Trøbbel med svigerinne

[AnonymBruker]

Jeg har en svigerinne (gift med min bror), som jeg har vært veldig god venn med i alle år hun har vært i familien. Vi har gått veldig fint sammen, og funnet på mye sammen både oss to og med begges mann og barn.
 

Men de siste årene har hun kuttet ut flere og flere personer med det som etter min oppfatning er ganske svake grunner (med forbehold om at hun ikke har fortalt meg hele historien). Jeg og min mann og mine barn var tilslutt de eneste de traff på fritiden. Men nå er også vi skjøvet ut i kulden, uten at vi forstår hvorfor. Vi har prøvd å spørre både min svigerinne og min bror, men får ikke noe svar. 
 

Jeg skulle gjerne hatt noen råd til hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg er bekymret mtp at de isolerer seg mer og mer, spesielt på vegne av barna. Mine barn savner de også, og det skjærer meg i hjertet når de spør hvorfor tante og onkel ikke vil være med dem mer. Min bror er ganske tafatt, så det er min svigerinne som bestemmer hvem de skal omgås. Det er i hvert fall sånn det har vært alle de årene vi har tilbrakt tid sammen. 

Anonymkode: e0054...4ef

[AnonymBruker]

Det er jo broren din du må snakke med, ikke svigerinnen.

Anonymkode: 8480f...17a

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til typen… Noen faller bare ut med alle, oftest av grunner de bare har innbilt segselv.  Det er ikke så mye å gjøre, det nytter neppe å snakke med henne.  Du kan enten prate med broren din, og prøve å hverfall få barna på besøk eller med på slektsting, så ikke de blir helt isolert. Eller bare forsøke å overse at dere er ute i kulden? Tropp opp på besøk og lat som ingenting, la barna begynne å leke sammen, og sett dere i sofaen og begynn å prat. Ikke sikkert hun konfronterer dere direkte, og plutselig er det glemt. 

Anonymkode: 761f3...8f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kjenner til typen… Noen faller bare ut med alle, oftest av grunner de bare har innbilt segselv.  Det er ikke så mye å gjøre, det nytter neppe å snakke med henne.  Du kan enten prate med broren din, og prøve å hverfall få barna på besøk eller med på slektsting, så ikke de blir helt isolert. Eller bare forsøke å overse at dere er ute i kulden? Tropp opp på besøk og lat som ingenting, la barna begynne å leke sammen, og sett dere i sofaen og begynn å prat. Ikke sikkert hun konfronterer dere direkte, og plutselig er det glemt. 

Anonymkode: 761f3...8f5

Ærlig talt….!  NEI

Anonymkode: 6a404...05a

[AprilLudgate]

Kan ikke du ta en tur til dem uten unger og spørre hva som foregår og om fet i det minste kan gå an å få besøk av ungene så de får holdt kontakten?

Mannen din kan feks ta ungene med på kino eller noe annet mens du tar en prat.

Endret tirsdag kl. 12:51 av AprilLudgate

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har en svigerinne (gift med min bror), som jeg har vært veldig god venn med i alle år hun har vært i familien. Vi har gått veldig fint sammen, og funnet på mye sammen både oss to og med begges mann og barn.
 

Men de siste årene har hun kuttet ut flere og flere personer med det som etter min oppfatning er ganske svake grunner (med forbehold om at hun ikke har fortalt meg hele historien). Jeg og min mann og mine barn var tilslutt de eneste de traff på fritiden. Men nå er også vi skjøvet ut i kulden, uten at vi forstår hvorfor. Vi har prøvd å spørre både min svigerinne og min bror, men får ikke noe svar. 
 

Jeg skulle gjerne hatt noen råd til hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg er bekymret mtp at de isolerer seg mer og mer, spesielt på vegne av barna. Mine barn savner de også, og det skjærer meg i hjertet når de spør hvorfor tante og onkel ikke vil være med dem mer. Min bror er ganske tafatt, så det er min svigerinne som bestemmer hvem de skal omgås. Det er i hvert fall sånn det har vært alle de årene vi har tilbrakt tid sammen. 

Anonymkode: e0054...4ef

Du har svaret ditt der. Hun har forsøkt å fortelle ting til deg, men du forstår ikke/vil ikke forstå og legger skyld og ansvar på henne, så da har hun nok gitt opp. 

Anonymkode: 6a404...05a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ærlig talt….!  NEI

Anonymkode: 6a404...05a

Hvorfor ikke? Barns ønsker besøk, og mest sannsynlig mannen også. Skal denne svigerinnen holde familien isolert fra sin egen slekt uten grunn? Ts kan jo late som hun ikke vet de er uvenner en gang, svigerinnen har jo aldri sagt noe 😅 Bare stopp innom som vanlig. 

