Autismeutredning voksen

[AnonymBruker]

Jeg er 46 år og lurer på om jeg kanskje er på autismespekteret. Jeg har to barn som har diagnosen og har noen tegn selv også men er litt usikker. Er det vanskelig å få utredning som voksen? Erfaringer?

Anonymkode: 33407...ad4

[AnonymBruker]

Hva trenger du den for?

Er jo ingen medisiner som hjelper på den.

 

Anonymkode: 5a749...69c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva trenger du den for?

Er jo ingen medisiner som hjelper på den.

 

Anonymkode: 5a749...69c

Godt spørsmål. Få et svar tror jeg? På om alt det jeg har strevd med siden jeg var liten, og delvis fortsatt, har en grunn.. Det hadde gitt mening, liksom.😀

Anonymkode: 33407...ad4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Godt spørsmål. Få et svar tror jeg? På om alt det jeg har strevd med siden jeg var liten, og delvis fortsatt, har en grunn.. Det hadde gitt mening, liksom.😀

Anonymkode: 33407...ad4

Hva da bare med å tenke at du har det og så gå videre. Ingen poeng i å oppta tid når man har lagd seg ett liv som fungerer greit nok.

Vitsen med en diagnose som skal settes som voksen når medisiner ikke kan bedre den er for meg bortkastet tid. 

Anonymkode: 5a749...69c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva da bare med å tenke at du har det og så gå videre. Ingen poeng i å oppta tid når man har lagd seg ett liv som fungerer greit nok.

Vitsen med en diagnose som skal settes som voksen når medisiner ikke kan bedre den er for meg bortkastet tid. 

Anonymkode: 5a749...69c

Det hadde vært spennende og gitt et svar for min del. Men kanskje utreder hadde tenkt det var bortkastet? 

Anonymkode: 33407...ad4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det hadde vært spennende og gitt et svar for min del. Men kanskje utreder hadde tenkt det var bortkastet? 

Anonymkode: 33407...ad4

Psykriatrien sliter, da utgår sjekking fordi det er spennende. 

Anonymkode: 5a749...69c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Psykriatrien sliter, da utgår sjekking fordi det er spennende. 

Anonymkode: 5a749...69c

Nå provoserer du meg sykt. Du skulle visst hvor mye jeg har strevd opp gjennom årene. Jeg kjenner jeg blir så sint av svarene dine at jeg har lyst å knuse noe.

 

Andre som kan svare på spørsmålet mitt på en ikke-arrogant måte?

Anonymkode: 33407...ad4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det hadde vært spennende og gitt et svar for min del. Men kanskje utreder hadde tenkt det var bortkastet? 

Anonymkode: 33407...ad4

Man kan ikke gi 100% svar på en mentalt diagnose, derfor bør man heller leve så godt som mulig. Uten å få et stempel fra helsevesenet. Å få endret en diagnose som er gitt kan være vanskelig.

Psykiatrien spyr diagnoser som ikke er virkelig, handler om synsing.

Vil råde alle til å ikke skaffe seg diagnoser, få heller hjelp til å leve så godt som mulig. Hjelpe deg selv så godt du kan!  

Anonymkode: 332f7...835

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå provoserer du meg sykt. Du skulle visst hvor mye jeg har strevd opp gjennom årene. Jeg kjenner jeg blir så sint av svarene dine at jeg har lyst å knuse noe.

Anonymkode: 33407...ad4

Der har du en ting å jobbe med, å beherske deg når noen ikke har din mening.

Anonymkode: 332f7...835

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå provoserer du meg sykt. Du skulle visst hvor mye jeg har strevd opp gjennom årene. Jeg kjenner jeg blir så sint av svarene dine at jeg har lyst å knuse noe.

 

Andre som kan svare på spørsmålet mitt på en ikke-arrogant måte?

Anonymkode: 33407...ad4

Se selv hva du skriver. Du må nesten tåle svar på det.

Sinnemestring derimot bør du ta, hvis svarene gjør deg sint.

Anonymkode: 5a749...69c

[AnonymBruker]

Får nok ikke det i det offentlige i alle fall, må ta det privat.

Anonymkode: 250ee...575

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Se selv hva du skriver. Du må nesten tåle svar på det.

Sinnemestring derimot bør du ta, hvis svarene gjør deg sint.

Anonymkode: 5a749...69c

Hold kjeft!!!!!

Anonymkode: 33407...ad4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg er 46 år og lurer på om jeg kanskje er på autismespekteret. Jeg har to barn som har diagnosen og har noen tegn selv også men er litt usikker. Er det vanskelig å få utredning som voksen? Erfaringer?

Anonymkode: 33407...ad4

Jeg hadde en utredning etter en skikkelig knekk med angst og depresjon, etter et år med behandling så ble jeg sendt til utredning. Jeg har vært heldig med med både psykolog og fastlege som har hatt dialog sammen.

Jeg var som deg, mistenkte at jeg var på spekteret, og for min del så var det det å ha et svar, en slags forklaring noe som hjalp. Men utredninger er jo ikke lagd for voksne og tar ikke hensyn til maskeringer og det man har "lært" opp igjennom for å fungere så det kan være vanskelig. Men jeg fikk et svar og det hjalp. 

