Dårlige kollegarelasjoner

[AnonymBruker]

Jeg synes egentlig det snakkes ganske mye om arbeidsmengde, dårlig ledelse og lønn når folk mistrives på jobb, men kanskje mindre om hvor mye dårlige kollegarelasjoner faktisk kan påvirke en.

Og da mener jeg ikke bare at man ikke klikker med alle. Det er jo helt normalt. Jeg tenker mer på steder der det er mye baksnakking, små stikk, klikker, konkurranse, hersketeknikker eller enkelte personer som bare gjør samarbeid veldig vanskelig.

Det trenger heller ikke være én stor konflikt. Det kan være masse småting over lang tid, og til slutt merker man at man gruer seg til enkelte møter, lunsjen eller bare til å gå på jobb fordi man vet at man må forholde seg til bestemte personer.

Jeg synes også det er litt vanskelig å forklare til folk som ikke har opplevd det. For hvis arbeidsoppgavene egentlig er fine, lønna er grei og ingen direkte mobber deg, så kan det fort høres ut som om man er litt hårsår. Men man er jo på jobb utrolig mange timer i uka, og hvis man hele tiden må passe på hva man sier, kjenne på stemningen i rommet eller være forberedt på små stikk og dårlig samarbeid, så blir det ganske slitsomt etter hvert.

Har dere opplevd at én eller flere kollegaer har gjort at dere til slutt mistrivdes i en jobb dere ellers egentlig likte?

Og hvor går grensen for dere mellom «vi trenger ikke være venner, så lenge vi klarer å samarbeide» og at arbeidsmiljøet faktisk blir så dårlig at dere ville vurdert å finne dere noe annet?

Anonymkode: c3e6b...789

[AnonymBruker]

«Og hvor går grensen for dere mellom «vi trenger ikke være venner, så lenge vi klarer å samarbeide» og at arbeidsmiljøet faktisk blir så dårlig at dere ville vurdert å finne dere noe annet?»

Nettopp der. Klarer man å jobbe sammen, uten å måtte være venner, så er det nettopp det som er et profesjonelt kollegaforhold.

De jeg misliker mest, er de som skal skravle og være venner, fordi jobb er det eneste sosiale de har.

Anonymkode: f642d...7f4

[AnonymBruker]

Unngå sladder om andre du jobber sammen med.

Ikke snakk stygt om en kollega.

Ikke gjør jobben personlig, aldri del noe privat.

Gjør jobben din, oppfør deg.

Så ferdig og hjem!

Anonymkode: 412a6...a01

[AnonymBruker]

Ja som de sier over. Men husk på deg selv. Hva drømmer du om for deg selv fremtiden? Jobb med dine mål. Hvor er du om et år? Hva kan du da? I stedet for å tenke på hva folk slarver om, ta kurs. Lær noe nytt. 

Anonymkode: 08572...6e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Unngå sladder om andre du jobber sammen med.

Ikke snakk stygt om en kollega.

Ikke gjør jobben personlig, aldri del noe privat.

Gjør jobben din, oppfør deg.

Så ferdig og hjem!

Anonymkode: 412a6...a01

Hva med når en kollega er opptatt av sladder og baksnakker, og vil ha med enkelte på dette, men bestemte andre personer får ikke lov til å gjøre det samme uten å bli hengt ut som den store syndebukken for dårlig arbeidsmiljø ?

Anonymkode: c3e6b...789

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg synes egentlig det snakkes ganske mye om arbeidsmengde, dårlig ledelse og lønn når folk mistrives på jobb, men kanskje mindre om hvor mye dårlige kollegarelasjoner faktisk kan påvirke en.

Og da mener jeg ikke bare at man ikke klikker med alle. Det er jo helt normalt. Jeg tenker mer på steder der det er mye baksnakking, små stikk, klikker, konkurranse, hersketeknikker eller enkelte personer som bare gjør samarbeid veldig vanskelig.

Det trenger heller ikke være én stor konflikt. Det kan være masse småting over lang tid, og til slutt merker man at man gruer seg til enkelte møter, lunsjen eller bare til å gå på jobb fordi man vet at man må forholde seg til bestemte personer.

Jeg synes også det er litt vanskelig å forklare til folk som ikke har opplevd det. For hvis arbeidsoppgavene egentlig er fine, lønna er grei og ingen direkte mobber deg, så kan det fort høres ut som om man er litt hårsår. Men man er jo på jobb utrolig mange timer i uka, og hvis man hele tiden må passe på hva man sier, kjenne på stemningen i rommet eller være forberedt på små stikk og dårlig samarbeid, så blir det ganske slitsomt etter hvert.

Har dere opplevd at én eller flere kollegaer har gjort at dere til slutt mistrivdes i en jobb dere ellers egentlig likte?

Og hvor går grensen for dere mellom «vi trenger ikke være venner, så lenge vi klarer å samarbeide» og at arbeidsmiljøet faktisk blir så dårlig at dere ville vurdert å finne dere noe annet?

Anonymkode: c3e6b...789

Vel, hva jeg vet er at folk er forskjellige og det må de få lov til. Hvis en ikke kan bevise / vise til konkrete hendelser over lengre tid, som er trakassering eller mobbing, så kan en ikke si "Buhhu, jeg gruer meg til jobb, for der er hun med den lilla genseren, jeg føler hun ikke liker meg". Slikt må man tåle og leve med.

