Er dette mobbing på arbeidsplassen?

[AnonymBruker]

Nå har jeg sett noen tråder om mobbing på arbeidsplassen her, og begynner å lure på om jeg kan kalle det jeg opplever for mobbing på arbeidsplassen? Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal skrive det uten at det høres helt absurd ut, men jeg begynner å tenke at det jeg står i på jobb faktisk er mobbing. Det har pågått i flere måneder og blir bare verre. Og det verste er denne «skjulte» delen av det som er vanskelig å påpeke uten å være der. Når man snakker om mobbing blant unge jenter så kaller man det vel skjult mobbing? 

Det er en liten gjeng på tre personer som holder på, og det skjer nesten hver eneste uke. Det startet med en person, som har hektet med seg først en annen kollega, og så en til. Denne første personen er nok den mest fremtredende som «styrer» dette. I møter enten ignorerer de meg, ser dumt på meg eller har en slags hånende måte å svare på når jeg sier noe. Flere ganger har de også kommet med skarpe kommentarer når jeg forteller om noe i møtelunsjen tilknyttet samtaleemnet rundt bordet. Helt bagatellmessige valg jeg har gjort på privaten for eksempel, eller andre helt trivielle ting, så kommer det spisse kommentarer som for å sette meg på plass. Jeg har sett grundig etter om de gjør dette med flere, men det er bare meg. 

De har også begynt å gjøre ting som er vanskeligere å bevise. De kan avtale lunsj eller kaffe med hele avdelingen bortsett fra meg, slutte å snakke når jeg kommer inn i et rom, eller sende blikk til hverandre og le. Hvis de tre kommer inn i rommet der jeg spiser lunsj så setter de seg et helt annet sted i rommet. Selv om det kun er vi fire som er på kontoret akkurat da. 

Det verste er kanskje at de aktivt prøver å få meg til å fremstå dum i jobben min. Jeg har opplevd at viktig informasjon blir holdt tilbake, så jeg møter uforberedt til møter. En gang hadde de flyttet tidspunktet for et møte uten å si fra til meg, og da jeg kom for sent satt alle allerede der. Etterpå sa en av dem høyt foran de andre: «Du må nesten klare å følge med selv også». Som om det at jeg ikke har oversikt over en endring jeg ikke var klar over, betyr at jeg ikke klarer å ha oversikt over jobben min.

Og det har blitt lagt inn flere og flere endringer på ting uten at jeg har blitt informert, de har sagt at jeg må følge med selv. Problemet er at denne nye informasjonen kan ligge inne i veldig mange ulike dokumenter. Og hvis jeg tilfeldigvis er på et annet møte en dag, så er det ingen som gir meg beskjed om endringen, og jeg får skarpe kommentarer om at jeg ikke har gjort noe jeg ikke var klar over. 

De har også sendt skjermbilder av ting jeg har skrevet i jobbchatten til hverandre og gjort narr av formuleringene mine. Jeg vet dette fordi en kollega som ikke er med på det, viste meg en meldingstråd. Der satt de og kommenterte meg mens jeg var på jobb sammen med dem.

Jeg har sagt fra til nærmeste leder én gang. Da fikk jeg beskjed om at det kanskje var «personlighetskollisjoner» og at jeg burde prøve å ikke tolke alt negativt. Det gjorde meg egentlig bare mer usikker på meg selv. Nå gruer jeg meg hver kveld til neste arbeidsdag. Jeg sover dårlig, får vondt i magen på vei til jobb og har begynt å unngå fellesområdene så mye som mulig.

Er dette innenfor det man faktisk kan kalle mobbing på arbeidsplassen? Og hva gjør man når leder allerede har fått vite litt om det, men ser ut til å bagatellisere det?

Anonymkode: 9167d...639

[AnonymBruker]

Det der er mobbing og sabotasje ja. 

Anonymkode: f2e87...4b1

[AnonymBruker]

Ikke godta at din arbeidsgiver kaller dette for konflikt eller personlighetskollissjon. 

Anonymkode: f2e87...4b1

[AnonymBruker]

Det der er mobbing! 

Anonymkode: aab68...55b

[AnonymBruker]

Dette er helt klart mobbing, og sånn skal du ikke ha det over tid, det er skadelig. Du formulerer deg svært godt her, og med mange eksempler. Denne gjengen virker jo helt imbesil. Er det noe ved deg som skiller deg ut, som kompetanse, meninger, sosioøkonomisk, klesstil osv som gjør at du havner i en litt annen kategori enn dem? Alt som bare er litt annerledes eller bedre kan virke truende for enkle, smålige mennesker. Gå til leder igjen, eller varsle. Bra at andre har fått det med seg også, kanskje starte der, snakke om dette og alliere deg med den/dem. 

