Blir fort lei av folk

[AnonymBruker]

Der mange mennesker synes å foretrekke å omgås de samme menneskene hele livet (partner, venner, kollegaer), er jeg en som tvert i mot liker best «bli-kjent-fasen» og fort blir lei av andre hvis vi omgås for ofte. 

Jeg skjuler selvsagt dette for omverdenen (håper jeg 😅), men lurer på hvorfor det er sånn? Jeg har gode venner og ser på meg selv som sosial og omgjengelig. Jeg blir også lett blir kjent med folk, men er tilsynelatende mer utålmodighet og mindre utholdende med andre mennesker, sammenlignet med andre. Dette er ikke noe jeg er stolt over og egentlig ikke tør å innrømme ovenfor andre, annet enn her på et anonymt forum…

Andre som kjenner seg igjen? Jeg er en godt voksen kvinne forresten, og dette er dessverre bare blitt verre med årene. 🙈

Anonymkode: 40998...8f5

[AnonymBruker]

Jeg er litt lik og jeg vet hvorfor jeg er sånn; jeg misliker svært mange mennesker og de fleste gir meg null og niks og de kjeder meg fort. Tror det er fordi jeg har høy iq. Og NEI, det handler ikke om lave sosiale ferdigheter, som mange middels smarte tror. Det handler om at jeg tenker fortere enn de fleste og også liker litt andre samtaleemner enn overfladisk pjatt. For meg blir det å snakke med en middels smart person det samme som det blir for den personen å snakke med en med Downs. Jeg trenger folk rundt meg som stimulerer meg intellektuelt. Så jeg har en kjerne av familie og få, nære venner som gir meg det jeg trenger, men ut over det er det sjelden nye bekjentskaper blir varige personer i mitt liv. Samtidig er jeg utadvent og kommer lett i kontakt med folk, men det blir jo da på et mer overfladisk plan. Det er selvfølgelig ikke sånn at jeg trenger dype samtaler hele tiden, det er koselig nok med hverdagslige samtaler til sitt bruk. Men jeg orker f eks ikke å diskutere med personer der urverket oppi skallen går i slow motion  i forhold til mitt eget hode. 

Og så vet jeg at det kommer negative reaksjoner her, på at jeg tror jeg er bedre enn andre osv. Ikke bedre, men annerledes enn flertallet. 

Anonymkode: 0a426...c57

[Iso1]

Jeg blir veldig lei folk. Syns folk rett og slett bare er i veien. Hele tiden. Jo mer jeg ser folk jo mer liker jeg dyrene er noe jeg tenker passer. 

[AnonymBruker]

Jeg blir sliten av folk som tar mye plass og kakler hele tiden. Jeg liker imidlertid å samle fine mennesker rundt meg og skjemme dem bort med god mat og drikke og givende samtaler, men da er altså gjestene er håndplukket. Mennesker som ikke har annet å bidra med enn intetsigende fjas, sladder, baksnakking og hjernetomt pjatt, har jeg rett og slett ikke plass til i livet mitt. Jeg har fått høre at jeg god på sosialisering med nye mennesker, men da går jeg mest på autopilot og svarer riktig på de riktige stedene og stiller de riktige spørsmålene. Det gir meg imidlertid ingenting, selv om jeg en sjelden gang oppdager nye mennesker som er interessante nok til at jeg vil ha dem i livet mitt.

Anonymkode: 717ff...45a

[AnonymBruker]

Da graver du kanskje ikke så dypt? Eller du leter etter feil hos andre?

Jeg er glad i alenetid men trives godt med folk jeg kjenner godt, liker kollegaene mine og har venner jeg har kjent lenge og som jeg verdsetter høyt. De er ikke perfekte, det er ingen. Men så lenge man finner noen man virkelig bonder med (felles humor, samtaler eller aktiviteter) så er det verdt å ta vare på😊

Anonymkode: a4d18...add

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Da graver du kanskje ikke så dypt? Eller du leter etter feil hos andre?

