Elskerinne på siden

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et forhold til en kollega (som har samboer og barn sammen) i nærmere 1 år. Til å begynne med tenkte jeg ikke noe spesielt over relasjonen og han i hverdagen. Men etter hvert ble ting mer seriøst, vi åpnet oss opp for hverandre og hadde dype samtaler. Han har i lang tid sagt at han skal gå fra sitt nåværende forhold på grunn av mistrivsel og mangel på følelser. Det er nok i grunn det som har gjort at jeg har blitt i det så lenge som jeg har. For noen måneder tilbake sa jeg at jeg ikke ville dette mer når situasjonen er som den er, han haler ut tiden og går ikke fra forholdet sitt og i tillegg presterer å bli sur på meg hvis jeg møter andre menn eller snakker med andre menn på jobbeventer. Jeg fikk til slutt nok. Men nok en gang presterer han å si at jeg ikke må trekke meg unna fordi han nå skal forlate det han har, for å satse på oss fordi han virkelig elsker meg. Dette skjer åpenbart ikke og til slutt måtte jeg sette ned foten for godt da han selv også sa at det var vanskeligere å gå enn han hadde sett for seg og ikke kunne gi meg noe tid å forholde meg til lenger. Jeg vet jeg ikke burde gått den veien i utgangspunktet, jeg burde stoppet det for lengst og alt dette her så jeg trenger ikke masse refs om min oppførsel i dette. Men det jeg lurer på er hva dere ville gjort videre? Jeg har tatt fullstendig avstand fra fyren og fordrar han nesten, jeg føler meg altså så lurt, når han egentlig var det menneske jeg stolte mest på av alle, for så naiv kan man faktisk være. Jeg kjenner også på en enorm urettferdighet ovenfor hans samboer som lever uviten om dette. Han sier han har så dårlig samvittighet ovenfor henne og at han må fortelle henne det en dag, men jeg er ganske sikker på at det ikke kommer til å skje. Samtidig har han sagt at han håper våre veier møtes senere. Noe som absolutt ikke kommer til å skje fra min side nå. Selv fortsetter han å flørte rundt med andre kvinner rundt seg etter at han har valgt å bli i forholdet sitt og jeg har trukket meg unna. Kjenner jeg blir oppriktig irritert over hvordan noen kan lure andre mennesker så ufattelig mye og bare fortsette og fortsette med dette når han har samboer. Jeg syntes hun fortjener å vite hvordan han holder på. Men jeg vet ikke om jeg er riktig person til å blande meg inn i det. Jeg bryr meg ikke om meg og hans relasjon mer, men jeg blir også provosert over hvordan han kan holde på sånn her videre. Jeg tenkte det var et engangstilfelle med meg og at han oppriktig skulle gjøre opp i forholdet, men så feil kan man ta. Hjelp!! Hva gjør man nå? Dette er en person jeg ser ofte da vi går mye samme skift. 

