Systemsprengerne (Annette)

[Mmmwhatever]

Vi flytter heller diskusjonene over i egen tråd, for de har ikke noe med Løvemammaene å gjøre. 

[Ville91]

Jeg synes så fryktelig synd i de begge to 💔

[ABCDE]

Dette er helt grusomt å være vitne til.... 

[Haremor]

Jeg tror ikke det er mangel på hjelp som er problemet, men at mor ikke tar imot hjelp. Virker som ingen ting er bra nok for henne. Ikke så rart ting blir så ille når mor har like mange diagnoser som datteren. 

[Mmmwhatever]

Jeg synes også synd på dem begge. Mor gjør en helt umenneskelig jobb. Samtidig som ja, jeg tror «systemet» hun misliker så sterkt har rett i at hun har opprettholdt og forsterket strevet til datteren. Og uansett hva kommunen har tilbudt og gjort, så blir det aldri godt nok. 

[Vintermåne]

Hun har dukka opp et par ganger - men har ikke helt forstått hvem hun er? Har fått med meg at hun og dattera har diagnoser……. Men skjønner ikke helt hva hun hele tiden kjemper for/ mot?? Hun forteller og forteller, men jeg skjønner ikke helt - mye om at hun er sliten, overveldet, utbrent etc….. 

[Mmmwhatever]

Vintermåne skrev (2 timer siden):

Hun har dukka opp et par ganger - men har ikke helt forstått hvem hun er? Har fått med meg at hun og dattera har diagnoser……. Men skjønner ikke helt hva hun hele tiden kjemper for/ mot?? Hun forteller og forteller, men jeg skjønner ikke helt - mye om at hun er sliten, overveldet, utbrent etc….. 

Datteren må ha hjelp til absolutt alle gjøremål, og har ikke en fungerende døgnrytme. Har ikke gått på skolen på ca et tiår, og er knapt utenfor døren. Mor har selv mange av de samme diagnosene, og er ufør. Mor er sterkt uenig med kommunen og flere andre hjelpeinstanser mtp hvilken hjelp datteren trenger. Barnebolig er forsøkt, det gikk absolutt ikke. Nå er datteren 18 år. Klage til statsforvalter resulterte i at kommunen må omgjøre vedtaket, men til hva vet ingen. 

Endret 10. oktober av Mmmwhatever

[Vintermåne]

Mmmwhatever skrev (2 timer siden):

Datteren må ha hjelp til absolutt alle gjøremål, og har ikke en fungerende døgnrytme. Har ikke gått på skolen på ca et tiår, og er knapt utenfor døren. Mor har selv mange av de samme diagnosene, og er ufør. Mor er sterkt uenig med kommunen og flere andre hjelpeinstanser mtp hvilken hjelp datteren trenger. Barnebolig er forsøkt, det gikk absolutt ikke. Nå er datteren 18 år. Klage til statsforvalter resulterte i at kommunen må omgjøre vedtaket, men til hva vet ingen. 

Huff ……😔 hva er det moren ønsker, eller mener de trenger sånn egrntlig? Har liksom ikke skjønt det - bare at hun er veldig veldig misfornøyd med «systemet» - som utfører systemisk vold odv…. 

[ABCDE]

Hun trenger en BPA som kan sitte utenfor døren til datteren når hun er på do. Motivere henne til å trykke. Brette papiret riktig. 

Med tanke på generell bevegelse hos R. Må jo også noe så enkelt som fordøyelse være vanskelig også i utgangspunktet. 

[Irja]

Vintermåne skrev (7 timer siden):

Huff ……😔 hva er det moren ønsker, eller mener de trenger sånn egrntlig? Har liksom ikke skjønt det - bare at hun er veldig veldig misfornøyd med «systemet» - som utfører systemisk vold odv…. 

Hun ønsker en BPA som kan avlaste henne med å sitte utenfor dodøra i timesvis.. BPA 24/7. Ingenting annet er godt nok. 

Det er ikke BPA datteren hennes trenger..

[Haremor]

Har hun sagt noe om hva som skjer hvis hun ikke sitter utenfor do-døra? 

[ABCDE]

Haremor skrev (57 minutter siden):

Har hun sagt noe om hva som skjer hvis hun ikke sitter utenfor do-døra? 

Da vil jeg tro hun ikke får gjort noe? 

[Doffenhardaua]

Men… skjønner ikke helt jeg heller, har ikke fulgt med mye eller lenge.
Men - MÅ A være våken selvom R er det…? Våken i 35 timer liksom…? 😅

[Mrs Robinson]

Haremor skrev (21 timer siden):

Har hun sagt noe om hva som skjer hvis hun ikke sitter utenfor do-døra? 

Jeg har faktisk jobbet med brukere med autisme som har store vansker med å sette i gang aktiviteter/avslutte aktiviteter.

Og det er helt reelt at slike brukere med store vansker kan sitte på do i timesvis uten evne til å komme seg videre i prosessen med tørking, påkledning etc uten at noen maser de videre. 

[ABCDE]

Mrs Robinson skrev (2 timer siden):

Jeg har faktisk jobbet med brukere med autisme som har store vansker med å sette i gang aktiviteter/avslutte aktiviteter.

Og det er helt reelt at slike brukere med store vansker kan sitte på do i timesvis uten evne til å komme seg videre i prosessen med tørking, påkledning etc uten at noen maser de videre. 

Hvordan løste dere det?

[Mrs Robinson]

ABCDE skrev (2 timer siden):

Hvordan løste dere det?

1-1 bemanning. Er tett på brukeren hele dagen, rammer inn hverdagen ved å lage dagplaner med faste tidspunkt for måltid, dobesøk, hvile, aktiviteter, vekking og legging. Inn og minne brukeren hvert 5.minutt om å komme videre i prosessen ved dobesøk, og fysisk hjelpe brukeren videre dersom hen står helt fast.

