etc. Dette er ikkje en følelse noe utenfor oss kan gi oss, men som vi først og fremst finner i og med oss selv. Så finner du en liten ting hver dag som gir deg akkurat den følelsen, helt uavhengig av venner/helsa. Bytt ut 30 minutter med scrolling/tv-titting til noe som er mer i tråd med deg. Da går autopiloten av. Eksempler på å føle mer tilkobling: Journaling, male, danse, meditere, se på/mate fugler Eksempler på å føle frihet: Legge merke til alle situasjoner du kan velge: feks. mellom ulike pålegg, klesplagg, veier å gå til butikken. Anonymkode: c1cd7...7a2
FremmedFugl Skrevet 17 timer siden #9 Skrevet 17 timer siden Jeg er ikke ensom men vet at mange mennesker føler på ensomhet. Det er veldig vondt for alle de som føler ensomhet og utenforskap. Derfor er det viktig at samfunnet har større fokus på dette . Vet at i en de byer er det noe som heter venneklubben der slle kan møte opp og der meningen er at en skal kunne treffe og bli kjent med nye mennesker . Tips. Vet at den norske turistforening dnt, har turer i nærmiljø der folk går tur turen sammen .
AnonymBruker Skrevet 17 timer siden #10 Skrevet 17 timer siden Ja, jeg er ensom. Jobber og har store barn som bor hjemme hos meg 50%. Får dekket noe av følelsen av ensomhet på jobben, men helgene er verst. Barna har heldigvis egne liv med venner og mye som skjer. Men jeg blir sittende mye alene. Har et par venninner, men de er oftest opptatte i helgene med familie, reising osv. Kjenner jeg savner noen som jeg kan ta en kaffe med, gå på kino eller på restaurant/pub. Jeg er introvert, har ADD og relasjonsvansker. Det gjør at jeg aldri har klart å holde på vennskap. Har også gitt opp dating av samme grunn. Vurderer å kjøpe meg en hund for å få dekket noe av behovet for selskap😀 Anonymkode: c56a5...82f 1
Hxndyman Skrevet 17 timer siden #11 Skrevet 17 timer siden AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Dere som er ensomme, enten alene eller med andre; det trenger ikke være sånn. Start med å finn tilbake til små gleder i hverdagen, noe som bare er ditt. Det er så lett å miste seg underveis i livet, når barn, arbeid, mann, sykdom osv. kommer og tar oss med storm. Hva trenger DU mer av? Det er ikke venner/bedre helse/mer nettverk, men følelsen du håper at det skal gi deg. Det kan være å føle tilkobling, frihet etc. Dette er ikkje en følelse noe utenfor oss kan gi oss, men som vi først og fremst finner i og med oss selv. Så finner du en liten ting hver dag som gir deg akkurat den følelsen, helt uavhengig av venner/helsa. Bytt ut 30 minutter med scrolling/tv-titting til noe som er mer i tråd med deg. Da går autopiloten av. Eksempler på å føle mer tilkobling: Journaling, male, danse, meditere, se på/mate fugler Eksempler på å føle frihet: Legge merke til alle situasjoner du kan velge: feks. mellom ulike pålegg, klesplagg, veier å gå til butikken. Anonymkode: c1cd7...7a2 Du er nok et empatisk menneske som vil andre bare godt..men verden er litt mer kompleks enn som så vennen. Jeg er omtrent aldri alene men føler meg omtrent alltid ensom.. Forestill deg at du går på videregående og alle mennesker du møter gjennom dagen går i 1. og 2. klasse på barneskolen..Sånn føles det helt til jeg en sjelden gang møter et menneske som kan tilføre noe jeg ikke allerede vet/ forstår selv. Da er ensomheten borte..for en liten stund iallefall.
