Du som er seksuelt underdanig /submissiv

[AnonymBruker]

Marijana skrev (5 minutter siden):

Det er veldig dumt for menn å lure seg inn i forhold, ved å si de er dominante men ikke er det. Dere blir avslørt, noen har det bare, andre ikke. La oss si at mann møter kvinne under skissert eksempel, innen et år har de kjøpt leilighet, og et barn er på vei. Hva tror du skjer med sexlivet? Kvinner som trenger å være submissive, med vanilje menn, gidder ikke å ha sex med dere, mer enn av og til for husfredens skyld.  Respekten kan også forsvinne, oppskriften på et miserabelt liv. Så for casual, ja kan det funke, men det er å sage under greina man sitter på, hvis man lurer seg inn i et forhold på den måten, hvis du ønsker et godt sexliv. Når det er sagt, er det mange som gjør det du sier.

Virker som du tror at jeg er en av disse, så hvorfor skulle jeg advare mot de?

Jeg er kvinne og dominant og ikke egentlig så veldig interessert i hvordan det går med mannlige luringer. Men jeg synes det er leit å se så mange underdanige som biter på dette, selv om det går dårlig til slutt med denne mannen.

Anonymkode: 6299f...a35

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (20 minutter siden):

Snakk om å være arrogant...

Ja, det er jo litt av poenget. 

Anonymkode: 6299f...a35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Nå er jeg switch, hovedsaklig dominant. 

Selvfølgelig er det hele et samspill. 

Når jeg er med mine suber vet Jeg hvilket blikk eller berøring som skal til for å bringe frem suben I dem.

Og motsatt der jeg er mottaker. Dersom hans væremåte eller håndtering av meg ikke faller i smak, vil jeg selvfølgelig ikke delta mer. 

Ut ifra trafikken på min profil, er det jaggu hardest konkurranse blant dominante menn. 

Selv når jeg kun søker sub, er det de som er ivrigst.. 

Anonymkode: 08f68...cc0

Nå snakker jeg om virkeligheten da, ikke om livet på en profil. Det er enkelt nok å skrive ditt og datt og det er dette jeg mener med at det er mange som lar seg lure.

Anonymkode: 6299f...a35

[AnonymBruker]

Samka skrev (22 minutter siden):

Virker som at ingen av oss forsto hva du mente :D, kanskje du skulle forklare/utdype? Hvis du ønsker at bli forstått då dvs

Jeg skrev til trådstarter, har ikke noe behov for å «bli forstått» av en drøss andre. 

Anonymkode: 6299f...a35

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er jo litt av poenget. 

Anonymkode: 6299f...a35

Arroganse og dominant er en kombinasjon jeg ikke liker. Det fremmer ikke min lyst.

Det går an å være dominant og ydmyk samtidig. Ta kontroll og samtidig sette pris på hverandre.

Det ene trenger ikke å utelukke det andre. 

Dominans kan være så utrolig mye. Det fascinerer meg. Om jeg får lyst til å gi fra meg kontroll, da har han virkelig oppnådd noe vesentlig. Det bygges gjennom tillit i min bok.

[Marius1988]

On 10/20/2026 at 12:41 PM, AnonymBruker said:

Være litt bestemt og ikke vike. Gi meg beskjeder i senga, være sterk og flytte meg slik det passer han. 

Anonymkode: 31637...0dc

o.o

[Sinsiew]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Nå er jeg på andre siden av denne ligningen så det er sikkert ikke meg du ønsker svar fra. Men jeg må si jeg synes dette er et merkelig spørsmål.

Det er ikke vi som skal behandle dere slik og sånn for å få frem deres underdanige side. Underdanig er noe man er på egne premisser, det er noe man tilbyr, ikke noe man må presses til. Og det er svært mange underdanige der ute som er dyktige på dette. 

Konkurransen mellom underdanige er hard. Det er mange av dere. Det å dyrke nykker og fantasier vil ikke ta dere noe sted.

Så klart vil noen bite på dette også, men det handler mer om at de såkalt dominante er på jakt etter sex og at mange submissive lett lar seg dupere av lovnaden om at «jeg liker å dominere».

Anonymkode: 6299f...a35

Jeg tror vi har litt ulike forståelser av både spørsmålet og hva underdanighet innebærer.

Jeg er helt enig i at underdanighet ikke er noe man skal presses til. Det er noe som må være frivillig og skje på egne premisser. Derimot stusser jeg litt over formuleringen om at underdanighet er «noe man tilbyr», særlig sett i sammenheng med resten av innlegget ditt.

For meg er det forskjell på å være underdanig og å føle et ønske om å underkaste meg en bestemt person. Jeg kan identifisere meg som submissiv uten at det betyr at denne siden av meg kommer til uttrykk i møte med enhver dominant. Faktisk er det få den kommer til uttrykk med, nettopp fordi det er en totalpakke som skal stemme. 

