Autismeutredning voksen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For hva? At jeg mener at man ikke får utredninger fordi det er spennende? 

Men som den voksne av oss, vil jeg ikke svare deg mer. Men lar ikke hold kjeft fra en voksen stå ubesvart. Har man ikke lært seg som 46 at det gjør man ikke, så trwnger man hjelp til andre ting.

Anonymkode: 5a749...69c

Fordi du provoserer med vilje. Drar opp ting jeg har delt om meg selv for å ydmyke meg og føle meg liten og dum. Bruker at jeg er 46 år og at jeg har barn "mot meg" om og om igjen.

Anonymkode: 33407...ad4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Man kan ikke gi 100% svar på en mentalt diagnose, derfor bør man heller leve så godt som mulig. Uten å få et stempel fra helsevesenet. Å få endret en diagnose som er gitt kan være vanskelig.

Psykiatrien spyr diagnoser som ikke er virkelig, handler om synsing.

Vil råde alle til å ikke skaffe seg diagnoser, få heller hjelp til å leve så godt som mulig. Hjelpe deg selv så godt du kan!  

Anonymkode: 332f7...835

Dette er så sant🙏 

Det virker å være ganske tilfeldig hvilken diagnose man ender opp med også. Jeg snakker av erfaring etter å ha fått ADHD diagnose når jeg var helt nede for teller i 20 årene. 
 

jeg fikk medisiner, men når alt kom til alt så var eet helt andre ting som skulle til for å få det bedre. 

Anonymkode: 1771c...459

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Takk for svar. Du setter ord på mye av det jeg føler. Skam. Jeg tror ikke jeg hadde fått utredning siden har "tilsynelatende" klart meg i livet med jobb, mastergrad osv. 

Men sliter ganske mye, både sosialt og med mye stress i livet.....

Anonymkode: 33407...ad4

Jeg anbefaler mye heller å gå til en vanlig psykolog og bearbeide skammen. Fokuser bør være å få hjelp til å sortere tanker og følelser, ikke å ende opp med en diagnose. 

Anonymkode: 1771c...459

[AnonymBruker]

Hvis begge barna dine har autismediagnose og du kjenner selv på typiske autistiske trekk, har du nok autisme.

Her har farssiden autisme. Ingen har diagnose. Men både faren min, hans søster og bror har typiske trekk.

Jeg har også det. Men alle har levd ok uten diagnose.

Anonymkode: debee...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvis begge barna dine har autismediagnose og du kjenner selv på typiske autistiske trekk, har du nok autisme.

Her har farssiden autisme. Ingen har diagnose. Men både faren min, hans søster og bror har typiske trekk.

Jeg har også det. Men alle har levd ok uten diagnose.

Anonymkode: debee...4a3

Ok, men hvordan kan du si med sikkerhet at alle de har det?

Ja to av tre av barna mine har diagnose. Tredje er nevrotypisk men strever noe med angstproblematikk. Jeg har også en nevø med BA.

Heg kjenner igjen mange symptomer men kan ikke si med 100% sikkerhet at jeg har det. Ville helst ha det svart på hvitt. Noen ganger lurer jeg på om jeg sympatiserer med barna mine og lager meg mer autistisk enn jeg egentlig er, om det gir mening? Har jo lest mye. Og når en leser mye blir en jo litt grublete og pådrar seg symptomer og diagnoser...

Anonymkode: 33407...ad4

[AnonymBruker]

Jeg ble forespeilet at det var nesten umulig å komme til vurdering, men ble tatt inn på første forsøk. Skrev ca en A4-side egen begrunnelse som vedlegg til fastlegens grundige henvisning. 

Jeg har både jobb og familie, forøvrig. Utredet i førtiårene. Gjenkjente meg selv i et av barna, som har BA og ADHD. 

Utredning og diagnose har føltes nyttig for meg. Det er enklere å forklare mye av meg selv og egne utfordringer uten å bruke skam i samme grad som tidligere. Jeg evner bedre å tilpasse livet etter forutsetningene jeg har, og kræsjer i mindre grad inn i angst, depresjon og utbrenthet. 

Søkte meg bevisst til en annen DPS enn min lokale, grunnet hearsay om kompetanse på voksne kvinner. Det var en grundig utredning over ca et halvt år.

Anonymkode: e9aa1...07f

[AnonymBruker]

Du kan forresten få en grei indikasjon om du googler frem RAADS-R og CAT-Q, eventuelt ber fastlegen administrere disse. 