Anonymkode: 9ee9c...d3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har hatt et forhold til en kollega (som har samboer og barn sammen) i nærmere 1 år. Til å begynne med tenkte jeg ikke noe spesielt over relasjonen og han i hverdagen. Men etter hvert ble ting mer seriøst, vi åpnet oss opp for hverandre og hadde dype samtaler. Han har i lang tid sagt at han skal gå fra sitt nåværende forhold på grunn av mistrivsel og mangel på følelser. Det er nok i grunn det som har gjort at jeg har blitt i det så lenge som jeg har. For noen måneder tilbake sa jeg at jeg ikke ville dette mer når situasjonen er som den er, han haler ut tiden og går ikke fra forholdet sitt og i tillegg presterer å bli sur på meg hvis jeg møter andre menn eller snakker med andre menn på jobbeventer. Jeg fikk til slutt nok. Men nok en gang presterer han å si at jeg ikke må trekke meg unna fordi han nå skal forlate det han har, for å satse på oss fordi han virkelig elsker meg. Dette skjer åpenbart ikke og til slutt måtte jeg sette ned foten for godt da han selv også sa at det var vanskeligere å gå enn han hadde sett for seg og ikke kunne gi meg noe tid å forholde meg til lenger. Jeg vet jeg ikke burde gått den veien i utgangspunktet, jeg burde stoppet det for lengst og alt dette her så jeg trenger ikke masse refs om min oppførsel i dette. Men det jeg lurer på er hva dere ville gjort videre? Jeg har tatt fullstendig avstand fra fyren og fordrar han nesten, jeg føler meg altså så lurt, når han egentlig var det menneske jeg stolte mest på av alle, for så naiv kan man faktisk være. Jeg kjenner også på en enorm urettferdighet ovenfor hans samboer som lever uviten om dette. Han sier han har så dårlig samvittighet ovenfor henne og at han må fortelle henne det en dag, men jeg er ganske sikker på at det ikke kommer til å skje. Samtidig har han sagt at han håper våre veier møtes senere. Noe som absolutt ikke kommer til å skje fra min side nå. Selv fortsetter han å flørte rundt med andre kvinner rundt seg etter at han har valgt å bli i forholdet sitt og jeg har trukket meg unna. Kjenner jeg blir oppriktig irritert over hvordan noen kan lure andre mennesker så ufattelig mye og bare fortsette og fortsette med dette når han har samboer. Jeg syntes hun fortjener å vite hvordan han holder på. Men jeg vet ikke om jeg er riktig person til å blande meg inn i det. Jeg bryr meg ikke om meg og hans relasjon mer, men jeg blir også provosert over hvordan han kan holde på sånn her videre. Jeg tenkte det var et engangstilfelle med meg og at han oppriktig skulle gjøre opp i forholdet, men så feil kan man ta. Hjelp!! Hva gjør man nå? Dette er en person jeg ser ofte da vi går mye samme skift. 

Anonymkode: 9ee9c...d3c

Hvilke type jobb har dere, som får tid til alt dette?

Anonymkode: e417b...da8

[AnonymBruker]

Jeg ville fortalt kona hans det. Muligens anonymt men...

Anonymkode: 708d7...2ad

[Ibot]

Ikke legg deg etter andres menn! De er opptatt. Han kommer aldri til å forlate dama si for seg. Han utnytter deg. Be ham dra til helvete og ta selv lærdom av dette. Gi gjerne dama hans beskjed også. 

Prøv å huske avsnitt neste gang. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvilke type jobb har dere, som får tid til alt dette?

Anonymkode: e417b...da8

Han har funnet tid til det på fritiden hvis han er ute med kompiser, trening etc vil jeg tro han sier hjemme uten at jeg vet sikkert. 

Anonymkode: 9ee9c...d3c

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har hatt et forhold til en kollega (som har samboer og barn sammen) i nærmere 1 år. Til å begynne med tenkte jeg ikke noe spesielt over relasjonen og han i hverdagen. Men etter hvert ble ting mer seriøst, vi åpnet oss opp for hverandre og hadde dype samtaler. Han har i lang tid sagt at han skal gå fra sitt nåværende forhold på grunn av mistrivsel og mangel på følelser. Det er nok i grunn det som har gjort at jeg har blitt i det så lenge som jeg har. For noen måneder tilbake sa jeg at jeg ikke ville dette mer når situasjonen er som den er, han haler ut tiden og går ikke fra forholdet sitt og i tillegg presterer å bli sur på meg hvis jeg møter andre menn eller snakker med andre menn på jobbeventer. Jeg fikk til slutt nok. Men nok en gang presterer han å si at jeg ikke må trekke meg unna fordi han nå skal forlate det han har, for å satse på oss fordi han virkelig elsker meg. Dette skjer åpenbart ikke og til slutt måtte jeg sette ned foten for godt da han selv også sa at det var vanskeligere å gå enn han hadde sett for seg og ikke kunne gi meg noe tid å forholde meg til lenger. Jeg vet jeg ikke burde gått den veien i utgangspunktet, jeg burde stoppet det for lengst og alt dette her så jeg trenger ikke masse refs om min oppførsel i dette. Men det jeg lurer på er hva dere ville gjort videre? Jeg har tatt fullstendig avstand fra fyren og fordrar han nesten, jeg føler meg altså så lurt, når han egentlig var det menneske jeg stolte mest på av alle, for så naiv kan man faktisk være. Jeg kjenner også på en enorm urettferdighet ovenfor hans samboer som lever uviten om dette. Han sier han har så dårlig samvittighet ovenfor henne og at han må fortelle henne det en dag, men jeg er ganske sikker på at det ikke kommer til å skje. Samtidig har han sagt at han håper våre veier møtes senere. Noe som absolutt ikke kommer til å skje fra min side nå. Selv fortsetter han å flørte rundt med andre kvinner rundt seg etter at han har valgt å bli i forholdet sitt og jeg har trukket meg unna. Kjenner jeg blir oppriktig irritert over hvordan noen kan lure andre mennesker så ufattelig mye og bare fortsette og fortsette med dette når han har samboer. Jeg syntes hun fortjener å vite hvordan han holder på. Men jeg vet ikke om jeg er riktig person til å blande meg inn i det. Jeg bryr meg ikke om meg og hans relasjon mer, men jeg blir også provosert over hvordan han kan holde på sånn her videre. Jeg tenkte det var et engangstilfelle med meg og at han oppriktig skulle gjøre opp i forholdet, men så feil kan man ta. Hjelp!! Hva gjør man nå? Dette er en person jeg ser ofte da vi går mye samme skift. 

