AnonymBruker Skrevet 12. oktober #1 Skrevet 12. oktober Hei! Jeg har denne helgen hatt en intens helg, og forje uke hadde jeg nattevakt. Har enda ikke helt klart å komme meg i gang. Jeg jobber enkelte netter som jeg studerer fulltid. I dag har jeg ikke klart å gjøre noe annet enn å stirre på en vegg og ha en samtaleterapitime. Ellers flyter alt rundt meg og jeg har MASSE å gjøre. Jeg ringte min mamma nå og sa at jeg føler meg så lamma og ikke har klart å gjøre noe i dag. Og hun bare “Er ikke det deilig da?” Og jeg bare “Jo, vis man liker å stirre på en vegg og ikke klare å gjøre noe, så kan det sikkert være deilig” Snart er det eksamen også i tillegg ser det ikke ut hos meg. Det er deilig å ha dager der man ikke gjør noe generelt, men er ikke deilig å være i frys. Hvordan kan jeg forklare de forskjellen på å ha en dag man ikke gjør noe, til at man er i paralyse? Jeg prøvde å foklare, men hun og pappa bare "jaja", det er som om hun tror jeg velger å ikke gjøre noe. De tror sikkert jeg overdriver. Anonymkode: 52a11...9a6 3
nordnorsk Skrevet 12. oktober #2 Skrevet 12. oktober Skjønner deg så godt! Jeg har ikke ADHD, men har andre utfordringer som gjør at jeg får denne paralysen. Jeg har telefoner jeg må ta, ting jeg må rydde opp i i økonomien, tv-serier jeg vil begynne å se, ting som må ryddes. Men får ikke gjort noe som helst. Jeg ØNSKER så gjerne å gjøre det. Men er handlingslammet. Jeg synes handlingslammet er et godt ord. Koblingene mellom hodet og kroppen lystrer rett og slett ikke. 1 3 3
AnonymBruker Skrevet 12. oktober #3 Skrevet 12. oktober AnonymBruker skrev (56 minutter siden): Hei! Jeg har denne helgen hatt en intens helg, og forje uke hadde jeg nattevakt. Har enda ikke helt klart å komme meg i gang. Jeg jobber enkelte netter som jeg studerer fulltid. I dag har jeg ikke klart å gjøre noe annet enn å stirre på en vegg og ha en samtaleterapitime. Ellers flyter alt rundt meg og jeg har MASSE å gjøre. Jeg ringte min mamma nå og sa at jeg føler meg så lamma og ikke har klart å gjøre noe i dag. Og hun bare “Er ikke det deilig da?” Og jeg bare “Jo, vis man liker å stirre på en vegg og ikke klare å gjøre noe, så kan det sikkert være deilig” Snart er det eksamen også i tillegg ser det ikke ut hos meg. Det er deilig å ha dager der man ikke gjør noe generelt, men er ikke deilig å være i frys. Hvordan kan jeg forklare de forskjellen på å ha en dag man ikke gjør noe, til at man er i paralyse? Jeg prøvde å foklare, men hun og pappa bare "jaja", det er som om hun tror jeg velger å ikke gjøre noe. De tror sikkert jeg overdriver. Anonymkode: 52a11...9a6 Det er så grusomt 🤯 Føler virkelig med deg ❤️ Blir så overveldet av alt man har å gjøre at man ikke klarer å gjøre noe. Det er ganske latterlig egentlig. For hvis vi hadde gjort noe, ville det vært bedre enn ingenting og da hadde vi i det minste vært på rett vei. Det er utrolig hva man klarer å få unna på ti minutter, dersom man er effektiv. Det er vi jo forsåvidt kjent for.. Også vet man dette så godt, sånn rasjonelt, men klaaarer ikke. Kortslutning i toppetasjen. Hvis du vil ha et råd: del gjøremål opp i små deler. Ikke tenk «Jeg må nedvaske hele huset» , tenk heller «Nå begynner jeg med dusjen». Å for gudsskyld ikke tenk «Nå må jeg kunne HELE pensum, IKVELD». Det er roten til mye ondskap 😅 Jeg også blir helt tilbakestående hvis jeg skal tenke på eksamener, alt jeg må gjøre på jobb, alt som foregår hjemme, dugnader, treninger ++ samtidig. Får lyst til å begrave meg ned i hagen. Å når jeg først er i den modusen orker jeg ikke ta telefonen engang. Lykke til med å få tak i meg! Med mindre det er jobbrelatert. Da er det bare å ta seg sammen Anonymkode: 903ff...3f3 2 3