Anonymkode: e9aa1...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

For hva? At jeg mener at man ikke får utredninger fordi det er spennende? 

Men som den voksne av oss, vil jeg ikke svare deg mer. Men lar ikke hold kjeft fra en voksen stå ubesvart. Har man ikke lært seg som 46 at det gjør man ikke, så trwnger man hjelp til andre ting.

Anonymkode: 5a749...69c

Jeg tror ts blir sint, fordi du får det til å høres ut som vedkommende vil ha diagnosen "for moro skyld". Når det handler om å ikke måtte hele tiden bare nesten mestre livet, altså at man får det til på papiret, men ting er tøft absolutt hele tiden (vet ikke om det er sånn ts har det, men det er sånn veldig mange av oss som trolig har noe form for nevrodivergens men som fungerer for godt til å få utredning har det. Har selv jobb og familie, men det går ikke egentlig rundt, må panikkvaske hvis vi får besøk fordi alt rutinearbeid føles som en krig mot meg selv. Og det soziale går, men jeg får lite ut av det og blir utslitt av å late som jeg er interessert i det folk flest prater om.. Jeg har også ønsket diagnose fordi det ville gitt meg svar - ville du også tenkt at det er for moro skyld? (Jeg mener ikke at det er greit å slenge ut hold kjeft, men du skriver veldig nedlatende til en som tydelig synes hverdagen er vanskelig (for hvis ikke mistenker man ikke diagnoser)

Anonymkode: 51b79...3c0

[AnonymBruker]

Mannen min fikk diagnose i voksen alder og har hatt god nytte av det. Han har nok både blitt mer avslappet med sin måte å være i verden på, tryggere sosialt, og han har kunnet forstå behovet for, og kunnet be om, tilrettelegging på jobb. Ta det opp med fastlegen! Og vit at skulle du ikke få utredning, handler det om et utilstrekkelig system. Ikke om at du ber om for mye. 

Anonymkode: 1f108...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror ts blir sint, fordi du får det til å høres ut som vedkommende vil ha diagnosen "for moro skyld". Når det handler om å ikke måtte hele tiden bare nesten mestre livet, altså at man får det til på papiret, men ting er tøft absolutt hele tiden (vet ikke om det er sånn ts har det, men det er sånn veldig mange av oss som trolig har noe form for nevrodivergens men som fungerer for godt til å få utredning har det. Har selv jobb og familie, men det går ikke egentlig rundt, må panikkvaske hvis vi får besøk fordi alt rutinearbeid føles som en krig mot meg selv. Og det soziale går, men jeg får lite ut av det og blir utslitt av å late som jeg er interessert i det folk flest prater om.. Jeg har også ønsket diagnose fordi det ville gitt meg svar - ville du også tenkt at det er for moro skyld? (Jeg mener ikke at det er greit å slenge ut hold kjeft, men du skriver veldig nedlatende til en som tydelig synes hverdagen er vanskelig (for hvis ikke mistenker man ikke diagnoser)

Anonymkode: 51b79...3c0

Samme AB som skrev det siterte innlegget, jeg glemte å legge til: Jeg vet du skrev det bare er å anta man har det og leve utfra det, og det er det jeg gjør, men det er jo ikke så enkelt. For poenget er jo at man er usikker. Jeg feks er usikker på om jeg er på spekteret, har uoppmerksom type adhd, en kombinasjon, eller "bare" angst og perioder med atypisk depresjon uten noen annen tilstand som årsak. Har snakket.med psykolog som hadde sine tanker, men vi kom ikke i mål nettopp fordi han ikke kunne diagnostisere meg helt selv. Og de krever litt forskjellig tilnærming. I tillegg er det vanskelig å vite når jeg skal vise forståelse for meg selv og når jeg bare skal ta meg sammen og skjerpe meg. Å ha en diagnose og få litt veiledning utfra at man har diagnosen kunne vært fint.

