Redd snart 7 åring

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er redd dere har anerkjent litt vel mye. Å kjøpe en vektdyne og vektbamse til et barn som er naturlig mørkeredd er galskap. Beklager. Men dere legger til rette for mer frykt. Dere bekrefter overfor barnet at her er det all grunn til å være redd. Bruk denne dyna som skjold når spøkelset kommer og tar deg. 
Dere bør søke hjelp til barnet umiddelbart så dere får rettet opp i dette. Jeg er redd dette vil prege barnet i voksenlivet dersom dere kun fortsetter med deres egen metode. 

Anonymkode: a0c51...44e

Hvordan bekrefter en dyne at det er grunn til å være redd? Jeg synes dine innspill virker svært dramatiserende og lite faglige. Du gjør jo akkurat det du mener ts ikke skal gjøre - nærer opp frykten. 

Ts, jeg har også en engstelig datter. I barnehagen ble vi kalt inn til tverrfaglig team, fordi barnehagen også strevde med denne frykten. Det ble en fin samtale, hvor mye handlet om å fortsette å trygge henne, se styrkene hennes: hun er veldig følsom og var, noe som betyr at hun også er veldig god til å observere. Dette betyr at hun trenger mer hvile. 

Vi har egentlig ikke gjort noe aktivt annet enn å forstå litt bedre, og nå i andre klasse har det bedret seg veldig. Hun tør til og med å være alene hjemme ti minutter! 

Så kommer det perioder der hun er mer engstelig igjen, hun er for tiden veldig redd for rotter på grunn av det skipet ned hantavirus (!). I sommer var hun redd for flått. 

Ville tatt en ny prat med helsesykepleier, eller sjekket om kommunen har andre lavterskel tilbud for samtale. Ikke overdramatiser dette. Lurt å ta tak, men dette er nok ikke en sak for BUP. Mange kommuner har bedre egnede tilbud som ikke krever henvisning. 

Anonymkode: 153f3...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

En av dere må ha madrass på gulvet helst rett utenfor døren til barnet har sovnet. Det er ikke lov å snike seg vekk når barnet har sovnet. Vis at dere er der. Mens dere får hjelp av fastlegen til å løse problemet. 

Anonymkode: fff41...c60

Vi bytter på å sove på madrass på gulvet 

Anonymkode: f6d2e...343

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (12 minutter siden):

Hvor kommer dette fra.?

Har hun hørt noe på skolen? Venner? Youtube? Har dere opplysninger noe?

Dette kommet ofte ikke fra løse luften 

Monster og tyver kommer da fra over alt i samfunnet? Bøker, serier, eventyr. 

Anonymkode: 153f3...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan bekrefter en dyne at det er grunn til å være redd? Jeg synes dine innspill virker svært dramatiserende og lite faglige. Du gjør jo akkurat det du mener ts ikke skal gjøre - nærer opp frykten. 

Ts, jeg har også en engstelig datter. I barnehagen ble vi kalt inn til tverrfaglig team, fordi barnehagen også strevde med denne frykten. Det ble en fin samtale, hvor mye handlet om å fortsette å trygge henne, se styrkene hennes: hun er veldig følsom og var, noe som betyr at hun også er veldig god til å observere. Dette betyr at hun trenger mer hvile. 

Vi har egentlig ikke gjort noe aktivt annet enn å forstå litt bedre, og nå i andre klasse har det bedret seg veldig. Hun tør til og med å være alene hjemme ti minutter! 

Så kommer det perioder der hun er mer engstelig igjen, hun er for tiden veldig redd for rotter på grunn av det skipet ned hantavirus (!). I sommer var hun redd for flått. 

Ville tatt en ny prat med helsesykepleier, eller sjekket om kommunen har andre lavterskel tilbud for samtale. Ikke overdramatiser dette. Lurt å ta tak, men dette er nok ikke en sak for BUP. Mange kommuner har bedre egnede tilbud som ikke krever henvisning. 