Anonymkode: 396cf...9ce

[AnonymBruker]

Jeg ville søkt jobb. Og når kontrakt er underskrevet fortalt leder om hvorfor du slutter.

Du har både et elendig arbeidsmiljø og dårlig ledelse. De henger ofte sammen.

Etter 25 år i arbeidslivet har jeg null tro på at slikt kan bli bedre med mindre flere slutter. Og personlig hadde jeg selv gått. Det finnes garantert bedre arbeidssteder for deg 

Anonymkode: c2945...73a

[Rucula]

Det der er grov mobbing

Har du en HR funksjon på jobben?

uansett, begyn å søk andre jobber!

[AnonymBruker]

Stakkars deg! Du er utsatt for ondsinnet mobbing. Slutt så fort du kan, før du ender opp med ptsd og ingen selvtillit. Å bli er ikke et alternativ, siden de gradvis bryter deg ned. Snart begynner de andre å se rart på deg også, fordi de har hørt så mye dårlig om deg. Sykemeld deg, og kom deg bort. Kampen 3 mot 1 vinner du ikke uansett. 

Anonymkode: 5276b...011

[AnonymBruker]

Det verste er at jeg er ganske sikker på at ved å poengtere det de gjør eller si fra på noe vis, så blir jeg den vanskelige. For eksempel hvis jeg skulle spørre rett ut hvorfor de ikke har invitert meg til lunsj, hvorfor de setter seg et annet sted eller hvorfor de ikke informerer meg om endringer. Da er det jeg som lager problemene. 

Hvorfor gjør voksne mennesker sånt som dette? Trodde vi snakket om allerede på ungdomsskolen at dette var sosialt umodent å holde på med? 

Anonymkode: 9167d...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det verste er at jeg er ganske sikker på at ved å poengtere det de gjør eller si fra på noe vis, så blir jeg den vanskelige. For eksempel hvis jeg skulle spørre rett ut hvorfor de ikke har invitert meg til lunsj, hvorfor de setter seg et annet sted eller hvorfor de ikke informerer meg om endringer. Da er det jeg som lager problemene. 

Hvorfor gjør voksne mennesker sånt som dette? Trodde vi snakket om allerede på ungdomsskolen at dette var sosialt umodent å holde på med? 

Anonymkode: 9167d...639

Nei, det er veldig vanlig i arbeidslivet. Da er det rett tilbake til ungdomsskolen dessverre. Sånn er arbeidslivet. 

Anonymkode: 4cba1...559

[AnonymBruker]

Hvis du er organisert, Ts, så ville jeg koblet på fagorganisasjonen. 

Er det verneombud og tillitsvalgt der - koble på disse også (så sant ingen av mobberne har den rollen).

 

Dessverre er det du forteller ikke unormalt. Noen greier aldri å komme ut av sin usikre ungdomsfølelser og fortsetter å mobbe andre også som voksne og i jobb. 

Det er mulig å få endret en slik ukultur på en arbeidsplass. Men det er dessverre helt umulig å få endret det så lenge ledelsen der du jobber har den innstillingen at ren mobbing, utestengelse og sabotasje bare er "personlighetskollisjoner". Ved å ikke ta deg på alvor da du tok opp dette, har leder vist seg som en inkompetent og udugelig leder med ansvarsvegring. Og da er det dessverre nesten lik null sjanse for å få endret noe. Skal det endres så må både tillitsvalgt, verneombud og fagorganisasjon på plass for å støtte deg, tror jeg. 

Jeg ville tatt en ny prat med den kollegaen som viste deg det de andre holder på med, for den personen kan bli viktig for deg fremover.

 

Selv om du tar "kampen" med støtte rundt deg, så ville jeg uansett ha søkt meg andre jobber, for statistisk sett er det dessverre sjeldent slikt blir ryddet opp i på en måte som får slutt på mobbingen. Da må som regel mobberne bes om å slutte, og det igjen krever en ledelse som tar dette på alvor, gir advarsler og også sier opp de som ikke slutter med den destruktive adferden.

 

Søk nye jobber, snakk med legen din. Snakk også med din kollega som har reagert på mobbingen, og ta kontakt med fagforbund, tillitsvalgt og verneombud.

❤️

Anonymkode: 47ddc...d85

[AnonymBruker]

Spiller ikke så stor rolle hva man kaller det. Som du vel selv sier, dette kommer ikke til å bli bedre av å ta opp. Ville ha funnet meg noe nytt så fort som mulig. Det er noe som heter friskmeldt til arbeidsformidling, ville snakket med legen om dette. 