Jeg er glad i alenetid men trives godt med folk jeg kjenner godt, liker kollegaene mine og har venner jeg har kjent lenge og som jeg verdsetter høyt. De er ikke perfekte, det er ingen. Men så lenge man finner noen man virkelig bonder med (felles humor, samtaler eller aktiviteter) så er det verdt å ta vare på😊

Anonymkode: a4d18...add

Ts her. Takk for svar så langt. Som sagt trives jeg best med «bli-kjent-fasen», og blir lett begeistret for folk, men så blir jeg lei etter en stund når jeg føler ting blir repeterende. Jeg leter absolutt ikke etter det perfekte, tvert i mot så synes jeg mennesker som tenker helt annerledes enn meg er ekstra spennende å bli kjent med. 

Og jeg ser jo et mønster. Jeg har byttet mye venner oppigjennom, og jeg liker å bytte jobb/arbeidsmiljø regelmessig og blir glad når vi skal omorganisere så jeg kanskje blir kjent med nye.  

Jeg ser hva du skriver anonym i #2. Jeg har nok over gjennomsnittet behov for intellektuell stimulans og utfordringer jeg også, og synes veldig mange bruker alt for lang tid på å cathe ting, men vet ikke om jeg har spesielt høy IQ. Aldri målt. 😊

Anonymkode: 40998...8f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ts her. Takk for svar så langt. Som sagt trives jeg best med «bli-kjent-fasen», og blir lett begeistret for folk, men så blir jeg lei etter en stund når jeg føler ting blir repeterende. Jeg leter absolutt ikke etter det perfekte, tvert i mot så synes jeg mennesker som tenker helt annerledes enn meg er ekstra spennende å bli kjent med. 

Og jeg ser jo et mønster. Jeg har byttet mye venner oppigjennom, og jeg liker å bytte jobb/arbeidsmiljø regelmessig og blir glad når vi skal omorganisere så jeg kanskje blir kjent med nye.  

Jeg ser hva du skriver anonym i #2. Jeg har nok over gjennomsnittet behov for intellektuell stimulans og utfordringer jeg også, og synes veldig mange bruker alt for lang tid på å cathe ting, men vet ikke om jeg har spesielt høy IQ. Aldri målt. 😊

Anonymkode: 40998...8f5

Kjenner meg igjen i det du skriver, har også likt å bytte miljøer relativt ofte for å få nye impulser og bli kjent med nye mennesker. Jeg testet iq'en min hos Mensa og havnet på 120, altså over gjennomsnittet, men ikke så høy at jeg er for intelligent for hvermannsen. Likevel sliter jeg litt (les: mye) med å finne folk som interesserer seg for like mye som jeg gjør. Jeg leser gjerne en bok i uka, hører gjennom 10-15 podcaster om forskjellige temaer, dypdykker gjerne ned i diverse dokumentarer, oppdaterer meg på dagens nyheter og hva som skjer lokalt og internasjonalt, lærer meg å spille diverse musikkinstrumenter, prøver ut nye sportsgrener, går i teateret, på musikaler, i operaen, på konserter, på humorshow og på foredrag, og... så snakker jeg med folk som lever for helgefyll og spagettimiddager. De har gjerne én hobby, har bodd i én bolig de siste 20 årene og reiser til den samme ferieboligen i Danmark hvert år. Det er beige over hele linjen. Ikke rart jeg føler jeg må oppsøke nye mennesker når det er slike jeg treffer på.

Anonymkode: 58287...3f3

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i dette! Begynner også bli en godt voksen kvinne og har endelig begynt å lære kjenne meg selv. Årsaken til at jeg heller ikke liker å omgås folk i stor grad er nok en god blanding. Jeg er introvert, og bruker mye mer energi enn jeg får når jeg er sosial. Bortsett fra når jeg omgås likesinnede. Da kan jeg være i fyr og flamme mens det pågår, men får uansett en krasj etterpå. Jeg kjeder meg fort dersom jeg snakker med mennesker som er litt "enkle" (forstå meg rett) og ikke interesserer seg for annet enn meningsløs svada som realityserier, klær og hva naboen driver med. Eller gud forby, de som bare snakker om egen helse og all elendigheten i livet deres. Eller bare snakker om egne barn. Nei, da er jeg heller for meg selv og ser en dokumentar, går tur i fjellet eller leser en bok. Dessuten er det så mange egoister der ute, og jeg blir fort irritert dersom noen ikke overholder vikeplikten eller sniker i køen eller bryter seg fram eller lar barna herje villt. Å være i det sosiale rom er egentlig slitsomt generelt når jeg tenker meg om. For å forsøke oppsummere dette kaotiske innlegget vil jeg vel egentlig si at jeg liker mennesker som er lik meg selv (haha), men blir fort sliten og irritert på mennesker flest.