Anonymkode: 9ee9c...d3c

Du har tre valg.

1. Bite tennene sammen.

2. Se deg om etter en annen jobb.

3. Spør om du kan bytte skift. 

[Hmmmmmm]

Du blir først provosert på vegne av samboeren hans nå, men ikke på starten eller midt i?! Om han hadde gått fra familien sin, så hadde du ikke blitt provosert på hennes vegne mer? 
 

Dette handler om deg og kun deg! Ikke bruk kona hans som grunn. Stå for det du har gjort, og gå videre. 

[AnonymBruker]

Du blir provosert på samboers vegne fordi du ikke ble valgt. Enig med hen over her som kommenterer det samme. 
 

Anonymkode: 2adf3...ae4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har hatt et forhold til en kollega (som har samboer og barn sammen) i nærmere 1 år. Til å begynne med tenkte jeg ikke noe spesielt over relasjonen og han i hverdagen. Men etter hvert ble ting mer seriøst, vi åpnet oss opp for hverandre og hadde dype samtaler. Han har i lang tid sagt at han skal gå fra sitt nåværende forhold på grunn av mistrivsel og mangel på følelser. Det er nok i grunn det som har gjort at jeg har blitt i det så lenge som jeg har. For noen måneder tilbake sa jeg at jeg ikke ville dette mer når situasjonen er som den er, han haler ut tiden og går ikke fra forholdet sitt og i tillegg presterer å bli sur på meg hvis jeg møter andre menn eller snakker med andre menn på jobbeventer. Jeg fikk til slutt nok. Men nok en gang presterer han å si at jeg ikke må trekke meg unna fordi han nå skal forlate det han har, for å satse på oss fordi han virkelig elsker meg. Dette skjer åpenbart ikke og til slutt måtte jeg sette ned foten for godt da han selv også sa at det var vanskeligere å gå enn han hadde sett for seg og ikke kunne gi meg noe tid å forholde meg til lenger. Jeg vet jeg ikke burde gått den veien i utgangspunktet, jeg burde stoppet det for lengst og alt dette her så jeg trenger ikke masse refs om min oppførsel i dette. Men det jeg lurer på er hva dere ville gjort videre? Jeg har tatt fullstendig avstand fra fyren og fordrar han nesten, jeg føler meg altså så lurt, når han egentlig var det menneske jeg stolte mest på av alle, for så naiv kan man faktisk være. Jeg kjenner også på en enorm urettferdighet ovenfor hans samboer som lever uviten om dette. Han sier han har så dårlig samvittighet ovenfor henne og at han må fortelle henne det en dag, men jeg er ganske sikker på at det ikke kommer til å skje. Samtidig har han sagt at han håper våre veier møtes senere. Noe som absolutt ikke kommer til å skje fra min side nå. Selv fortsetter han å flørte rundt med andre kvinner rundt seg etter at han har valgt å bli i forholdet sitt og jeg har trukket meg unna. Kjenner jeg blir oppriktig irritert over hvordan noen kan lure andre mennesker så ufattelig mye og bare fortsette og fortsette med dette når han har samboer. Jeg syntes hun fortjener å vite hvordan han holder på. Men jeg vet ikke om jeg er riktig person til å blande meg inn i det. Jeg bryr meg ikke om meg og hans relasjon mer, men jeg blir også provosert over hvordan han kan holde på sånn her videre. Jeg tenkte det var et engangstilfelle med meg og at han oppriktig skulle gjøre opp i forholdet, men så feil kan man ta. Hjelp!! Hva gjør man nå? Dette er en person jeg ser ofte da vi går mye samme skift. 

