Mamma bekymringer

[AnonymBruker]

«De får ikke henge med de populære tydeligvis. 

 Jeg ser venner av den eldste med svinedyre el sparkesykler kjøre rundt og mitt barn er ikke med. Fordi sparkesykkelen ikke er kul nok.»

 

Her må du og andre foreldre ta grep. Målet er vel ikke å henge med de populære eller å være kul nok? Hvilke verdier vil du lære barna dine? 
Man velger venner utifra hvem man trives med og har ting til felles med, samt kjemi. Ungdomsperioden er tøff for mange. Det er normalt. Snakk om hormoner, de skal finne seg selv, pubertet etc. 
 

Her må du som fordeler hjelpe dem med å finne levbare løsninger. 
Forstår litt de blir utenfor når andre har el sparkesykkel og de bare har vanlig. Førstnevnte går jo mye fortere så det kan jo ikke sammenlignes. 
Går an å se etter rimeligere brukt på Finn. De kan spare opp selv, ønske seg det/ penger til det til bursdag og jul. Rundt den alderen er de vel gamle nok til å kunne skaffe seg en liten deltidsjobb selv. De kan avtale med venner å treffe dem utenom når de kjører med elsykkel, altså foreslå andre ting å finne på sammen. 
 

Kanskje de egentlig har vokst fra hverandre. Ikke uvanlig. Da kan de jobbe med å få andre venner. Meld de på ting som skjer i nærmiljøet. Inviter andre på besøk/ med på ting. Man må ta litt ansvar selv også 

Anonymkode: aea82...600

[AnonymBruker]

Tenker mye av dette handler mest om hvordan du tenker om det.
De påvirkes av hvordan du møter det, og din holdning om at det er så trist at de ikke får være med (de idiotene som dømmer folk etter hvilken el-spark de har), vil jo gjøre at det lærer at de skal ta dette skikkelig tungt. 

For det første er jo ikke dette gode venner, det kan man lære seg først som sist at det er lite vits i å bruke energien sin på.
For det andre, så fint at de har vært mye hjemme i ferien, da har de sikker slappet av og vært med familien sin, slik man gjerne skal i en ferie. Våre barn har vært mye hjemme med oss, det er så fint for dem. Mange reiser på hytta alene bare for å få tid med ungene og at ungene skal få slappet litt av. Det er ikke skadelig, tvert imot.

Dert konstante jaget etter å være med, og å få FOMO i ung alder, er ikke bra for noen. Vi må gå foran som gode eksempler og betrygge om at dette går helt fint. Faktisk, mer enn fint. Jeg fikk ikke henge med "de kule" i oppveksten, hadde vel heller aldri særlig lyst. De var ikke de triveligste personene. Mine foreldre hadde en stoisk ro rundt hele konseptet og visste at alt ville løse seg. Jeg hadde masse andre venner i stedet. Vi var ikke kule. Men vi hadde det bra   Og som voksen har det gått mye bedre med meg enn med mange av "de kule". Synes nå jeg iaf. Sett tilbake tror jeg jeg utviklet en mye sterkere og bedre selvfølelse enn de, tror også jeg hadde mye bedre selvtillit til tross for at jeg ikke var i den kule gjengen. De jaget kjærester, var til tider desperate etter de kjekkeste guttene, og sett i etterkant vet jeg også at de var fra hjem med veldig fraværende foreldre. Kanskje derfor de fikk holde på som de ville, foreldrene betalte seg ut av fraværet med kule dyre ting osv. Man skulle tro det var drømmen, men resultatet viser at vi som hadde tilstedeværende foreldre, mindre penger, bel styrket på andre måter, virker til å ha kommet bedre ut mtp utdannelse, jobb i dag, lønn, ekteskap osv. Den peneste og kuleste jenta på skolen endte opp i et lavtlønnsyrke og barn med tre ulike fedre som alle har gått fra henne. Henne som alle de kjekke gutta ville ha innpass hos. Jeg er fortsatt godt gift med min mann som er far til våre to barn. Selv om jeg verken var kul eller pen. Rart med det.

Så for egen del tenker jeg det egentlig er bedre å lære ungene at gode venner trumfer den kule gjengen (med mindre det sammenfaller da selvsagt), at man ikke skal kjøpe seg inn i vennskap osv. Tror de kommer styrket ut av det.

