Redd snart 7 åring

[AnonymBruker]

Barnet vårt har alltid vært engstelig og redd av seg. Mørkredd, får mareritt, redd for å sove alene, redd for å være alene i et rom. Det har egentlig vært sånn i flere år uansett hva vi har prøvd av å trygge barnet, snakke med det, øve på å være alene, sove alene osv. Barnet er så redd at det kan bli helt hysterisk. 

Etterhvert som barnet blir eldre sliter det mer og mer på å alltid måtte være med på do, være der til det sovner, sove nær det, at barnet følger etter oss rundt i huset istedenfor å leke. Det er klart barnet kan leke på kjøkkenet mens vi lager middag eller i stuen mens vi brettet klær, men hvis vi voksne feks går rundt i huset og rydder(typisk bærer klær og legger på plass på ulike soverom, badet osv) så følger barnet etter fra rom til rom og maser fordi det ikke kommer inn i en lek noe sted. Småsøskenet leker fint alene i stua imens, men storesøskenet synes det er skummelt uten en voksen. 

Hva gjør vi for å hjelpe? Barnet er tydelig så redd og har det vondt. 

Vi har prøvd blant annet:

Nattlys

Vektdyne

Vektbamse

Rolig musikk 

Lydbok 

Skjerm (at barna får se barnetv i stua mens vi rydder kjøkkenet)

Belønningsskjema 

Lese bøker om å være redd

Anerkjenne følelser 

Fortelle om at vi selv var redde som barn og at mange barn er redde

Snakke om at det er helt trygt i huset 

Gi tips om å tenke på noe fint 

Unngå skumle ting på skjerm og i bøker 

Begrense skjermtid 

Rolig forutsigbar kveldsrutine

Anonymkode: f6d2e...343

[AnonymBruker]

Dersom dere opplever at dette blir verre og ikke bedre med alderen så ville jeg tatt litt tak nå og bedt om hjelp fra profesjonelle, for dette kan utvikle seg. 

Anonymkode: 791f2...f86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva gjør vi for å hjelpe?

Vitaminmangel? 

Anonymkode: c4c49...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vitaminmangel? 

Anonymkode: c4c49...2ff

Sikkert hjelpsomt...🙄

Anonymkode: 791f2...f86

[AnonymBruker]

Ok. Barnet sier «jeg er redd for x»
Du svarer - hva? Hvordan, ts, «trygger du barnet»? Konkret? Hva sier du? Hvordan møter du barnet?
 

Mitt råd er at du og barnets andre forelder oppsøker en barnepsykolog og ber om råd til å få evaluert og justert egen adferd. For barns adferd er nesten uten unntak fremprovosert av og forsterket av foreldrenes valgte adferd.

Anonymkode: 9aa8a...7fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dersom dere opplever at dette blir verre og ikke bedre med alderen så ville jeg tatt litt tak nå og bedt om hjelp fra profesjonelle, for dette kan utvikle seg. 

Anonymkode: 791f2...f86

Har snakket med skolehelsetjenesten som mener det er veldig vanlig å være redd i den alderen. Kan jo prøve fastlegen 

Anonymkode: f6d2e...343

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vitaminmangel? 

Anonymkode: c4c49...2ff

Nok et smart svar fra KG- panelet.

 

Anonymkode: f78f0...a84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har snakket med skolehelsetjenesten som mener det er veldig vanlig å være redd i den alderen. Kan jo prøve fastlegen 

Anonymkode: f6d2e...343

Det er summen av alt du nevner som gjør at dette er i et overkant engstelig barn, og du beskriver også at det blir verre, så jeg ville gått inn for å hjelpe barnet nå. 

Anonymkode: 791f2...f86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sikkert hjelpsomt...🙄

Anonymkode: 791f2...f86

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nok et smart svar fra KG- panelet.

 

Anonymkode: f78f0...a84

Lær om vitaminmangel istedenfor å komme med slike unyttige kommentarer.

Vitaminmangel. f.eks b12 mangel kan gi mye stress, angst, nervesystemet som reagerer på alt (å bli lett skremt av lyder eller bilder som endrer plutselig osv.), sove dårlig, være årvåken. Når du er sliten, kan det også forårsake angst eller få deg til å se ting annerledes enn de er.