Anonymkode: 153f3...ad3

Tusen takk for nyttig innspill! Nei, vi sp heller ikke for oss at bup tok inn denne saken 

Anonymkode: f6d2e...343

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (14 minutter siden):

Hvor kommer dette fra.?

Har hun hørt noe på skolen? Venner? Youtube? Har dere opplysninger noe?

Dette kommet ofte ikke fra løse luften 

Definitivt ikke YouTube. Noe er nok fra venner. Rimelig sikker på at det ikke har skjedd noe traumatisk 

Anonymkode: f6d2e...343

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Barn har en fantasi ut av en annen verden, og en fjær blir fort til ti høns. 
 

Har hun lest en bok om tyver er veien KORT til å bli redd for det hjemme. 
 

Skal man slutte å lese Pippi fordi Dunder-Karlsson og Blom -kan- skape frykt i hodet senere?

Anonymkode: f785a...89a

Ja, eller Bæbu sangen i barnehagen liksom...

Anonymkode: f6d2e...343

[AnonymBruker]

Samsoving, eneste som hjalp hos oss. 

Anonymkode: 578a1...198

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Definitivt ikke YouTube. Noe er nok fra venner. Rimelig sikker på at det ikke har skjedd noe traumatisk 

Anonymkode: f6d2e...343

Veldig mange skoler viser NRK Supernytt, det er nok der min datter snapper opp mye farlig, sånn som dette hantaviruset, eller vulkanutbrudd (da det var på Island). Togulykken i Spania, jeg får henne ikke på et tog nærmeste tiden... 🙈 Det er helt umulig å skjerme skolebarn, og ikke fornuftig heller tenker jeg. De må jo forholde seg til en verden full av informasjon og eventyr. 

Anonymkode: 153f3...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Veldig mange skoler viser NRK Supernytt, det er nok der min datter snapper opp mye farlig, sånn som dette hantaviruset, eller vulkanutbrudd (da det var på Island). Togulykken i Spania, jeg får henne ikke på et tog nærmeste tiden... 🙈 Det er helt umulig å skjerme skolebarn, og ikke fornuftig heller tenker jeg. De må jo forholde seg til en verden full av informasjon og eventyr. 

Anonymkode: 153f3...ad3

Ja, det er liksom det 

Anonymkode: f6d2e...343

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (12 timer siden):

Stakkars jente! 

Dere må få henvist henne til BUP via fastlegen. Burde ha gjort det for lenge siden! 

Hva hjelper det med sånne svar? Ærlig talt. Ts har tydeligvis vært på saken. Slutt å shame folk!

Husk at man ofte starter med å spørre venner og bekjente om situasjonen man opplever og veldig ofte svarer folk "det er helt vanlig. Sånn har vi også det". Samme med fagfolk. Vi var bekymret for adferden til sønnen vår og tok det opp med pedleder og fikk høre at det var helt normalt. Da regner man med at det er ting som vil gå seg til, men noen ganger gjør det ikke det. Om man skulle kontakte legen hver gang man er bekymret for barnet sitt hadde køene på legekontoret vært enda lengre.

 

Anonymkode: 80eba...437

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ikke si at ingen tyver kommer seg inn hos dere, fordi dere har lukket og låst. Du bekrefter at det finnes tyver utenfor. Vri det om til at heldigvis bor dere i et trygt nabolag, og at det i huset deres finnes ingenting av interesse for sånne som kan finne på å stjele noe. 
 

kom barnet i forkjøpet; 

Feks; nå går jeg ned på vaskerommet. Vil du være med meg å holde meg med selskap? 
 

da blir barnet med på «din bestilling» og ikke nødvendigvis får næret den frykten som gjør at hun _må_ være med, men får et valg og velger deretter. 
 

eks; nå går jeg og henter posten, blir du med å hjelper meg å bære inn reklamen? 
osv osv.. 

