Skravler du og partneren din?

[Trolltunge]

Han skravler og jeg lytter og svarer bare bekreftende nok til at han føler at jeg "er med ham", men han har (det litt typiske manne-) problemet med å lytte.

Nåde meg om jeg avbryter hans evige monolog. 😂

Jeg skravler med venninner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Prater mye noen dager, mindre andre.

Hva med å si til mannen din det du skriver her. 

Ingen her får forandret din mann, du må snakke med han.

Anonymkode: 40bc7...2c0

Jeg har snakka med han, men han forstår ikke «problemet». 

Anonymkode: e7308...d86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Oi, var det en lang kniv? Hvorfor hadde personen kniv? Var personen utagerende? Diagnose, kanskje? Ble noen skadd? Grep noen inn? OMG, fortell mer! 

Har du prøvd å snakke med han om hva som helst annet som ikke er typisk kvinneskravl? 

Anonymkode: af76b...cae

Så det at partneren din blir trua med kniv på jobb er typisk kvinneskravl? 😂 ja jøss. 

Anonymkode: e7308...d86

[AnonymBruker]

Det varierer, noen dager mye og noen lite. Han jobber mye og er sliten etter jobb. Jeg er syk og går hjemme, så det er begrenset hvor mye spennende som skjer i livet mitt. Så er vi begge introverte, og vi trives sammen selv om vi er stille sammen eller gjør hver våre ting.. 

Anonymkode: b4262...b82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Alltid. Men jeg kan ikke fordra sure gubber eller menn som tror det er mandig å være taus, så jeg har jo selvfølgelig "sjekket" dette før det ble noe alvorlig av forholdet. 

Ofte må vi spole når vi ser tv, for plutselig kommenteres noe spennende og vi har pratet så lenge at vi ikke vet hva de snakker om. Vi tar en kopp kaffe sammen hver morgen før jobb, og de få gangen noe ikke klaffer sånn at det utgår er det et stort savn. 

Jeg hadde blitt trist av å gå rundt sånn hjemme. 

Anonymkode: 903fe...70d

Han var jo ikke sånn i starten, da var det mye mer prating. Nå synes han vel vi har prata nok kanskje 😅 Jeg synes jo helt ærlig det er trist, det føles jo ut som om mannen ikke bryr seg og det er jo virkelig noe jeg savner. 

Anonymkode: e7308...d86

[AnonymBruker]

Lønnesirup01 skrev (4 timer siden):

Ja, vi prater sammen. Vi drikker kaffe sammen om morgenen kanskje 4 av 7 dager (med mindre en av oss skal tidlig av gårde), og vi spiser alltid middag sammen. 

Deler en flaske rødvin fredag kveld, og da kan vi ha en litt dypere samtale. Andre kvelder kan vi bare sitte pal og se en serie sammen.

Jeg tror det er en del par som ikke prater sammen, men bare sameksisterer. Det har jeg innsett som voksen. Mannen min har sagt at et par av kompisene hans er gift med kvinner de er uinteressert i å prate med. De har ingen underliggende respekt for deres synspunkt eller interesse for deres liv, så de maser alltid om å treffe de andre gutta, for de har null intellektuell stimuli hjemme. Det er jo trist.

Skal legge til at jeg er av natur introvert, og aldri vært noen «skravlebøtte». Jeg har nok mer behov for alenetid enn mannen min. Men i et ekteskap skal man jo være så komfortable med hverandre at samtaler ikle føles «tappende» eller slitsomt.

Hva gjør dere under felles måltider? Hva gjør dere etter barna er lagt? Scroller på hver sin mobil?

Felles måltider er som regel sentrert rundt barnet vårt. Etter at barnet sover der han på tv og jeg gjør andre ting som husarbeid, studier, går tur med hunden, trener. Jeg er så lei av å se på tv, så jeg orker ikke sitte så ofte med han der. 

Anonymkode: e7308...d86

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 23 år, gift i 20. og vi har alltid skravlet masse. Er en av oss borte skravler vi i telefon i timesvis, hvis det passer. Om alt og ingenting. 

Anonymkode: a936e...15a

[Perfume]

Ja vi prater hver dag. Det kan gå flere timer hvor vi gjør hvert vårt ( har ikke barn boende hjemme lenger) men det blir skravling jevnt og trutt. Tror jeg hadde slitt også uten det.. 

[AnonymBruker]

Første samboer var en som ikke skravlet. Det holdt i 4 år før jeg gjorde det slutt

Nåværende samboer er min bestevenn. Vi skravler om absolutt alt, deler interesser og humor, og jeg har aldri ledd så mye og så ofte med noen andre. Selvsagt perioder der vi er mer nedpå, men herregud så godt det er å leve med den personen man gleder seg til å komme hjem til!

Anonymkode: 2de76...dab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har vært sammen med en mann i 4 år, vi har et barn sammen. 
i starten var det selvsagt mye prating, i bli kjent fasen. Han har aldri vært den mest snakkesalige typen, men det brydde jeg meg ikke så mye om i starten. 
Dette har nå det siste året begynt å plage meg veldig. Vi snakker ikke sammen lenger, vi bare deler informasjon. Jeg forsøker innimellom å ha en samtale, forsøke å fortelle om noe artig eller spennende på jobb, men responsen er jo ikke eksisterende. Enten får jeg ikke svar, eller så får jeg er veldig nøytralt, kort svar. Da snakker vi: i dag var det noen som vifta med en kniv på jobben! 
han svarer : åja… helt sånn nøytralt, likegyldig. Han er litt sånn flat, humørmessig. 

dette har jo ført til at jeg ikke lenger synes det er noe hyggelig å dele ting med han lenger. Så jeg har vel egentlig bare slutta å prate med han rett og slett, og det virker ikke som om han har noe behov for å dele ting med meg heller. Jeg savner å ha en partner man kan dele tanker og følelser med, og kunne få en eller annen respons tilbake.

jeg har tatt dette opp med han, men fikk selvsagt ingen spesiell respons på det heller 😆

Hvordan er dette i forholdet ditt, prater dere sammen? 

Anonymkode: e7308...d86

Vi prater ikke, vi diskuterer 😂 Ufyselig type 

Anonymkode: b866c...c79

[AnonymBruker]

Nei, heldigvis ikke. Hadde blitt hodegal av skravling hele tiden. Stillhet er gull.

Hilsen kvinne.

Anonymkode: 9b96a...902

[AnonymBruker]

Vi bor ikke sammen, men ja vi skravler. På tlf når vi er hver for oss eller i sofakroken eller i senga når vi er sammen. Eller på tur. Vi har vært sammen i snart 2 år å det er alltids noe å prate/skravle om. 

Anonymkode: 45d4f...904

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har vært sammen i over 18 år. Vi har alltid hatt mye gode samtaler og skravling ... helt til vi fikk barn. Etter at vi fikk barn snakker vi stort sett om barna eller gjøremål. De få gangene vi har litt tid for oss selv, så har begge så mye å si at vi prater oss tørre i halsen. 

Men det jeg reagerer på er at du sier han bare svarer overfladisk og flatt. Sitter han med telefon når dere prater? Strever han med noe på innsiden som du kanskje ikke har fått med deg? Er han sliten/deppa/fremdeles på jobb i hodet? Er han autistisk? Mange ting som kan gjøre at man prater lite eller flatt, men det som kanskje avgjør mest hvordan jeg ville reagert på det, er om det er en plutselig forandring, eller om det har vært sånn hele tiden.

Anonymkode: 267c1...5c1

[AnonymBruker]

Vi skravler veldig lite her i huset. Det kan gå noen timer uten at vi sier noe faktisk. Vi er begge veldig stille, introverte personer. Vi er i samme rom, men trenger ikke si noe. 

Folk som ikke kjenner oss godt tror innimellom at det er noe galt, eller at vi har sånn silent treatment, men det er bare sånn vi er...

Sammen i 8 år. 

Anonymkode: 67103...94e

[mamanodrama]

Vi skravler sykt mye. Hver dag. Om alt mellom himmel og jord. Han er min beste venn. 

[AnonymBruker]

Vært sammen i 18 år, snakker ikke sammen. Her går det kun i praktisk informasjon mtp familien. Prater om barna da, det liker vi. Bortsett fra det, så er han null interessert i meg og jeg er null interessert i han.

Ikke så rent sjeldent at han glemmer hvor jeg jobber og sier feil navn på bedriften. 
Har ingen like interesser, bortsett fra barna og familien as. 
det tok bare litt tid før det gikk opp for meg og nå er man bare «satt» liksom.

hvis jeg har behov for å skravle så må jeg få det behovet dekket hos noen andre, søster eller venninner

Har vi egentid, så ser vi på noe på tv. Da kan vi snakke om det vi ser på.

Anonymkode: cf846...cd8

[Mardina]

Ja, vi skravler sammen. Om alt mulig egentlig. Jeg kan snakke med han om alt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Vært sammen i 18 år, snakker ikke sammen. Her går det kun i praktisk informasjon mtp familien. Prater om barna da, det liker vi. Bortsett fra det, så er han null interessert i meg og jeg er null interessert i han.

Ikke så rent sjeldent at han glemmer hvor jeg jobber og sier feil navn på bedriften. 
Har ingen like interesser, bortsett fra barna og familien as. 
det tok bare litt tid før det gikk opp for meg og nå er man bare «satt» liksom.

hvis jeg har behov for å skravle så må jeg få det behovet dekket hos noen andre, søster eller venninner

Har vi egentid, så ser vi på noe på tv. Da kan vi snakke om det vi ser på.

Anonymkode: cf846...cd8

Hvis dere ikke er interessert i hverandre, hvorfor gidde?

Anonymkode: 3b966...029

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.10.2026 den 13.46):

Oi, var det en lang kniv? Hvorfor hadde personen kniv? Var personen utagerende? Diagnose, kanskje? Ble noen skadd? Grep noen inn? OMG, fortell mer! 

Har du prøvd å snakke med han om hva som helst annet som ikke er typisk kvinneskravl? 

Anonymkode: af76b...cae

Bryr man seg litt om parteren sin, spør man iallfall hvordan det opplevdes og hvordan det går. 
 

Og ellers har vel menn også et ansvar selv for å ta opp tema som særlig interesserer dem? Eller mener oppriktig du at det ts sitt ansvar det også, med tanke på det siste spørsmålet ditt?

Samboeren min og jeg prater mye sammen, både om dype tema og om overflatiske temaer, og om ting som interesserer oss begge og ting som særlig interesserer han eller meg. Men snakker vi om for eksempel veteranbiler, så er det jo fordi han har tatt opp temaet og ønsker å snakke om det. Han, som en voksen og oppegående mann, klarer heldigvis helt fint å ta ansvar for at vi også snakker om hans interesser helt på egen hånd. 

Anonymkode: 8c519...4c5

[AnonymBruker]

7.5 år sammen her.

Pratet mer sammen i starten, men nå er det veldig lite. Han deler ikke de samme interessene som meg. Han kan prate uavbrutt om sine interesser som blant annet er gamle lastebiler, eldre biler, kjøp/salg av dette. Mens mine interesser er yrke, famileliv, strikking.

Vi deler oss oftere enn vi finner på ting sammen. Samarbeider godt som foreldre og alt rundt familieliv, sexlivet er kjempe bra. Ser ikke behovet for å ha nøyaktig de samme interessene. Han har sine venner å dele det med og jeg har mine venner å dele mitt med. 

I sommer reiste vi til ett nytt sted. Han gledet seg til gamle kjøretøy og jeg håpet på å finne en garnbutikk 😂 han tar med seg eldste på sitt og jeg tar med yngste på mitt. 

Har jeg et problem på jobb så kan jeg dele det med han og få råd, samme andre veien. Vi prater rundt samarbeid om barn, hvordan løse ting i hverdagen og planlegger livet. For meg holder det.

Anonymkode: 885f7...d69