Anonymkode: 9ee9c...d3c

Håper du har lært. Samboeren fortjener å vite det , samtidig så tror jeg du bare vil si det fordi du ikke fikk det som du ville og at dette er hevn på han. Er så ufint å drive på med folk som har partner uansett hva tufsen kommer med av unnskyldninger.

Anonymkode: 6163c...430

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Håper du har lært. Samboeren fortjener å vite det , samtidig så tror jeg du bare vil si det fordi du ikke fikk det som du ville og at dette er hevn på han. Er så ufint å drive på med folk som har partner uansett hva tufsen kommer med av unnskyldninger.

Anonymkode: 6163c...430

Jeg har innsett at dette ikke er en person jeg vil ha mer om han på et tidspunkt hadde gått fra henne nå. Jeg tenkte at hun kom til å få «rettferdighet» veldig snart i og med at jeg hele tiden ble fortalt at han skulle fortelle partneren sin dette her gang på gang. Jeg trenger absolutt ikke å fortelle partneren om det for å hevne meg på han, for for min del er det samme om han blir værende i forholdet eller ikke nå. Jeg tenkte mest på at jeg nå har innsett at han aldri kommer til å si noe til henne og det syntes jeg blir feil når han tidligere har fått meg til å tro at han skal være ærlig med et annet menneske slik at hun selv kan velge hva hun vil med forholdet videre. 

Anonymkode: 9ee9c...d3c

[AnonymBruker]

Vil du fortelle det til henne fordi du (etter et års utroskap) har funnet ut at han er en drittsekk som lar pikken styre? Eller er det fordi du er såret fordi du ikke betydde nok til at han ville gå, og at han nå viser at hvilket som helst hull gjør seg på si? Eller er det fordi du er sjalu og forbanna og vil hevne deg?

Det er synd at du falt for "elskerinne-talen", men dette er en av de mest brukte unnskyldningene til de som vil ha i pose og sekk. Velg en singel mann neste gang.

Anonymkode: 849db...038

[AnonymBruker]

Ikke ødelegg hennes liv ved å fortelle det.

Anonymkode: 3cacc...cc0

[AnonymBruker]

Du har jo gått i en helt klassisk felle med en løgnaktig fyr, som sviker både deg og hun har bor sammen med. Selvsagt bør slikt komme frem for hun som blir lurt her, det er ytterst sjeldent at noen ønsker å leve i en løgn. Mannen er lettere psykopatisk som lever ganske greit med å bedra den som står ham nærmest. Liv blir ødelagt ved IKKE å fortelle, mener jeg.

Anonymkode: 0233e...3fd

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har jo gått i en helt klassisk felle med en løgnaktig fyr, som sviker både deg og hun har bor sammen med. Selvsagt bør slikt komme frem for hun som blir lurt her, det er ytterst sjeldent at noen ønsker å leve i en løgn. Mannen er lettere psykopatisk som lever ganske greit med å bedra den som står ham nærmest. Liv blir ødelagt ved IKKE å fortelle, mener jeg.

Anonymkode: 0233e...3fd

Åpenhet er kjempeviktig om det lar seg gjøre.

Det kan være grunner og årsaker man ikke kjenner til. Ikke at jeg unnskylder det, men det kan være en forklaring. Om det er troverdig er en annen sak. 

Det er ikke bra å gå bak ryggen på andre mennesker. Det fører sjeldent noe godt med seg. 

[AnonymBruker]

Har du kjærste da? Så hvis, kan dere lage dobbel date og fortelle det sammen?

En homewrecker med egen kjærest eller familie må vel være ganske bra tittel?

