Hvor mange er hypokondere?

[AnonymBruker]

Blir veldig nysgjerrig hva dere mener, særlig interessert i å høre fra folk med erfaring fra helsevesenet.

Hver gang jeg har vært borti det, så har jeg opplevd å ikke bli trodd. Hadde ekstreme magesmerter, verre enn jeg noensinne har hatt, som jeg fortalte på legevakta. Ble møtt med "helt vanlig å ha vondt i magen noen ganger", men hadde heldigvis med mannen som så hvor dårlig form jeg var i, krangla seg til videre oppfølging. Det var sprukket blindtarm  Noen år senere hadde jeg igjen sterke smerter i magen, og ble bedt om å ta paracet og et varmt bad, men de tok blodprøver, siden jeg hadde feber. Blodprøvene viste blodforgiftning, og ultralyd akutt galleblærebetennelse. Har flere eksempler, men gjennomgående blir jeg behandlet som om jeg en eller annen form for hypokonder, og må aktivt kjempe for å bli tatt seriøst. 

Hva er greia egentlig?? Møter det norske helsevesenet såpass mange hypokondere, eller folk som overdramatiserer symptomene sine? Er dette sånn det funker, eller har jeg vært uheldig?

Anonymkode: 816f0...069

[AnonymBruker]

Det der er skremmende å høre, bra du ikke ga deg.

Jeg har en historie fra naboen her. Hun hadde operasjon for underlivsprolaps, hvor de tullet det skikkelig til, slik at hun hadde kronisk infeksjon og hadde så vondt og spiste så mye smertestillende at hun ikke kunne ta mer, noe som fikk henne og mannen til å gå hardere på legene som hadde sagt hun skulle bare gå hjem og spise smertestillende.... Det viste seg at operasjonen hadde forårsaket en livsfarlig infeksjon, og hun måtte hasteopereres. 

Anonymkode: 6d8c8...96b

[AnonymBruker]

Du har hatt uflaks TS. Det er ikke det at det er så mange hypokondere, men vondt i magen er jo gjerne luftsmerter eller forstoppelse. Det kan gjøre vanvittig vondt. Når man opplever et slikt smertefullt anfall for første gang vil man gjerne oppsøke legevakten. De færreste tror da at det er luft.

Anonymkode: bf9d6...ae8

[AnonymBruker]

Folk oppsøker legevakten for hva som helst. 
En venn spiste en halv pizza, tre pølser, en burger, drakk 1 L Cola og toppet det med kaker og is. Vedkommende måtte på legevakta på grunn av vondt i magen. 

Eggløsningssmerter, smerter før mens, luftsmerter, endometriose, ME, IBS, graviditet, mm. kan gi store magesmerter som går over av seg selv. 

Mye er forbigående og ikke livstruende.

Man husker «hva var det jeg sa?»-eksemplene, men glemmer alt som viste seg å ikke være noe. 

Hypokondere blir gjerne sykelig opptatt av tegn og symptomer, leser seg opp på alle mulige diagnoser og får gjerne fler og fler symptomer jo mer de leser. 

Sykdom dukker opp veldig ofte, og det er aldri «vanlige» sykdommer vedkommende mistenker.

Utslett? Ikke eksem - kreft!
Ryggsmerter? Ikke en skiveutglidning - kreft! 
Magesmerter etter 🍕🍔🌭🥤🍰🍦? Ikke et dårlig valg av mengde med mat - kreft!!!

Anonymkode: c8ee5...70a

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring med akutte situasjoner med egen helse, men har opplevd å bli fortalt at jeg bare måtte bevege meg mer - noe som gjorde at det tok lang tid før jeg ble henvist til utredning. Det var en akutt skade som krevde MR som ga flere funn. Fastlegen jeg hadde da endret seg "over natten". Før det merket jeg stor forskjell på hvordan jeg ble møtt i forhold til hvordan min mann ble møtt av samme lege.

