Sliten av kronisk syk samboer

[AnonymBruker]

Jeg er kronisk syk av typen som plutselig kan bli akutt og livstruende. 

Sist gang jeg fikk kjøre blålys til sykehuset (noe jeg som regel unngår pga forsiktighet i hverdagen) så var samboeren min på skiferie i utlandet. 

Det kommer litt an på hvordan kronisk syk din samboer er, er det noe akutt, livstruende, eller noe "ufarlig, men plagsomt". 

Jeg har flere ganger sagt til han at jeg gir han muligheten til å dra fra meg. Men han vil være med meg fordi jeg gir han mer positivt enn det er slitsomt  syns han. (Jeg er lungeskadet etter yrkesskade). Jeg vet at det kan være slitsomt å leve med en kronisk syk. Han må f eks veldig ofte (omtrent alltid) dra på ting uten meg. Det må være ensomt. Jeg var jo i utgangspunktet frisk de første 10 årene vi var sammen, så vi husker tiden hvor vi begge kunne dra på ting.

Selv om det sikkert kan være ensomt å dra på ting så er det kanskje litt godt også for å få en avkobling. Får du mulighet til dette TS? Tid for deg selv, og litt fri fra sykdom også? Det er viktig. 

Men akkurat i den situasjonen du beskriver virket du noe ufølsom, så jeg skjønner at hun reagerer. Du kunne kanskje ordlagt deg annerledes, men jeg forstår at du blir sliten av oppfølging til vanlig. 

 

Anonymkode: 5350b...eab

[AnonymBruker]

Jeg er kronisk syk og singel. Jeg tar hver eneste sykehustime og legetime alene. Jeg kjører gjerne selv til sykehuset den dagen jeg skal opereres og avtaler med noen rundt at de kan hente bilen der en dag de passer for de. Jeg tenker at ved å leve med kronisk diagnose så blir en del så hverdagslig at det ville vært rart for meg å ha følge til kontrolltimer og det føles unaturlig at noen blir med til operasjoner - for jeg sover jo uansett og er godt ivaretatt av de som jobber der. Eneste gangene jeg har hatt med følge er om jeg skal opereres ved et av de største sykehusene i Norge da har jeg gjerne med følge som hjelper meg med bagasje og rullestol på flyet til sykehuset og operasjon, men jeg sender de tilbake hit på flyet om kvelden og så ser jo jeg de igjen når jeg blir overflyttet etter 1-ukes tid. Jeg setter pris på besøk, men jeg forventer det ikke. Og det går helt fint. Jeg tror det er viktig og ikke sette seg i en offer-rolle og stakkarsliggjøre seg selv. 

Men i deres situasjon tror jeg at jeg ville satt meg ned og tatt en skikkelig runde på hvilken forventninger dere har til hverandre og når det skal være greit for den pårørende og si at beklager - jeg er sliten. Det høres ut som litt manglende kommunikasjon og forventninger, og det er ikke bærekraftig i lengden.

Anonymkode: 98af1...eb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.10.2026 den 16.49):

Måtte hun tilbake til legevakten, eller ville hun tilbake? Høres mer ut som hun er hypokonder ut fra at det alltid er et eller annet. Det er jo slett ikke normalt. 
Jeg hadde nok blitt drittlei lenge før deg. Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet.. 

Anonymkode: 92a54...ec0

Altså, ærlig talt! Man blir ikke lagt inn på sykehus uten at det er noe som er galt. Da blir man sendt hjem igjen fra legevakten. Det var da måte på hvor nedlatende du skulle være!

Anonymkode: 2c42a...13a

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Altså, ærlig talt! Man blir ikke lagt inn på sykehus uten at det er noe som er galt. Da blir man sendt hjem igjen fra legevakten. Det var da måte på hvor nedlatende du skulle være!

Anonymkode: 2c42a...13a

Men hun ble ikke lagt inn på sykehuset, hun ble sendt fra legevakten til sykehuset - men ble sendt hjem samme dag. 

Jeg synes absolutt det er et relevant spørsmål om hun måtte tilbake på legevakten, eller hun hun "ville". 

[AnonymBruker]

Mezzosoprena skrev (6 timer siden):

Men hun ble ikke lagt inn på sykehuset, hun ble sendt fra legevakten til sykehuset - men ble sendt hjem samme dag. 