Anonymkode: 51b79...3c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg tror ts blir sint, fordi du får det til å høres ut som vedkommende vil ha diagnosen "for moro skyld". Når det handler om å ikke måtte hele tiden bare nesten mestre livet, altså at man får det til på papiret, men ting er tøft absolutt hele tiden (vet ikke om det er sånn ts har det, men det er sånn veldig mange av oss som trolig har noe form for nevrodivergens men som fungerer for godt til å få utredning har det. Har selv jobb og familie, men det går ikke egentlig rundt, må panikkvaske hvis vi får besøk fordi alt rutinearbeid føles som en krig mot meg selv. Og det soziale går, men jeg får lite ut av det og blir utslitt av å late som jeg er interessert i det folk flest prater om.. Jeg har også ønsket diagnose fordi det ville gitt meg svar - ville du også tenkt at det er for moro skyld? (Jeg mener ikke at det er greit å slenge ut hold kjeft, men du skriver veldig nedlatende til en som tydelig synes hverdagen er vanskelig (for hvis ikke mistenker man ikke diagnoser)

Anonymkode: 51b79...3c0

Takk for at du setter ord på akkurat hvordan jeg følte det. Jeg mente selvfølgelig ikke at "spennende" var ensbetydende med "for moro skyld". 

Oc unnskyld for at jeg sa hold kjeft, sinne er en ting jeg strever med når jeg ikke blir forstått.

Anonymkode: 33407...ad4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2026 den 8.52):

Takk for svar. Du setter ord på mye av det jeg føler. Skam. Jeg tror ikke jeg hadde fått utredning siden har "tilsynelatende" klart meg i livet med jobb, mastergrad osv. 

Men sliter ganske mye, både sosialt og med mye stress i livet.....

Anonymkode: 33407...ad4

Mannen min sliter og var i DPS. Fikk ikke utredning der, fordi han har en krevende jobb og klarer den. Problemet er jo at han ikke klarer stort annet, men det var ikke nok. 

Tok utredning privat og fikk diagnose. Jeg vil si det hjalp oss å vite sikkert, det var noe som alltid lå der. Nå er det ennå lettere for ham å forstå seg selv og for meg å forstå ham.

Anonymkode: 99ecb...0c3

[AnonymBruker]

En merker fort om noen har autisme. Der jeg studerer, så er det en del veldig hardt rammete autister; blant annet så hyler den ene i hovedområdet lange monologer om hvordan han skal gjøre seg fiende med en på gruppen, at en har blitt like dum, samtidig som som vedkommende har historikk med å bli kalt alkoholpåvirket (og opplevd som direkte kvalmende i gruppen).

En annen som er rammet hard av autisme der jeg er hyler ting som "Jeg er fiender man er yes!" og er helt sprengt mentalt.. pga diagnosen.

Som sagt, en ser fort om en er autist eller ikke... 

For å sette diagnosen, så henter en gjerne inn atferd andre har observert av nøyaktig denne typen - ofte at en hyller og skriker alt en opplever og føler til andre.

Anonymkode: d305c...2ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En merker fort om noen har autisme. Der jeg studerer, så er det en del veldig hardt rammete autister; blant annet så hyler den ene i hovedområdet lange monologer om hvordan han skal gjøre seg fiende med en på gruppen, at en har blitt like dum, samtidig som som vedkommende har historikk med å bli kalt alkoholpåvirket (og opplevd som direkte kvalmende i gruppen).

En annen som er rammet hard av autisme der jeg er hyler ting som "Jeg er fiender man er yes!" og er helt sprengt mentalt.. pga diagnosen.

Som sagt, en ser fort om en er autist eller ikke... 

For å sette diagnosen, så henter en gjerne inn atferd andre har observert av nøyaktig denne typen - ofte at en hyller og skriker alt en opplever og føler til andre.

Anonymkode: d305c...2ad

Hehe. Ene kollegaen min har autisme, har aldri sett henne i nærheten av å hyle. Grunnen til at jeg vet hun er autist er at hun har fortalt det. Det forklarer hvorfor hun er så himla dyktig i fagfeltet vårt pluss et par andre områder (klassisk musikk, fugler), fordi det er særinteresser. Ellers tror jeg ikke verken jeg eller andre hadde tenkt over det. 

Anonymkode: b2312...c1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2026 den 8.44):

Hold kjeft, skam deg selv!!!

Anonymkode: 33407...ad4

Du er neppe autist.

Anonymkode: 6c61a...e9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du er neppe autist.

Anonymkode: 6c61a...e9c

Hvorfor tror du ikke det?

Anonymkode: 33407...ad4

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

En merker fort om noen har autisme. Der jeg studerer, så er det en del veldig hardt rammete autister; blant annet så hyler den ene i hovedområdet lange monologer om hvordan han skal gjøre seg fiende med en på gruppen, at en har blitt like dum, samtidig som som vedkommende har historikk med å bli kalt alkoholpåvirket (og opplevd som direkte kvalmende i gruppen).