Jeg var også med mannen min til en annen lege på samme kontor. Hun var ganske avvisende, og jeg oppfattet at bloprøve ble tatt nesten motvillig - med beskjed om at han burde bestilt tannlegetime i stedet. Ni dager senere døde han av akutt leukemi. 

Jeg forstår at det er vanskelig å møte pasienter man kjenner dårlig, og det kan ikke være lett å vite om noen bare er veldig opphengt i egen helse og symptomer eller om det ligger noe mer bak som bør tas tak i. Jeg tror en del blir gående for lenge før de blir utredet fordi de oppfattes som om de har helseangst mens de egentlig sliter med noe som de kunne fått hjelp for. Eventuelt at det hadde hjulpet bare å få en diagnose så de visste hva de feilte.

Anonymkode: 7bee6...d46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du har hatt uflaks TS. Det er ikke det at det er så mange hypokondere, men vondt i magen er jo gjerne luftsmerter eller forstoppelse. Det kan gjøre vanvittig vondt. Når man opplever et slikt smertefullt anfall for første gang vil man gjerne oppsøke legevakten. De færreste tror da at det er luft.

Anonymkode: bf9d6...ae8

Ja, det kan være vondt ja, og jeg skjønner at barn kan bli redde og bekymra, hvis de ikke har opplevd det før. Men voksne mennesker merker da forskjell på om det bare er gass/forstoppelse, eller noe alvorlig galt?? Eller er det bare meg? Går virkelig voksne folk rundt, godt oppi 30, 40, 50-åra og drar på legevakten for hva som helst av småtteri? Jeg personlig vegrer meg veldig for å dra, og drar kun hvis jeg kjenner noe virkelig ikke er i orden. Men hvis folk drar på legevakt i hytt og pine, så skjønner jeg helsevesenets holdning. Riktig ord er kanskje ikke hypokonder, men blir overrasket at folk ikke kjenner til sin egen kropp i voksen alder.

Anonymkode: 816f0...069

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Folk oppsøker legevakten for hva som helst. 
En venn spiste en halv pizza, tre pølser, en burger, drakk 1 L Cola og toppet det med kaker og is. Vedkommende måtte på legevakta på grunn av vondt i magen. 

Eggløsningssmerter, smerter før mens, luftsmerter, endometriose, ME, IBS, graviditet, mm. kan gi store magesmerter som går over av seg selv. 

Mye er forbigående og ikke livstruende.

Man husker «hva var det jeg sa?»-eksemplene, men glemmer alt som viste seg å ikke være noe. 

Hypokondere blir gjerne sykelig opptatt av tegn og symptomer, leser seg opp på alle mulige diagnoser og får gjerne fler og fler symptomer jo mer de leser. 

Sykdom dukker opp veldig ofte, og det er aldri «vanlige» sykdommer vedkommende mistenker.

Utslett? Ikke eksem - kreft!
Ryggsmerter? Ikke en skiveutglidning - kreft! 
Magesmerter etter 🍕🍔🌭🥤🍰🍦? Ikke et dårlig valg av mengde med mat - kreft!!!

Anonymkode: c8ee5...70a

Ja, det er dette jeg mener. Men kjenner jeg ikke skjønner meg på, og blir litt irritert på folk som vennen din -  som voksen vet man vel godt at det å stappe seg full med mat kan gi magevondt? Det lærte jeg på barneskolen via barnebursdager med for mye snop og kake. Gjør ikke alle det??? 

Og "hva jeg sa" eksemplene vs det som ikke viste seg å være noe; jeg har kun én gang vært inne med en hånd som var forstuet, men ikke brukket, de andre fire gangene de siste 10 årene, har jeg hatt rett i at det var noe virkelig galt, og ofte direkte livstruende. Man drar da ikke på legevakten uten at det er noe alvorlig galt? Eller er det nettopp det folk gjør? Kjenner jeg blir litt irritert i så fall, siden det gjør at folk som kun oppsøker legevakt i nødstilfeller, som meg, ikke blir tatt seriøst når jeg er der.