 

Anonymkode: c4c49...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ok. Barnet sier «jeg er redd for x»
Du svarer - hva? Hvordan, ts, «trygger du barnet»? Konkret? Hva sier du? Hvordan møter du barnet?
 

Mitt råd er at du og barnets andre forelder oppsøker en barnepsykolog og ber om råd til å få evaluert og justert egen adferd. For barns adferd er nesten uten unntak fremprovosert av og forsterket av foreldrenes valgte adferd.

Anonymkode: 9aa8a...7fb

Vi har prøvd det meste vi kan komme på:

- vi er her. Vi passer på!

- jeg skjønner. Mamma var og redd for spøkelser da hun var liten. Jeg syntes det hjalp å ha døren til gangen litt på gløtt. Vil du ha det? 

- ja, fantasien kan lage litt skumle bilder i hodet når det blir mørkt, men de er ikke ekte. Vi setter på litt lys 

- jeg forstår at du ble redd da noen snakket om monstre på skolen. Monstre finnes heldigvis ikke. 

- mamma og pappa er bare i rommet ved siden av. 

- Det går fint! du er helt trygg!

- dørene og vinduene våre er låst. Ingen tyver kommer seg inn her 

- det er vanskelig å være så redd! Hvis jeg er redd så synes jeg det hjelper å tenke på fine ting. Som kattunger og hundevalper 

- vil du ha kos?

- nå tror jeg det blir verre fordi du er trøtt. Det blir nok bedre når du har sovet

- Jeg ser du er redd. Jeg tror ikke det hjelper å snakke mer om det nå for det virker som om det gjør deg mer redd. kanskje vi kan puste rolig sammen? 

Anonymkode: f6d2e...343

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er summen av alt du nevner som gjør at dette er i et overkant engstelig barn, og du beskriver også at det blir verre, så jeg ville gått inn for å hjelpe barnet nå. 

Anonymkode: 791f2...f86

Enig. Får prøve fastlegen, eller skolehelsetjenesten på nytt. 

Anonymkode: f6d2e...343

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Barnet vårt har alltid vært engstelig og redd av seg. Mørkredd, får mareritt, redd for å sove alene, redd for å være alene i et rom. Det har egentlig vært sånn i flere år uansett hva vi har prøvd av å trygge barnet, snakke med det, øve på å være alene, sove alene osv. Barnet er så redd at det kan bli helt hysterisk. 

Etterhvert som barnet blir eldre sliter det mer og mer på å alltid måtte være med på do, være der til det sovner, sove nær det, at barnet følger etter oss rundt i huset istedenfor å leke. Det er klart barnet kan leke på kjøkkenet mens vi lager middag eller i stuen mens vi brettet klær, men hvis vi voksne feks går rundt i huset og rydder(typisk bærer klær og legger på plass på ulike soverom, badet osv) så følger barnet etter fra rom til rom og maser fordi det ikke kommer inn i en lek noe sted. Småsøskenet leker fint alene i stua imens, men storesøskenet synes det er skummelt uten en voksen. 

Hva gjør vi for å hjelpe? Barnet er tydelig så redd og har det vondt. 

Vi har prøvd blant annet:

Nattlys

Vektdyne

Vektbamse

Rolig musikk 

Lydbok 

Skjerm (at barna får se barnetv i stua mens vi rydder kjøkkenet)

Belønningsskjema 

Lese bøker om å være redd

Anerkjenne følelser 

Fortelle om at vi selv var redde som barn og at mange barn er redde

Snakke om at det er helt trygt i huset 

Gi tips om å tenke på noe fint 

Unngå skumle ting på skjerm og i bøker 

Begrense skjermtid 

Rolig forutsigbar kveldsrutine

Anonymkode: f6d2e...343

Stakkars jente! 

Dere må få henvist henne til BUP via fastlegen. Burde ha gjort det for lenge siden! 

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (2 minutter siden):

Stakkars jente! 

Dere må få henvist henne til BUP via fastlegen. Burde ha gjort det for lenge siden! 

Vi har som sagt snakket med helsesykepleier på helsestasjonen før skolestart og skolehelsetjenesten (helsesykepleier og lege( etter skolestart og fått litt generelle råd og beskjed om å se det an. Men vi kan godt kontakte fastlegen nå. 

Anonymkode: f6d2e...343