Adhd-paralyse. Hvordan forklare hva det er?

[AnonymBruker]

nordnorsk skrev (1 time siden):

Vet du hva eksekutiv dysfunksjon er? Det er noe annet enn prokrastinering. 

Ja, relativt vanlig hos personer med sykdommer som alzheimer, parkinsons og lignende. Og jeg nekter faktisk å tro på at folk med ADHD og lett autisme kan settes i samme bås som disse. Når det kommer til lidelser som alzheimer og parkinsons så kan dette faktisk sees på hjernen, noe man ikke kan med ADHD. 

Beklager, men er veldig skeptisk til ADHD nå etter at det ble en trenddiagnose og "alle" har det. Jeg VET at enkelte absolutt har diagnosen, og at det er en reell diagnose, men det er langt ifra så mange som får diagnosen, som har det. Og det er ikke noe jeg påstår fordi jeg selv har funnet ut av det, dette har jeg snakket med både lege og psykolog(er) om. Er selv i systemet, og har vært nysgjerrig på dette temaet. 

Komme i gang: tendens til å utsette, man «står fast», eller trenger «en dytt» for å starte  

Planlegging og gjennomføring: vanskelig å lage en plan, holde tråden og fullføre 

Oversikt og organisering: mister struktur, glemmer avtaler, rot i prioriteringer  

Tidsstyring: undervurderer tidsbruk, kommer for sent, strever med frister  

Regulering: impulskontroll og emosjonsregulering kan være krevende (for eksempel ved stress og mentale skift)

Fleksibilitet: vanskelig å omstille seg, bytte strategi eller håndtere endringer 

Dette er jo... Veldig mange. Og med ADHD har du absolutt nok mental kapasitet til å kunne gjøre det som kreves for å takle disse utfordringene (skrive inn i kalenderen avtaler, ha på alarmer som minner deg på hva du skal gjøre, dele opp arbeid så det blir lettere å komme i gang), for noen med alzheimer kan det derimot bli klin umulig uten at noen er der og faktisk hjelper deg med disse tingene. 

Saken er at dette er en problemstilling som kan LØSES. Personen kan selv løse dette med riktige verktøy. Om personen velger å ikke bruke verktøyene, så er det et valg. Og det er faktisk helt greit, og lov, at man kanskje ikke tar det valget. Det er en del av det å slite med noe, men man fortsetter å prøve. Jeg liker ikke når man fremstiller enkelte diagnoser som at man ikke har evne til å gjøre noe med sin egen situasjon. Det er en stor uting at folk blir matet med at "det er ikke rart, du har den og den diagnosen, da har du ikke kontroll".

Tok meg en god del år før jeg innså dette selv, så blir vel kanskje lett oppgitt over andre som ikke har innsett det enda. 

Anonymkode: 70b57...5d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2026 den 17.44):

Før het det å prokrastinere. Jeg var også sånn under studietiden.

Du kan faktisk velge hvordan du vil forholde deg til dette. I 2026 er det derimot mer praktisk å sykeliggjøre alt. 

Anonymkode: fec76...439

Informasjon er gratis og tilgjengelig for alle i Norge i 2026. Du er åpenbart datakyndig nok til å skrive på KG så da greier du å lære det mer enn å bare tro, synse og henge igjen i disse bakstreverske meningene.

Prokrastinering og adhd-paralyse er omtrent like likt som å ikke like brødskorper og å ha cøliaki.

Den ene problemstillingen kan man jobbe med og vokse fra, den andre krever konkrete tiltak fordi det er en del av symptomene til en diagnose.

Anonymkode: 74340...10b

[nordnorsk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, relativt vanlig hos personer med sykdommer som alzheimer, parkinsons og lignende. Og jeg nekter faktisk å tro på at folk med ADHD og lett autisme kan settes i samme bås som disse. Når det kommer til lidelser som alzheimer og parkinsons så kan dette faktisk sees på hjernen, noe man ikke kan med ADHD. 

Beklager, men er veldig skeptisk til ADHD nå etter at det ble en trenddiagnose og "alle" har det. Jeg VET at enkelte absolutt har diagnosen, og at det er en reell diagnose, men det er langt ifra så mange som får diagnosen, som har det. Og det er ikke noe jeg påstår fordi jeg selv har funnet ut av det, dette har jeg snakket med både lege og psykolog(er) om. Er selv i systemet, og har vært nysgjerrig på dette temaet. 

Komme i gang: tendens til å utsette, man «står fast», eller trenger «en dytt» for å starte  

Planlegging og gjennomføring: vanskelig å lage en plan, holde tråden og fullføre 

Oversikt og organisering: mister struktur, glemmer avtaler, rot i prioriteringer  

Tidsstyring: undervurderer tidsbruk, kommer for sent, strever med frister  

Regulering: impulskontroll og emosjonsregulering kan være krevende (for eksempel ved stress og mentale skift)

Fleksibilitet: vanskelig å omstille seg, bytte strategi eller håndtere endringer 

Dette er jo... Veldig mange. Og med ADHD har du absolutt nok mental kapasitet til å kunne gjøre det som kreves for å takle disse utfordringene (skrive inn i kalenderen avtaler, ha på alarmer som minner deg på hva du skal gjøre, dele opp arbeid så det blir lettere å komme i gang), for noen med alzheimer kan det derimot bli klin umulig uten at noen er der og faktisk hjelper deg med disse tingene. 

Saken er at dette er en problemstilling som kan LØSES. Personen kan selv løse dette med riktige verktøy. Om personen velger å ikke bruke verktøyene, så er det et valg. Og det er faktisk helt greit, og lov, at man kanskje ikke tar det valget. Det er en del av det å slite med noe, men man fortsetter å prøve. Jeg liker ikke når man fremstiller enkelte diagnoser som at man ikke har evne til å gjøre noe med sin egen situasjon. Det er en stor uting at folk blir matet med at "det er ikke rart, du har den og den diagnosen, da har du ikke kontroll".

Tok meg en god del år før jeg innså dette selv, så blir vel kanskje lett oppgitt over andre som ikke har innsett det enda. 

Anonymkode: 70b57...5d4

Jeg har som sagt ikke diagnosen, men jeg VET hvor stort funksjonstap man kan ha med ADHD. 
 

Du virker som en av de som ikke tror på usynlige handicap. Du må se det på blodprøver eller et MR-bilde for å tro på at det er ekte. Tenker du at ME-pasienter bare kan trene seg friske også? 
 

ADHD er riktignok ingen sykdom, men det kan være ufattelig utfordrende å håndtere. En løsning for noen, passer ikke for andre. Noen finner rett og slett ikke løsninger, etter å ha levd hele livet sitt med disse vanskene. Noen får ikke fullført skolen eller kan ikke jobbe. Det er en livslang prosess, og kan ikke alltid løses med å ha alarm på mobilen. Det er eksekutiv dysfunksjon.

Jeg er helt enig i at ADHD mest sannsynlig er overdiagnostisert, MEN det betyr ikke at de som faktisk har det ikke kan streve veldig. Utrolig dumt å tvile på utfordringene til folk med reell funksjonsnedsettelse. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hensikten med å måtte ringe og beskrive dette for folk? Hadde skjønt det om det var en partner du bodde med som var avhengig av din fungering.

Min samboer ser lett på meg når det har blitt for mye og jeg zoner ut. Da spør han som regel: "Er det stappfullt av tomt og ingenting nå?" Og så lar han meg sitte i fred. Han har skjønt hva som skjer og beskriver det igrunn godt.

Anonymkode: 87cf0...222

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Ja, relativt vanlig hos personer med sykdommer som alzheimer, parkinsons og lignende. Og jeg nekter faktisk å tro på at folk med ADHD og lett autisme kan settes i samme bås som disse. Når det kommer til lidelser som alzheimer og parkinsons så kan dette faktisk sees på hjernen, noe man ikke kan med ADHD. 

Beklager, men er veldig skeptisk til ADHD nå etter at det ble en trenddiagnose og "alle" har det. Jeg VET at enkelte absolutt har diagnosen, og at det er en reell diagnose, men det er langt ifra så mange som får diagnosen, som har det. Og det er ikke noe jeg påstår fordi jeg selv har funnet ut av det, dette har jeg snakket med både lege og psykolog(er) om. Er selv i systemet, og har vært nysgjerrig på dette temaet. 

Komme i gang: tendens til å utsette, man «står fast», eller trenger «en dytt» for å starte  

Planlegging og gjennomføring: vanskelig å lage en plan, holde tråden og fullføre 

Oversikt og organisering: mister struktur, glemmer avtaler, rot i prioriteringer  

Tidsstyring: undervurderer tidsbruk, kommer for sent, strever med frister  

Regulering: impulskontroll og emosjonsregulering kan være krevende (for eksempel ved stress og mentale skift)

Fleksibilitet: vanskelig å omstille seg, bytte strategi eller håndtere endringer 

Dette er jo... Veldig mange. Og med ADHD har du absolutt nok mental kapasitet til å kunne gjøre det som kreves for å takle disse utfordringene (skrive inn i kalenderen avtaler, ha på alarmer som minner deg på hva du skal gjøre, dele opp arbeid så det blir lettere å komme i gang), for noen med alzheimer kan det derimot bli klin umulig uten at noen er der og faktisk hjelper deg med disse tingene. 

Saken er at dette er en problemstilling som kan LØSES. Personen kan selv løse dette med riktige verktøy. Om personen velger å ikke bruke verktøyene, så er det et valg. Og det er faktisk helt greit, og lov, at man kanskje ikke tar det valget. Det er en del av det å slite med noe, men man fortsetter å prøve. Jeg liker ikke når man fremstiller enkelte diagnoser som at man ikke har evne til å gjøre noe med sin egen situasjon. Det er en stor uting at folk blir matet med at "det er ikke rart, du har den og den diagnosen, da har du ikke kontroll".

Tok meg en god del år før jeg innså dette selv, så blir vel kanskje lett oppgitt over andre som ikke har innsett det enda. 

Anonymkode: 70b57...5d4

Selvom du har funnet løsningen som passer for deg, så betyr ikke at alle finner løsningen like lett. Du har glemt tilleggsdiagnosene.

Jeg endte opp som ufør fordi jeg stadig traff veggen og møtte slike som deg. Hvordan skal man da komme seg videre når man hele tiden møter en brems som ikke tror oss og møter oss der vi er? Når vi først blir møtt, så kan vi jobbe med utfordringene. Jeg kan ikke gå i detaljer her for det er ikke lov, men jeg har flere ganger vært alvorlig deprimert og er et under jeg lever nå. I voksen alder fant vi ut at alle de depresjonene jeg har hatt har trolig vært pga. jeg har gått udiagnostisert. Jeg endte ufør fordi jeg ikke klarte arbeidslivet pga grunn av adhd symptomer, men da jeg fikk svar og behandling, så takler jeg fint å studere 100% og i tillegg være frivillig på siden. Det tar tid før man finner de riktige verktøyene, og selvom du har funnet løsningen, så betyr ikke det at alle har det. Ts

Anonymkode: 52a11...9a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Selvom du har funnet løsningen som passer for deg, så betyr ikke at alle finner løsningen like lett. Du har glemt tilleggsdiagnosene.

Jeg endte opp som ufør fordi jeg stadig traff veggen og møtte slike som deg. Hvordan skal man da komme seg videre når man hele tiden møter en brems som ikke tror oss og møter oss der vi er? Når vi først blir møtt, så kan vi jobbe med utfordringene. Jeg kan ikke gå i detaljer her for det er ikke lov, men jeg har flere ganger vært alvorlig deprimert og er et under jeg lever nå. I voksen alder fant vi ut at alle de depresjonene jeg har hatt har trolig vært pga. jeg har gått udiagnostisert. Jeg endte ufør fordi jeg ikke klarte arbeidslivet pga grunn av adhd symptomer, men da jeg fikk svar og behandling, så takler jeg fint å studere 100% og i tillegg være frivillig på siden. Det tar tid før man finner de riktige verktøyene, og selvom du har funnet løsningen, så betyr ikke det at alle har det. Ts

Anonymkode: 52a11...9a6

Og selv med de verktøyene jeg har funnet som fungerer, så trenger jeg fast samtalepartner jevnlig for å kunne lette på trykket. Har jeg ikke dette på plass, så raser hverdagen. Også vil jeg legge til at selvom jeg studerer så er det ikke sikkert jeg kan være ute i arbeidslivet 100% når jeg er ferdig. Pga. adhd og autisme symptomene som er et hinder i min hverdag. Jeg får ganske mye støtte i min studiehverdag nå. Jeg får en del tilrettelegging og masse hjelp av SiO. Og slik støtte har vært helt nødvendig siden barnehagealder. Både Nav, praksisleder, og nevropsykologen som utredet meg ser jeg strever i arbeid under praksisperioder, men jeg håper vi klarer å løse det. Ja, jeg sliter mindre med utmattelse nå enn før, men så har jeg også MASSE støtte rundt meg, det er ikke gitt at jeg vil få når jeg er ferdig med studiene. ADHD symptomene takler jeg greit, men autismen derimot! Den er mer utfordrende! Ts

Anonymkode: 52a11...9a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvom du har funnet løsningen som passer for deg, så betyr ikke at alle finner løsningen like lett. Du har glemt tilleggsdiagnosene.

Jeg endte opp som ufør fordi jeg stadig traff veggen og møtte slike som deg. Hvordan skal man da komme seg videre når man hele tiden møter en brems som ikke tror oss og møter oss der vi er? Når vi først blir møtt, så kan vi jobbe med utfordringene. Jeg kan ikke gå i detaljer her for det er ikke lov, men jeg har flere ganger vært alvorlig deprimert og er et under jeg lever nå. I voksen alder fant vi ut at alle de depresjonene jeg har hatt har trolig vært pga. jeg har gått udiagnostisert. Jeg endte ufør fordi jeg ikke klarte arbeidslivet pga grunn av adhd symptomer, men da jeg fikk svar og behandling, så takler jeg fint å studere 100% og i tillegg være frivillig på siden. Det tar tid før man finner de riktige verktøyene, og selvom du har funnet løsningen, så betyr ikke det at alle har det. Ts

Anonymkode: 52a11...9a6

Jeg uttaler meg på et generelt grunnlag og ikke om ditt liv personlig da jeg ikke kjenner deg, skal være så høflig å beklage at jeg kupper tråden. 

 

nordnorsk skrev (2 timer siden):

Jeg har som sagt ikke diagnosen, men jeg VET hvor stort funksjonstap man kan ha med ADHD. 
 

Du virker som en av de som ikke tror på usynlige handicap. Du må se det på blodprøver eller et MR-bilde for å tro på at det er ekte. Tenker du at ME-pasienter bare kan trene seg friske også? 
 

ADHD er riktignok ingen sykdom, men det kan være ufattelig utfordrende å håndtere. En løsning for noen, passer ikke for andre. Noen finner rett og slett ikke løsninger, etter å ha levd hele livet sitt med disse vanskene. Noen får ikke fullført skolen eller kan ikke jobbe. Det er en livslang prosess, og kan ikke alltid løses med å ha alarm på mobilen. Det er eksekutiv dysfunksjon.

Jeg er helt enig i at ADHD mest sannsynlig er overdiagnostisert, MEN det betyr ikke at de som faktisk har det ikke kan streve veldig. Utrolig dumt å tvile på utfordringene til folk med reell funksjonsnedsettelse. 

Tror absolutt på usynlig handikapp. Det er overdiagnoseringen av ADHD jeg har et problem med. Som jeg skrev tviler jeg ikke på ADHD i seg selv, men at så mange får det, og at vi sykeliggjør normale hverdagsutfordringer. Me har jeg ingen kjennskap til, så kan ikke uttale meg om det. Men jeg har nok startet diskusjonen på feil sted, den hører nok ikke hjemme her. Trekker meg stille unna... Lykke til ts. 

Anonymkode: 70b57...5d4

[AnonymBruker]

nordnorsk skrev (På 12.10.2026 den 18.08):

Skjønner deg så godt! Jeg har ikke ADHD, men har andre utfordringer som gjør at jeg får denne paralysen. Jeg har telefoner jeg må ta, ting jeg må rydde opp i i økonomien, tv-serier jeg vil begynne å se, ting som må ryddes. Men får ikke gjort noe som helst. Jeg ØNSKER så gjerne å gjøre det. Men er handlingslammet. 
 

Jeg synes handlingslammet er et godt ord.  Koblingene mellom hodet og kroppen lystrer rett og slett ikke. 

Handlingslammet er et bra ord.
 

Heter det paralyse i fagterminologien for tilstanden ts beskriver? Jeg trodde at paralyse var å ikke kunne røre seg eller ikke røre deler av kroppen. Hvis du har klart å snakke med moren din og hatt terapi klarer du kanskje bevege noe? Hvilke teknikker har du fått av terapeuten din? Hvordan jobbet dere i dag for at du skulle komme ut av det? Kan du gjøre et bittelite steg som får det bort fra veggen? Kan du veksle med hvor du ser?

Anonymkode: 2b6e0...42b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2026 den 0.36):

Har ingen gode råd. Jeg skammer meg egentlig for mye over det til at jeg forteller noen om det.

For hvordan skal jeg si:

Denne helgen har jeg ikke gjort noe. Jeg kom hjem fra jobb fredag ettermiddag og fordi jeg ikke hadde en eneste avtale, endte det med at jeg ikke klarte å gjøre noe fordi mulighetene ble for mange og rammene for uklare.

Jeg kommer meg til matbutikken ti min før det stenger eller treningssenteret en time før det stenger. Hele dagen er jeg paralysert. Det er så mye jeg skulle gjort men jeg kommer ikke i gang. Jeg får ikke dagslys. Kommer meg ikke ut døra. Spiser ikke. Dusjer ikke. Går under 500 skritt. Rydder ikke. Slapper jeg av? Nei. Ikke i det hele tatt. Ser jeg på serie hele dagen? Nei. Jeg bare stirrer tomt i mobilen eller i veggen. Fullstendig overveldet av alle de 40000 tingene jeg burde eller kunne gjort.

Jeg skammer meg over at jeg som godt voksen i 30-årene må ha så mye ytre struktur skapt av andre for å fungere som et normalt voksent menneske. 

Disse paralysene er for meg veldig skamfullt. For hvilke voksne mennesker holder på sånn som meg? Det er ikke sosialt akseptabelt. 

Jeg føler meg deg. Og jeg tror faktisk ikke de uten adhd kan forstå dette her. Så det spørs om det er så mye vits å prøve å forklare det. Kanskje heller si hva du trenger? 

Anonymkode: e3bbf...eca

Er dette virkelig så unormalt/spesielt? Jeg har ingen diagnoser men kan kjenne meg igjen veldig i dette. Jeg har også perioder med fullstendig handlingslammelse. Har bare tenkt at sånn er det, sånn er livet innimellom for alle. Gidder hvert fall ikke skamme meg. 

Anonymkode: b3929...7c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er dette virkelig så unormalt/spesielt? Jeg har ingen diagnoser men kan kjenne meg igjen veldig i dette. Jeg har også perioder med fullstendig handlingslammelse. Har bare tenkt at sånn er det, sånn er livet innimellom for alle. Gidder hvert fall ikke skamme meg. 

Anonymkode: b3929...7c4

Det kommer an på hvor mye det påvirker livet ditt. 

Anonymkode: e6167...900

[AnonymBruker]

Her er mine metoder for å få ting gjort, kanskje noe kan fungere for deg?:

lag lister: helst med pen og papir. Del opp i så små oppgaver som nødvendig. Har jeg en hel dag, setter jeg opp når jeg skal gjøre hva, uten å være for ambisiøs.

premier: gjøre for eksempel tre ting fra lista, så hvile/se en episode/ spille litt/ spise sjokolade.

hør på podkast: dette er min nye lifehack, hører på en spennende podcast eller lydbok hver gang jeg gjør noe kjedelig, fungerer ikke på oppgaver hvor man må bruke hodet da (som lesing).

Anonymkode: d26d5...4e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.10.2026 den 16.55):

Alle mennesker har det, spesielt ADHD i dagens samfunn hvor man sitter stille, bruker mye tid og energi på internett og skjerm, hjernene våres går til helvete men i stedet for å gjøre noe med problemet skal man ha en diagnose som man kan bruke som bortforklaring. Det har ingenting å si om du har ADHD eller ikke, tingene du gjør velger du å gjøre. ADHD er ingen alvorlig psykiatrisk diagnose, det er en nevroutviklingsforstyrrelse, likevel tar dette opp køen i psykiatrien vår og mennesker med alvorlig psykiske lidelser kan falle bak og bli glemt.  

Spør en psykolog som ikke er redd for å snakke fra levra, mange av de som har fått diagnose de siste årene har absolutt ikke ADHD. Det betyr derimot ikke at de IKKE har det vanskelig eller problemer i hverdagen, men man burde kalle en spade for en spade, vi trenger virkelig ikke diagnose på alt. Det er så provoserende og TRIST. 

Helt enig. Ser noen spør deg om du har en diagnose, jeg er enig med deg og ja, jeg har en diagnose, selv om det ikke er relevant. Vi lever i et samfunn der vi ønsker å finne grunner til at vi er som vi er (få en diagnose), så kan man bruke det som trøst for å slippe å gjøre noe med det faktiske problemet og la være å prøve konstant å fikse det som er galt. 

Anonymkode: 70b57...5d4

Hvorfor skulle man ikke ønske å gjøre noe med problemet om man har en diagnose? Er enig i at mange bruker det litt for ofte som en unnskyldning, men det betyr ikke at man bør slutte å diagnostisere folk. Selv vurderer jeg en utredning, for å finne ut nøyaktig hva jeg sliter med, nettopp for at det skal bli lettere å gjøre noe med.

Anonymkode: d26d5...4e2