Håper dette kan gi økt motivasjon til å stå i situasjonen TS, det er viktigere ting i livet enn å henge med de kule. Faktisk kan det være lurt å ikke være blant de. Og det er ikke farlig at barn er lei seg! Det er følelser, det er helt normalt, og det er fint med trøst og forståelse for at man er lei seg. Men vær voksen, være rolig og trygg på at alt kommer til å bli bra. Den støtten er det de trenger. De trenger ikke at du fikser ved å kjøpe den kule el-sparken, eller at du "fikser" så de får henge med "de kule".  Ikke fiks! Støtt, trøst, gjør hjemmet det et sted der de alltid kan ha det bra, stedet de kan søke til når alt annet stormer. Der de møter trygge voksne som har sett større katastrofer enn å bli holdt utenfor en gjeng man skjønner at neppe er de rette å henge med uansett. Trygge voksne med perspektiv på at det er mange følelser mens man vokser opp, og at det er helt ok. Da vil det gå bra med ungene dine ganske så sikkert. 

Henger du deg på deres opplevelse av drama, forsvinner også litt av den trygge solide basen i hjemme som de kommer til å trenge de neste 10 årene. Du må være motvekt, anker, stå støtt i stormen. Ikke la deg blafre med i alt som skjer. 

Anonymkode: ee452...0ca

[AnonymBruker]

Enig i overnevnte. Er ikke noe galt i å henge hjemme i ferien. Er ikke farlig å kjede seg. Da får de slappet av, og samlet overskudd. Alle trenger pauser innimellom. 
 

Husk at holdninger smitter. Hvis du går helt i grøfta av vanlig tenåringsatferd, hvordan skal de da lære seg å komme seg gjennom livets nedturer og utfordringer? 

Anonymkode: aea82...600

[katties]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er helt sinnsykt å gi en 13-åring elsparkesykkel. Skikkelig white trash parenthood.

Anonymkode: 45f04...113

Vet ikke hva dom driver og skjer nå: har sett unger som ser 10-12 ut på elsparkesykkel der jeg bor. Synes det er 100% uansvarlig. 

[AnonymBruker]

Min ene datter higet også etter å få være med de «populære».. vi har snakket mye om at det viktigste er at man har det fint med vennene sine - ikke om man er den gjengen de der på som populære. 
I de gjengene er det ofte mye rivalisering, og skulle være den som bestemmer (jeg nemlig to barn som også har vært de mest «populære»).. 
 

Men herlighet så vanskelig det er å være tenåring. De aller fleste vil bare være likt.. også har man selvsagt de andre her på KG som kun har unger som står så stødig i seg selv, som er så trygg på seg selv, og som ikke bryr seg med hva andre tenker om de. Men de ungdommene har jeg møtt særs få av både blant barna til venner, men også via jobb med ungdommer over tiår.

Anonymkode: b7bdb...11f

[AnonymBruker]

Vet litt hvordan det kjennes og føles. Jeg var alenemamma og mine fikk ikke alt som de kule i klassen hadde. En sommer måtte jeg velge mellom en ferietur eller vaskemaskin valgte jo selvsagt vaskemaskinen. Flere slike ting . Men i hjemmet hadde vi det trygt og godt allikevel. Nå er de voksne og ferdig med utdanning. Fått fine jobber og egne hjem.  Men vi har fulgt med på de som liksom skulle være kule og tøffe. Flere av de sliter i dag .  Mine har sagt at de kjenner seg litt tøffere og fått en styrke igjennom det. De vet de må jobbe for ting. Lykke til❤️

Anonymkode: 50997...f65

[AprilLudgate]

Dette høres jo primært ut som et veldig dårlig oppvekstmiljø tenker jeg da? 

[AnonymBruker]

HMK skrev (15 timer siden):

Det er nettopp dette som er vår oppgave som foreldre. Å lære barna våre at det er sånn livet er. Det er ikke synd på dem om de har det de trenger. En kjærlig familie, mat på bordet, klær på kroppen og tak over hodet. Stenges de ute fordi de ikke har riktig merke på buksa så er det strengt tatt ikke et stort tap. For slike unger trenger de ikke omgås. 

Helt enig! Hvem bryr seg om sånt?  Som jeg sier til barna; dere kan ikke BLI kule, kul er noe man ER. Barna mine er godt kule. Og det helt uten både telefon og sparkesykkel. Hvem bryr seg om dyr jakke? 😂 Det er hvertfall ikke kult.  Man kan ikke BLI kul av en dyr jakke. Foreldre som tror det har misforstått og skaper strebere. 