Jeg mener tvert imot at visse egenskaper hos et annet menneske kan være det som vekker ønsket om å gi fra seg kontrollen.  Trygghet, intelligens, emosjonell modenhet, kjemi, utseende(for meg er det stemmebruk) og en naturlig autoritet kan alle bidra til å skape en dynamikk hvor underdanigheten får rom til å utfolde seg. 

Det handler ikke om at den dominante på noen som helst måte skal presse, forme eller manipulere meg til underkastelse, men om at samspillet oss imellom kan få frem sider ved meg som ikke nødvendigvis kommer til uttrykk ellers.

Og dersom underdanigheten skal skje på mine premisser, må vel disse premissene også kunne omfatte hvilke egenskaper jeg trenger hos den dominante for å ønske å gi den? Jeg synes det blir selvmotsigende å hevde at underdanighet skal være frivillig og på egne premisser, samtidig som man avviser betydningen av hvordan den dominante møter den underdanige.

Jeg reagerer også på fremstillingen av underdanige som noen som konkurrerer om å bli valgt. Det får nesten underdanighet til å fremstå som en tjeneste man tilbyr på et marked, hvor man må gjøre seg attraktiv for den dominante. For meg er dette en merkelig måte å betrakte en relasjonell dynamikk på.

Jeg er ikke ute etter å konkurrere om en dominant eller å få noen til å godkjenne min underdanighet. Jeg ønsker å finne et menneske hvor gjensidig tiltrekning, tillit og respekt skaper en dynamikk som fungerer for oss begge. Hvor vi begge finner trygghet, jeg som i at jeg kan gi fra meg kontrollen og han hvor han opplever at han har spillerommet til å ta den. 

 

Underdanighet kan være en del av hvem jeg er, uten at det betyr at den er noe hvem som helst får tilgang til. Og for meg er dominans og underdanighet først og fremst et gjensidig samspill, ikke en ensidig ytelse.

Jeg hjelper ikke at mannen liker å dominere. At han liker å dominere, betyr ikke at han er en dominant. I hvert fall ikke slik jeg ser på det. 

[Sinsiew]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, det er jo litt av poenget. 

Anonymkode: 6299f...a35

Nei, det er ikke litt av poenget. 

Arroganse og dominanse har ikke nødvendigvis noe med hverandre å gjøre. 

Å være dominant betyr ikke at man er en arrogant drittsekk. 

Det er også noe med hvordan arrogansen kommer til uttrykk. 

[Marijana]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Virker som du tror at jeg er en av disse, så hvorfor skulle jeg advare mot de?

Jeg er kvinne og dominant og ikke egentlig så veldig interessert i hvordan det går med mannlige luringer. Men jeg synes det er leit å se så mange underdanige som biter på dette, selv om det går dårlig til slutt med denne mannen.

Anonymkode: 6299f...a35

Du hørtes ut som en mann, sorry, Men da er vi vel egentlig enig. Deg er det jo enda mer rift om, en mannlige dominante. 🙂 😘

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (11 minutter siden):

Arroganse og dominant er en kombinasjon jeg ikke liker. Det fremmer ikke min lyst.

Det går an å være dominant og ydmyk samtidig. Ta kontroll og samtidig sette pris på hverandre.

Det ene trenger ikke å utelukke det andre. 

Dominans kan være så utrolig mye. Det fascinerer meg. Om jeg får lyst til å gi fra meg kontroll, da har han virkelig oppnådd noe vesentlig. Det bygges gjennom tillit i min bok.

Enig i alt. 

Dersom en fyr er arrogant (uansett hvordan og når) er det avskjed på grått papir fra meg. 

Min dom er alt annet enn arrogant. 

Anonymkode: 4d4fc...6dd

[AnonymBruker]

Sinsiew skrev (1 minutt siden):

Jeg tror vi har litt ulike forståelser av både spørsmålet og hva underdanighet innebærer.

Jeg er helt enig i at underdanighet ikke er noe man skal presses til. Det er noe som må være frivillig og skje på egne premisser. Derimot stusser jeg litt over formuleringen om at underdanighet er «noe man tilbyr», særlig sett i sammenheng med resten av innlegget ditt.

For meg er det forskjell på å være underdanig og å føle et ønske om å underkaste meg en bestemt person. Jeg kan identifisere meg som submissiv uten at det betyr at denne siden av meg kommer til uttrykk i møte med enhver dominant. Faktisk er det få den kommer til uttrykk med, nettopp fordi det er en totalpakke som skal stemme. 

Jeg mener tvert imot at visse egenskaper hos et annet menneske kan være det som vekker ønsket om å gi fra seg kontrollen.  Trygghet, intelligens, emosjonell modenhet, kjemi, utseende(for meg er det stemmebruk) og en naturlig autoritet kan alle bidra til å skape en dynamikk hvor underdanigheten får rom til å utfolde seg. 

Det handler ikke om at den dominante på noen som helst måte skal presse, forme eller manipulere meg til underkastelse, men om at samspillet oss imellom kan få frem sider ved meg som ikke nødvendigvis kommer til uttrykk ellers.

Og dersom underdanigheten skal skje på mine premisser, må vel disse premissene også kunne omfatte hvilke egenskaper jeg trenger hos den dominante for å ønske å gi den? Jeg synes det blir selvmotsigende å hevde at underdanighet skal være frivillig og på egne premisser, samtidig som man avviser betydningen av hvordan den dominante møter den underdanige.

Jeg reagerer også på fremstillingen av underdanige som noen som konkurrerer om å bli valgt. Det får nesten underdanighet til å fremstå som en tjeneste man tilbyr på et marked, hvor man må gjøre seg attraktiv for den dominante. For meg er dette en merkelig måte å betrakte en relasjonell dynamikk på.

Jeg er ikke ute etter å konkurrere om en dominant eller å få noen til å godkjenne min underdanighet. Jeg ønsker å finne et menneske hvor gjensidig tiltrekning, tillit og respekt skaper en dynamikk som fungerer for oss begge. Hvor vi begge finner trygghet, jeg som i at jeg kan gi fra meg kontrollen og han hvor han opplever at han har spillerommet til å ta den. 

 

Underdanighet kan være en del av hvem jeg er, uten at det betyr at den er noe hvem som helst får tilgang til. Og for meg er dominans og underdanighet først og fremst et gjensidig samspill, ikke en ensidig ytelse.

Jeg hjelper ikke at mannen liker å dominere. At han liker å dominere, betyr ikke at han er en dominant. I hvert fall ikke slik jeg ser på det. 

For all del, jeg har ingenting mot mennesker som finner hverandre som mennesker og derfra utvikler et samspill. Snarere tvert i mot, jeg heier på det. Om du finner mannen din fordi du liker matematikk eller musikk eller fotball, ikke fordi han er underdanig og du er dominant, eller omvendt, så finnes det ikke noe bedre. Har selv funnet min mann på denne måten.

Mitt svar var en reaksjon til denne tråden og en del andre i samme tonen, hvor man antar at man som underdanig kan velge og vrake og at det er den dominerende personen som må nært sagt ta til takke og tilpasse seg. Slik er ikke virkeligheten. Hvis det er en underdanig man ser etter, så vil man finne noen som er high end, som ser ut som en million dollar og som vet å oppføre seg i absolutt alle tenkelige situasjoner, ikke noen som sitter og runker i ring på kvinneguiden.

Er man ikke bevisst dette, så står man i fare for å havne i svært dårlig - og til og med farlig - selskap, av noen som sier de er dominante og vil fylle alle drømmer.

Anonymkode: 6299f...a35

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Enig i alt. 

Dersom en fyr er arrogant (uansett hvordan og når) er det avskjed på grått papir fra meg. 

Min dom er alt annet enn arrogant. 

Anonymkode: 4d4fc...6dd

Tusen takk for støtten. Jeg merker at jeg er blitt veldig engasjert i dette. Spesielt psykologien bak. Det er veldig interessant. 

Jeg har lært enormt mye om meg selv i denne prosessen. 

Sex er virkelig ikke bare sex altså...

[AnonymBruker]

Marijana skrev (6 minutter siden):

Du hørtes ut som en mann, sorry, Men da er vi vel egentlig enig. Deg er det jo enda mer rift om, en mannlige dominante. 🙂 😘

Det er det slett ikke.

Du regner med de falske dominante. 
 

Sinsiew skrev (7 minutter siden):

Nei, det er ikke litt av poenget. 

Arroganse og dominanse har ikke nødvendigvis noe med hverandre å gjøre. 

Å være dominant betyr ikke at man er en arrogant drittsekk. 

Det er også noe med hvordan arrogansen kommer til uttrykk. 

Jeg tror nok jeg vet best selv hva som er mitt eget poeng. 

Anonymkode: 6299f...a35

[Sinsiew]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er det slett ikke.

Du regner med de falske dominante. 
 

Jeg tror nok jeg vet best selv hva som er mitt eget poeng. 

Anonymkode: 6299f...a35

Du skriver at det er litt av poenget at en dominant skal være arrogant? 

Jeg er absolutt ikke enig i det. 

Du svarer så bastand på hvordan ting skal være, og det stemmer jo ikke. Stemmer sikkert for det, men ikke for alle. 

