Det seksuelle i et forhold

[AnonymBruker]

Macro skrev (4 minutter siden):

"Det skjønner vel du også" var en av de mest brukte strofene til min psykisk voldelig ex😅 

 

Jeg synes det er litt spesielt å trekke inn at formuleringen min minner deg om en psykisk voldelig eks, når det du svarer på er en helt konkret påstand om at mennesker ikke er deterministisk bundet til erfaringene sine. Hvis du mener formuleringen min var nedlatende, kan du gjerne si det direkte, men å koble den til psykisk vold blir en ganske merkelig måte å diskutere argumentet på

Anonymkode: 01fae...73a

[AnonymBruker]

Du var sammen med en drittsekk, og det du beskriver er jo på grensen til overgrep.

Mange opplever sexpress i forhold, noen også voldtekt. Men jeg er som mange her, ikke helt enig i generaliseringen din. 

Disse mennene som klager på at de ikke har så mye sex som de skulle ønsket for eksempel - det er jo fordi kona bestemmer. Hadde ikke kvinnen hatt autonomi, og alt ble bestemt av denne mannen som har høyere sexlyst, så hadde han jo ikke hatt noe å klage på, på den fronten.

Anonymkode: e058a...018

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes det er litt spesielt å trekke inn at formuleringen min minner deg om en psykisk voldelig eks, når det du svarer på er en helt konkret påstand om at mennesker ikke er deterministisk bundet til erfaringene sine. Hvis du mener formuleringen min var nedlatende, kan du gjerne si det direkte, men å koble den til psykisk vold blir en ganske merkelig måte å diskutere argumentet på

Anonymkode: 01fae...73a

Dere som hele tiden bruker ord som merkelig og spesielt, må gjerne formidle hva det er dere mener. Er dette noe positivt? Negativt? Og hvorfor?

Anonymkode: 51011...86b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Disse mennene som klager på at de ikke har så mye sex som de skulle ønsket for eksempel - det er jo fordi kona bestemmer. Hadde ikke kvinnen hatt autonomi, og alt ble bestemt av denne mannen som har høyere sexlyst, så hadde han jo ikke hatt noe å klage på, på den fronten.

Anonymkode: e058a...018

Godt argument.

Anonymkode: 51011...86b

[gynta]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Som kvinne i dagens samfunn opplever jeg at kvinner ikke har den samme autonomien over egen seksualitet og blir alltid sett ut ifra den hun har en relasjon til (mannen) eller det behovet samfunnet har (behovet for reproduksjon). Som følge av dette vil jeg også dele en opplevelse. 

Jeg hadde en kjæreste for mange år siden, min første ordentlige kjæreste. Var i tidlig 20-årene. Vi eksperimenterte mye og hadde mye sex. Etter hvert som vi kom mer inn i forholdet fikk jeg høre ting fra han som for meg var helt absurd. Der jeg kunne være sliten og ligge i sengen og han ville ha sex. Jeg sa at jeg ikke følte for det og da fikk jeg som svar «i et forhold er det faktisk sånn at vi må ha sex selvom du ikke vil». Jeg ble helt satt ut å tenkte, «er det noe jeg ikke har fått med meg». Jeg følte ikke jeg kunne snakke med noen om det heller, siden han skulle være min nærmeste. Jeg hadde hatt sex flere ganger tidligere, men var ikke sammen med de. De var som oftest bekjente og som jeg flørtet med. Husker jeg skammet meg og tenkte det var noe jeg ikke forstod i forhold til det å være sammen i et forhold. Kanskje det var sånn tenkte jeg, at jeg må ha sex med den jeg er sammen med. Men samtidig føltes dette helt feil. Spurte også en venninne, men hun svarte litt vagt på det. Men jeg kjente at det var noe feil. Jeg husker han kunne komme inn på rommet mens jeg så på serie naken i sengen og ligge seg tett inntil meg og bare starte med å ha sex med meg. Jeg sa at jeg ikke ville, men han bare fortsatte. Jeg prøvde å dytte han ut, men da presset han seg bare inn og sa rolig «jo, du vil jo». Han kunne ta bilder av meg i søvne mens jeg lå naken i sengen å sov (fordi han viste meg det dagen etter), tok generelt bilder av meg mens jeg skiftet foran han og tok ofte bilder mens vi hadde sex. Han kunne tenke det han ville seksuelt om andre og se på porno, mens jeg kunne ikke det. Fikk ikke se på andre menn og noen seksuelle tanker/fantasier som jeg hadde og delte ble sett veldig ned på fra hans side. For eksempel at jeg fantaserte om trekant, men som var mer en fantasi enn at jeg ville gjøre det. Husker det ble en krangel ut av det. Jeg stolte veldig på han, samtidig som mye av dette var nytt og jeg hadde ikke nok erfaring. 
Jeg opplever at mange menn her inne sier at de har rett på sex og klager på koner som ikke har nok sex med dem. Men det er faktisk utrolig invaderende og ikke minst voldelig å kreve noe slikt. Det er over ti år siden jeg var i dette forholdet og det sitter fortsatt i meg. Hvor vanlig er egentlig dette? Er det flere kvinner som har opplevd dette? Jeg er en person som er glad i sex, men etter denne opplevelsen frister det ikke å være i et forhold på grunn av at jeg følte at plutselig ble min seksualitet sett ut ifra hans behov og ikke mitt eget