Anonymkode: 06446...64f

[AnonymBruker]

Dette stemmer for de fleste over 40. Been there done that. Det meste blir en blek kopi av noe man allerede har opplevd.

Anonymkode: 5152a...4c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette stemmer for de fleste over 40. Been there done that. Det meste blir en blek kopi av noe man allerede har opplevd.

Anonymkode: 5152a...4c4

De fleste over 40 har ikke lange vennskap eller varige relasjoner? Der tror jeg du tar feil.

Anonymkode: 80b3d...d2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De fleste over 40 har ikke lange vennskap eller varige relasjoner? Der tror jeg du tar feil.

Anonymkode: 80b3d...d2c

Joda, men man blir lei, og føler på det.

Anonymkode: 5152a...4c4

[AnonymBruker]

Ts igjen. Det er nok et resultat av alder også ja. Jeg er definitivt enda mindre tolerant ovenfor mennesker nå enn før, men samtidig har det å bli lei av folk, og kallet etter å bli kjent med nye, alltid vært der. Jeg kommer fra et lite sted der flere av de jeg gikk på skole med aldri har flyttet ut, og fremdeles omgås de samme folka og gjengene. For meg er det nesten et mareritt. Husker at hver gang jeg begynte på ny skole var det en lykke for meg, der andre syntes det var utrygt.

Jeg har egentlig ikke tenkt på før at denne utforskerstrangen og rastløsheten kan ha med intelligens å gjøre. Interessant.

Anonymkode: 40998...8f5

[AnonymBruker]

Jeg mister fort respekten for folk. Er lite som skal til før jeg blir sånn 🙄. Og jeg blir utrolig sliten av folk. Er veldig introvert og trives best med familien, men ikke For ofte og ikke like begeistret for alle. 

Anonymkode: cda48...d3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er litt lik og jeg vet hvorfor jeg er sånn; jeg misliker svært mange mennesker og de fleste gir meg null og niks og de kjeder meg fort. Tror det er fordi jeg har høy iq. Og NEI, det handler ikke om lave sosiale ferdigheter, som mange middels smarte tror. Det handler om at jeg tenker fortere enn de fleste og også liker litt andre samtaleemner enn overfladisk pjatt. For meg blir det å snakke med en middels smart person det samme som det blir for den personen å snakke med en med Downs. Jeg trenger folk rundt meg som stimulerer meg intellektuelt. Så jeg har en kjerne av familie og få, nære venner som gir meg det jeg trenger, men ut over det er det sjelden nye bekjentskaper blir varige personer i mitt liv...

Anonymkode: 0a426...c57

Det er ikke vanskelig for en intelligent person med sosiale evner å finne fram til fora hvor folk har over snittet evner og komplekse interesser. 

Anonymkode: 6cdfd...172

[AnonymBruker]

"I drink to make other people more interesting."

Anonymkode: 5152a...4c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kjenner meg igjen i det du skriver, har også likt å bytte miljøer relativt ofte for å få nye impulser og bli kjent med nye mennesker. Jeg testet iq'en min hos Mensa og havnet på 120, altså over gjennomsnittet, men ikke så høy at jeg er for intelligent for hvermannsen. Likevel sliter jeg litt (les: mye) med å finne folk som interesserer seg for like mye som jeg gjør. Jeg leser gjerne en bok i uka, hører gjennom 10-15 podcaster om forskjellige temaer, dypdykker gjerne ned i diverse dokumentarer, oppdaterer meg på dagens nyheter og hva som skjer lokalt og internasjonalt, lærer meg å spille diverse musikkinstrumenter, prøver ut nye sportsgrener, går i teateret, på musikaler, i operaen, på konserter, på humorshow og på foredrag, og... så snakker jeg med folk som lever for helgefyll og spagettimiddager. De har gjerne én hobby, har bodd i én bolig de siste 20 årene og reiser til den samme ferieboligen i Danmark hvert år. Det er beige over hele linjen. Ikke rart jeg føler jeg må oppsøke nye mennesker når det er slike jeg treffer på.

