Skravler du og partneren din?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en mann i 4 år, vi har et barn sammen. 
i starten var det selvsagt mye prating, i bli kjent fasen. Han har aldri vært den mest snakkesalige typen, men det brydde jeg meg ikke så mye om i starten. 
Dette har nå det siste året begynt å plage meg veldig. Vi snakker ikke sammen lenger, vi bare deler informasjon. Jeg forsøker innimellom å ha en samtale, forsøke å fortelle om noe artig eller spennende på jobb, men responsen er jo ikke eksisterende. Enten får jeg ikke svar, eller så får jeg er veldig nøytralt, kort svar. Da snakker vi: i dag var det noen som vifta med en kniv på jobben! 
han svarer : åja… helt sånn nøytralt, likegyldig. Han er litt sånn flat, humørmessig. 

dette har jo ført til at jeg ikke lenger synes det er noe hyggelig å dele ting med han lenger. Så jeg har vel egentlig bare slutta å prate med han rett og slett, og det virker ikke som om han har noe behov for å dele ting med meg heller. Jeg savner å ha en partner man kan dele tanker og følelser med, og kunne få en eller annen respons tilbake.

jeg har tatt dette opp med han, men fikk selvsagt ingen spesiell respons på det heller 😆

Hvordan er dette i forholdet ditt, prater dere sammen? 

Anonymkode: e7308...d86

[AnonymBruker]

Prater mye noen dager, mindre andre.

Hva med å si til mannen din det du skriver her. 

Ingen her får forandret din mann, du må snakke med han.

Anonymkode: 40bc7...2c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har vært sammen med en mann i 4 år, vi har et barn sammen. 
i starten var det selvsagt mye prating, i bli kjent fasen. Han har aldri vært den mest snakkesalige typen, men det brydde jeg meg ikke så mye om i starten. 
Dette har nå det siste året begynt å plage meg veldig. Vi snakker ikke sammen lenger, vi bare deler informasjon. Jeg forsøker innimellom å ha en samtale, forsøke å fortelle om noe artig eller spennende på jobb, men responsen er jo ikke eksisterende. Enten får jeg ikke svar, eller så får jeg er veldig nøytralt, kort svar. Da snakker vi: i dag var det noen som vifta med en kniv på jobben! 
han svarer : åja… helt sånn nøytralt, likegyldig. Han er litt sånn flat, humørmessig. 

dette har jo ført til at jeg ikke lenger synes det er noe hyggelig å dele ting med han lenger. Så jeg har vel egentlig bare slutta å prate med han rett og slett, og det virker ikke som om han har noe behov for å dele ting med meg heller. Jeg savner å ha en partner man kan dele tanker og følelser med, og kunne få en eller annen respons tilbake.

jeg har tatt dette opp med han, men fikk selvsagt ingen spesiell respons på det heller 😆

Hvordan er dette i forholdet ditt, prater dere sammen? 

Anonymkode: e7308...d86

4 år og ett barn. 

Det tar ca. 3 år å se om forhold er levedyktig. Etter 3 år vet man om det er kompatibilitet eller ikke. Dette gikk kanskje litt fort.

Vi skravler endel. Men det er han som fører det. For han faller fort ut og av hvis det er jeg som snakker. Det må skravles om ting han er interessert i eller bryr seg om. Så jeg lar han styre det, og han er jo veldig engasjert i enkelte ting. 

Men vi har vært sammen i litt over 3 år. Og vi har brukt de 3 årene på å snakke sammen om problemer i forholdet (dvs. feks. det å snakke sammen). Jeg har tatt opp med han at jeg ikke liker at han virker uinteressert i ting jeg snakker om, og han har tatt det til seg og blitt bedre. Det er en læringsprosess.

Du må snakke med han om ting som plager deg. Men nå har dere barn da, så det kan bli mange tøffe samtaler og stonewalling og gaslighting fremover. 

Anonymkode: 5d2c8...c9d

[AnonymBruker]

Vi har alltid kunnet prate sammen fra starten av som bestevenner.

Det har ikke stoppet etter vi ble gift. Vi kan prate om alt mulig. 

Vi er den vi går til først om alt, null hemmeligheter.

Praten går om alt fra barna, politikk, fotball, gaming, alle rare tanker og ideer, frustrasjon, glede.

Han er jo den jeg vil henge med resten av livet etter ungene er ute av huset.

Anonymkode: 83ad5...b33

[AnonymBruker]

Vi snakker hele tiden

Anonymkode: 8746a...194

[AnonymBruker]

Ja, vi prater mye sammen, og det har alltid vært viktig for meg. Har aldri innledet et forhold med noen jeg ikke kunne prate med. Tiltrekning har vært mindre viktig i starten av mine forhold, for jeg vet godt at tiltrekningen kommer etter hvert som vi blir kjent og prater mer og mer. Anbefaler andre å følge denne metoden!

