24 år og livet mitt er over.

[AnonymBruker]

Du er funksjonsfrisk og har god helse? Da har du jo alle muligheter! Du er egentlig utrolig heldig. 

Anonymkode: 304a7...e4b

[AnonymBruker]

It er nesten dødt nå. I mitt område er antall ledige stillinger 25% sammenlignet med få år siden. 

Anonymkode: c8d25...6b7

[AnonymBruker]

Som mann har jeg alltid fått høre at man har ansvar for egen lykke, "at man er sin egen lykkes smed" osv. "Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det".

Så da gjelder det vel deg og alle kvinner også.

Anonymkode: d40d2...bd6

[AnonymBruker]

Livet ditt er absolutt ikke over! Det er sånn livet er, og livet skjer. Ingen er perfekte og det er nok ikke så mange som snakker om det spesielt i 20-årene. Jeg merker gjennom det du skriver at du har mange bekymringer og som du virker litt alene med disse tankene? Kunne kanskje vært fint å finne noen du kunne snakket med det om? Det er ikke et nederlag å trenge hjelp. Du er heller ikke svak eller har ødelagt livet ditt. 
 

Ta jobb der du kan, uansett. Dagligvare, sykehjem eller lignende. Du vil få nettverk gjennom jobb, samtidig som du tjener til livets opphold. Nå vet jeg ikke hvordan det er, men tok du opp de tre emnene du ikke tok under bacheloren? I så tilfelle kunne du bare lagt til flere emner hvis de ikke oppnådde 30 studiepoeng det ene halvåret. Og neste halvår ta valgemner som er 30 studiepoeng (som du egentlig ikke trenger, men for å få studielån). 
 

Dette kommer til å gå helt fint! Det du trenger er en jobb slik at du kan tjene til livets opphold. Du kan ta kontakt med universitetet for å rådføre deg. Og du kan snakke med familien din eller andre. Det å åpne seg opp om vanskelige ting, blir som oftest bedre etter at man klarer å sette ord på det ❤️ dette kommer til å gå bra 

Anonymkode: a4302...caa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

It er nesten dødt nå. I mitt område er antall ledige stillinger 25% sammenlignet med få år siden. 

Anonymkode: c8d25...6b7

Hva er hensikten med en sånn kommentar? 

Anonymkode: a4302...caa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Som mann har jeg alltid fått høre at man har ansvar for egen lykke, "at man er sin egen lykkes smed" osv. "Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det".

Så da gjelder det vel deg og alle kvinner også.

Anonymkode: d40d2...bd6

Og her har vi en incel som har forvirret seg inn på kvinneguiden av alle ting? 
 

Selvom du har et kjipt liv, trenger du ikke projisere det over på andre. 

Anonymkode: a4302...caa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Som mann har jeg alltid fått høre at man har ansvar for egen lykke, "at man er sin egen lykkes smed" osv. "Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det".

Så da gjelder det vel deg og alle kvinner også.

Anonymkode: d40d2...bd6

Det har jeg også fått høre og jeg er kvinne. Så skjønner ikke hvorfor du mener at kjønn har noe å si?

Anonymkode: 209dc...0e2

[AnonymBruker]

Vel TS nå har du en gyllen mulighet til å bli voksen og bevise deg selv at du kan bli noe. Enten tar du tak i problemet eller lar være og flytter hjem uten utdanning. Ingen kommer for å redde deg og du må selv ordne opp i dette. Sånn er voksenlivet.

Anonymkode: 209dc...0e2

[Macaron]

Du er ung, det ordner seg. Finnes det en rådgiver på skolen din som du kan få råd hos?

Som andre skriver, søk jobber. Men kan du flytte hjem, for å slippe husleien?

Lykke til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg skriver ikke dette innlegget for sympati, men for å ha et sted å lufte tankene mine.

Jeg er ei 24 år gammel kvinne. Er snart ferdig med bachelorgraden min i it og informasjonssystemer. Jeg skulle egentlig vært ferdig denne sommeren, men jeg har 3 resterende valgfag igjen. Disse lot jeg være å ta, og tenkte at det heller var lurere å ta kun bacheloroppgaven. Jeg skulle nå i høst studere for å ta igjen disse 3 fagene, men visste ikke at for å kunne få støtte av lånekassen så måtte man ha 30 studiepoeng per semester, noe som aldri kunne vært nok uavhengig om jeg tok alle tre fagene samtidig eller ei. Jeg må nå flytte ut av hybelen, ettersom jeg søkte stipend og lån som fulltidsstipend, og må betale husleia for de neste 3 månedene, noe som blir totalt 20000kr. Jeg vet at dette er et beløp som, i det hele, er lite, men for meg symboliserer det et stort nederlag. 

Foreldrene mine er ikke etnisk norske, og jeg har i lang tid følt at jeg måtte være den i familien min som klarer å stå på egne ben. Å bli noe. 

Jeg har ikke hatt jobb under studieperioden min, så nå vet jeg ikke hvordan jeg får betalt husleia på. Jeg skal søke jobb, og skal prøve så godt jeg kan å fikse det. Men en del av meg er bare trist i dag. Nesten som jeg sørger litt, kanskje over det livet jeg trodde jeg kommer til å ha. Mye er også min egen feil. Jeg fikk dårlige karakterer i viktige fag i it-studiet, noe som jeg har tenkt til å rette opp, men det hadde vært enklere å bare fått det gjort der og da. Jeg tok også en utdanning innenfor en bransje som ikke ser lovende ut for nyutdannede utviklere. 

Jeg er livredd alt av Nav osv, ikke fordi jeg ser ned på det, tvert imot. Det er fordi det minner meg om den vanskelige barndommen jeg hadde med foreldre som ikke hadde de samme mulighetene som meg når det kommer til utdanning osv. Er det noe håp for meg? Er så redd for å jobbe i dagligvarebutikker resten av livet mitt, eller noe jeg ikke trives med generelt. Dagligvarebutikker og folk som jobber der er helter, men det er ikke det jeg så for meg å drive med resten av livet. Jeg bærer på så mye skam. Foreldrene mine tror også at jeg holder på med master nå, og det er fordi jeg ikke har hjertet til å fortelle dem at jeg ikke er ferdig med bachelorgraden min. Og selv når jeg blir ferdig og fikser karakterene mine, ser det ikke så veldig lyst ut i den it-bransjen.  Jeg tror også at mye av årsaken til at det har blitt slik i mitt liv er fordi jeg har vært passiv. Jeg var også i et voldelig forhold hele 2025 som ødela meg, og det var derfor jeg valgte å kun ta bacheloroppgaven. Men, men.

Anonymkode: c05e0...6b0

Søk lagerjobb, bra betalt.

Anonymkode: c45e0...fb5

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg skriver ikke dette innlegget for sympati, men for å ha et sted å lufte tankene mine.

Jeg er ei 24 år gammel kvinne. Er snart ferdig med bachelorgraden min i it og informasjonssystemer. Jeg skulle egentlig vært ferdig denne sommeren, men jeg har 3 resterende valgfag igjen. Disse lot jeg være å ta, og tenkte at det heller var lurere å ta kun bacheloroppgaven. Jeg skulle nå i høst studere for å ta igjen disse 3 fagene, men visste ikke at for å kunne få støtte av lånekassen så måtte man ha 30 studiepoeng per semester, noe som aldri kunne vært nok uavhengig om jeg tok alle tre fagene samtidig eller ei. Jeg må nå flytte ut av hybelen, ettersom jeg søkte stipend og lån som fulltidsstipend, og må betale husleia for de neste 3 månedene, noe som blir totalt 20000kr. Jeg vet at dette er et beløp som, i det hele, er lite, men for meg symboliserer det et stort nederlag. 

Foreldrene mine er ikke etnisk norske, og jeg har i lang tid følt at jeg måtte være den i familien min som klarer å stå på egne ben. Å bli noe. 

Jeg har ikke hatt jobb under studieperioden min, så nå vet jeg ikke hvordan jeg får betalt husleia på. Jeg skal søke jobb, og skal prøve så godt jeg kan å fikse det. Men en del av meg er bare trist i dag. Nesten som jeg sørger litt, kanskje over det livet jeg trodde jeg kommer til å ha. Mye er også min egen feil. Jeg fikk dårlige karakterer i viktige fag i it-studiet, noe som jeg har tenkt til å rette opp, men det hadde vært enklere å bare fått det gjort der og da. Jeg tok også en utdanning innenfor en bransje som ikke ser lovende ut for nyutdannede utviklere. 