En annen som er rammet hard av autisme der jeg er hyler ting som "Jeg er fiender man er yes!" og er helt sprengt mentalt.. pga diagnosen.

Som sagt, en ser fort om en er autist eller ikke... 

For å sette diagnosen, så henter en gjerne inn atferd andre har observert av nøyaktig denne typen - ofte at en hyller og skriker alt en opplever og føler til andre.

Anonymkode: d305c...2ad

Dette er bare tul selfølgelig. Mennesker med autisme kan være kjempe forskjelige, akurat som andre diagnoser. Jeg har møtt autister jeg ser ser det på før de forteler om diagnosen, autister jeg ser det på når de først forteler om det og autister jeg ikke forstår det selv eter de forteler om det. Forøvrig var teorien din om "skriking" veldig rar, du har virkelig aldri sat deg in i hva autisme er? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2026 den 8.38):

Må du gi deg. Ingen voksne bør skrive eller be andre om å holde kjeft.

Voksne mennesker med barn. Skam deg.

Anonymkode: 5a749...69c

Men hva feiler det deg egentlig, som kommer inn i denne tråden og bare avsporer med negativitet og prøver å provosere mest mulig? Så våger du å be andre skamme seg etterpå. Hold deg til tema og drit i å trolle.

Anonymkode: b1035...49e

[AnonymBruker]

Jeg tenker du bør prøve, men vær forberedt på avslag. Får du avslag, då jlag. Følg opp det de begrunner avslaget med og få ny henvisning. Klag igjen om det trengs. Jeg gikk den runden selv, og jeg tror min utrednimn drar seg mot slutten. 

 

Jeg er typisk "høyt fungerende". Har mann, barn og utdanning. Har vært god på å maskere strev og å bryte ut av vanskelige situasjoner. 

Jeg har, ifølge psykologene, en del trekk og noe som ikke er typisk. 

Det "festlige" er at gjennom utredningen hsr jeg fått en kjempesmell. Min relasjon til nærpersoner får kjørt seg, når de beskriver en person jeg virkelig ikke gjenkjenner. De ser kranglete, kverulerende, vrang, sta, egen. Jeg opplever å hs et behov for tydelighet, gjensidig forståelse, forutsigbarhet, trygghet. 

Jeg ba om utredning fordi jeg kjenner jeg kommer til å gå på en megasmell til i livet. Hadde min forrige som 18-åring, depresjon i mellomtiden, ++. 

"Alle" andre syns jeg får til alt her i livet. Selv kjenner jeg at jeg henger på slep etter livet, og hjemmet er bombet. De som vet, de vet. Dette er ikke skrevet av ei med støv på hjernen. 

Man blir ødelagt så grovt som menneske og individ av å gå hele livet å tilpasse seg etter andres firventninger, på tvers av hva som er riktig for en selv. Mindre av det som føles bra, mer av det som ikle føles bra. Faktisk er dette en av tingene som gjør at autister er mer utsatt for seksuelle overgrep. I den grad det kan kalles overgrep. Autisten kan samtykke fordi den er vant til å innfri andres krav og forventninger, selvom den ikke ønsker dette selv.

 

Ta vare på deg selv ❤️ Jeg heier på deg, enten du prøver å gå for å bli bekreftet eller ikke ❤️ 

Vit at de som tror diagnosen er en dårlig merkelapp gjerne er de som ikke er autister selv. De som ikke er fulle av merkelapper som "lat", "rar", "sær", "vanskelig", osv. Man blirnikke puttet i en boks ved å bli idetifisert. Man får slippe fri fra boksen som ikke passer. 

Anonymkode: 551a5...97f

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre det er vanskelig å få en slik utredning som voksen, i det offentlige. Mulig HAVO (habiliteringstjenesten for voksne) er riktig sted, men man må jo henvises dit, fra fastlege. 

For noen år siden nevnte jeg for fastlegen at jeg mistenker at jeg også har ADHD (ADD), jeg har ett barn med autisme + add og ett med autisme + adhd. 

Men pga. at jeg allerede er ufør pga andre ting, fungerer i hverdagen, og ikke kan gå på adhd-medisin pga noen andre medisiner, var hun ærlig på at det var liten vits å søke om utredning, pga. jeg kom ikke til å bli prioritert. 

Anonymkode: 67d39...24e