Anonymkode: 9a2b5...e6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hva med når en kollega er opptatt av sladder og baksnakker, og vil ha med enkelte på dette, men bestemte andre personer får ikke lov til å gjøre det samme uten å bli hengt ut som den store syndebukken for dårlig arbeidsmiljø ?

Anonymkode: c3e6b...789

Er ikke du voksen? Kan du ikke velge å snu ryggen til? 

Anonymkode: 4fe3a...6b5

[AnonymBruker]

Å slutte er det aller viktigste om ting er dårlig.

Anonymkode: 412a6...a01

[AnonymBruker]

Det er nok ikke få som har falt ut av arbeidslivet pga giftige kollegaer og sjefer. Over 80000 mennesker blir mobbet på jobb. Mye forferdelige mennesker der ute! Baksnakking, hakking, kjefting, hersketeknikker, allianser, hierarki, etc. 

Anonymkode: d83e2...129

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg synes egentlig det snakkes ganske mye om arbeidsmengde, dårlig ledelse og lønn når folk mistrives på jobb, men kanskje mindre om hvor mye dårlige kollegarelasjoner faktisk kan påvirke en.

Og da mener jeg ikke bare at man ikke klikker med alle. Det er jo helt normalt. Jeg tenker mer på steder der det er mye baksnakking, små stikk, klikker, konkurranse, hersketeknikker eller enkelte personer som bare gjør samarbeid veldig vanskelig.

Det trenger heller ikke være én stor konflikt. Det kan være masse småting over lang tid, og til slutt merker man at man gruer seg til enkelte møter, lunsjen eller bare til å gå på jobb fordi man vet at man må forholde seg til bestemte personer.

Jeg synes også det er litt vanskelig å forklare til folk som ikke har opplevd det. For hvis arbeidsoppgavene egentlig er fine, lønna er grei og ingen direkte mobber deg, så kan det fort høres ut som om man er litt hårsår. Men man er jo på jobb utrolig mange timer i uka, og hvis man hele tiden må passe på hva man sier, kjenne på stemningen i rommet eller være forberedt på små stikk og dårlig samarbeid, så blir det ganske slitsomt etter hvert.

Har dere opplevd at én eller flere kollegaer har gjort at dere til slutt mistrivdes i en jobb dere ellers egentlig likte?

Og hvor går grensen for dere mellom «vi trenger ikke være venner, så lenge vi klarer å samarbeide» og at arbeidsmiljøet faktisk blir så dårlig at dere ville vurdert å finne dere noe annet?

Anonymkode: c3e6b...789

Har slutta helt å menge meg med kollegaene mine. Det er ikke veldig typisk meg som er en sosial person, men det blir for mye drama hele tiden.

Ei klager på hver minste lille ting og kommer stadig med frekkhet, så spiller hun uskyldig senere. Ser hun sleike ledelsen oppetter så fort hun har mulighet. Overdrevent hyggelig der hun kan tjene på det, spiller en rolle for å få igang drama mellom andre. 

Samme person sluntrer unna sin del av arbeidet hele tiden, men gjør et stort oppslag om noen har glemt én timg en sjelden gang. 

Kunne hatt det supert på jobb uten henne og om folk pratet sammen fremfor å tro på alt hun sier. Forøvrig kommer det drama av å ikke møte til lunsj også. Heldigvis kan jeg lett lukke ørene for alt slikt. 

Anonymkode: 9c953...6e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hva med når en kollega er opptatt av sladder og baksnakker, og vil ha med enkelte på dette, men bestemte andre personer får ikke lov til å gjøre det samme uten å bli hengt ut som den store syndebukken for dårlig arbeidsmiljø ?

Anonymkode: c3e6b...789

Uff da. Det høres ut som du har en kollega som sliter litt. Folk som gjør dette i voksen alder altså 25+ har nok veldig lavt selvbilde. De må trykke andre ned for å føle seg bra. 

Det du beskriver her, heter darvo. De føler de har lov å såre andre, men om noen andre sier noe de ikke liker, så er de plutselig offeret. Det er darvo. Det er en klassisk manipulerings taktikk brukt av mennesker som ikke ønsker å ta ansvar for deres egen oppførsel. Altså, det er en som tenker at de kan gjøre akkurat som de vil mot andre, at de har spesielle rettigheter på å være fæl. Dette er mennesker som kaster andre under bussen for å se bra ut selv. Men de har dype usikkerheter.

Det du skal være forsiktig med, er å si noe som helst kritikk mot vedkommede, fordi du vet aldri hvordan det vil gå. Men, du kan jo avbryte og si forresten, hvordan går det med...eller noe lignende. Eller du kan late som du ikke hører og tenker på noe annet. 

Men jeg hadde nok egentlig snakket med HR om jeg var deg, fordi om den toksiske personen opplever at hen kan komme seg unna med slik oppførsel uten at HR gidder å bry seg, så er det jo verst for dere som jobber der. Fordi det er jo en av dere som blir offeret neste gang, eller så vil hen snakke stygt om dere andre også. Og deg. Så snart du ikke er der. For slik er sånne mennesker dessverre. 

Og husk, stress skader deg faktisk. Det gjør at du blir mer sliten, får en dårligere hverdag, og det stjeler energi og sliter på helsen din. Så personen som baksnakker og skaper stress skader deg, selv om hen prøver å skade noen andre. Men blir det du som slitter med stresset frem til du ikke gidder det mer. Føler med deg. Det er ikke godt å jobbe i et slikt miljø.

Anonymkode: 08572...6e6