Jeg er livredd alt av Nav osv, ikke fordi jeg ser ned på det, tvert imot. Det er fordi det minner meg om den vanskelige barndommen jeg hadde med foreldre som ikke hadde de samme mulighetene som meg når det kommer til utdanning osv. Er det noe håp for meg? Er så redd for å jobbe i dagligvarebutikker resten av livet mitt, eller noe jeg ikke trives med generelt. Dagligvarebutikker og folk som jobber der er helter, men det er ikke det jeg så for meg å drive med resten av livet. Jeg bærer på så mye skam. Foreldrene mine tror også at jeg holder på med master nå, og det er fordi jeg ikke har hjertet til å fortelle dem at jeg ikke er ferdig med bachelorgraden min. Og selv når jeg blir ferdig og fikser karakterene mine, ser det ikke så veldig lyst ut i den it-bransjen.  Jeg tror også at mye av årsaken til at det har blitt slik i mitt liv er fordi jeg har vært passiv. Jeg var også i et voldelig forhold hele 2025 som ødela meg, og det var derfor jeg valgte å kun ta bacheloroppgaven. Men, men.

Anonymkode: c05e0...6b0

Søk om å få ta noen enkeltemner itillegg så du når 30 studiepoeng det neste semesteret. Enkeltemner som ikke har en dritt å si for det ene eller det andre også dropper du dem bare etterpå  👍 

Endret 27. oktober av Fighter83

[AnonymBruker]

Du høres litt hjelpesløs ut.

1. Alltid jobb. Det bygger ansiennitet og gir deg en buffer.

2. Har du ikke en eneste krone på sparekonto??? Du må kontakte banken og få deg en rådgivningstime raskt slik du får deg et lynkurs innen privatøkonomi. Dette må du få kontroll på.

3. Studepoeng og støtte. Altså, vi er straks i november og du tenker på dette først nå?? Oppsøk stueveileder og legg en plan. 

4. Utdanning og fremtiden. Du kan når som helst utdanne deg til noe annet. Det gjør folk hele tiden. Du har en fantastisk mulighet i Norge der studie er gratis og du kan få støtte fra lånekassen opp til 9 år. Med dårlige karakterer kommer du ikke langt på et presset fagfelt. Hvor har du tenkt å jobbe?

5. Ta tak i dag. Jobb får du på dagen om du er villig.

Anonymkode: 482da...184

[AnonymBruker]

Snakk med en studieveileder på universitetet ditt. De kan ikke hjelpe deg med det økonomiske her og nå, men de kan hjelpe deg med å sette opp en plan for å få fullført graden din. Du er ikke den første som har havnet i trøbbel med dette! Avhengig av akkurat hva du mangler er det mulig du kan legge inn noe annet enn IT-fag også. Når du har fullført graden vil du kunne få studielån igjen og gå videre til master om du ønsker det, men uansett er det fint å ha en avsluttet grad når du skal søke jobb.

Anonymkode: e6fdc...d53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2026 den 17.46):

Det er jo den generasjonen som tror livet er over så snart det er en liten hump i veien

Anonymkode: 00c80...62e

Er dette noe du virkelig synes er greit å skrive når ts skrev at at hun var i et forhold hele 2025?  Er virkelig et voldelig forhold som har preget ts mye en liten hump i veien? Du tenker ikke at dette er noe som har ført til mye av det ts sitter i nå. Tror du burde tenke litt mer på hva du skriver. Beklager men dette sier mer om deg enn generasjonen til ts.

Anonymkode: 92faa...dc5

[AnonymBruker]

Er ikke den mest åpenbare løsningen å ta noen flere fag denne høsten, slik at du får lån og stipend? 30 studiepoeng er da helt normal progresjon?

Og ta for guds skyld en deltidsjobb, om det så er i matbutikk eller på kafé. Så godt som alle studenter jobber deltid under studiene, og de færreste klarer å finne jobber som er relevante for studiene.

Jeg ansetter utviklere og vi krever deltidjobb og/eller sommerjobb/summer internship - men, det trenger ikke være faglig relevant! Det vi er ute etter er å se at kandidaten kan holde på en jobb: møte opp i tide, ta imot opplæring, oppføre seg normalt, stå i en deltidsjobb over tid.

Anonymkode: 51f1b...178

[Gjest Kjethild]

Jeg håper du fikk 24 gode år ihvertfall.

[AnonymBruker]

Livet er ikke over... vi har et sikkerhetsnett

1. Søk økonomisk sosialhjelp fra Nav.

2. Søk jobb.

Det ordner seg ❤️ Ingen er perfekt. Vi trenger alle hjelp innimellom. Vi har et veldig bra system for det her i landet, selv om det er litt treigt i blant.

Anonymkode: 0c624...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Livet er ikke over... vi har et sikkerhetsnett

1. Søk økonomisk sosialhjelp fra Nav.

2. Søk jobb.

Det ordner seg ❤️ Ingen er perfekt. Vi trenger alle hjelp innimellom. Vi har et veldig bra system for det her i landet, selv om det er litt treigt i blant.

Anonymkode: 0c624...134

Hun kan vel ikke få økonomisk sosialhjelp som student?

Anonymkode: 361bc...f4b

[AnonymBruker]

Ut å søke jobb. Ikke anledning til å være kresen nå ta det du kan få❤️lykke til❤️

Anonymkode: 2ec5e...f57

[AnonymBruker]

Du krisemaksimerer, ts. 

1. det er ikke din feil at du har hatt foreldre med liten til ingen kunnskap om «systemet» rundt utdanning, slik at de kunne tatt (noe av) jobben med å lære deg opp før du begynte studiene. Det er heller ikke din feil at ingen av de voksne rundt deg var oppmerksomme nok til å se dette og plukke opp slacket. For studierådgiver etc skulle absolutt ha sett at du manglet eller kunne mangle grunnkunnskap og så formidlet den til deg. Det er endeløst mye enklere å bare formidle eksisterende kunnskap enn å søke den opp. Det er ikke din feil at du ikke visste det du ikke visste.

2. du behøver jo penger, det er «greia». Så da må du finne en jobb. Jeg ser ikke hvorfor du tenker det er «enklere» å finne jobb om du dropper studiet, for en god del av den jobben du kvalifiserer for er jo ikke på dagtid. Det enkleste er å skaffe seg en jobb med ukurant arbeidstid. Da konkurrerer du ikke med etablerte voksne, småbarnsforeldre etc. Så skaff deg en kvelds- og helgejobb. Tenk butikkjobb, kveldsvakt på hotel, vaskehjelp, arbeid i helsevesenet, meld deg som vikar til kommunen (kommunen, både skole og helse, har et enormt behov for folk som kan ta strøvakter. Meld deg inn i banken deres av ringevikarer, og ta på deg ukurante vakter på kort varsel)

3. rundt denne jobbingen fortsetter du å studere. Sørg for å plukke opp nok fag nå i høst til å kvalifisere. Selv om du må plukke opp fag du ikke trenger eller liker. Så jobber du for penger kveld og helg, og studerer på dagtid. Og det går helt fint en kortere periode på 1-2 år. Du kan ta igjen fagene. Du kan jobbe og ta igjen fagene. (Og sliter du med studieteknikk slik at selve studiet tar mer enn normert arbeidstid? Meld deg på et kurs - de har kurs)

4. universiteter har gratis rådgivning. Også psykologisk sådan. Søk dem opp. Be om en time. Legg problemet ærlig på bordet. Be om bistand, både praktisk til å håndtere situasjonen og rent psykisk til å håndtere presset og stresset. 
 

AnonymBruker skrev (På 26.10.2026 den 17.46):

Det er jo den generasjonen som tror livet er over så snart det er en liten hump i veien

Anonymkode: 00c80...62e

Det finnes psykisk helsehjelp også for voksne og godt voksne. Når man er så psykisk ute å kjøre at man velger å rakke ned på unge mennesker på nett, da er det å be om bistand en ting man skulle ha gjort for måneder eller år siden. Men jeg har troa - om du bare tar ansvar for deg selv så kan du få en habil til god livskvalitet!

Anonymkode: d2fe1...acd