Jeg synes absolutt det er et relevant spørsmål om hun måtte tilbake på legevakten, eller hun hun "ville". 

Ts sier også at samboeren er kronisk syk, og er ofte på sykehus for ulike behandlinger. Det vitner om en fysisk kronisk syk person. Men uansett, det er rart hvor fort enkelte hopper på hypokondri- tanken, og gjør samtidig narr av det. Hvis denne samboeren faktisk led av hypokondri, så er det også en faktisk tilstand som er forferdelig å leve med for den det gjelder. Så hvorfor spiller det egentlig noen rolle i denne sammenhengen, i denne historien hvor ts spør om råd?

Anonymkode: 2c42a...13a

[Skogshuldra]

AnonymBruker skrev (På 28.10.2026 den 17.05):

En livspartner skal være en berikelse, ikke en belastning. Du får tenke over om hun er verdt det for deg. 

Anonymkode: 63687...f32

Oi, var ikke mange "gode og onde dager" i den tankegangen der...

[AnonymBruker]

Nei vettu meg hva, du skal ikke ha dårlig samvittighet. Du skriver at du stiller opp masse fra før av. Hun er kronisk syk, du er ikke. Hvis jeg var kronisk syk så hadde jeg satt veldig pris på at samboer stilte opp for meg, men samtidig hadde jeg vært super rigid på at han ikke fikk ta på seg for mye. Jeg hadde følt at mannen min hadde måttet omrokkere hele livet sitt pga min helse, som om ikke helsen min allerede ødela for mye annet fint. Nei… du må også ta vare på deg selv. Hun blir ikke frisk av at du følger henne, hun blir ikke dårligere av at du blir hjemme å slapper av. 

Åpenbart elsker du henne og vil stille opp. Men elsker hun deg? Jeg mener at hvis man elsker noen så ønsker man faktisk at de skal ha det godt, selv om man er syk selv. 
Er det derimot akutt sykdom, eller livstruende sykdom med forverring så ville jeg nok sett på det på en annen måte 

Anonymkode: 1e89a...a74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ts sier også at samboeren er kronisk syk, og er ofte på sykehus for ulike behandlinger. Det vitner om en fysisk kronisk syk person. Men uansett, det er rart hvor fort enkelte hopper på hypokondri- tanken, og gjør samtidig narr av det. Hvis denne samboeren faktisk led av hypokondri, så er det også en faktisk tilstand som er forferdelig å leve med for den det gjelder. Så hvorfor spiller det egentlig noen rolle i denne sammenhengen, i denne historien hvor ts spør om råd?

Anonymkode: 2c42a...13a

Hvis du har hypokondri så er ikke legevakten rette stedet, men psykiatrien. Da må man ha hjelp for hypokondri og ikke for antatt somatisk sykdom. De som er hypokondere er ofte ikke interessert i psykisk hjelp. Men jeg stiller meg uansett bak at man ikke skal tro denne personen er hypokonder, hun er kronisk syk i følge ts, og da må man anta at det faktisk er tilfelle. 

Likevel er det jo ikke mannen som er kronisk syk. Han kan ikke ta på seg hele belastningen sammen med henne. 

Anonymkode: 1e89a...a74

[AnonymBruker]

Kan dere søke kommunen for avlasting?

Anonymkode: 88339...9f2

[AnonymBruker]

Mezzosoprena skrev (15 timer siden):

Men hun ble ikke lagt inn på sykehuset, hun ble sendt fra legevakten til sykehuset - men ble sendt hjem samme dag. 

Jeg synes absolutt det er et relevant spørsmål om hun måtte tilbake på legevakten, eller hun hun "ville". 

Det hender ofte man får beskjed om å komme tilbake neste dag. Noen us gjør de akutt på dagtid. Sist jeg var syk var jeg to ganger på legevakt, en gang hos fastlege og tre ganger på akuttavd innenfor en uke. Ingen ble enige om hva det var før fastlegen tok blodprøve for blodpropp. 

Anonymkode: 4abe1...382

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.10.2026 den 16.49):

Måtte hun tilbake til legevakten, eller ville hun tilbake? Høres mer ut som hun er hypokonder ut fra at det alltid er et eller annet. Det er jo slett ikke normalt. 
Jeg hadde nok blitt drittlei lenge før deg. Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet.. 

Anonymkode: 92a54...ec0

Er man kroniker, er dette normalt 

Anonymkode: 247c6...26b