Anonymkode: 6d7bc...32c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Spiller ikke så stor rolle hva man kaller det. Som du vel selv sier, dette kommer ikke til å bli bedre av å ta opp. Ville ha funnet meg noe nytt så fort som mulig. Det er noe som heter friskmeldt til arbeidsformidling, ville snakket med legen om dette. 

Anonymkode: 6d7bc...32c

Kan legge til at du er slett ikke den eneste som opplever dette + at det er fullkomment nyttesløst å spørre hvorfor. Som regel sjalusi eller andre stusslige følelser. 

Anonymkode: 6d7bc...32c

[AnonymBruker]

Klassisk mobbing og feig håndtering fra sjefen din. 

Anonymkode: fcae1...5dc

[AnonymBruker]

Bytt jobb. 

Anonymkode: 1ce84...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2026 den 9.47):

Det verste er at jeg er ganske sikker på at ved å poengtere det de gjør eller si fra på noe vis, så blir jeg den vanskelige. For eksempel hvis jeg skulle spørre rett ut hvorfor de ikke har invitert meg til lunsj, hvorfor de setter seg et annet sted eller hvorfor de ikke informerer meg om endringer. Da er det jeg som lager problemene. 

Hvorfor gjør voksne mennesker sånt som dette? Trodde vi snakket om allerede på ungdomsskolen at dette var sosialt umodent å holde på med? 

Anonymkode: 9167d...639

Mobbing skjer i alle aldre og på de fleste arbeidsplasser og andre arenaer. Jobber i kommunen og det har vært mye stygg oppførsel blant kollegaer og de fleste er fra 40 årene og oppover. Forferdelig. På vår avdeling skjer det mye av det du skriver, men det sirkulerer hvem som er offeret. Noen ganger meg, noen ganger Kari og noen ganger Per. Men det er alltid de 2 samme som står bak. Tatt opp med leder og han har poengtert og tatt det opp i fellesmøter hva og hvilken oppførsel han forventer av oss, uten å peke på navn. Det bedrer seg en stund, før det begynner igjen. Jeg har valgt i de verste periodene å ha hjemmekontor, fordi jeg ble fysisk uvel av å være på jobb. Men heldigvis har jeg en forståelsesfull leder. Og jeg er prinsipielt imot å bytte jobb, det er mobber som bør gå, ikke offeret. Så jeg står i det enn så lenge. Går med hevet hodet og har heller kontakt med andre kollegaer. Så lenge det lar seg gjøre selvsagt. 
Siste møte jeg hadde med leder, det jeg uttrykte nok en gang dårlig oppførsel av knoll og tott, så ble det bestemt at vi skal ha et fellesmøte der vi skal lage noe retningslinjer eller grunnregler for hvordan vi oppfører oss på jobb. Egentlig helt tragisk at slikt må til, man skulle tro at voksne folk klarte å oppføre seg, men slik er det og da må slike regler på plass dessverre. 
 

For meg høres det ut som at din leder bagatelliserte utfordringene du står ovenfor. Du må ikke gi deg. Snakk igjen med leder, si det du skrev i HI. Snakk med personal også. Skriv ned episoder, dokumenter med dato og lagre alle meldinger. Allier deg med de andre som ikke er en del av mobbegjengen. Når du tar opp med leder igjen, få poengtert det med sabotasje. 

Anonymkode: 00dd6...c42

[Lorieen]

Ja, dette er mobbing. Du må bytte jobb, det der kommer aldri til å bli bedre.

[AnonymBruker]

Beklager å si det. Men jeg ville bare ha søkt etter ny jobb. Har opplevd lignende, og å gå til sjefen hjelper ikke. Jeg jobbet på lager og det gikk fint i mange år, men så ble jeg dårlig og ble mye sykemeldt og ble mobba, skvist ut og holdt utenfor. På den arbeidsplassen trengte man at vi på golvet samarbeidet i flere ledd, når jeg ble holdt utenfor så ledelsen som om det var jeg som gjorde en dårlig jobb når mailer og beskjeder aldri nådde meg.

Anonymkode: b7142...d26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Nei, det er veldig vanlig i arbeidslivet. Da er det rett tilbake til ungdomsskolen dessverre. Sånn er arbeidslivet. 

Anonymkode: 4cba1...559

Ja. Og ingenting blir gjort med det på arbeidsplasser.

Anonymkode: b7142...d26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Og jeg er prinsipielt imot å bytte jobb, det er mobber som bør gå, ikke offeret. Så jeg står i det enn så lenge.

Vil ikke anbefale trådstarter dette. Det å sette moralske prinsipper foran sin egen helse fører ikke bare til sykdom. Det fører også til at man har dette belegget eller knottene som gjør at mobberne kommer til.

Vær teflon. Vær non- stick. Bare gå din vei så fort noen prøver seg. Ikke bli idealist!

Anonymkode: 6d7bc...32c