Vi fikk dette trikset av psykolog, og du verden som bare det hjalp! Brukte det i alle situasjoner en stund (der vi visste han kom til å følge etter, eller bli usikker). 
 

 

Anonymkode: 9bacb...3a2

Dette var lurt!! Vi har et barn som har vært litt likt, og det har faktisk gått over av seg selv, bare for å gi litt håp altså. I går kveld var barnet (11år) hjemme alene ei times tid på kveldstid uten at det var noe problem. Det ville vært utenkelig for ei stund siden. 

Anonymkode: 7855e...969

[AnonymBruker]

Jeg hadde også et engstelig barn. Eller hen er det fremdeles, men legger seg alene ( soverommene er i 2. etg -mens stua er i 1. etg) , roper ikke på meg på natta, følger ikke etter meg overalt, kan være alene hjemme, kan gå hjem fra skolen alene (det er ca 600 meter fra et byggefelt til et annet gjennom 200 meter lysløype) og sikkert flere ting jeg ikke kommer på akkurat nå. Begynte med dette i begynnelsen av 4. klasse 

Anonymkode: 42e41...32f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at enten har dere møtt barnet for mye, gjennom å anerkjenne i hjel og sette inn tusen tiltak (jeg forstår at det er godt ment). Det ville aldri falt meg inn å kjøpe vektdyne, vektbamse osv. Har dere forsøkt å sette foten ned, sette en sunn grense, og stå i det? Barnet har nå lært at hen alltid kan komme til dere og sutre, og så får det oppmerksomhet, kos osv. Det kan hende barnet hadde lært å stå i det mye tidligere dersom dette ikke hadde vært så ettergivende.

Eller så har barnet deres en diagnose, à la angst, og trenger psykolog. Det er uansett ikke normalt at en syvåring ikke klarer å være alene i stua mens mor eller far går opp i andre etasje for å rydde bort tøy, midt på lyse dagen.

Jeg ville personlig satt hardt mot hardt først, før jeg oppsøkte psykolog, men dere kjenner barnet deres best.

Anonymkode: ef4b4...85b

[AnonymBruker]

Ikke sett hardt mot hardt slik noen skriver. Vi mennesker er født ulike, og noen er naturlig mer engstelige. Ikke tenk at det er noe dere har gjort galt. Synes også det er fornuftige råd her fra andre som har hatt engstelige barn. 

Anonymkode: 0ccf0...da6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg tenker at enten har dere møtt barnet for mye, gjennom å anerkjenne i hjel og sette inn tusen tiltak (jeg forstår at det er godt ment). Det ville aldri falt meg inn å kjøpe vektdyne, vektbamse osv. Har dere forsøkt å sette foten ned, sette en sunn grense, og stå i det? Barnet har nå lært at hen alltid kan komme til dere og sutre, og så får det oppmerksomhet, kos osv. Det kan hende barnet hadde lært å stå i det mye tidligere dersom dette ikke hadde vært så ettergivende.

Eller så har barnet deres en diagnose, à la angst, og trenger psykolog. Det er uansett ikke normalt at en syvåring ikke klarer å være alene i stua mens mor eller far går opp i andre etasje for å rydde bort tøy, midt på lyse dagen.

Jeg ville personlig satt hardt mot hardt først, før jeg oppsøkte psykolog, men dere kjenner barnet deres best.

Anonymkode: ef4b4...85b

Takk for innspill. Vi har prøvd litt ulike tilnærminger gjennom årene. 

Anonymkode: f6d2e...343

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke sett hardt mot hardt slik noen skriver. Vi mennesker er født ulike, og noen er naturlig mer engstelige. Ikke tenk at det er noe dere har gjort galt. Synes også det er fornuftige råd her fra andre som har hatt engstelige barn. 