AnonymBruker Skrevet 12. oktober #4 Skrevet 12. oktober AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Det er så grusomt 🤯 Føler virkelig med deg ❤️ Blir så overveldet av alt man har å gjøre at man ikke klarer å gjøre noe. Det er ganske latterlig egentlig. For hvis vi hadde gjort noe, ville det vært bedre enn ingenting og da hadde vi i det minste vært på rett vei. Det er utrolig hva man klarer å få unna på ti minutter, dersom man er effektiv. Det er vi jo forsåvidt kjent for.. Også vet man dette så godt, sånn rasjonelt, men klaaarer ikke. Kortslutning i toppetasjen. Hvis du vil ha et råd: del gjøremål opp i små deler. Ikke tenk «Jeg må nedvaske hele huset» , tenk heller «Nå begynner jeg med dusjen». Å for gudsskyld ikke tenk «Nå må jeg kunne HELE pensum, IKVELD». Det er roten til mye ondskap 😅 Jeg også blir helt tilbakestående hvis jeg skal tenke på eksamener, alt jeg må gjøre på jobb, alt som foregår hjemme, dugnader, treninger ++ samtidig. Får lyst til å begrave meg ned i hagen. Å når jeg først er i den modusen orker jeg ikke ta telefonen engang. Lykke til med å få tak i meg! Med mindre det er jobbrelatert. Da er det bare å ta seg sammen Anonymkode: 903ff...3f3 Problemet er bare at jeg blir lamma! Jeg kom meg i hvertfall til campus i stad da, men så fort jeg satte meg så ble jeg sittende i kanskje 15 minutter. Og fant null motivasjon, tok frem boka og alt. Men jeg klarte ikke å lese. Så da dro jeg hjem. Og for 2 tumer siden skulle jeg vaske opp, tok vann i vasken med zalo, det står fortsatt og nå er vannet kaldt. Men her klarer jeg å være. På dataen. Jeg skal få vsket opp før jeg legger meg. Det er målet. Ts Anonymkode: 52a11...9a6 1 1
AnonymBruker Skrevet 12. oktober #5 Skrevet 12. oktober Det er nesten helt umulig å forklare det til neurotypikere. Jeg er Audhd, og har både gode dager der jeg klarer å få til alt jeg bestemmer meg for å gjøre, og dårlige dager der jeg ikke klarer å gjøre noe som helst. Klarer ikke å lage mat, klarer ikke å vaske opp, klarer ikke å dusje, klarer ikke å pusse tennene. Hadde det ikke vært for at kroppen min tvinger meg på toalettet så hadde jeg ikke klart det heller. Folk flest har ikke de sperrene vi sliter med. De bare gjør ting uten å måtte planlegge og overtenke og grue seg. Om du vasker opp OG klarer å pusse tennene så er du dagens helt/inne. Anonymkode: 671a0...2e4 2 2
AnonymBruker Skrevet 12. oktober #7 Skrevet 12. oktober AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Er du på medisiner? Anonymkode: 1b4cc...59d Er på vei! Skal forhåpentligvis starte neste uke dersom alle prøver er fine! Ts Anonymkode: 52a11...9a6
AnonymBruker Skrevet 12. oktober #8 Skrevet 12. oktober AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Problemet er bare at jeg blir lamma! Jeg kom meg i hvertfall til campus i stad da, men så fort jeg satte meg så ble jeg sittende i kanskje 15 minutter. Og fant null motivasjon, tok frem boka og alt. Men jeg klarte ikke å lese. Så da dro jeg hjem. Og for 2 tumer siden skulle jeg vaske opp, tok vann i vasken med zalo, det står fortsatt og nå er vannet kaldt. Men her klarer jeg å være. På dataen. Jeg skal få vsket opp før jeg legger meg. Det er målet. Ts Anonymkode: 52a11...9a6 Ja jeg skjønner. Må nesten bare vente til det er over 🤣 Beklageligvis. Forsøk å tenke minst mulig. Ta en dag der du gir deg lov til å gjøre … nada niks. Ikke sett krav til deg selv. Men så bra at du dro! Ikke verst det. ❤️ Anonymkode: 903ff...3f3
AnonymBruker Skrevet 12. oktober #9 Skrevet 12. oktober AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Det er nesten helt umulig å forklare det til neurotypikere. Jeg er Audhd, og har både gode dager der jeg klarer å få til alt jeg bestemmer meg for å gjøre, og dårlige dager der jeg ikke klarer å gjøre noe som helst. Klarer ikke å lage mat, klarer ikke å vaske opp, klarer ikke å dusje, klarer ikke å pusse tennene. Hadde det ikke vært for at kroppen min tvinger meg på toalettet så hadde jeg ikke klart det heller. Folk flest har ikke de sperrene vi sliter med. De bare gjør ting uten å måtte planlegge og overtenke og grue seg. Om du vasker opp OG klarer å pusse tennene så er du dagens helt/inne. Anonymkode: 671a0...2e4 Hva er audhd? Anonymkode: 903ff...3f3
AnonymBruker Skrevet 12. oktober #10 Skrevet 12. oktober AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Hva er audhd? Anonymkode: 903ff...3f3 Det er både adhd og autisme Anonymkode: 6ce66...14b 1
AnonymBruker Skrevet 12. oktober #11 Skrevet 12. oktober AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Er du på medisiner? Anonymkode: 1b4cc...59d Er ikke bestandig medisiner hjelper i sånne tilfeller....Sleit med å få gjort noe særlig fra onsdag og til lørdag formiddag bortsett fra det jeg absolutt måtte etter å ha hatt datteren min og kjæresten min her ei uke i forkant av det...(er vant til å bo aleine så når det er to ekstra å ta hensyn til kan det bli litt mye, selv om det er de to nærmeste) Anonymkode: 6ce66...14b
AnonymBruker Skrevet 12. oktober #12 Skrevet 12. oktober AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Er på vei! Skal forhåpentligvis starte neste uke dersom alle prøver er fine! Ts Anonymkode: 52a11...9a6 Medisiner hjalp meg en del, men det er jo store individuelle forskjeller. I tillegg er jo nok søvn utrolig viktig. Håper det løser seg for deg! Er så slitsomt å ha det sånn… Venter selv på å begynne på medisiner igjen nå etter noen års pause pga graviditet og amming. Enkelte dager på jobb får jeg ikke gjort en dritt og så føler man seg bare så jævla udugelig. Anonymkode: 1b4cc...59d
AnonymBruker Skrevet 12. oktober #13 Skrevet 12. oktober Har ingen gode råd. Jeg skammer meg egentlig for mye over det til at jeg forteller noen om det. For hvordan skal jeg si: Denne helgen har jeg ikke gjort noe. Jeg kom hjem fra jobb fredag ettermiddag og fordi jeg ikke hadde en eneste avtale, endte det med at jeg ikke klarte å gjøre noe fordi mulighetene ble for mange og rammene for uklare. Jeg kommer meg til matbutikken ti min før det stenger eller treningssenteret en time før det stenger. Hele dagen er jeg paralysert. Det er så mye jeg skulle gjort men jeg kommer ikke i gang. Jeg får ikke dagslys. Kommer meg ikke ut døra. Spiser ikke. Dusjer ikke. Går under 500 skritt. Rydder ikke. Slapper jeg av? Nei. Ikke i det hele tatt. Ser jeg på serie hele dagen? Nei. Jeg bare stirrer tomt i mobilen eller i veggen. Fullstendig overveldet av alle de 40000 tingene jeg burde eller kunne gjort. Jeg skammer meg over at jeg som godt voksen i 30-årene må ha så mye ytre struktur skapt av andre for å fungere som et normalt voksent menneske. Disse paralysene er for meg veldig skamfullt. For hvilke voksne mennesker holder på sånn som meg? Det er ikke sosialt akseptabelt. Jeg føler meg deg. Og jeg tror faktisk ikke de uten adhd kan forstå dette her. Så det spørs om det er så mye vits å prøve å forklare det. Kanskje heller si hva du trenger? Anonymkode: e3bbf...eca 4
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #14 Skrevet 13. oktober Før het det å prokrastinere. Jeg var også sånn under studietiden. Du kan faktisk velge hvordan du vil forholde deg til dette. I 2026 er det derimot mer praktisk å sykeliggjøre alt. Anonymkode: fec76...439
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #15 Skrevet 13. oktober AnonymBruker skrev (17 timer siden): Har ingen gode råd. Jeg skammer meg egentlig for mye over det til at jeg forteller noen om det. Anonymkode: e3bbf...eca Det er vanskelig å ikke skamme seg, men vi kan ikke noe for det. AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Før het det å prokrastinere. Jeg var også sånn under studietiden. Du kan faktisk velge hvordan du vil forholde deg til dette. I 2026 er det derimot mer praktisk å sykeliggjøre alt. Anonymkode: fec76...439 Har du en diagnose? Anonymkode: 671a0...2e4 1
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #16 Skrevet 13. oktober Handlingslammet? Kjenner meg veldig igjen. Jeg har ikke ADHD, men har hele mitt liv utsatt alt til siste sekund. Av og til hoper ting seg opp og da blir jeg totalt handlingslammet. Sitter da bare å stirrer i en vegg til ting er gjort. Klarer ikke nyte eller slappe av før etterpå. Da føler jeg på en enorm glede og lettelse. Det kan være noe så enkelt som å svare på en mail, utsette en tannlegetime, gå på butikken,betale en regning osv Anonymkode: 5af4f...2a1
AnonymBruker Skrevet 13. oktober #17 Skrevet 13. oktober AnonymBruker skrev (2 timer siden): Handlingslammet? Kjenner meg veldig igjen. Jeg har ikke ADHD, men har hele mitt liv utsatt alt til siste sekund. Av og til hoper ting seg opp og da blir jeg totalt handlingslammet. Sitter da bare å stirrer i en vegg til ting er gjort. Klarer ikke nyte eller slappe av før etterpå. Da føler jeg på en enorm glede og lettelse. Det kan være noe så enkelt som å svare på en mail, utsette en tannlegetime, gå på butikken,betale en regning osv Anonymkode: 5af4f...2a1 ..Som du vet om. Uansett kan man spørre seg om det er vits i å få noen diagnose hvis man ellers fungerer godt. Har en familie som er ressurssterke og har lange utdanninger. Noen er både utdannet siviløkonom og sivilingeniør (dvs 12 år skolegang på høyere nivå), tannleger, legespesialister, revisorer. Du skjønner tegninga. De alle har tegn på ADHD eller aspbergers i forskjellige grader. Men mesteparten vokste opp i en tid hvor det ikke var fokus på slike diagnoser. De ble betegnet som «ville, aktive, rotete og distré» og måtte klare seg selv. Så kom jeg da..Litt tregere å enda mer klumsete og rotete enn forgjengerne 😇 Anonymkode: 903ff...3f3
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 14:55 #18 Skrevet onsdag kl. 14:55 AnonymBruker skrev (19 timer siden): ..Som du vet om. Uansett kan man spørre seg om det er vits i å få noen diagnose hvis man ellers fungerer godt. Har en familie som er ressurssterke og har lange utdanninger. Noen er både utdannet siviløkonom og sivilingeniør (dvs 12 år skolegang på høyere nivå), tannleger, legespesialister, revisorer. Du skjønner tegninga. De alle har tegn på ADHD eller aspbergers i forskjellige grader. Men mesteparten vokste opp i en tid hvor det ikke var fokus på slike diagnoser. De ble betegnet som «ville, aktive, rotete og distré» og måtte klare seg selv. Så kom jeg da..Litt tregere å enda mer klumsete og rotete enn forgjengerne 😇 Anonymkode: 903ff...3f3 Alle mennesker har det, spesielt ADHD i dagens samfunn hvor man sitter stille, bruker mye tid og energi på internett og skjerm, hjernene våres går til helvete men i stedet for å gjøre noe med problemet skal man ha en diagnose som man kan bruke som bortforklaring. Det har ingenting å si om du har ADHD eller ikke, tingene du gjør velger du å gjøre. ADHD er ingen alvorlig psykiatrisk diagnose, det er en nevroutviklingsforstyrrelse, likevel tar dette opp køen i psykiatrien vår og mennesker med alvorlig psykiske lidelser kan falle bak og bli glemt. Spør en psykolog som ikke er redd for å snakke fra levra, mange av de som har fått diagnose de siste årene har absolutt ikke ADHD. Det betyr derimot ikke at de IKKE har det vanskelig eller problemer i hverdagen, men man burde kalle en spade for en spade, vi trenger virkelig ikke diagnose på alt. Det er så provoserende og TRIST. AnonymBruker skrev (23 timer siden): Før het det å prokrastinere. Jeg var også sånn under studietiden. Du kan faktisk velge hvordan du vil forholde deg til dette. I 2026 er det derimot mer praktisk å sykeliggjøre alt. Anonymkode: fec76...439 Helt enig. Ser noen spør deg om du har en diagnose, jeg er enig med deg og ja, jeg har en diagnose, selv om det ikke er relevant. Vi lever i et samfunn der vi ønsker å finne grunner til at vi er som vi er (få en diagnose), så kan man bruke det som trøst for å slippe å gjøre noe med det faktiske problemet og la være å prøve konstant å fikse det som er galt. Anonymkode: 70b57...5d4 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 15:15 #19 Skrevet onsdag kl. 15:15 Har paralyse selv for tiden i forhold til trappevasken Anonymkode: 5520b...608
nordnorsk Skrevet onsdag kl. 17:17 #20 Skrevet onsdag kl. 17:17 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Alle mennesker har det, spesielt ADHD i dagens samfunn hvor man sitter stille, bruker mye tid og energi på internett og skjerm, hjernene våres går til helvete men i stedet for å gjøre noe med problemet skal man ha en diagnose som man kan bruke som bortforklaring. Det har ingenting å si om du har ADHD eller ikke, tingene du gjør velger du å gjøre. ADHD er ingen alvorlig psykiatrisk diagnose, det er en nevroutviklingsforstyrrelse, likevel tar dette opp køen i psykiatrien vår og mennesker med alvorlig psykiske lidelser kan falle bak og bli glemt. Spør en psykolog som ikke er redd for å snakke fra levra, mange av de som har fått diagnose de siste årene har absolutt ikke ADHD. Det betyr derimot ikke at de IKKE har det vanskelig eller problemer i hverdagen, men man burde kalle en spade for en spade, vi trenger virkelig ikke diagnose på alt. Det er så provoserende og TRIST. Helt enig. Ser noen spør deg om du har en diagnose, jeg er enig med deg og ja, jeg har en diagnose, selv om det ikke er relevant. Vi lever i et samfunn der vi ønsker å finne grunner til at vi er som vi er (få en diagnose), så kan man bruke det som trøst for å slippe å gjøre noe med det faktiske problemet og la være å prøve konstant å fikse det som er galt. Anonymkode: 70b57...5d4 Vet du hva eksekutiv dysfunksjon er? Det er noe annet enn prokrastinering.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå