Når introduserte dere barnet for ny partner?

[AnonymBruker]

Det er ett år siden jeg og barnefar flyttet fra hverandre. Vi samarbeider bra og barnet har det fint. Barnet hadde naturligvis en tøffere periode til å begynne med, men virker nå til å være tilfreds og ha slått seg til ro med situasjonen. Sier selv han har det bra.

Jeg har nylig fått meg ny kjæreste. Vi har datet/vært sammen ca 3 måneder. Barnet vet at jeg har kjæreste, men de har ikke møttes enda. Barnet har selv spurt om å få møte han, men dette har altså ikke blitt enda da jeg har følt at det har vært for tidlig. 

Barnet er 8 år.

Dere som har vært gjennom dette; når introduserte dere barnet/barna for ny partner?

Vi har det veldig fint sammen, han er trygg og stabil, men jeg ønsker heller ikke rushe ting om det beste faktisk er å vente en stund til.

Anonymkode: 1346e...a95

[AnonymBruker]

Hvis du ikke ønsket å rushe det, hvorfor fortelle barnet at du har kjæreste? Om barnet ønsker det selv og likevel vet om det så gjør det vel mulig ikke noe at de møtes? 

Anonymkode: 6275d...a3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er ett år siden jeg og barnefar flyttet fra hverandre. Vi samarbeider bra og barnet har det fint. Barnet hadde naturligvis en tøffere periode til å begynne med, men virker nå til å være tilfreds og ha slått seg til ro med situasjonen. Sier selv han har det bra.

Jeg har nylig fått meg ny kjæreste. Vi har datet/vært sammen ca 3 måneder. Barnet vet at jeg har kjæreste, men de har ikke møttes enda. Barnet har selv spurt om å få møte han, men dette har altså ikke blitt enda da jeg har følt at det har vært for tidlig. 

Barnet er 8 år.

Dere som har vært gjennom dette; når introduserte dere barnet/barna for ny partner?

Vi har det veldig fint sammen, han er trygg og stabil, men jeg ønsker heller ikke rushe ting om det beste faktisk er å vente en stund til.

Anonymkode: 1346e...a95

Her flyttet kjæresten til barnefar inn etter tre uker.. På fast basis. I den sammenheng har jo du vært svært så tålmodig ☺️

Anonymkode: 86cdf...219

[AnonymBruker]

Har vært alenemor siden de var 1 og 2 år. Fant meg ny kjæreste da de var 9 og 10 år. Vi var sammen i 1 år før de fikk møte han første gang. Gikk totalt 2,5 år før han flyttet inn. 

Mine barn slapp å forholde seg til skilsmissen. De husker ikke noe annet enn at det har vært meg og de (biologisk far har hatt minimal kontakt). 

Jeg orket ikke at de skulle få kontakt med et nytt menneske og så funket det plutselig ikke likevel osv, så derfor utsatte vi det lenge og tok det veldig gradvis

De har et nydelig forhold til sin bonuspappa i dag da♥️ 

Anonymkode: e74c7...556

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ett år siden jeg og barnefar flyttet fra hverandre. Vi samarbeider bra og barnet har det fint. Barnet hadde naturligvis en tøffere periode til å begynne med, men virker nå til å være tilfreds og ha slått seg til ro med situasjonen. Sier selv han har det bra.

Jeg har nylig fått meg ny kjæreste. Vi har datet/vært sammen ca 3 måneder. Barnet vet at jeg har kjæreste, men de har ikke møttes enda. Barnet har selv spurt om å få møte han, men dette har altså ikke blitt enda da jeg har følt at det har vært for tidlig. 

Barnet er 8 år.

Dere som har vært gjennom dette; når introduserte dere barnet/barna for ny partner?

Vi har det veldig fint sammen, han er trygg og stabil, men jeg ønsker heller ikke rushe ting om det beste faktisk er å vente en stund til.

Anonymkode: 1346e...a95

Jeg ville ha ventet ett år. 

Anonymkode: 6ea85...c88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her flyttet kjæresten til barnefar inn etter tre uker.. På fast basis. I den sammenheng har jo du vært svært så tålmodig ☺️

Anonymkode: 86cdf...219

Vanligere for menn å gjøre.

Anonymkode: 6ea85...c88

[AnonymBruker]

Vent et år. 

Anonymkode: ed712...c27

[AnonymBruker]

Vent *mye* lenger. 

Anonymkode: 4ddc9...931

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er ett år siden jeg og barnefar flyttet fra hverandre. Vi samarbeider bra og barnet har det fint. Barnet hadde naturligvis en tøffere periode til å begynne med, men virker nå til å være tilfreds og ha slått seg til ro med situasjonen. Sier selv han har det bra.

Jeg har nylig fått meg ny kjæreste. Vi har datet/vært sammen ca 3 måneder. Barnet vet at jeg har kjæreste, men de har ikke møttes enda. Barnet har selv spurt om å få møte han, men dette har altså ikke blitt enda da jeg har følt at det har vært for tidlig. 

Barnet er 8 år.

