24 år og livet mitt er over.

[AnonymBruker]

Jeg skriver ikke dette innlegget for sympati, men for å ha et sted å lufte tankene mine.

Jeg er ei 24 år gammel kvinne. Er snart ferdig med bachelorgraden min i it og informasjonssystemer. Jeg skulle egentlig vært ferdig denne sommeren, men jeg har 3 resterende valgfag igjen. Disse lot jeg være å ta, og tenkte at det heller var lurere å ta kun bacheloroppgaven. Jeg skulle nå i høst studere for å ta igjen disse 3 fagene, men visste ikke at for å kunne få støtte av lånekassen så måtte man ha 30 studiepoeng per semester, noe som aldri kunne vært nok uavhengig om jeg tok alle tre fagene samtidig eller ei. Jeg må nå flytte ut av hybelen, ettersom jeg søkte stipend og lån som fulltidsstipend, og må betale husleia for de neste 3 månedene, noe som blir totalt 20000kr. Jeg vet at dette er et beløp som, i det hele, er lite, men for meg symboliserer det et stort nederlag. 

Foreldrene mine er ikke etnisk norske, og jeg har i lang tid følt at jeg måtte være den i familien min som klarer å stå på egne ben. Å bli noe. 

Jeg har ikke hatt jobb under studieperioden min, så nå vet jeg ikke hvordan jeg får betalt husleia på. Jeg skal søke jobb, og skal prøve så godt jeg kan å fikse det. Men en del av meg er bare trist i dag. Nesten som jeg sørger litt, kanskje over det livet jeg trodde jeg kommer til å ha. Mye er også min egen feil. Jeg fikk dårlige karakterer i viktige fag i it-studiet, noe som jeg har tenkt til å rette opp, men det hadde vært enklere å bare fått det gjort der og da. Jeg tok også en utdanning innenfor en bransje som ikke ser lovende ut for nyutdannede utviklere. 

Jeg er livredd alt av Nav osv, ikke fordi jeg ser ned på det, tvert imot. Det er fordi det minner meg om den vanskelige barndommen jeg hadde med foreldre som ikke hadde de samme mulighetene som meg når det kommer til utdanning osv. Er det noe håp for meg? Er så redd for å jobbe i dagligvarebutikker resten av livet mitt, eller noe jeg ikke trives med generelt. Dagligvarebutikker og folk som jobber der er helter, men det er ikke det jeg så for meg å drive med resten av livet. Jeg bærer på så mye skam. Foreldrene mine tror også at jeg holder på med master nå, og det er fordi jeg ikke har hjertet til å fortelle dem at jeg ikke er ferdig med bachelorgraden min. Og selv når jeg blir ferdig og fikser karakterene mine, ser det ikke så veldig lyst ut i den it-bransjen.  Jeg tror også at mye av årsaken til at det har blitt slik i mitt liv er fordi jeg har vært passiv. Jeg var også i et voldelig forhold hele 2025 som ødela meg, og det var derfor jeg valgte å kun ta bacheloroppgaven. Men, men.

Anonymkode: c05e0...6b0

[AnonymBruker]

Meg igjen som skrev innlegget her:) For ikke å snakke om studiegjeld. Ja, det er ikke den fineste tiden min for å si det sånn

Anonymkode: c05e0...6b0

[AnonymBruker]

Høres ikke enkelt ut..

Men du kan vite at de aller fleste som studerer har en deltidsjobb.  Jeg jobbet i helgene. 

Butikkjede? Jobb innenfor helse? Kafé? 

 

Anonymkode: 4d485...825

[Grå]

Hvis jeg forstår deg riktig så gir ikke de tre fagene 30 studiepoeng? Snakk med en studiekonsulent og se om du kan fylle på med flere fag?  Lykke til!

[Bluedot2]

 Jeg forstår at alt føles vanskelig akkurat nå. Men ikke gi opp på å følge drømmene dine. Du er 24 år og livet ditt er absolutt ikke over, det har såvidt startet. Det er mange som møter hinder på veien, men i motbakke kan ting bare gå oppover. Se om det er muligheter for å finne deg en deltidjobb slik at du kan få gjøre deg ferdig med fagene dine. Jeg synes også at du skal sette deg ned med foreldrene dine og fortelle dem alt det du skriver her. Ærlighet varer lengst.  Jeg heier på deg. 💜

[Sofakona]

Få deg jobb der du kan..du er ung og selv om du skulle gå jobb i dagligvare butikker som betyr ikke dette at du må bli der for alltid.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Mye er også min egen feil. Jeg fikk dårlige karakterer i viktige fag i it-studiet, noe som jeg har tenkt til å rette opp, men det hadde vært enklere å bare fått det gjort der og da. Jeg tok også en utdanning innenfor en bransje som ikke ser lovende ut for nyutdannede utviklere. 

Jeg er livredd alt av Nav osv, ikke fordi jeg ser ned på det, tvert imot. Det er fordi det minner meg om den vanskelige barndommen jeg hadde med foreldre som ikke hadde de samme mulighetene som meg når det kommer til utdanning osv. Er det noe håp for meg? Er så redd for å jobbe i dagligvarebutikker resten av livet mitt, eller noe jeg ikke trives med generelt. Dagligvarebutikker og folk som jobber der er helter, men det er ikke det jeg så for meg å drive med resten av livet. Jeg bærer på så mye skam. Foreldrene mine tror også at jeg holder på med master nå, og det er fordi jeg ikke har hjertet til å fortelle dem at jeg ikke er ferdig med bachelorgraden min. Og selv når jeg blir ferdig og fikser karakterene mine, ser det ikke så veldig lyst ut i den it-bransjen.  Jeg tror også at mye av årsaken til at det har blitt slik i mitt liv er fordi jeg har vært passiv. Jeg var også i et voldelig forhold hele 2025 som ødela meg, og det var derfor jeg valgte å kun ta bacheloroppgaven. Men, men.

Anonymkode: c05e0...6b0

Du er ikke alene om å ha rotet litt med fag, og at ting har tatt tid. Dette er en bomp i veien, og det blir litt vanskelig en stund, men du kommer til å løse dette. Så livet ditt er ikke over. Du har mange år å ta disse fagene på, og fullføre. 

Jeg fullførte aldri, men har likevel en karriere! Så det er jo ikke slik at du uansett må jobbe på butikk for alltid. Du kan få en mer spennende jobb der du utvikler deg, deretter kan du ta fag når du har fått økonomi på plass og du kan til og med ta en master når disse er fullført. Du får viktig erfaring nå med å håndtere motbakke, ta tak i utfordringer, og det er noe du må løse. Slike får du mange av som voksen. Du må ikke gå ned i kjelleren av den grunn. Så må du løse det uten å slå deg selv helseløs, bruke masse tid og krefter på skam. Du har nok kanskje gjort noen feil, men da lærer du av det på den harde måten, som de aller fleste må. 

Jeg er norsk, men eldre enn deg. Og mine foreldre kan kanskje minne om dine, på den måten at jeg helst ville skjule ting og framstå bedre i frykt av reaksjoner og skuffelse. Men vet du hva? Du må kanskje bare være ærlig. Si at du har fått problemer med noen fag, og at du nå må fullføre dem for å få studielån. Ergo må du jobbe en stund. Og hvis ikke de kan bidra, så greit. Da må du greie det selv, men det er din oppgave.  Du er voksen, du har ansvar. Og det kommer du til å greie! Du skal slutte å føle at du må lyve til foreldre. 

NAV får du nok ikke noe hjelp av som student. Det måtte vel være sosialhjelp, men jeg tviler nå. Men du kan jo prøve.

Anonymkode: 81072...c58

[AnonymBruker]

Det der ordner seg. Bare vent å se.😊

Anonymkode: 529c6...9d4

[AnonymBruker]

Folk går på folkehøgskole, starter på et studie og stryker på eksamen, eller starter på en bachelor, men dropper ut på andreåret.

Dette kommer til å ordne seg!

Du skal stå 45 år til i arbeidslivet. 
Dette føles som en krise i dag, men om litt vil det være glemt. 

Anonymkode: 9340d...6c3

[AnonymBruker]

Karriere, arbeidsliv og utdanning - Kvinneguiden Forum

Anonymkode: 6d376...ce6

[AnonymBruker]

Forstår at dette er en vanskelig situasjon for deg, men overskriften var da litt vel dramatisk?

Anonymkode: 6d214...c83

[AnonymBruker]

IT er mye mer enn utvikling. Finnes masse jobber innen sikkerhet og drift blant annet.

Anonymkode: 34917...cb3

[AnonymBruker]

Du har bare såvidt begynt livet. Det er et stort hinder for deg nå, det forstår jeg. Må være utrolig stressende for deg. Ta et skritt av gangen nå, så nøstes det fint opp. Du er ikke alene om dette.

Jeg kjenner ikke din familiesituasjon, det må du bedømme selv. Men foreldre flest vil ikke noe annet enn at barnet deres skal være glad og få det til, og vi vil gjerne støtte og hjelpe. Har selv en posisjon i familien som gjør at jeg har følt mye ansvar for andre. Jeg vet nå at jeg ikke hadde trengt det, andre hadde ville hjelpe - og de hadde vært glade for muligheten til å hjelpe. Jeg har også gått på en smell med lånekassa fordi jeg ikke visste nok.

Jeg håper du kan tillate at andre hjelper deg.

Be NAV om hjelp til å sortere og gi råd. NAV har oen økonomisk rådgivningstjeneste. De kan hjelpe med å gå gjennom økonomien. Jeg vet ikke om de kan hjelpe med å betale husleia, f.eks. som et lån. Jeg kjenner ikke reglene for det, nå, men man kan spørre om råd. De kan muligens hjelpe deg med jobb. Hør også med bemanningsbyråer som Manpower og Adecco. 
Hvis du ikke får betalt husleia til fristen, ta kontakt med utleier seg og si fra at du er i gang med å få hjelp til å betale. Det gir et mye bedre utgangspunkt å si fra selv enn at de må purre, og du viser at du ønsker å få det i orden og at du gjør noe for det. Som utleier selv ville jeg bedømt det som positivt og tillitvekkende.

Hvis du ikke få faglig relevant jobb akkurat nå, og trenger jobb for inntekten, vær oppmerksom på at det kan være forskjellig lønnsnivå i ulike bransjer. For ufaglærte må jeg si at å jobbe i kommunal helsetjeneste - sykehjem, hjemmetjeneste er noe av det bedre lønnsmessig. Grunnen til det er at det er ordnede forhold og man får ordentlige vakter (mens som ekstrahjelp i private bedrifter som butikk, restaurant kan man risikere dustevakter på 4-5 timer som ødelegger hele dagen uten ordentlig inntekt), det er relativt ok grunnlønn og gode tillegg for kveld/ natt/helg og røde dager som gir et bra resultat totalt. Jeg synes også det gir bra livserfaring, og som arbeidsgiver må jeg si det gir et bra inntrykk uansett bransje at en søker har gjort det. Det er solid.

Det er bra jobber også innen it og med bachelor. Kjenner folk i det miljøet med bachelor. Vet ikke hvor du bor og hvor du søker (og det trenger du ikke si her) men vær litt åpen for et større geografisk område. Mange tenker veldig snevert. Det viktigste er at du kommer i gang og får den første jobben.

I tiden framover nå, hvis du vil ha penger inn fort, er det også behov for eksamensvakter (endel slike jobber går gjennom Manpower, Adecco osv) og sesonghjelp ikke bare i butikker men også postterminaler, lagre og nettbutikker. Jeg tipper at de siste har bedre lønnsvilkår enn butikker, ulempen kan være arbeidstider osv.

Lykke til, du kommer gjennom dette og om noen år forteller du barna dine hvor bra de har det og hva du måtte slite med 😄

Anonymkode: ec57a...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har bare såvidt begynt livet. Det er et stort hinder for deg nå, det forstår jeg. Må være utrolig stressende for deg. Ta et skritt av gangen nå, så nøstes det fint opp. Du er ikke alene om dette.

Jeg kjenner ikke din familiesituasjon, det må du bedømme selv. Men foreldre flest vil ikke noe annet enn at barnet deres skal være glad og få det til, og vi vil gjerne støtte og hjelpe. Har selv en posisjon i familien som gjør at jeg har følt mye ansvar for andre. Jeg vet nå at jeg ikke hadde trengt det, andre hadde ville hjelpe - og de hadde vært glade for muligheten til å hjelpe. Jeg har også gått på en smell med lånekassa fordi jeg ikke visste nok.

Jeg håper du kan tillate at andre hjelper deg.

Be NAV om hjelp til å sortere og gi råd. NAV har oen økonomisk rådgivningstjeneste. De kan hjelpe med å gå gjennom økonomien. Jeg vet ikke om de kan hjelpe med å betale husleia, f.eks. som et lån. Jeg kjenner ikke reglene for det, nå, men man kan spørre om råd. De kan muligens hjelpe deg med jobb. Hør også med bemanningsbyråer som Manpower og Adecco. 
Hvis du ikke får betalt husleia til fristen, ta kontakt med utleier seg og si fra at du er i gang med å få hjelp til å betale. Det gir et mye bedre utgangspunkt å si fra selv enn at de må purre, og du viser at du ønsker å få det i orden og at du gjør noe for det. Som utleier selv ville jeg bedømt det som positivt og tillitvekkende.

Hvis du ikke få faglig relevant jobb akkurat nå, og trenger jobb for inntekten, vær oppmerksom på at det kan være forskjellig lønnsnivå i ulike bransjer. For ufaglærte må jeg si at å jobbe i kommunal helsetjeneste - sykehjem, hjemmetjeneste er noe av det bedre lønnsmessig. Grunnen til det er at det er ordnede forhold og man får ordentlige vakter (mens som ekstrahjelp i private bedrifter som butikk, restaurant kan man risikere dustevakter på 4-5 timer som ødelegger hele dagen uten ordentlig inntekt), det er relativt ok grunnlønn og gode tillegg for kveld/ natt/helg og røde dager som gir et bra resultat totalt. Jeg synes også det gir bra livserfaring, og som arbeidsgiver må jeg si det gir et bra inntrykk uansett bransje at en søker har gjort det. Det er solid.

Det er bra jobber også innen it og med bachelor. Kjenner folk i det miljøet med bachelor. Vet ikke hvor du bor og hvor du søker (og det trenger du ikke si her) men vær litt åpen for et større geografisk område. Mange tenker veldig snevert. Det viktigste er at du kommer i gang og får den første jobben.

I tiden framover nå, hvis du vil ha penger inn fort, er det også behov for eksamensvakter (endel slike jobber går gjennom Manpower, Adecco osv) og sesonghjelp ikke bare i butikker men også postterminaler, lagre og nettbutikker. Jeg tipper at de siste har bedre lønnsvilkår enn butikker, ulempen kan være arbeidstider osv.

Lykke til, du kommer gjennom dette og om noen år forteller du barna dine hvor bra de har det og hva du måtte slite med 😄

Anonymkode: ec57a...108

Edit: for sykehjem, hjemmetjeneste osv blir det gjerne ikke utlyst. Hvis det er interessant, ring dem og spør om du kan bli ekstrahjelp og tilkallingsvikar. 

Anonymkode: ec57a...108

[frivis]

Hvor mye verdt er det å leve på en livsløgn for å holde fasaden fremfor familien?

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (2 timer siden):

Få deg jobb der du kan..du er ung og selv om du skulle gå jobb i dagligvare butikker som betyr ikke dette at du må bli der for alltid.

 

Nei absolutt ikke!

Både min datter og niese jobber på dagligvarebutikker nå i studiene, og 2/3 av deres kolleger er i samme situasjon. Derfor mister de gode kolleger jevnlig, etterhvert som folk er ferdige med studiene og får seg mer relevant jobb. Noe som vil skje med dem også etterhvert. 

Men det er et bra arbeidsmiljø. Folk som ikke fungerer godt med andre folk passer dårlig i dagligvarebutikker, så dem som blir er hyggelige jevnt over. Og altså mye i samme situasjon, mange av dem. 

Anonymkode: 59e05...197

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forstår at dette er en vanskelig situasjon for deg, men overskriften var da litt vel dramatisk?

Anonymkode: 6d214...c83

Det er jo den generasjonen som tror livet er over så snart det er en liten hump i veien

Anonymkode: 00c80...62e

[AnonymBruker]

Ta valgfagene og jobb deltid samtidig. Dette får du til.

Møtte ei dame som tok master på halve tiden, samtidig som hun jobbet fulltid som regionsleder i eiendomsbransjen OG hadde tre barn. Altaå noen har en kapasitet av en annen verden, det der hadde ikke jeg klart. Men deltidsstudier kombinert med deltidsjobb når man ikke har barn burde gå veldig fint.

Anonymkode: bc947...7a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg var også i et voldelig forhold hele 2025 som ødela meg

Hvorfor kommer denne informasjonen som en liten sidekommentar. Dette er jo hele årsaken til at du har havnet i det uføre. Du må ikke gå rundt med dette alene. Du må snakke med noen. Om ikke familie, så snakk med nav eller lege. 

At du ikke er der at tenkte du skulle være er kjipt akkurat nå, men i det store og hele er det bare en liten hump på veien. Du kommer deg over det. Hvis foreldrene dine bør forståelse for at ting ikke alltid går problemfritt, men at de fleste kommer frem dit de vil før eller siden. 

 

Anonymkode: b4edd...6dd

[AprilLudgate]

Livet ditt er ikke over, og dette kommer til å gå bra. Men ikke uten målrettet plan. 

Du kan feks prøve å få jobb og ta de fagene du klarer i tillegg? 
 

Du har jo ett helvetesår bak deg nå og kom ut av det. Nå må du bare pusle sammen en og en bit av ganga.