Anonymkode: 816f0...069

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, det kan være vondt ja, og jeg skjønner at barn kan bli redde og bekymra, hvis de ikke har opplevd det før. Men voksne mennesker merker da forskjell på om det bare er gass/forstoppelse, eller noe alvorlig galt?? Eller er det bare meg? Går virkelig voksne folk rundt, godt oppi 30, 40, 50-åra og drar på legevakten for hva som helst av småtteri? Jeg personlig vegrer meg veldig for å dra, og drar kun hvis jeg kjenner noe virkelig ikke er i orden. Men hvis folk drar på legevakt i hytt og pine, så skjønner jeg helsevesenets holdning. Riktig ord er kanskje ikke hypokonder, men blir overrasket at folk ikke kjenner til sin egen kropp i voksen alder.

Anonymkode: 816f0...069

Poenget mitt er at det er ikke småtteri? Luftsmerter og forstoppelse kan være utrolig vondt, 7-9 på smerteskala og det kan kjennes ut som man går i stykker innvendig og man greier knapt å puste. For den det gjelder er det ikke hytt og pine, de er kanskje voksne mennesker og opplever et slikt anfall for første gang. Vanlige luftsmerter er ikke så vonde og da blir man veldig redd når man plutselig får smerter man ikke har opplevd før og på en annen skala.

Anonymkode: bf9d6...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Man drar da ikke på legevakten uten at det er noe alvorlig galt? Eller er det nettopp det folk gjør? Kjenner jeg blir litt irritert i så fall, siden det gjør at folk som kun oppsøker legevakt i nødstilfeller, som meg, ikke blir tatt seriøst når jeg er der.

Anonymkode: 816f0...069

Jeg tenker det er for mye å forvente at mennesker som ikke er helsepersonell skal vite når det er alvorlig og ikke, ja... Er ikke det litt selvsagt? De fleste kan ikke vite det. Selv helsepersonell kan ikke vite det uten å undersøke nærmere. Du visste jo heller ikke akkurat hva som feilte deg de gangene? Bare at du hadde veldig vondt og følte deg elendig.

Anonymkode: bf9d6...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker det er for mye å forvente at mennesker som ikke er helsepersonell skal vite når det er alvorlig og ikke, ja... Er ikke det litt selvsagt? De fleste kan ikke vite det. Selv helsepersonell kan ikke vite det uten å undersøke nærmere. Du visste jo heller ikke akkurat hva som feilte deg de gangene? Bare at du hadde veldig vondt og følte deg elendig.

Anonymkode: bf9d6...ae8

Hvorfor skulle det være selvsagt? Er det ikke vanlig å ha kjennskap til egen kropp og helse, og kunne kjenne det når noe virkelig er galt? Jeg har selv opplevd sterke fordøyelsessmerter, det kjentes for meg ganske annerledes enn både blindtarm- og gallesteinrelatert smerte, ikke så mye mtp. smerteskalaen. Handler mer om typen smerte, at kroppen sendte sterke signaler om at noe var alvorlig galt (skalv, kaldsvettet, m.m), kontra noe som føles smertefullt, men ikke gir samme signaler. Selv om jeg ikke visste hva det var da jeg oppsøkte helsehjelp, visste jeg det var noe, fordi jeg etter nesten 40 år på denne jorda i samme kropp, kjenner den og stort sett kan tolke signalene den sender. Derfor litt frustrerende å bli møtt med et helsevesen som bagatelliserer symptomene. 

Men takk for svar, da må jeg vel bare gå ut ifra at folk er mer fremmed for kroppen sin og synes det er vanskeligere å bedømme sin egen tilstand enn meg selv. Og så er jeg kanskje også skyld i det selv, men i andre retningen, og tror problemene ofte er mindre enn hva de er.