Anonymkode: 6836d...5b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hold kjeft!!!!!

Anonymkode: 33407...ad4

Må du gi deg. Ingen voksne bør skrive eller be andre om å holde kjeft.

Voksne mennesker med barn. Skam deg.

Anonymkode: 5a749...69c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Må du gi deg. Ingen voksne bør skrive eller be andre om å holde kjeft.

Voksne mennesker med barn. Skam deg.

Anonymkode: 5a749...69c

Hold kjeft, skam deg selv!!!

Anonymkode: 33407...ad4

[AnonymBruker]

Utredninger i det offentlige gjøres for de som sliter med å klare hverdagen. Når du er 46 og ikke tidligere har havnet der, så tviler jeg på at du får det. Men, du kan jo prøve. Personlig syns jeg det er dumt hvis du tar plassen på utredning fra noen som virkelig trenger det, men det er jo opp til helsevesenet å bestemme. Hadde gått privat om jeg var i din situasjon. 

Anonymkode: 5ca74...5bf

[AnonymBruker]

Fungerer du nogenlunde i jobb og ellers i familielivet? Hvis svaret er ja, så tror jeg det er vanskelig å få utredning for dette i det offentlige.

Jeg får ikke utredning fordi jeg er for velfungerende i hverdagen. Og fordi psykologen jeg hadde på DPS mener at man kan se det på en person med en gang om man er på autismespekteret. Så selv om man har tydelige tegn avhenger en utredning veldig på personene man møter i helsevesenet.

Etter det var jeg inne på tanken å gjøre utredning privat. Om jeg hadde fått en diagnose, så hadde jeg kanskje følt på mindre skam. En diagnose kunne vært årsaken til at jeg strever med det jeg strever med, at det ikke er så mye "min skyld".

Men diagnose eller ei, jeg må uansett finne mine metoder for å håndtere utfordringene i hverdagen. Jeg er som jeg er, uansett om noen hadde bekreftet en diagnose. Autisme kan ikke kureres. Så jeg endte på at en diagnose ikke vil utgjøre en forskjell for meg. Og da sparte jeg heller de pengene.

Jeg forstår veldig godt at du føler et behov, for jeg har kjent på det selv. Og du må gjerne prøve. Men vær forberedt på at du ikke får offentlig utredning, og ta det som en bonus om du får det. Det koster deg ikke mer enn egenandelen å snakke med fastlegen din om det.

Anonymkode: 5527b...d53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hold kjeft, skam deg selv!!!

Anonymkode: 33407...ad4

For hva? At jeg mener at man ikke får utredninger fordi det er spennende? 

Men som den voksne av oss, vil jeg ikke svare deg mer. Men lar ikke hold kjeft fra en voksen stå ubesvart. Har man ikke lært seg som 46 at det gjør man ikke, så trwnger man hjelp til andre ting.

Anonymkode: 5a749...69c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fungerer du nogenlunde i jobb og ellers i familielivet? Hvis svaret er ja, så tror jeg det er vanskelig å få utredning for dette i det offentlige.

Jeg får ikke utredning fordi jeg er for velfungerende i hverdagen. Og fordi psykologen jeg hadde på DPS mener at man kan se det på en person med en gang om man er på autismespekteret. Så selv om man har tydelige tegn avhenger en utredning veldig på personene man møter i helsevesenet.

Etter det var jeg inne på tanken å gjøre utredning privat. Om jeg hadde fått en diagnose, så hadde jeg kanskje følt på mindre skam. En diagnose kunne vært årsaken til at jeg strever med det jeg strever med, at det ikke er så mye "min skyld".

Men diagnose eller ei, jeg må uansett finne mine metoder for å håndtere utfordringene i hverdagen. Jeg er som jeg er, uansett om noen hadde bekreftet en diagnose. Autisme kan ikke kureres. Så jeg endte på at en diagnose ikke vil utgjøre en forskjell for meg. Og da sparte jeg heller de pengene.

Jeg forstår veldig godt at du føler et behov, for jeg har kjent på det selv. Og du må gjerne prøve. Men vær forberedt på at du ikke får offentlig utredning, og ta det som en bonus om du får det. Det koster deg ikke mer enn egenandelen å snakke med fastlegen din om det.

Anonymkode: 5527b...d53

Takk for svar. Du setter ord på mye av det jeg føler. Skam. Jeg tror ikke jeg hadde fått utredning siden har "tilsynelatende" klart meg i livet med jobb, mastergrad osv. 

Men sliter ganske mye, både sosialt og med mye stress i livet.....

Anonymkode: 33407...ad4

[AnonymBruker]

Diagnoser er er middel for å få den tilretteleggingen man trenger, ikke noen eksakt vitenskap. En diagnose er mer beskrivende enn den er forklarende. 
 

Men du kan jo uansett lese bøker og høre podcaster og få tips til hvordan du kan tilrettelegge livet. 

Anonymkode: 1771c...459