Dere som har vært gjennom dette; når introduserte dere barnet/barna for ny partner?

Vi har det veldig fint sammen, han er trygg og stabil, men jeg ønsker heller ikke rushe ting om det beste faktisk er å vente en stund til.

Anonymkode: 1346e...a95

Vent minimum ett år i nytt forhold før du i det hele tatt forteller barnet noe! Man kjenner ikke en person innen da og ofte tar det lenger tid også. La barnet slippe frustrasjon grunnet foreldre sin desperasjon etter og dekke egne behov. Barna først!!

Anonymkode: f86f7...ee6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har vært alenemor siden de var 1 og 2 år. Fant meg ny kjæreste da de var 9 og 10 år. Vi var sammen i 1 år før de fikk møte han første gang. Gikk totalt 2,5 år før han flyttet inn. 

Mine barn slapp å forholde seg til skilsmissen. De husker ikke noe annet enn at det har vært meg og de (biologisk far har hatt minimal kontakt). 

Jeg orket ikke at de skulle få kontakt med et nytt menneske og så funket det plutselig ikke likevel osv, så derfor utsatte vi det lenge og tok det veldig gradvis

De har et nydelig forhold til sin bonuspappa i dag da♥️ 

Anonymkode: e74c7...556

All ære til deg for og ha satt barna først!❤️ Kunne ønske det fantes flere ❤️

Anonymkode: f86f7...ee6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er ett år siden jeg og barnefar flyttet fra hverandre. Vi samarbeider bra og barnet har det fint. Barnet hadde naturligvis en tøffere periode til å begynne med, men virker nå til å være tilfreds og ha slått seg til ro med situasjonen. Sier selv han har det bra.

Jeg har nylig fått meg ny kjæreste. Vi har datet/vært sammen ca 3 måneder. Barnet vet at jeg har kjæreste, men de har ikke møttes enda. Barnet har selv spurt om å få møte han, men dette har altså ikke blitt enda da jeg har følt at det har vært for tidlig. 

Barnet er 8 år.

Dere som har vært gjennom dette; når introduserte dere barnet/barna for ny partner?

Vi har det veldig fint sammen, han er trygg og stabil, men jeg ønsker heller ikke rushe ting om det beste faktisk er å vente en stund til.

Anonymkode: 1346e...a95

Det var veldig tidlig å fortelle at du har kjæreste. Vi ventet 1 år før vi sa til barna vi hadde kjæreste og de møttes noen måneder etter det. 

Anonymkode: eba39...f46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis du ikke ønsket å rushe det, hvorfor fortelle barnet at du har kjæreste? Om barnet ønsker det selv og likevel vet om det så gjør det vel mulig ikke noe at de møtes? 

Anonymkode: 6275d...a3b

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vent minimum ett år i nytt forhold før du i det hele tatt forteller barnet noe! Man kjenner ikke en person innen da og ofte tar det lenger tid også. La barnet slippe frustrasjon grunnet foreldre sin desperasjon etter og dekke egne behov. Barna først!!

Anonymkode: f86f7...ee6

Ble veldig urealistisk for meg å skulle skjule vedkommende for barnet i lang tid - og hvertfall i så lenge som ett år!

Barnet er 8 år, plukker opp det meste og er ikke lettlurt, for å si det sånn. 

Hvordan setter jeg ikke barnet først ved å la han vite at jeg har en kjæreste?

Er jo nettopp fordi jeg setter barnet først at jeg ikke haster med å introdusere dem for hverandre. Det er nemlig en forskjell på å la barnet vite at jeg har en kjæreste, og å involvere vedkommende i barnets liv. Ser heller ikke hvordan barnet blir utsatt for denne frustrasjonen som du snakker om.

Og desperat? Bare fordi jeg er mamma, betyr vel ikke det at jeg ikke fortjener å møte noen? Uten at det på noen som helst måte betyr at jeg er desperat..? 

Jeg var heldig å møte noen som matcher meg på mange plan, som jeg tror vil være et fint tilskudd i livet til barnet på sikt og som jeg har det ordentlig bra sammen med. Om det gjør meg desperat, har vi veldig ulik oppfatning av hva det er å være desperat iallefall.

Ts

Anonymkode: 1346e...a95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er ett år siden jeg og barnefar flyttet fra hverandre. Vi samarbeider bra og barnet har det fint. Barnet hadde naturligvis en tøffere periode til å begynne med, men virker nå til å være tilfreds og ha slått seg til ro med situasjonen. Sier selv han har det bra.

Jeg har nylig fått meg ny kjæreste. Vi har datet/vært sammen ca 3 måneder. Barnet vet at jeg har kjæreste, men de har ikke møttes enda. Barnet har selv spurt om å få møte han, men dette har altså ikke blitt enda da jeg har følt at det har vært for tidlig. 

Barnet er 8 år.

Dere som har vært gjennom dette; når introduserte dere barnet/barna for ny partner?

Vi har det veldig fint sammen, han er trygg og stabil, men jeg ønsker heller ikke rushe ting om det beste faktisk er å vente en stund til.