Det var faktisk det som løste kabalen. Det krever dog kompetente personal som forstår hva de driver med. Og ut fra det mor har fortalt om brutte forventninger etc har jeg lite vansker med å forstå frustrasjonen hennes...

[FjellFrua]

Jeg håper så inderlig at noe løser seg for de snart. Det er jo helt forferdelig slik det er nå. Og det er jo vanskelig for R å ha et voksenliv også, når hun ikke har pass, egen bankkonto etc. etc.  Og det ikke er noe hjelp å få til dette, når hun ikke greier å møte opp.  Bare HelseNorge kan jo fort bli et problem. 

 

[Rufs]

Mrs Robinson skrev (7 timer siden):

Jeg har faktisk jobbet med brukere med autisme som har store vansker med å sette i gang aktiviteter/avslutte aktiviteter.

Og det er helt reelt at slike brukere med store vansker kan sitte på do i timesvis uten evne til å komme seg videre i prosessen med tørking, påkledning etc uten at noen maser de videre. 

Men du *lar* de jo ikke sitte i timevis, jeg har også hatt slike brukere, men det gjør vi altså noe med i miljøarbeidet slik at ingen sitter på do i timesvis for det er ikke et liv.

[FjellFrua]

Rufs skrev (2 minutter siden):

Men du *lar* de jo ikke sitte i timevis, jeg har også hatt slike brukere, men det gjør vi altså noe med i miljøarbeidet slik at ingen sitter på do i timesvis for det er ikke et liv.

Det må jo jobbes med. Jeg har selv barn med autisme og hadde de fått lov hadde det vært noen sære oppheng, som i bunn og grunn bare ville gjort at livskvaliteten blir nedsatt. 
Men det er et mareritt å gjøre noe med, og når en mor står helt alene med jobben, så er det jo nesten nyttesløst. Men hvordan det eventuelt kan løses i denne saken, det aner jeg ikke. 

Det må komme inn noen som greier å bygge tillit med både mor og datter. For jeg skjønner at deres tillit er knust. Og det er en jobb som tar tid, og de som kommer inn må være de rette personene, og ikke minst ha en leder som lar de bygge tillit. 

Men det er mulig. 

Vi kom selv over på ett nytt sted etter at forrige sted knuste alt vi hadde av tillit. Og jeg vet at de ansatte var veldig opptatt av at både jeg og brukeren skulle oppleve tillit. For uansett hvor gamle "barna" er, så leser de hvordan foreldre/verge blir behandlet. Og de leser hvordan forelder/verge er mot de som skal hjelpe. Og det er fryktelig vanskelig å være hyggelig, når det eneste du får tilbake er mistenksomhet og at man blir dårlig behandlet. 
Men - jeg måtte også gjøre en stor jobb, med å tenke at "Dette er her, det andre var der. De her må få en reel sjanse". Jeg måtte også være hyggelig, åpen og omgjengelig. Og vi greide det, vi snudde skuta. Og jeg var helt ærlig på at det var vanskelig for meg å ha tillit til de. Og de tok hensyn til at ting som en melding med "vi må snakke sammen ved henting" kunne hive meg rett ut i angstanfall pga tidligere erfaringer.  Så vi måtte gi og ta, både jeg og personale. Men det var jo fordi vi alle hadde samme mål - at ungdommen skulle føle seg trygg. 

Nå snakker jeg meg bort. Men - det er en veldig vanskelig situasjon de står i. 

[Rufs]

FjellFrua skrev (1 minutt siden):

Det må jo jobbes med. Jeg har selv barn med autisme og hadde de fått lov hadde det vært noen sære oppheng, som i bunn og grunn bare ville gjort at livskvaliteten blir nedsatt. 
Men det er et mareritt å gjøre noe med, og når en mor står helt alene med jobben, så er det jo nesten nyttesløst. Men hvordan det eventuelt kan løses i denne saken, det aner jeg ikke. 

Det må komme inn noen som greier å bygge tillit med både mor og datter. For jeg skjønner at deres tillit er knust. Og det er en jobb som tar tid, og de som kommer inn må være de rette personene, og ikke minst ha en leder som lar de bygge tillit. 

Men det er mulig. 

Vi kom selv over på ett nytt sted etter at forrige sted knuste alt vi hadde av tillit. Og jeg vet at de ansatte var veldig opptatt av at både jeg og brukeren skulle oppleve tillit. For uansett hvor gamle "barna" er, så leser de hvordan foreldre/verge blir behandlet. Og de leser hvordan forelder/verge er mot de som skal hjelpe. Og det er fryktelig vanskelig å være hyggelig, når det eneste du får tilbake er mistenksomhet og at man blir dårlig behandlet. 
Men - jeg måtte også gjøre en stor jobb, med å tenke at "Dette er her, det andre var der. De her må få en reel sjanse". Jeg måtte også være hyggelig, åpen og omgjengelig. Og vi greide det, vi snudde skuta. Og jeg var helt ærlig på at det var vanskelig for meg å ha tillit til de. Og de tok hensyn til at ting som en melding med "vi må snakke sammen ved henting" kunne hive meg rett ut i angstanfall pga tidligere erfaringer.  Så vi måtte gi og ta, både jeg og personale. Men det var jo fordi vi alle hadde samme mål - at ungdommen skulle føle seg trygg. 

Nå snakker jeg meg bort. Men - det er en veldig vanskelig situasjon de står i. 

Men mor tar ikke i mot hjelp, og dette barnet er nå voksent. Mor har sagt nei til all hjelp i alle år og nå er situasjonen håpløs.