Anonymkode: c45f9...658

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt enig! Hvem bryr seg om sånt?  Som jeg sier til barna; dere kan ikke BLI kule, kul er noe man ER. Barna mine er godt kule. Og det helt uten både telefon og sparkesykkel. Hvem bryr seg om dyr jakke? 😂 Det er hvertfall ikke kult.  Man kan ikke BLI kul av en dyr jakke. Foreldre som tror det har misforstått og skaper strebere. 

Anonymkode: c45f9...658

Måtte bli autocorrect 👍 

*barna mine er FØDT kule 👍 

Anonymkode: c45f9...658

[AnonymBruker]

Så går det jo også an å prate om hvilke egenskaper og hva slags oppførsel som gjør at man blir en mer attraktiv venn for andre. Uten at målet er å bli mest mulig populær  og kul. Men fordi relasjoner og samspill er viktig gjennom hele livet.  Dette er jo noe barnehageansatte osv jobber med helt ifra barnehagen hvor det starter med å lære seg å dele, vente på tur, være greie mot hverandre også er det foreldres oppgave å veilede videre gjennom oppveksten. Går an å snakke med andre foreldre eller lærere om utfordringer. Kanskje man får noen råd. Kanskje man kan komme til enighet om noe. Også må man gi barna verktøy selv de kan bruke underveis. Man skal ikke løse alt for dem , men hjelpe dem med å håndtere utfordringer så de på sikt etter hvert kan greie seg på egenhånd. 

Anonymkode: aea82...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Min ene datter higet også etter å få være med de «populære».. vi har snakket mye om at det viktigste er at man har det fint med vennene sine - ikke om man er den gjengen de der på som populære. 
I de gjengene er det ofte mye rivalisering, og skulle være den som bestemmer (jeg nemlig to barn som også har vært de mest «populære»).. 
 

Men herlighet så vanskelig det er å være tenåring. De aller fleste vil bare være likt.. også har man selvsagt de andre her på KG som kun har unger som står så stødig i seg selv, som er så trygg på seg selv, og som ikke bryr seg med hva andre tenker om de. Men de ungdommene har jeg møtt særs få av både blant barna til venner, men også via jobb med ungdommer over tiår.

Anonymkode: b7bdb...11f

Der har kanskje med personlighet å gjøre også. Jeg selv brydde meg aldri hva andre syns på den måten. Vår stolthet i ungdommen var å gå imot strømmen. Det ligger i min natur.  

Anonymkode: c45f9...658

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Der har kanskje med personlighet å gjøre også. Jeg selv brydde meg aldri hva andre syns på den måten. Vår stolthet i ungdommen var å gå imot strømmen. Det ligger i min natur.  

Anonymkode: c45f9...658

Men de aller færreste ungdommer er slik. 

Anonymkode: b7bdb...11f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Men de aller færreste ungdommer er slik. 

Anonymkode: b7bdb...11f

Nei de er ikke det. Og det er lett for oss voksne å si at det og det ikke betyr noe, vi har et liv med erfaring bak oss.

For ungdommen så er klassen og vennegjengen deres speil og de har gjerne ikke mulighet til å bytte det ut heller slik vi lettere har. Vi kan jo bytte jobb om vi ikke trives, eller flytte om vi vil. Ungdommen har lite mulighet til å gjøre noe med de kortene de har fått utdelt.

Anonymkode: 87cc4...3b4

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Der har kanskje med personlighet å gjøre også. Jeg selv brydde meg aldri hva andre syns på den måten. Vår stolthet i ungdommen var å gå imot strømmen. Det ligger i min natur.  

Anonymkode: c45f9...658

Jeg var også slikt...og slik har min sønn på 14 også blitt...nå håper jeg min datter på 8 blør slik..men merker at jeg tror på henne kan det bli litt vanskeligere 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er dessverre sånn ungdomstiden er blitt nå. Har ikke barna det som alle andre har, så er de ikke kule nok og kan bli utestengt. Det er utrolig kjedelig. 

Det er bare de barna som er så sterke at de ikke bryr seg om hva de har og ikke har, som også blir godtatt. De barna som ikke er så sterke, kan fort få det vondt og vanskelig. 