Anonymkode: 816f0...069

[AnonymBruker]

Ble så lite trodd av lege at jeg gjorde alt for å late som at smertene ikke var der. Gikk greit i noen år.

Kronisk betennelse, artrose, spinal stenose nå. 

Anonymkode: 44092...128

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Er dette sånn det funker, eller har jeg vært uheldig?

Anonymkode: 816f0...069

Jeg har vært syk hele livet, og har "mast" på fastlegen for hjelp på grunn av invalidiserende og funksjonsnedsettende symptomer. Det ble aldri gjort noen utredning eller oppfølging, og jeg ble overlatt helt til meg selv. Rømte fra Norge, opplevde komplett helsesvikt, hvorpå jeg fikk diagnose og operasjon. Endelig svar på et liv i elendighet. Kommer hjem til Norge, og tenker at oppfølging er greit å få til, men får i stedet beskjed om at de var uenig i diagnosen jeg fikk i utlandet, og at operasjonen jeg hadde gjennomgått var bortkastet. Så fortsatte de med å ikke utrede for noe, eller følge opp noe som helst. Null eierskap, null ansvarsfølelse, null yrkesstolthet. 

Det norske helsevesenet kan stappe sin arrogante selvhøytidelighet et visst sted. 🤮

Anonymkode: 95233...ee1

[AnonymBruker]

Dette har jeg også opplevd noen ganger. Endt med akutten og sykehusinnleggelse og det føltes veldig skremmende. Har mistet helt tilliten til helsevesenet, men får jo håpe vi bare har vært uheldige. Lurer på hva som gjør at noen blir tatt seriøst og andre ikke..

Anonymkode: 17a1b...5fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Dette har jeg også opplevd noen ganger. Endt med akutten og sykehusinnleggelse og det føltes veldig skremmende. Har mistet helt tilliten til helsevesenet, men får jo håpe vi bare har vært uheldige. Lurer på hva som gjør at noen blir tatt seriøst og andre ikke..

Anonymkode: 17a1b...5fc

Ja, er akkurat det jeg lurer på. Kan det være hvor mye man gir uttrykk for smerten, oier og akker seg?

Selv med sprukket blindtarm, så satt jeg ikke og ulte eller gråt, selv om det var dødsvondt, og ga beskjed om det. Men hadde kledd på meg vanlige klær, gredd håret før vi dro, snakket og gikk så å si normalt, og så videre, så de vurderte at jeg hadde god allmenntilstand. Så fikk inntrykk av at de kanskje ikke greide å se hvor vondt jeg hadde det. Det var dessuten ikke like vondt i det hele tatt som da jeg brakk kneskåla. Da trodde de den bare var ute av ledd (den var det, men også brukket). Det var jævlig, i sammenligning var blindtarm bedre.

Anonymkode: 816f0...069

[AnonymBruker]

Jeg går privat når jeg må til legevakt. Da har jeg alltid fått riktig diagnose og god hjelp. 

Anonymkode: bf9b2...8c0

[Vålull]

Har ei mormor som er sånn. Bor i kjelleren deres. Er utrolig slitsomt å høre hele tiden hva som er farlig, hva hun ikke kan spise. Hun har hatt kreft mild, men sier hele tiden at hun har det. Hun har påvirket meg på masse med alt hypokonderirt sitt men alt mulig. Sånne mennesker skulle vært innlagt for å være ærlig

[AnonymBruker]

Har det ikke blitt avslørt i flere land at leger tar kvinner mindre alvorlig enn menn? Kanskje det har en sammenheng med at menn sjeldent oppsøker lege, og dermed blir tatt svært alvorlig når de først møter opp.

Anonymkode: a5c65...e55

[AnonymBruker]

Sjelden jeg møter hypokondere på min avdeling. Møter aldri noen med det som utgangspunkt. 
De få gangene jeg selv har vært inne har det vært brudd for det meste, gallestein, alltid blitt tatt på alvor.

 

Anonymkode: 8cabf...610

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor skulle det være selvsagt? Er det ikke vanlig å ha kjennskap til egen kropp og helse, og kunne kjenne det når noe virkelig er galt? Jeg har selv opplevd sterke fordøyelsessmerter, det kjentes for meg ganske annerledes enn både blindtarm- og gallesteinrelatert smerte, ikke så mye mtp. smerteskalaen. Handler mer om typen smerte, at kroppen sendte sterke signaler om at noe var alvorlig galt (skalv, kaldsvettet, m.m), kontra noe som føles smertefullt, men ikke gir samme signaler. Selv om jeg ikke visste hva det var da jeg oppsøkte helsehjelp, visste jeg det var noe, fordi jeg etter nesten 40 år på denne jorda i samme kropp, kjenner den og stort sett kan tolke signalene den sender. Derfor litt frustrerende å bli møtt med et helsevesen som bagatelliserer symptomene. 

Men takk for svar, da må jeg vel bare gå ut ifra at folk er mer fremmed for kroppen sin og synes det er vanskeligere å bedømme sin egen tilstand enn meg selv. Og så er jeg kanskje også skyld i det selv, men i andre retningen, og tror problemene ofte er mindre enn hva de er.

Anonymkode: 816f0...069

Det handler ikke om at andre er fremmede for kroppen sin, men du hadde uflaks og feilte noe alvorlig de to gangene du fikk sterke smerter. De fleste som får sterke smerter i magen feiler ikke noe alvorlig, men det kan likevel kjennes som at noe er virkelig galt. Det kunne vært deg som dukket opp på legevakten med forstoppelse, siden det kan gi nøyaktig samme symptomer som det du hadde, men det greier du ikke forstå virker det som. Nå har jeg skrevet det tre ganger, så da får du bare tro at du har en spesielt god innsikt i egen kropp, at alle andre er hypokondere og leger mistror alle og så videre.

Anonymkode: bf9d6...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det handler ikke om at andre er fremmede for kroppen sin, men du hadde uflaks og feilte noe alvorlig de to gangene du fikk sterke smerter. De fleste som får sterke smerter i magen feiler ikke noe alvorlig, men det kan likevel kjennes som at noe er virkelig galt. Det kunne vært deg som dukket opp på legevakten med forstoppelse, siden det kan gi nøyaktig samme symptomer som det du hadde, men det greier du ikke forstå virker det som. Nå har jeg skrevet det tre ganger, så da får du bare tro at du har en spesielt god innsikt i egen kropp, at alle andre er hypokondere og leger mistror alle og så videre.

Anonymkode: bf9d6...ae8

Det kunne ikke vært meg som dukket opp med forstoppelse på legevakten, nei. Jeg vært borti svært sterke magesmerter, men det føltes som nettopp det: bare magesmerter. Sterk smerte, men ingen kropplislige varsellamper, så aldri dratt på legevakten for bare det, og høres litt rart for meg at folk ikke kan skille mellom ufarlige smerter relatert til fordøyelse, og alvorlige, akutte tilstander. Jeg tror ikke leger mistror alle, hadde det vært tilfellet, ville jeg vel ikke stilt disse spørsmålene? Jeg skriver bare at jeg selv har opplevd å bli mistrodd i alvorlige situasjoner. Så lurer naturligvis på hva som skal til for å bli trodd.

Er det kjønn, alder, utseende, eller er det oppførselen, hvor mye man gjør seg til, uler og gråter av smerte? Det har jeg personlig ikke gjort siden jeg var barn, greier å bite tennene sammen selv med sterke smerter, men prøver å finne fram til om det kanskje kan lønne seg rett og slett å gjøre seg til mer i møte med et helsevesen som ikke har tatt meg seriøst ved flere anledninger. 

Anonymkode: 816f0...069