 

Anonymkode: 83461...186

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har hatt et forhold til en kollega (som har samboer og barn sammen) i nærmere 1 år. Til å begynne med tenkte jeg ikke noe spesielt over relasjonen og han i hverdagen. Men etter hvert ble ting mer seriøst, vi åpnet oss opp for hverandre og hadde dype samtaler. Han har i lang tid sagt at han skal gå fra sitt nåværende forhold på grunn av mistrivsel og mangel på følelser. Det er nok i grunn det som har gjort at jeg har blitt i det så lenge som jeg har. For noen måneder tilbake sa jeg at jeg ikke ville dette mer når situasjonen er som den er, han haler ut tiden og går ikke fra forholdet sitt og i tillegg presterer å bli sur på meg hvis jeg møter andre menn eller snakker med andre menn på jobbeventer. Jeg fikk til slutt nok. Men nok en gang presterer han å si at jeg ikke må trekke meg unna fordi han nå skal forlate det han har, for å satse på oss fordi han virkelig elsker meg. Dette skjer åpenbart ikke og til slutt måtte jeg sette ned foten for godt da han selv også sa at det var vanskeligere å gå enn han hadde sett for seg og ikke kunne gi meg noe tid å forholde meg til lenger. Jeg vet jeg ikke burde gått den veien i utgangspunktet, jeg burde stoppet det for lengst og alt dette her så jeg trenger ikke masse refs om min oppførsel i dette. Men det jeg lurer på er hva dere ville gjort videre? Jeg har tatt fullstendig avstand fra fyren og fordrar han nesten, jeg føler meg altså så lurt, når han egentlig var det menneske jeg stolte mest på av alle, for så naiv kan man faktisk være. Jeg kjenner også på en enorm urettferdighet ovenfor hans samboer som lever uviten om dette. Han sier han har så dårlig samvittighet ovenfor henne og at han må fortelle henne det en dag, men jeg er ganske sikker på at det ikke kommer til å skje. Samtidig har han sagt at han håper våre veier møtes senere. Noe som absolutt ikke kommer til å skje fra min side nå. Selv fortsetter han å flørte rundt med andre kvinner rundt seg etter at han har valgt å bli i forholdet sitt og jeg har trukket meg unna. Kjenner jeg blir oppriktig irritert over hvordan noen kan lure andre mennesker så ufattelig mye og bare fortsette og fortsette med dette når han har samboer. Jeg syntes hun fortjener å vite hvordan han holder på. Men jeg vet ikke om jeg er riktig person til å blande meg inn i det. Jeg bryr meg ikke om meg og hans relasjon mer, men jeg blir også provosert over hvordan han kan holde på sånn her videre. Jeg tenkte det var et engangstilfelle med meg og at han oppriktig skulle gjøre opp i forholdet, men så feil kan man ta. Hjelp!! Hva gjør man nå? Dette er en person jeg ser ofte da vi går mye samme skift. 

Anonymkode: 9ee9c...d3c

Du må bytte jobb. 
 

Du har vært med å lure en uskyldig og uvitende dame her, så deg er det null synd på. 

Anonymkode: 75564...646

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har innsett at dette ikke er en person jeg vil ha mer om han på et tidspunkt hadde gått fra henne nå. Jeg tenkte at hun kom til å få «rettferdighet» veldig snart i og med at jeg hele tiden ble fortalt at han skulle fortelle partneren sin dette her gang på gang. Jeg trenger absolutt ikke å fortelle partneren om det for å hevne meg på han, for for min del er det samme om han blir værende i forholdet eller ikke nå. Jeg tenkte mest på at jeg nå har innsett at han aldri kommer til å si noe til henne og det syntes jeg blir feil når han tidligere har fått meg til å tro at han skal være ærlig med et annet menneske slik at hun selv kan velge hva hun vil med forholdet videre. 

Anonymkode: 9ee9c...d3c

Det er jo en klassisk unnskyldning mange utro kommer med, det gjør jo det ikke bedre

Anonymkode: 6163c...430

[Lunda]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ikke ødelegg hennes liv ved å fortelle det.

Anonymkode: 3cacc...cc0

Enig der, men av andre grunner. Den siste jeg kjente som var elskerinna og prøvde og fortelle det...  vel kona (og datteren) gikk løs på henne med et balltre. 

Endret lørdag kl. 13:42 av Lunda

[AnonymBruker]

Lunda skrev (10 minutter siden):

Enig der, men av andre grunner. Den siste jeg kjente som var elskerinna og prøvde og fortelle det...  vel kona (og datteren) gikk løs på henne med et balltre. 

Oi! 😳 Ny versjon av Fatal attraction og kaninkoker-episoden det der…

Men uansett: jeg er enig med de som skriver at du ikke skal fortelle kona hans noe. Det er ganske stor risiko for at hun kommer til å vende verdet sitt mot deg, uansett om det er rettferdig eller ikke, og det formilder jo ikke akkurat at utroskapsforholdet deres pågikk så lenge…

Jeg har selv hatt et nokså langt forhold til en gift mann, men det ble avsluttet for et par år siden. Jeg har kuttet all kontakt og aldri vurdert å «oute» ham. Tenker at jeg var med på dansen vel vitende om hans sivilstatus og av fri vilje, og at jeg vil tape mye på det dersom det ble offentlig, selv om det var han som tok føringen og har mest å miste.

Kjedelig for din del at du treffer ham en del gjennom jobb, men hvis du lever godt med å ikke ha fått ham så vil jeg tro at du kommer deg greit over det etter hvert. Ting har det med å blekne med tida. Eventuelt er dette nettopp anledningen du har lett etter for å bytte jobb. 😄

Anonymkode: 46344...d59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har hatt et forhold til en kollega (som har samboer og barn sammen) i nærmere 1 år. Til å begynne med tenkte jeg ikke noe spesielt over relasjonen og han i hverdagen. Men etter hvert ble ting mer seriøst, vi åpnet oss opp for hverandre og hadde dype samtaler. Han har i lang tid sagt at han skal gå fra sitt nåværende forhold på grunn av mistrivsel og mangel på følelser. Det er nok i grunn det som har gjort at jeg har blitt i det så lenge som jeg har. For noen måneder tilbake sa jeg at jeg ikke ville dette mer når situasjonen er som den er, han haler ut tiden og går ikke fra forholdet sitt og i tillegg presterer å bli sur på meg hvis jeg møter andre menn eller snakker med andre menn på jobbeventer. Jeg fikk til slutt nok. Men nok en gang presterer han å si at jeg ikke må trekke meg unna fordi han nå skal forlate det han har, for å satse på oss fordi han virkelig elsker meg. Dette skjer åpenbart ikke og til slutt måtte jeg sette ned foten for godt da han selv også sa at det var vanskeligere å gå enn han hadde sett for seg og ikke kunne gi meg noe tid å forholde meg til lenger. Jeg vet jeg ikke burde gått den veien i utgangspunktet, jeg burde stoppet det for lengst og alt dette her så jeg trenger ikke masse refs om min oppførsel i dette. Men det jeg lurer på er hva dere ville gjort videre? Jeg har tatt fullstendig avstand fra fyren og fordrar han nesten, jeg føler meg altså så lurt, når han egentlig var det menneske jeg stolte mest på av alle, for så naiv kan man faktisk være. Jeg kjenner også på en enorm urettferdighet ovenfor hans samboer som lever uviten om dette. Han sier han har så dårlig samvittighet ovenfor henne og at han må fortelle henne det en dag, men jeg er ganske sikker på at det ikke kommer til å skje. Samtidig har han sagt at han håper våre veier møtes senere. Noe som absolutt ikke kommer til å skje fra min side nå. Selv fortsetter han å flørte rundt med andre kvinner rundt seg etter at han har valgt å bli i forholdet sitt og jeg har trukket meg unna. Kjenner jeg blir oppriktig irritert over hvordan noen kan lure andre mennesker så ufattelig mye og bare fortsette og fortsette med dette når han har samboer. Jeg syntes hun fortjener å vite hvordan han holder på. Men jeg vet ikke om jeg er riktig person til å blande meg inn i det. Jeg bryr meg ikke om meg og hans relasjon mer, men jeg blir også provosert over hvordan han kan holde på sånn her videre. Jeg tenkte det var et engangstilfelle med meg og at han oppriktig skulle gjøre opp i forholdet, men så feil kan man ta. Hjelp!! Hva gjør man nå? Dette er en person jeg ser ofte da vi går mye samme skift. 

Anonymkode: 9ee9c...d3c

Hemmelige elskere og utroskap blir bare trøbbel. Og menn som er utro, er ikke til å stole på uansett, og de bør man holde seg langt unna. Hvordan kan noen tro at de skal bli mer trofaste mot en ny partner enn de er mot den nåværende? 

La din erfaring være til skrekk og advarsel for alle som vurderer å bli noens elsker.

Anonymkode: 87649...49c