Anonymkode: 0ccf0...da6

Takk 😊 

Anonymkode: f6d2e...343

[AnonymBruker]

Har dere spurt hva konkret barnet er redd for, klarer det å si noe konkret eller er det bare generelt "redd"?

For om det er konkrete ting så er det jo lettere å bruke logikk i svarene. Feks om hen svarer tyver så kan man bekrefte at ja, tyver finnes og er skumle, men så trygge ved å fortelle at dere bor i et trygt nabolag der det ikke kommer tyver, og at dere i tillegg har lås og alarm for sikkerhets skyld selv om det ikke er nødvendig en gang. Er det monstre så må man kanskje snakke om hvorfor det tror på monstre

Jeg hadde mye generell frykt som barn uten at jeg helt visste hva det var, redd for mørket og for om det var noe der. Hos meg var det litt pga dårlig syn, ting så litt skumlere ut for meg. Og litt pga angst tror jeg for har angst i voksen alder. Har dere sjekket syn og hørsel? 

Mine foreldre gikk for den "det er ikke noe farlig slutt å vær redd"-taktikken og det funket iallfall ikke. Følte alltid at redsel ble feid bort og at jeg fikk beskjed om at her er det ikke noe å være redd for, punktum. 

Anonymkode: 373fd...815

[AnonymBruker]

Du har vært alt for ettergivende. Forsterket frykt. 

Frykt er en følelse. Den kan ikke kontrolleres. Den kommer og den går. Valgene vi tar og måten vi oppfører oss derimot, er et valg. 

Mørket er skummelt, men man sover i senga. Kjelleren er skummel, men er gymskoene der nede, må du hente dem. Det er skummelt å være alene, men du må nesten velge deg ett sted/en aktivitet, for dette blir for mye styr og rot. 

Hele poenget med å være forelder er jo å forberede barnet ditt på voksenlivet. Hjemme er der hun trener på å føle på frykt, og likevel ikke la det styre livet hennes. Når du lar henne la frykten ta overhånd, får hun heller aldri muligheten til å føle på mestring og overkomme motgang. Dette gir langvarige konsekvenser som svekket selvtillit, sjenert holdning, ettergivende mentalitet og til sjuende og sist en manglende evne til å ta eierskap og kontroll over eget liv.

Anonymkode: 5f072...9fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Har dere spurt hva konkret barnet er redd for, klarer det å si noe konkret eller er det bare generelt "redd"?

For om det er konkrete ting så er det jo lettere å bruke logikk i svarene. Feks om hen svarer tyver så kan man bekrefte at ja, tyver finnes og er skumle, men så trygge ved å fortelle at dere bor i et trygt nabolag der det ikke kommer tyver, og at dere i tillegg har lås og alarm for sikkerhets skyld selv om det ikke er nødvendig en gang. Er det monstre så må man kanskje snakke om hvorfor det tror på monstre

Jeg hadde mye generell frykt som barn uten at jeg helt visste hva det var, redd for mørket og for om det var noe der. Hos meg var det litt pga dårlig syn, ting så litt skumlere ut for meg. Og litt pga angst tror jeg for har angst i voksen alder. Har dere sjekket syn og hørsel? 

Mine foreldre gikk for den "det er ikke noe farlig slutt å vær redd"-taktikken og det funket iallfall ikke. Følte alltid at redsel ble feid bort og at jeg fikk beskjed om at her er det ikke noe å være redd for, punktum. 

Anonymkode: 373fd...815

Har sjekket syn og hørsel, ja, men godt forslag. 

Innimellom er det veldig konkret som monstre eller tyver. Ellers er det for å være alene, uten en voksen, mørket, eller bare redd uten noen spesiell grunn 

Anonymkode: f6d2e...343

[AnonymBruker]

Barnet trenger vel den tryggheten da, det er vel ikke noe å stresse med. Med alt dere har forsøkt høres det ut som stress. Helt unødvendig å gå til lege med dette. Det går over. 

Anonymkode: 23d9f...489