AnonymBruker Skrevet 17 timer siden #12 Skrevet 17 timer siden Hxndyman skrev (10 minutter siden): Du er nok et empatisk menneske som vil andre bare godt..men verden er litt mer kompleks enn som så vennen. Jeg er omtrent aldri alene men føler meg omtrent alltid ensom.. Forestill deg at du går på videregående og alle mennesker du møter gjennom dagen går i 1. og 2. klasse på barneskolen..Sånn føles det helt til jeg en sjelden gang møter et menneske som kan tilføre noe jeg ikke allerede vet/ forstår selv. Da er ensomheten borte..for en liten stund iallefall. Det handler ikke om godhet, men om sannhet. Å møte verden med den holdningen der forklarer hvorfor du føler deg ensom, og det har ikke med de andre menneskene å gjøre. Jeg har navigert i komplekse livssituasjoner siden jeg var liten, og kjenner godt til beskyttelsesmekanismen vi kan ta på oss ved å "vite mer/forstå mer" enn andre. Ensomhet/tilkobling handler ikke om kunnskap, men tilstedeværelse. Bak forsvaret av kunnskap/føle oss bedre enn andre (eller egentlig ikke bra nok), finnes den ekte oss. Den vi er, uten merkelapper. Når vi klarer å være tilstede med oss selv, har vi et bedre utgangspunkt for å være tilstede med andre. Om det er det vi ønsker. Anonymkode: c1cd7...7a2
AnonymBruker Skrevet 17 timer siden #13 Skrevet 17 timer siden Noen ganger. De fleste venninnene mine har flyttet til større byer, og jeg har ikke noe særlig familie igjen her heller. Vurderer å flytte selv når økonomien er mer på plass. Anonymkode: b9c92...101
AnonymBruker Skrevet 17 timer siden #14 Skrevet 17 timer siden Jeg føler meg meg ensom når jeg er med andre fordi jeg får ikke til å snakke med andre. Gjelder spesielt i foreldregrupper og tilstelninger med f.eks skole og barnehage. Synes det er helt forferdelig vanskelig å snakke med de andre foreldrene og komme inn i deres "klikker". Føler det ble langt verre etter koronatiden og folk har blitt mer innesluttet og ekskluderende. Anonymkode: 8b798...b4a
Hxndyman Skrevet 17 timer siden #15 Skrevet 17 timer siden AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Det handler ikke om godhet, men om sannhet. Å møte verden med den holdningen der forklarer hvorfor du føler deg ensom, og det har ikke med de andre menneskene å gjøre. Jeg har navigert i komplekse livssituasjoner siden jeg var liten, og kjenner godt til beskyttelsesmekanismen vi kan ta på oss ved å "vite mer/forstå mer" enn andre. Ensomhet/tilkobling handler ikke om kunnskap, men tilstedeværelse. Bak forsvaret av kunnskap/føle oss bedre enn andre (eller egentlig ikke bra nok), finnes den ekte oss. Den vi er, uten merkelapper. Når vi klarer å være tilstede med oss selv, har vi et bedre utgangspunkt for å være tilstede med andre. Om det er det vi ønsker. Anonymkode: c1cd7...7a2 Kunnskap? Forsvarsmekanisme? Mindreverdighetskompleks? Du forsto faktisk ikke et ord av det jeg skrev du..ikke særlig overraskende da.
AnonymBruker Skrevet 17 timer siden #16 Skrevet 17 timer siden Ja, jeg er ensom i blant. Jeg har prøvd å være mer pro-aktiv, spesielt med utvidet familie, men får ingen respons. Jeg er syk, men det prater jeg ikke mye om. Jeg vet at det kan være slitsomt for andre å høre på dette, men det er heller ikke en hemmelighet. Hvis noen spør meg om dette, så svarer jeg, men snakker sjelden om det ellers. Man føler seg veldig avvist når andre ikke gidder å svare. En melding jeg sendte tidligere i år, til flere: «Hei, hvordan går det med deg/dere? Hadde vært hyggelig om du har lyst å komme på besøk en dag.» Skrev den til flere, men ingen svarte. Er åpen for forslag om noen her synes jeg burde gjort det annerledes. Jeg er god til å lytte, har jeg fått høre, så tror ikke at det kan være grunnen til at ingen svarte. Jeg tåler å bli avvist, men når ingen gidder å svare, da føles det sårt. Anonymkode: 30e87...377
AnonymBruker Skrevet 16 timer siden #17 Skrevet 16 timer siden AnonymBruker skrev (2 timer siden): Som å lese om meg selv. Vi er forlovet, og samboer lurer stadig på Når vi faktisk skal gifte oss.. Anonymkode: cc903...a36 Du får bare si at du ikke kan svare for ham, men for din egen del skal du ihvertfall gifte deg så snart du finner den rette! Anonymkode: d52ab...424
AnonymBruker Skrevet 10 timer siden #18 Skrevet 10 timer siden Litt, men ensomhet er prisen å betale for fred. Anonymkode: c9c44...ff7 1
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #19 Skrevet 8 timer siden Ja jeg føler meg ensom. Er veldig heldig og har fått noen gode venner det siste året. Men jeg savner fortsatt veldig å ha en mann i livet. Jeg skulle så veldig gjerne kjent på følelsen av å bli valgt. Å ha en partner som jeg kan fortelle alt til. Enn så lenge klarer jeg meg alene da. Anonymkode: 1943d...671
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #20 Skrevet 8 timer siden Nei, tror ikke jeg har fått det genet. Anonymkode: fe35d...01b
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå