Er jeg bare dramatisk eller er det

[AnonymBruker]

Du er så modig som setter ord på det du opplever, og du har helt rett i det du tenker om forholdet og hvordan han behandler deg. Han kommer ikke til å forandre seg, og han er ikke snill med deg og dermed heller ikke med barnet deres. Jeg håper inderlig du klarer å gå fra han. Du får hjelp økonomisk, du kommer til å klare deg og du kommer til å kunne studere ferdig. Bare gå, ta varebil deg selv og datteren din. Mange gode klemmer fra meg. 

Anonymkode: 4bf23...219

[AnonymBruker]

Jeg tror du er mer hektet på ham enn at du elsker ham. Og det utnytter han grovt.

Du trodde det du fant hos ham var kjærlighet fordi det du var vant med som barn/ung var enda verre.

Men det forholdet du lever i nå, det er et forhold hvor mannen ikke viser deg noen form for kjærlighet. Tvert imot, han viser ingen respekt for deg. Han manipulerer deg og utøver ulike typer psykisk og annen vold mot deg for å få kontroll på deg.

Han utnytter deg - han har deg som ubetalt hushjelp. Og han behandler deg på en måte som ikke bare er psykisk vold, men også en form for terror. For måten han hele tiden fratar deg søvn, det klassifiseres faktisk som terror og alvorlig vold. Du har sagt fra flere ganger at han ikke kan  vekke deg (og barnet), han viser deg i prinsippet fingeren og bryr seg ikke noe om det. 

Og dermed er han også med på å sabottere deg og din fremgang. Han vet garantert at han minsker dine muligheter til å gjennomføre studiene dine hvis han bare fortsetter å ødelegge din søvn. Han vet garantert også at mangel på søvn kan forverre den diagnosen du har, og kan trigge både maniske perioder og det motsatte. Han vet også at hvis dine maniske perioder blir trigget av at han ødelegger din søvn og eller gir deg urimelig belastning og stress, så øker sjansene for at du i maniske perioder kan komme til å gjøre ting som du etterpå vil føle skam og skyldfølelse for - noe som han igjen utnytter for å psyke deg ytterligere ned... og sånn fortsetter han.

Han velger å pålegge deg enorm ekstrabyrde, ved at du må ta vare på et voksent menneske (han), vaske, ordne, lage mat, ta deg av felles barn. Han isolerer deg ved å få deg til å slutte å jobbe (fordi du ikke orker å jobbe og studere og være hushjelp for en voksen mann som sørger for at du heller ikke får sove), ved å dermed sørge for at du ikke har nok penger. Og han isolerer deg til og med i eget hjem, ved at han ignorerer deg, snakker foraktfullt mot deg, eller bare later som om du ikke eksisterer. Han tror til og med at han har så fullstendig kontroll over deg, at han ikke bryr seg om å skjule hva han gjør - han skryter til sine kompiser om at han har gjort deg så avhengig av seg at du ikke kan gå fra ham.

Dette er ikke en god mann - dette er en mann som utøver ulike typer for uakseptabel vold mot deg, psykisk vold, isolasjon, manipulasjon, utnyttelse.

Hvis du leser hovedinnlegget ditt en gang til, Ts, og leser det som om det er en helt annen person som har skrevet det - da tror jeg du ser det vi andre ser.

 

Jeg er ikke i tvil om at du, når du har kommet deg unna ham og fått etablert deg og barnet i et eget hjem, etterhvert vil oppdage at du trolig er langt mer stabil med tanke på diagnosen din, enn det du opplever at du er nå som du bor sammen med ham som utøver psykisk vold mot deg.

 

Jeg synes du skal kontakte nærmeste Krisesenter og be om hjelp hos dem. For både for din egen del og for ditt barns del må du komme deg ut av dette forholdet. Han vil aldri endre seg nok til å bli en god partner for deg! Du blir ødelagt i dette forholdet. Siden du heller ikke har foreldre eller kollegaer som kan stille opp for deg, så tenker jeg at du trenger støtte for å komme deg ut av dette forholdet - og å komme deg ut av forholdet på en trygg måte! Her kommer Krisesenteret inn. De kan hjelpe deg, de kan gi deg råd om hvordan du kan komme deg ut på en trygg måte, og kanskje kan de hjelpe deg midlertidig med et sted å bo inntil du har fått skaffet deg selv et sted å bo og fått på plass hjelpeordninger slik at du greier deg økonomisk. Krisesenteret har dessuten ressurser til å gi veiledning av både advokat og andre fagpersoner.

Det du skriver viser at du egentlig har enorm styrke i deg. Du har selvinnsikt, du har helt normale følelser. Det som ikke er rimelig, det er at du bor sammen med en mann som utnytter og manipulerer deg, isolerer deg og utsetter deg for psykisk vold!

 

Når du er ute av huset i morgen - kontakt nærmeste Krisesenter og be om råd! ❤️

 

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Anonymkode: 7ed47...52b

[AnonymBruker]

Beklager, den mannen der er det bare å komme seg bort fra. Ta kjærlighetssorgen istedenfor å bli stående i den vedvarende fortvilelsen. 

Så har helt faktisk Norge gode økonomiske ordninger for å være alene med barn. Også som student. Du burde ta et møte med nav og forklare situasjonen, og få høre om dine rettigheter. Jeg studerte selv, alene med et barn. Overgangsstønad, barnebidrag og dobbel barnetrygd. Jeg måtte ikke engang ta særlig med studielån. Hvilket du bør, for å bli kvitt forbrukslånet. 

Stusser imidlertid litt på diagnosen din. Med din oppvekst kunne dette være k- ptsd. Det kan arte seg forunderlig likt diverse PF. Jeg var overbevist om at min kjære hadde borderline, og han fikk også den diagnosen først, men nei, det var k- ptsd. Bipolar er også en diagnose som kan forveksles med dette, sa hans psykiater. Litt viktig å ha rett diagnose, på grunn av behandlingen, så håper de er sikker i sin sak. 

Uansett, du har allerede funnet deg i for mye her. Slik skal ikke et samliv være, og ditt kompass for det er sikkert litt ødelagt av vanskelig oppvekst, og så livet med han, som du har funnet deg i for lenge. 

Du kan absolutt klare deg uten ham. På dette er Norge god. Så får også Norge tilbake angående dette. Jeg fullførte studier og fikk god jobb. Noe studentliv ble det ikke med lite barn, men også i mitt tilfelle et bedre og roligere liv uten mann som brøt meg ned. Det ville du også få... og også muligheten til å på sikt få en bra mann. En som bidrar praktisk, og er god mot deg. 

Jeg var alene med barnet i nesten 6 år. Så ble vi en fin familie på 5 etterhvert. 

Anonymkode: ec908...249