Anonymkode: 1346e...a95

Jeg tenker at du først burde ha latt det gå 2-3 år fra samlivsbruddet der du fokuserte på stabilitet og trygghet for barnet. (Dere voksen valgte å gå fra hverandre fordi dere ikke trivdes sammen. Det har gått utover barnet, og kun barnet. Barnet er uskyldig tredjepart og skal behandles som det. Fokus på eget sexliv er veldig umodent i denne fasen.)

Og så kunne du begynt å date. 1-3 år inn i forholdet er en fin tid å formidle til barnet at dette er kjæresten, men understreke naturligvis at barnets liv ikke skal påvirkes.

Så kan dere ta en vurdering om korte 10 år om dere ønsker bli samboere. 

Anonymkode: d63ea...e7c

[AnonymBruker]

For meg som har barnet 100 %, ble det vanskelig å vente så lenge. 

Gikk vel bare et par måneder, men jeg var helt trygg på at dette var en mann jeg ville satse på (og vice versa). 

Men vi har tatt det med ro ellers og planlegger ikke samboerskap på flere år. 

Anonymkode: 1c3ba...d22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker at du først burde ha latt det gå 2-3 år fra samlivsbruddet der du fokuserte på stabilitet og trygghet for barnet. (Dere voksen valgte å gå fra hverandre fordi dere ikke trivdes sammen. Det har gått utover barnet, og kun barnet. Barnet er uskyldig tredjepart og skal behandles som det. Fokus på eget sexliv er veldig umodent i denne fasen.)

Og så kunne du begynt å date. 1-3 år inn i forholdet er en fin tid å formidle til barnet at dette er kjæresten, men understreke naturligvis at barnets liv ikke skal påvirkes.

Så kan dere ta en vurdering om korte 10 år om dere ønsker bli samboere. 

Anonymkode: d63ea...e7c

Ærlig talt, så en forelder skal ikke kunne bli samboer igjen på minst 13 år? 🤣

Anonymkode: 1c3ba...d22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ærlig talt, så en forelder skal ikke kunne bli samboer igjen på minst 13 år? 🤣

Anonymkode: 1c3ba...d22

Må selvfølgelig vente til barna har flyttet hjemmefra.

Anonymkode: ed712...c27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Må selvfølgelig vente til barna har flyttet hjemmefra.

Anonymkode: ed712...c27

🤣

Anonymkode: 1052f...eb3

[AnonymBruker]

Det tar litt tid før man blir ordentlig kjent med hverandre, og dere er jo litt i den nyforelskede fasen enda selv etter noen få måneder. Tenker det kan være lurt å vente en stund, rett og slett fordi da slipper barnet å måtte forholde seg til enda et brudd om noe skulle skje. Det er jo ikke såå lenge siden du og barnefar gikk fra hverandre, så det kan såklart bli tøft for barnet.

Nyt tiden som kjærester og bli kjent med hverandre først. 

Anonymkode: 1d83f...096

[AnonymBruker]

Jeg var bevisst dønn singel i ca 3,5 år hvor jeg ikke ønsket å date. Så begynte jeg å bli åpen for det, og da møtte jeg en fyr. Fra jeg møtte han til han ble med på litt aktiviteter etc med barna og de fikk vite at mamma hadde kjæreste gikk det vel rundt 4mnd. Vært sammen i 5 år nå, men ingen planer om å flytte sammen, jeg vil være særboer hvertfall til barna er ute av redet.

Anonymkode: 2ec5d...2b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at du først burde ha latt det gå 2-3 år fra samlivsbruddet der du fokuserte på stabilitet og trygghet for barnet. (Dere voksen valgte å gå fra hverandre fordi dere ikke trivdes sammen. Det har gått utover barnet, og kun barnet. Barnet er uskyldig tredjepart og skal behandles som det. Fokus på eget sexliv er veldig umodent i denne fasen.)

Og så kunne du begynt å date. 1-3 år inn i forholdet er en fin tid å formidle til barnet at dette er kjæresten, men understreke naturligvis at barnets liv ikke skal påvirkes.

Så kan dere ta en vurdering om korte 10 år om dere ønsker bli samboere. 

Anonymkode: d63ea...e7c

Oi, her er vi nok litt uenige. Jeg føler absolutt jeg har gitt (og fortsatt gir) barnet den tryggheten og stabiliteten han trenger, og mener ikke det må gå 2-3 år før man i det hele tatt begynner å date.

At man avventer med å eventuelt bli samboere til man har kjent hverandre lenge nok, og vet barnet og den nye kjæresten går godt sammen, er jeg 100% for og her har jeg virkelig ingen hastverk.

Samtidig har jeg et eget liv og kan ha en kjæreste, uten at det behøver å påvirke barnets liv negativt. Når de etterhvert skal møtes, kommer vi definitivt til å ta det i barnets tempo og ikke «tvinge» på barnet en ny person.

Fokus på eget sexliv? 🙈 her kjenner ikke du meg godt nok til å skulle dømme meg. 

Ts

Anonymkode: 1346e...a95