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For all del, jeg har ingenting mot mennesker som finner hverandre som mennesker og derfra utvikler et samspill. Snarere tvert i mot, jeg heier på det. Om du finner mannen din fordi du liker matematikk eller musikk eller fotball, ikke fordi han er underdanig og du er dominant, eller omvendt, så finnes det ikke noe bedre. Har selv funnet min mann på denne måten.

Mitt svar var en reaksjon til denne tråden og en del andre i samme tonen, hvor man antar at man som underdanig kan velge og vrake og at det er den dominerende personen som må nært sagt ta til takke og tilpasse seg. Slik er ikke virkeligheten. Hvis det er en underdanig man ser etter, så vil man finne noen som er high end, som ser ut som en million dollar og som vet å oppføre seg i absolutt alle tenkelige situasjoner, ikke noen som sitter og runker i ring på kvinneguiden.

Er man ikke bevisst dette, så står man i fare for å havne i svært dårlig - og til og med farlig - selskap, av noen som sier de er dominante og vil fylle alle drømmer.

Anonymkode: 6299f...a35

Ser ut som en million dollar? Å basere dominans på utseendet tror jeg er farlig. 

For meg går dominans utelukkende på adferd. 

 

[AnonymBruker]

Sinsiew skrev (1 minutt siden):

Du skriver at det er litt av poenget at en dominant skal være arrogant? 

Jeg er absolutt ikke enig i det. 

Du svarer så bastand på hvordan ting skal være, og det stemmer jo ikke. Stemmer sikkert for det, men ikke for alle. 

Nei, det gjør jeg slett ikke.

Og apropos det å være underdanig, jeg mener man er en elendig underdanig om man ikke en gang er redelig nok til å sitere mennesker på det de faktisk skriver, fremfor å tolke i vilden sky. 

Anonymkode: 6299f...a35

[Sinsiew]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

For all del, jeg har ingenting mot mennesker som finner hverandre som mennesker og derfra utvikler et samspill. Snarere tvert i mot, jeg heier på det. Om du finner mannen din fordi du liker matematikk eller musikk eller fotball, ikke fordi han er underdanig og du er dominant, eller omvendt, så finnes det ikke noe bedre. Har selv funnet min mann på denne måten.

Mitt svar var en reaksjon til denne tråden og en del andre i samme tonen, hvor man antar at man som underdanig kan velge og vrake og at det er den dominerende personen som må nært sagt ta til takke og tilpasse seg. Slik er ikke virkeligheten. Hvis det er en underdanig man ser etter, så vil man finne noen som er high end, som ser ut som en million dollar og som vet å oppføre seg i absolutt alle tenkelige situasjoner, ikke noen som sitter og runker i ring på kvinneguiden.

Er man ikke bevisst dette, så står man i fare for å havne i svært dårlig - og til og med farlig - selskap, av noen som sier de er dominante og vil fylle alle drømmer.

Anonymkode: 6299f...a35

Jeg skjønner ikke hvor du finner i denne tråden at man som underdanig tror man kan velge og vrake og at den dominante må ta til takke med? 

Tråden etterspør jo bare hva man ser etter i en dominant, verken mer eller mindre. 

"Hvis det er en underdanig man ser etter, så vil man finne noen som er high end, som ser ut som en million dollar og som vet å oppføre seg i absolutt alle tenkelige situasjoner, ikke noen som sitter og runker i ring på kvinneguiden."

Denne delen du skriver her, er så fortellende... og da tenker jeg at hvis det er sånn dominant man er, så ser man bare etter noen å (mis)bruke, ikke noen å være sammen med. 

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (2 minutter siden):

Ser ut som en million dollar? Å basere dominans på utseendet tror jeg er farlig. 

For meg går dominans utelukkende på adferd. 

 

Det samme med deg her, du vrir på det jeg skriver. Uredelig og ekkelt. 

Anonymkode: 6299f...a35

[AnonymBruker]

Sinsiew skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner ikke hvor du finner i denne tråden at man som underdanig tror man kan velge og vrake og at den dominante må ta til takke med? 

Tråden etterspør jo bare hva man ser etter i en dominant, verken mer eller mindre. 

"Hvis det er en underdanig man ser etter, så vil man finne noen som er high end, som ser ut som en million dollar og som vet å oppføre seg i absolutt alle tenkelige situasjoner, ikke noen som sitter og runker i ring på kvinneguiden."

Denne delen du skriver her, er så fortellende... og da tenker jeg at hvis det er sånn dominant man er, så ser man bare etter noen å (mis)bruke, ikke noen å være sammen med. 

Som sagt, jeg skrev til trådstarter. 

Anonymkode: 6299f...a35

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det samme med deg her, du vrir på det jeg skriver. Uredelig og ekkelt. 

Anonymkode: 6299f...a35

Det er du som skriver det. Ikke jeg. Forstår du ikke selv hva du skriver?