Anonymkode: 01fae...73a

Jeg kjenner til mange forhold som er ganske lik det du beskriver, så det en beskriver i et innlegg om at alt er på kvinnens premisser i dag, stemmer nok ikke helt. Mange kvinner har nok våknet og krever likestilling og respekt for sine sexuelle valg, men mannsjåvinistene finnes fortsatt. Virker som du kan nærme deg 40 og gjerne har barn. Siden du sier sex er viktig for deg er det viktig at du får nyte sex under forhold der du føler at dine preferanser blir ivaretatt. Har du vurdert et elskerforhold, det kan være en god løsning for deg. Mange kvinner velger det i dag. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Gjør det nå egentlig det, og hvorfor får du da ikke med deg mennesker på denne diskusjonen?

Anonymkode: 51011...86b

Jeg synes du gjør argumentet mitt litt enklere enn det faktisk er. Jeg har aldri ment at min egen erfaring er bevis på hvordan menn eller kvinner generelt er. Den var utgangspunktet for at jeg begynte å reflektere over en bredere tematikk, og spørsmålet mitt i innlegget var nettopp hvorvidt andre kvinner har hatt lignende erfaringer.

Jeg er helt åpen for at noen av formuleringene mine kan diskuteres eller nyanseres. Det er jo nettopp derfor jeg tar det opp. Men jeg synes det blir noe annet å si at hele argumentasjonen min bygger på én opplevelse. Jeg trekker også inn egne observasjoner, andre kvinners erfaringer og bredere spørsmål om seksuelle normer, samtykke og autonomi.

Og jeg synes egentlig det er interessant at diskusjonen så fort har blitt til hvorvidt jeg «har grunnlag» for å ta opp temaet, fremfor hva som faktisk diskuteres. Jeg prøver ikke å hevde at alle menn er slik eller at alle kvinner opplever det samme. Jeg prøver å undersøke et fenomen og høre hvordan andre opplever det. 

Det som også er litt interessant i denne diskusjonen, er hvor fort en kvinnes erfaring eller perspektiv blir individualisert: «Dette handler kanskje om noe hun selv har opplevd», «hun er traumatisert», eller «det må være noe med henne». Når menn forteller om egne erfaringer eller oppfatninger, opplever jeg derimot at de langt oftere behandles som generelle beskrivelser av hvordan ting faktisk er. Det er egentlig en del av tematikken jeg forsøker å problematisere: Hvem får definere hva som er en individuell erfaring, og hvem får erfaringene sine tolket som kunnskap om samfunnet?

Anonymkode: 01fae...73a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som kvinne i dagens samfunn opplever jeg at kvinner ikke har den samme autonomien over egen seksualitet og blir alltid sett ut ifra den hun har en relasjon til (mannen) eller det behovet samfunnet har (behovet for reproduksjon). Som følge av dette vil jeg også dele en opplevelse. 

Jeg hadde en kjæreste for mange år siden, min første ordentlige kjæreste. Var i tidlig 20-årene. Vi eksperimenterte mye og hadde mye sex. Etter hvert som vi kom mer inn i forholdet fikk jeg høre ting fra han som for meg var helt absurd. Der jeg kunne være sliten og ligge i sengen og han ville ha sex. Jeg sa at jeg ikke følte for det og da fikk jeg som svar «i et forhold er det faktisk sånn at vi må ha sex selvom du ikke vil». Jeg ble helt satt ut å tenkte, «er det noe jeg ikke har fått med meg». Jeg følte ikke jeg kunne snakke med noen om det heller, siden han skulle være min nærmeste. Jeg hadde hatt sex flere ganger tidligere, men var ikke sammen med de. De var som oftest bekjente og som jeg flørtet med. Husker jeg skammet meg og tenkte det var noe jeg ikke forstod i forhold til det å være sammen i et forhold. Kanskje det var sånn tenkte jeg, at jeg må ha sex med den jeg er sammen med. Men samtidig føltes dette helt feil. Spurte også en venninne, men hun svarte litt vagt på det. Men jeg kjente at det var noe feil. Jeg husker han kunne komme inn på rommet mens jeg så på serie naken i sengen og ligge seg tett inntil meg og bare starte med å ha sex med meg. Jeg sa at jeg ikke ville, men han bare fortsatte. Jeg prøvde å dytte han ut, men da presset han seg bare inn og sa rolig «jo, du vil jo». Han kunne ta bilder av meg i søvne mens jeg lå naken i sengen å sov (fordi han viste meg det dagen etter), tok generelt bilder av meg mens jeg skiftet foran han og tok ofte bilder mens vi hadde sex. Han kunne tenke det han ville seksuelt om andre og se på porno, mens jeg kunne ikke det. Fikk ikke se på andre menn og noen seksuelle tanker/fantasier som jeg hadde og delte ble sett veldig ned på fra hans side. For eksempel at jeg fantaserte om trekant, men som var mer en fantasi enn at jeg ville gjøre det. Husker det ble en krangel ut av det. Jeg stolte veldig på han, samtidig som mye av dette var nytt og jeg hadde ikke nok erfaring. 
Jeg opplever at mange menn her inne sier at de har rett på sex og klager på koner som ikke har nok sex med dem. Men det er faktisk utrolig invaderende og ikke minst voldelig å kreve noe slikt. Det er over ti år siden jeg var i dette forholdet og det sitter fortsatt i meg. Hvor vanlig er egentlig dette? Er det flere kvinner som har opplevd dette? Jeg er en person som er glad i sex, men etter denne opplevelsen frister det ikke å være i et forhold på grunn av at jeg følte at plutselig ble min seksualitet sett ut ifra hans behov og ikke mitt eget

Anonymkode: 01fae...73a

Veldig leit det du har opplevd og vært utsatt for!

Det er ikke greit.

Tiden er forbi hvor menn kunne voldta konene sine - fordi kvinnene var forpliktet til å tilfredsstille sin mann.

Menn generelt er ikke voldtektsmenn. 
De fleste tar et nei for et nei.

Dessverre er det slik at noen mennesker går inn i svært dårlige relasjoner, igjen og igjen.

Størst risiko har de som har opplevd ugreie ting i barndommen/ungdommen. 

Det følger de gjerne fra den ene relasjonen til den neste i voksenlivet også.

Anonymkode: b98e8...cab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du var sammen med en drittsekk, og det du beskriver er jo på grensen til overgrep.

Mange opplever sexpress i forhold, noen også voldtekt. Men jeg er som mange her, ikke helt enig i generaliseringen din. 

Disse mennene som klager på at de ikke har så mye sex som de skulle ønsket for eksempel - det er jo fordi kona bestemmer. Hadde ikke kvinnen hatt autonomi, og alt ble bestemt av denne mannen som har høyere sexlyst, så hadde han jo ikke hatt noe å klage på, på den fronten.

Anonymkode: e058a...018

Jeg er enig i at det selvfølgelig finnes menn som bare opplever et seksuelt mismatch i forholdet, og at det å ønske mer sex ikke i seg selv betyr at man mener man har krav på sex. Det er heller ikke det jeg argumenterer for.

Men jeg synes «kona bestemmer» blir en litt for enkel forståelse av seksuell autonomi. Seksuell autonomi handler ikke bare om hvem som formelt kan si ja eller nei, men også om hvorvidt et nei faktisk blir respektert uten press, skyldfølelse, mas eller forventninger om at man «skylder» partneren sex.

Det er nettopp dette jeg forsøker å problematisere. En kvinne kan ha retten til å si nei, samtidig som hun kan møte sterke forventninger eller reaksjoner når hun gjør det. Og hvis hun opplever at hun må ha sex for å unngå konflikt, dårlig samvittighet eller fordi hun har lært at sex er noe man skylder partneren sin, synes jeg det er relevant å diskutere hvor reell den seksuelle autonomien er i praksis.

Det var også noe av det jeg forsøkte å beskrive med min egen erfaring: ikke bare at han ønsket sex, men at han faktisk mente at «i et forhold må vi ha sex selv om du ikke vil». Det er den forestillingen jeg reagerer på.

Anonymkode: 01fae...73a

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om en har egen økonomi som en forsørge seg selv på og bidrar til å betale for bosted så er det lettere å stå for sine egne behov og meninger. 
At andre mennesker prøver å pushe på med urimelige krav basert på ren egoisme er jo pga de ikke har lært seg normal tankegang og folkeskikk iblandet en kraftig dose sjalusi. 
Lytt til magefølelsen og integriteten! 
Forklar og si nei , og om det ikke går inn så er forholdet dødfødt. 
Jeg var sammen med en som tvang seg på meg samtidig som jeg fikk smerteanfall pga en nevrologisk sykdom som jeg havnet på sykehus for uken etter. 
Han fikk beskjed å holde seg langt unna meg etter den seansen . 

Anonymkode: fc240...051

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg synes du gjør argumentet mitt litt enklere enn det faktisk er. Jeg har aldri ment at min egen erfaring er bevis på hvordan menn eller kvinner generelt er. Den var utgangspunktet for at jeg begynte å reflektere over en bredere tematikk, og spørsmålet mitt i innlegget var nettopp hvorvidt andre kvinner har hatt lignende erfaringer.

Jeg er helt åpen for at noen av formuleringene mine kan diskuteres eller nyanseres. Det er jo nettopp derfor jeg tar det opp. Men jeg synes det blir noe annet å si at hele argumentasjonen min bygger på én opplevelse. Jeg trekker også inn egne observasjoner, andre kvinners erfaringer og bredere spørsmål om seksuelle normer, samtykke og autonomi.

Og jeg synes egentlig det er interessant at diskusjonen så fort har blitt til hvorvidt jeg «har grunnlag» for å ta opp temaet, fremfor hva som faktisk diskuteres. Jeg prøver ikke å hevde at alle menn er slik eller at alle kvinner opplever det samme. Jeg prøver å undersøke et fenomen og høre hvordan andre opplever det. 

Det som også er litt interessant i denne diskusjonen, er hvor fort en kvinnes erfaring eller perspektiv blir individualisert: «Dette handler kanskje om noe hun selv har opplevd», «hun er traumatisert», eller «det må være noe med henne». Når menn forteller om egne erfaringer eller oppfatninger, opplever jeg derimot at de langt oftere behandles som generelle beskrivelser av hvordan ting faktisk er. Det er egentlig en del av tematikken jeg forsøker å problematisere: Hvem får definere hva som er en individuell erfaring, og hvem får erfaringene sine tolket som kunnskap om samfunnet?

Anonymkode: 01fae...73a

Jo, men selv i dette innlegget hvor du fremstår seriøs og mottakelig, så skjener du etter hvert inn i den samme fellen; Jeg opplever at kvinner blir behandlet som et offer, jeg vil ha andre med meg på at det faktisk er slik.

Diskusjonen din kan lett reduseres til offerrolle og mat for ekstremister. Heldigvis har norske kvinner det så bra i snitt, at de ikke så lett biter på denne formen for radikaliserinsforsøk. 

Anonymkode: 51011...86b

[AnonymBruker]

gynta skrev (39 minutter siden):

Jeg kjenner til mange forhold som er ganske lik det du beskriver, så det en beskriver i et innlegg om at alt er på kvinnens premisser i dag, stemmer nok ikke helt. Mange kvinner har nok våknet og krever likestilling og respekt for sine sexuelle valg, men mannsjåvinistene finnes fortsatt. Virker som du kan nærme deg 40 og gjerne har barn. Siden du sier sex er viktig for deg er det viktig at du får nyte sex under forhold der du føler at dine preferanser blir ivaretatt. Har du vurdert et elskerforhold, det kan være en god løsning for deg. Mange kvinner velger det i dag. 

Er det mange som velger det? 🤔 Er ikke den generelle holdningen nødvendigvis at man er et forferdelig menneske dersom man velger å finne en på siden? 

Anonymkode: 8c0bf...953

[gynta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det mange som velger det? 🤔 Er ikke den generelle holdningen nødvendigvis at man er et forferdelig menneske dersom man velger å finne en på siden? 

Anonymkode: 8c0bf...953

Det er ikke snakk om å ha en på siden, det jeg snakker om er å leve som singel og leve ut sitt sexliv med tilfeldige mannevenner eller gjennom mer faste elsker-forhold. Det  er en økende trend blant skilte kvinner og det er forståelig. 

[Druid]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er nettopp dette jeg forsøker å problematisere. En kvinne kan ha retten til å si nei, samtidig som hun kan møte sterke forventninger eller reaksjoner når hun gjør det. Og hvis hun opplever at hun må ha sex for å unngå konflikt, dårlig samvittighet eller fordi hun har lært at sex er noe man skylder partneren sin, synes jeg det er relevant å diskutere hvor reell den seksuelle autonomien er i praksis.

Det var også noe av det jeg forsøkte å beskrive med min egen erfaring: ikke bare at han ønsket sex, men at han faktisk mente at «i et forhold må vi ha sex selv om du ikke vil». Det er den forestillingen jeg reagerer på.

Og jeg skjønner du reagerer på den, men det handler jo mye om hvordan vi strukturelt pakker inn sex i relasjoner. 

Altså vi tar en interaksjon der vi vet det er stor spredning i individuelle behov, og så tvinger vi det inn i en- 1 normativ forståelse av en relasjon, og så er vi overrasket over at dette fører til konflikt, tillitsbrudd og overgrep. 

Det er ganske mange år siden "ekteskapelige plikter", men det er nyttig å huske at dette faktisk har vært en del av det normative ekteskapet og at grunnen dette når er overgrep, er for å bedre kvinners seksuelle autonomi. Forestillingen er gammel, og den har ikke kommet ut av ingenting, så man kan ikke være overasket over at den kommer opp igjen  når vi ser konservative og ny-romantiske trender. 

Poenget er at Kvinners seksuelle autonomi er ikke verdt noe, om kvinners verdiapparat trekker mot ideer som er basert på at denne autonomien ikke eksisterer.  

[AnonymBruker]

Druid skrev (2 minutter siden):

Og jeg skjønner du reagerer på den, men det handler jo mye om hvordan vi strukturelt pakker inn sex i relasjoner. 

Altså vi tar en interaksjon der vi vet det er stor spredning i individuelle behov, og så tvinger vi det inn i en- 1 normativ forståelse av en relasjon, og så er vi overrasket over at dette fører til konflikt, tillitsbrudd og overgrep. 

Det er ganske mange år siden "ekteskapelige plikter", men det er nyttig å huske at dette faktisk har vært en del av det normative ekteskapet og at grunnen dette når er overgrep, er for å bedre kvinners seksuelle autonomi. Forestillingen er gammel, og den har ikke kommet ut av ingenting, så man kan ikke være overasket over at den kommer opp igjen  når vi ser konservative og ny-romantiske trender. 

Poenget er at Kvinners seksuelle autonomi er ikke verdt noe, om kvinners verdiapparat trekker mot ideer som er basert på at denne autonomien ikke eksisterer.  

Veldig godt innlegg.

Vil man ha en 1-til-1 relasjon må man faktisk tåle sex med den personen.

Vil man ikke ha sex med noen, må man faktisk unngå 1-til-1 relasjon med noen som helst (med mindre det er eksplisitt uttalt fra begge at man ikke ønsker sex).

Det er altså den som ikke ønsker sex i en 1-til-1 relasjon og som samtidig nekter den andre å ha sex, som er den største tyrannen, ikke den som forventer sex.

Dette er Norge, for faen, kvinner har like stor rett til å jobbe, tjene penger og kjøpe bolig som menn. Vi er ikke avhengig av menn. Velger man da å bo sammen med en mann, for å nyte av de godene som følger med, så får man også utføre de plikter som følger med. Og nå er jeg tilbake til mitt siste innlegg;

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jo, men selv i dette innlegget hvor du fremstår seriøs og mottakelig, så skjener du etter hvert inn i den samme fellen; Jeg opplever at kvinner blir behandlet som et offer, jeg vil ha andre med meg på at det faktisk er slik.

Diskusjonen din kan lett reduseres til offerrolle og mat for ekstremister. Heldigvis har norske kvinner det så bra i snitt, at de ikke så lett biter på denne formen for radikaliserinsforsøk. 

Anonymkode: 51011...86b

Det hadde vært noe helt annet om norske kvinner faktisk var tvunget til å bo med en mann. 

Anonymkode: 51011...86b