Hvorfor trenger en fullkommen Gud tilbedelse?

[AnonymBruker]

Hvis Gud er fullkommen og allmektig, hvorfor er det da så viktig at mennesker tilber, priser og underkaster seg ham?

Gud mangler vel ingenting? Han trenger vel verken bekreftelse eller anerkjennelse for å være fullkommen?

Hvis et menneske stadig krevde å bli rost og æret, ville vi neppe sett på det som et tegn på ydmykhet. Hvorfor er det annerledes når det gjelder Gud?

Jeg vet at kristne gjerne svarer at Gud ikke trenger tilbedelsen, men at mennesket trenger å tilbe ham. Men hvorfor har Gud da gjort tilbedelse så sentralt i forholdet mellom seg selv og menneskene?

Det er noe jeg oppriktig undrer meg over. Hvordan henger dette sammen?

Anonymkode: a8f80...aa0

[AnonymBruker]

Fordi gud er et narsissistisk rasshøl

Anonymkode: b4a4f...67a

[Collan]

I følge bibelen ville gud teste Abrahams trosstyrke, så gud sa til Abraham at han måtte ofre sin sønn Isac til gud. Da gud så at Abraham var villig til det, sa gud "forresten, du kan ofre den sauen der i stedet." 

Jeg var 8-9 år da min klasseforstander fortalte denne historien og var ikke moden nok til å tenke at "dette er en egoistisk, narsissistisk og sykelig sjalu gud". Men min klasseforstander var vel drøyt 40 og burde ha klart å gjøre slike refleksjoner. 

Det gjorde hun ikke. I stedet tok hun grunnparagrafen den gang, "skolen skal gi barn en kristen oppdragelse", med stort alvor. Hun snek inn salmesang og litt av hvert i de fleste fag, ikke bare kristendomtimene.

[AnonymBruker]

Gud trenger ikke tilbedelsen, vi trenger å føle oss som en del av noe større. Når vi føler takknemlighet, samhold, ærefrykt og age så er dette en god «frekvens» for oss å være «innstilt» på. Da oppfører vi oss også bedre, både mot oss selv og andre. Og dersom dette er grunnplattformen vår takler vi også bedre motgang og vonde ting, som også er en del av livet. Å føle seg adskilt, redd,  såret , på egen hånd ,osv har motsatt effekt.        At flere religioner og religiøse ledere misbruker noe til sin egen vinning, og for å kontrollere folk , det er en annen sak.  

Anonymkode: d7efd...df9

[AnonymBruker]

Collan skrev (8 timer siden):

I følge bibelen ville gud teste Abrahams trosstyrke, så gud sa til Abraham at han måtte ofre sin sønn Isac til gud. Da gud så at Abraham var villig til det, sa gud "forresten, du kan ofre den sauen der i stedet." 

Jeg var 8-9 år da min klasseforstander fortalte denne historien og var ikke moden nok til å tenke at "dette er en egoistisk, narsissistisk og sykelig sjalu gud". Men min klasseforstander var vel drøyt 40 og burde ha klart å gjøre slike refleksjoner. 

Det gjorde hun ikke. I stedet tok hun grunnparagrafen den gang, "skolen skal gi barn en kristen oppdragelse", med stort alvor. Hun snek inn salmesang og litt av hvert i de fleste fag, ikke bare kristendomtimene.

De som formidler slike historier til barn , burde samtidig snakke med barna etterpå og drøfte med de hva de tenker og hva som er budskapet i historien. Gud trenger ikke teste Abraham, kun kjenner han bedre enn han kjenner seg selv. Men Abraham viste for seg selv da at han hadde grenseløs tillit til Gud, og at han stolte på at hva enn som var Hans plan så var det det rette i den store sammenhengen ( som vi ikke ser fra vårt ståsted i det daglige liv). Og Gud viste også til Abraham at det er trygt å stole på Han, og at han til sist ikke måtte gjennomføre denne handlingen, som det aldri var meningen at han skulle heller. Dette var også et frampek til menneskeofferet som skulle komme med Jesus. 

Anonymkode: d7efd...df9

[AnonymBruker]

De fleste religiøse har et behov for å feire sin skaper. Vi feirer for den saks skyld hverandre også. Vi feirer at barn blir født, at mennesker gifter seg, bursdager, overgangen til voksenlivet, vi samles etter dødsfall osv.

Mennesker har behov for å være sammen og feire eller markere store hendelser i livet. Det samme gjelder for ens relasjon til det guddommelige. Du kan se på det som alle andre relasjoner, som feks når du får et barn: Bare tenk på hvor utrolig takknemlig du er over å få dette barnet og hvor mye du ønsker å feire det og vise det kjærlighet. 

Sånn er også mange religiøses forhold til det guddommelige. Man kjenner på en voldsom kjærlighet som man har behov for å vise og feire. Religiøs tro handler i stor grad om en personlig relasjon til det guddommelige. Og så finnes det selvfølgelig de som tror på noe, men som ikke ser vitsen i tilbedelse, feiringer og markeringer. For de finnes jo de også.

Anonymkode: 436fa...bf5

[Kjethild]

Penger og. Han trenger alltid mye penger.

[AnonymBruker]

Collan skrev (På 9.10.2026 den 4.58):

I følge bibelen ville gud teste Abrahams trosstyrke, så gud sa til Abraham at han måtte ofre sin sønn Isac til gud. Da gud så at Abraham var villig til det, sa gud "forresten, du kan ofre den sauen der i stedet." 

Jeg var 8-9 år da min klasseforstander fortalte denne historien og var ikke moden nok til å tenke at "dette er en egoistisk, narsissistisk og sykelig sjalu gud". Men min klasseforstander var vel drøyt 40 og burde ha klart å gjøre slike refleksjoner. 

Det gjorde hun ikke. I stedet tok hun grunnparagrafen den gang, "skolen skal gi barn en kristen oppdragelse", med stort alvor. Hun snek inn salmesang og litt av hvert i de fleste fag, ikke bare kristendomtimene.

Høres ut som shit testing en co-vert narsissist ville gjort!

Anonymkode: 862cb...841