Selv gikk jeg på ungdomskolen 99/00 det var ikke noe bedre da.

Anonymkode: 82c16...119

Jeg gikk også på ungdomsskolen da og det var like ille da som nå. Jeg gikk på en skole med foreldre med god råd, men det hadde ikke vi, så jeg gikk i «ukule» klær. Følte meg veldig annerledes også. Hata det. Mine unger skal få slippe det, men el-sparkesykler får de ikke. 

Anonymkode: dc575...302

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (8 timer siden):

Man skal aldri snakke med folk

Det jeg snakker om er at mange.. ikke alle.. foreldre idag klarer ikke å stå imot presset 

Det var jo en artikkel på vg her om dagen der de fleste foreldre i Oslo/ Bærum ikke klarte å stå imot og gav barna el sparkesykler fordi ALLE andre hadde det

Selfølgelig får mange el sparkesykler fordi de har kanskje gjort at fortjener..de har spart penger, de har hat en prat med foreldre 

Men for noen år tilbake var det denne jakken til 10.0/0 kroner som ingen måtte ha...dette også er et eksempel på at mange foreldre kjøper dette for at de klarer ikke presset ( og igjen, noen barn får dette pga eks bursdags penger etc)

Hele greie som ts snakker om er han hun føler seg presset...og klarer faktisk å stå imot, som er bra

Du snakker med andre foreldre og spekulerer i vilden sky 

Anonymkode: 87128...d6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2026 den 17.55):

Jeg er mamma til to på 11 og 13 år. Jeg synes livet nå kun handler om Barnas hverdag. Gruppe og pengepress , ungdomsproblemer osv…. Lista er lang.   Jeg er utslitt og tar det veldig tungt det at ungene for eksempel blir lei seg fordi de ikke er «kule nok»  eller har like mye penger som mange av de andre.  For meg er barna mine helt nydelige , men de føler det ikke sånn. De får ikke henge med de populære tydeligvis.  Jeg som mamma synes det er vanskelig å se ungene  nedfor og lei seg i hverdagen.  Alt jeg ønsker er at de skal ha det bra hele tiden og jeg har ikke noe igjen til meg selv.   I ferien har ungene sittet mye inne hjemme , foruten de tingene vi voksne har tatt de med på.  Jeg ser venner av den eldste med svinedyre el sparkesykler kjøre rundt og mitt barn er ikke med. Fordi sparkesykkelen ikke er kul nok. Uff måtte bare lufte dette…. 

Anonymkode: 2bf82...c9d

Du får tenke på at av motstand så lærer de seg å....tjene penger selv! Snu positivt på det!

Anonymkode: 7e590...925

[AnonymBruker]

Ja, ungdomstida kan være dritt. Og det sier jeg, som faktisk var en av disse ungdommene enkelte her påstår ikke finnes - en som sto støtt i meg selv og dreit i hvem som var populære. Slikt har aldri betydd noe for meg. Jeg hadde mine venner, og det var nok. Ironisk nok gjorde dette at jeg var ganske godt likt - ikke populær i den forstand at jeg var "kul" eller ble invitert på masse fester osv. Men i den forstand at både de "upopulære" og "populære" var hyggelige mot meg og i voksen alder har alle jeg har møtt på sagt at de husker meg som en veldig inkluderende og hyggelig klassekamerat. Jeg oppførte meg likt mot folk uansett og la egentlig ikke så mye merke til hvem som var populære. Derfor sto jeg på en måte litt utenfor hele det systemet.

Likevel vet jeg godt at ungdomstida ikke er sånn for alle, og det er særlig vanskelig om man vokser opp i et veldig homogent område. F eks "hvit, rik ghetto" som jeg innimellom spøkefullt kaller enkelte steder f eks på vestkanten i Oslo. Vanskeligere å skille seg ut eller ikke ha like god råd i sånne områder. 

Jeg ville prøvd å tenke at dette bare er noen år og at det barna dine opplever er helt normalt. Støtt dem, men ikke la det gå veldig inn på deg - barn er "selvopptatte" nok fra før om ikke foreldrene skal "gråte" fordi de ikke er så populære som de skulle ønske. Lær dem heller at sånn er det dessverre noen ganger, man får ikke alt slik man hadde tenkt, og ekte venner slutter ikke å henge med deg fordi du ikke har elsparkesykkel. F eks. 

Anonymkode: 6b9f8...325