Anonymkode: 761f3...8f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du har svaret ditt der. Hun har forsøkt å fortelle ting til deg, men du forstår ikke/vil ikke forstå og legger skyld og ansvar på henne, så da har hun nok gitt opp. 

Anonymkode: 6a404...05a

Jeg har aldri sagt noe til henne om hva jeg syns om å kutte ut folk over en lav sko. Jeg har ikke vært annet enn støttende ovenfor hennes opplevelse av de ulike situasjonene. 
 

 

takk for svar alle sammen! Vi har som sagt prøvd å ta kontakt både med henne og min bror uten at vi får noe respons. Vi har også spurt om vi kan ha ungene på besøk, men det svarer de heller ikke på. Det er bare trist hele greien.  Men som noen foreslår så kanskje jeg bare skal møte opp på døren i håp om at de skal kunne si noe. I hvert fall la oss få være med ungene. Men mistenker at jeg kommer til å møte en stengt dør. 

Anonymkode: e0054...4ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har aldri sagt noe til henne om hva jeg syns om å kutte ut folk over en lav sko. Jeg har ikke vært annet enn støttende ovenfor hennes opplevelse av de ulike situasjonene. 
 

 

takk for svar alle sammen! Vi har som sagt prøvd å ta kontakt både med henne og min bror uten at vi får noe respons. Vi har også spurt om vi kan ha ungene på besøk, men det svarer de heller ikke på. Det er bare trist hele greien.  Men som noen foreslår så kanskje jeg bare skal møte opp på døren i håp om at de skal kunne si noe. I hvert fall la oss få være med ungene. Men mistenker at jeg kommer til å møte en stengt dør. 

Anonymkode: e0054...4ef

Kjempelei situasjon, klem til dere ❤️ Hva med foreldrene deres, har de kontakt? Kan barna leke sammen hos de feks? 

Anonymkode: 761f3...8f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har en svigerinne (gift med min bror), som jeg har vært veldig god venn med i alle år hun har vært i familien. Vi har gått veldig fint sammen, og funnet på mye sammen både oss to og med begges mann og barn.
 

Men de siste årene har hun kuttet ut flere og flere personer med det som etter min oppfatning er ganske svake grunner (med forbehold om at hun ikke har fortalt meg hele historien). Jeg og min mann og mine barn var tilslutt de eneste de traff på fritiden. Men nå er også vi skjøvet ut i kulden, uten at vi forstår hvorfor. Vi har prøvd å spørre både min svigerinne og min bror, men får ikke noe svar. 
 

Jeg skulle gjerne hatt noen råd til hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg er bekymret mtp at de isolerer seg mer og mer, spesielt på vegne av barna. Mine barn savner de også, og det skjærer meg i hjertet når de spør hvorfor tante og onkel ikke vil være med dem mer. Min bror er ganske tafatt, så det er min svigerinne som bestemmer hvem de skal omgås. Det er i hvert fall sånn det har vært alle de årene vi har tilbrakt tid sammen. 

Anonymkode: e0054...4ef

Sykdom? Overgangsalder? 

For meg er det sykdom som gjør at jeg isolerer meg mer  

Anonymkode: 7dc48...bc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du har svaret ditt der. Hun har forsøkt å fortelle ting til deg, men du forstår ikke/vil ikke forstå og legger skyld og ansvar på henne, så da har hun nok gitt opp. 

Anonymkode: 6a404...05a

På hvilket grunnlag klarer du å konkludere slik?

Anonymkode: 887c1...005

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Sykdom? Overgangsalder? 

For meg er det sykdom som gjør at jeg isolerer meg mer  

Anonymkode: 7dc48...bc2

Men du holder vel ikke mann og spesielt ikke barna isolert samtidig? 

Anonymkode: 761f3...8f5

[Lillemy8]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har en svigerinne (gift med min bror), som jeg har vært veldig god venn med i alle år hun har vært i familien. Vi har gått veldig fint sammen, og funnet på mye sammen både oss to og med begges mann og barn.
 

Men de siste årene har hun kuttet ut flere og flere personer med det som etter min oppfatning er ganske svake grunner (med forbehold om at hun ikke har fortalt meg hele historien). Jeg og min mann og mine barn var tilslutt de eneste de traff på fritiden. Men nå er også vi skjøvet ut i kulden, uten at vi forstår hvorfor. Vi har prøvd å spørre både min svigerinne og min bror, men får ikke noe svar. 
 

Jeg skulle gjerne hatt noen råd til hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg er bekymret mtp at de isolerer seg mer og mer, spesielt på vegne av barna. Mine barn savner de også, og det skjærer meg i hjertet når de spør hvorfor tante og onkel ikke vil være med dem mer. Min bror er ganske tafatt, så det er min svigerinne som bestemmer hvem de skal omgås. Det er i hvert fall sånn det har vært alle de årene vi har tilbrakt tid sammen. 