Anonymkode: 58287...3f3

Så du er lynende intelligent og bor i en by med stort nok kundegrunnlag til å ha både opera, teater, musikaler, show og foredrag...men du møter kun trøtte folk og fyllafanter helt uten interessse  for alle disse tingene som du liker, det er vel litt rart vel?

Anonymkode: 6cdfd...172

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i dette - har egentlig alltid likt meg godt alene. Det er også mye enklere å være alene nå med internett og sosiale medier. Jeg får ut en del tanker og meninger på diverse forum. Så man har en form for konversasjon på det overflaktiske nivået, noe jeg synes er ok. 

Blir f.eks. veldig fort sliten av hytteturer - vi har hatt noen med kolleger, noen ganger med venner andre ganger med slektninger. Det er greit en dag eller to - men blir det mer, så blir jeg bare kjempesliten. Det aller verste er mer eller mindre obligatoriske turer hjem til opphavet (jeg er passert 50) og ettersom det er på en annen side av landet, blir det besøk over 5-6 dager, i alle fall til jul og om sommeren, som regel også påske. Spesielt mor snakker bare om seg og sitt - veldig mye om veninner og naboer som jeg knapt vet hvem er. 

Omgås en del i storbyen også - men jeg fortrekker kortere møter på noen timer, før jeg blir lei. Noen av de på samme alder har jeg ikke så mye til felles med, utenom at vi jobber sammen. Det blir utrolig fort de gamle historien. Samme med noe slektninger jeg omgås - nesten alltid samme tema, er bare trøttende og kjedelig. 

Det jeg også lurer på er hvor mange som ser dette? Jeg blr f.eks. overrasket når jeg var hjemme på familiebesøk sist gang - at f.eks. mor sier at hun regner med at jeg blir ekstra mange dager i jula i år og en annen slektning synes det er håpløst at jeg skal reise allerede 2. juledag. Jeg føler meg nesten som "fanget" i det sosiale selskapet, og jeg blir stadig like overrasket over at ingen andre ser hva jeg føler og tenker rundt dette. 

Anonymkode: 518a0...4ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Så du er lynende intelligent og bor i en by med stort nok kundegrunnlag til å ha både opera, teater, musikaler, show og foredrag...men du møter kun trøtte folk og fyllafanter helt uten interessse  for alle disse tingene som du liker, det er vel litt rart vel?

Anonymkode: 6cdfd...172

Når ble en iq på 120 "lynende intelligent"? "Over gjennomsnittet" er mer riktig å si, da gjennomsnittet er på 100 - og det er vel omtrent der du ligger (eller under)?

Opera, teater, musikaler, show og diverse kan man faktisk finne en del av dersom man setter seg i et fremkomstmiddel og kjører noen timer. Rart hvordan bil, fly, båt og tog fungerer. Mulig det kun er vi med en iq på over 100 som har nok fantasi til å bevege oss utenfor egen by?

Anonymkode: 58287...3f3

[AnonymBruker]

For en deilig tråd! 
Jeg har det også slik. Det med intelligensen tror jeg kan stemme her. Jeg har også over gjennomsnittet høy IQ. Blir helt utslitt av en kveld med 'enkle' samtaler og mye folk. Trives best alene. 

Anonymkode: 8e554...bae

[ElectricScum]

Jeg er stikk motsatt. Jeg synes "bli-kjent-fasen" nærmest er en endeløs oppramsing av en rekke trivialiteter som hva man jobber med, hvor man bor, har du barn, hva liker du å gjøre, hva er dine hobbier, etc. Litt som å lese en handleliste. For meg blir det ikke interessant før jeg når litt i dybden og folk tør å åpne seg skikkelig.

Men så er jeg bare gjennomsnittlig intelligent, da 🤡