Anonymkode: e0054...4ef

Jeg ville skrevet en «siste» lengre melding til mitt søsken før jeg hadde gitt opp. Og sagt fra at døra alltid stod åpen hos meg.
 

Feks: «Du er broren min, og jeg synes det er utrolig vondt at vi har kommet så langt fra hverandre. Vi har jo hatt et helt liv sammen. Du er en av de menneskene som har vært der helt fra starten av livet mitt. Vi har vokst opp sammen, kranglet, ledd og vært familie på godt og vondt. Og så har vi også fått være voksne sammen, med våre egne familier og barn.

Jeg har vært så utrolig glad for den kontakten vi har hatt. Og kanskje har jeg tatt den litt for gitt, fordi jeg aldri trodde jeg skulle sitte her og lure på om jeg har mistet broren min. Det gjør vondt å kjenne på.»

og deretter HVA som gjør vondt for din del.

Du kan jo forbedre deg selv på at det ikke blir et svar i denne omgang og om du ønsker å prøve å oppnå kontakt igjen ved et senere tidspunkt, (usikker på om det er noe vits i å dele til din bror). Du kan jo kjenne litt på det. Håper dere finner litt mer ro i den situasjonen dere er i nå, hørtes skikkelig fælt ut, spesielt når barna spør etter dem også. ❤️

 

 

[AnonymBruker]

Bor de slik til at barna deres naturlig kan ringe på hos dem? Treffes dere hos slektninger, på felles hytte, på julaften e.l.? Har de kontakt med foreldrene dine?

Anonymkode: 38c56...06a

[blvck]

Men har du forsøkt å faktisk snakke med dem om dette? Og da mener jeg ikke sånn random i forbifarten, men at du faktisk har satt deg ned med henne og spurt hvordan det går, hva som skjer og hvordan du opplever situasjonen? 

 

[AnonymBruker]

Dette er alvorlig, ja.

Hadde gitt et seriøst forsøk på å snakke ned henne om hva som foregår. Om det ikke hjelper, så ville jeg faktisk snakket med barnevernet.

Dersom et foreldrepar samlet er så pass syke/mister kontakten med omverden, så går det ut over barna. Det kan være rus, psykiske lidelser, paranoia, ekstremisme.

Har hatt samme opplevelse med en bekjent, som fremmedgjorde seg fra den ene etter den andre, jagde de vekk og laget drama pga bagateller. I det tilfellet var det rusmisbruk og psykisk sykdom som lå til grunn. 

Anonymkode: 56bf9...ee5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er alvorlig, ja.

Hadde gitt et seriøst forsøk på å snakke ned henne om hva som foregår. Om det ikke hjelper, så ville jeg faktisk snakket med barnevernet.

Dersom et foreldrepar samlet er så pass syke/mister kontakten med omverden, så går det ut over barna. Det kan være rus, psykiske lidelser, paranoia, ekstremisme.

Har hatt samme opplevelse med en bekjent, som fremmedgjorde seg fra den ene etter den andre, jagde de vekk og laget drama pga bagateller. I det tilfellet var det rusmisbruk og psykisk sykdom som lå til grunn. 

Anonymkode: 56bf9...ee5

Hadde for øvrig også en venninne som holdt på sånn, men det er mange år siden og hun hadde ikke barn. Det var det ene og det andre, og konflikter her og der og mistanker og overreaksjoner og voldsomme reaksjoner. Veldig trist å se dette skje, men ikke like farlig hvis de ikke har barn. Har de barn så må man bry seg om barna, først og fremst. 

Anonymkode: 56bf9...ee5

[AnonymBruker]

Ville nåbiallefall ikke vært slene med henne hvis "hun finner på ting" 

Anonymkode: 7aaab...32d

[lillevill]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Tropp opp på besøk og lat som ingenting, la barna begynne å leke sammen, og sett dere i sofaen og begynn å prat.

Det her er kjempe rart. Ikke normalt. 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (35 minutter siden):

Det her er kjempe rart. Ikke normalt. 

Men jeg synes ikke de bare skal gi opp tantebarna sine!  Hadde dere svart det samme dersom dette var ts sin søster, og det var svogeren som holdt på slik? At han ble uvenner med alle rundt seg i tur og orden, og nå også med familien. Og isolerer familien mer og mer, og nekter søskenbarna å være sammen? Jeg tror ikke det… men når det er en kvinnelig hustyrann skal hun bare få dure på? Stakkars disse barna. Hvem skal ta litt tak på deres vegne om ikke deres nærmeste slektninger? 

Anonymkode: 761f3...8f5