Anonymkode: 73987...26d

[AnonymBruker]

En dag kan vi sitte å prate om alt og ingenting. Ting vi har sett på tv, lest om på nett, hørt på radio. Andre ganger nytter vi stillheten sammen.

Men vi sitter altid ved middagsbordet å prater og når vi kjører sammen i bil.

Vært sammen i 26 år, gift 25

Anonymkode: 29cca...5dd

[AnonymBruker]

Vårt forhold er som ditt. Lite prat og skravling om hverdagen og det meste. Jeg er skravlete av meg, og det er jo på et vis sårende at det ikke er så lite respons. Jeg veit han bare er sånn, og at det ikke bunner i noen form for avvisning. Jeg elsker han likevel, og er innforstått med det vil alltid være "noe" med alle, og jeg elsker ham uansett for det mennesket, den kjæresten og den familiefaren han er. 

Vi har vært sammen i 15 år, og på tross av lite skravling, anser jeg vårt forhold som kanskje det sterkeste og stødigste forholdet blant mange av de jeg kjenner (uten at det er noe jeg går rundt og måler). 

Anonymkode: c2c5d...1a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Da snakker vi: i dag var det noen som vifta med en kniv på jobben! 

Oi, var det en lang kniv? Hvorfor hadde personen kniv? Var personen utagerende? Diagnose, kanskje? Ble noen skadd? Grep noen inn? OMG, fortell mer! 

Har du prøvd å snakke med han om hva som helst annet som ikke er typisk kvinneskravl? 

Anonymkode: af76b...cae

[AnonymBruker]

Ja, vi snakker generelt mye, men vi er skravlete begge to. Men noen kvelder sitter vi bare og ser tv, eller i stillhet med hver sin bok. Det kommer helt ann på 😊

Anonymkode: 3bc3b...e81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Vi har alltid kunnet prate sammen fra starten av som bestevenner.

Det har ikke stoppet etter vi ble gift. Vi kan prate om alt mulig. 

Vi er den vi går til først om alt, null hemmeligheter.

Praten går om alt fra barna, politikk, fotball, gaming, alle rare tanker og ideer, frustrasjon, glede.

Han er jo den jeg vil henge med resten av livet etter ungene er ute av huset.

Anonymkode: 83ad5...b33

Og ja.

Vi kan også sitte i samme rom uten et ord og det er like naturlig.

Vi er mennesker som trenger "egentid" og det føles like naturlig å være i samme rom og gjøre våre egne ting uten at det føles anstrengt.

Som nå. Han har hjemmekontor og sitter 2 meter unna meg. Jeg er her i sofaen på KG.

Plutselig så prater vi. Jobb, barn, andre topics. For å så gå inn i hver vår boble igjen 🤭

Anonymkode: 83ad5...b33

[AnonymBruker]

Tja. Litt opp og ned. Men vi snakker aldri om jobb. 

Anonymkode: caea1...cd6

[AnonymBruker]

Alltid. Men jeg kan ikke fordra sure gubber eller menn som tror det er mandig å være taus, så jeg har jo selvfølgelig "sjekket" dette før det ble noe alvorlig av forholdet. 

Ofte må vi spole når vi ser tv, for plutselig kommenteres noe spennende og vi har pratet så lenge at vi ikke vet hva de snakker om. Vi tar en kopp kaffe sammen hver morgen før jobb, og de få gangen noe ikke klaffer sånn at det utgår er det et stort savn. 

Jeg hadde blitt trist av å gå rundt sånn hjemme. 

Anonymkode: 903fe...70d

[AnonymBruker]

Pratingen min er humørbestemt. Godt humør, prater om alt mulig, lett og ledig. Dårlig humør (trist/lei/sinna/sliten) er jeg mutt og stille. Orker ikke å dele eller snakke. Men jeg er slik med alle, partner, familie , venner og kollegaer. 
Kjæresten er likedan. Men mengden prat, er han som står for. Prater i ett, men sørger også for å inkludere meg, spørre om råd og hva jeg synes om det og det. Er jeg sliten, svarer jeg kort. Er jeg mer på, så svarer jeg skikkelig. Slik er han også. Poenget er at vi er kompatible der, som på andre plasser også i forholdet vårt. Og hadde vi ikke vært det, så hadde det vært litt vanskelig. Vi prater om dagligdagse ting og en sjelden gang om mer dypere og alvorligere ting. De sjeldne øyeblikkene der setter jeg pris på, men det er nå han er klar for det. Begynner jeg på noe sånt, så kan han avvise det og ikke virke interessert. Så da snakker vi ikke mer om det. Så jeg skjønner du savner en å snakke med uten å bare veksle informasjon. En du kan tulle og fjase med og han er med på «leken». Eller ta de dype samtalene med. Jeg kan oppleve til tider at når jeg forteller noe som er viktig for meg, så bryr han seg ikke eller kommer med en løsning eller prøver å runde av praten, ved å dreie den over til noe annet. Da blir jeg litt sår og irritert. Men gidder ikke å diskutere det. Da blir humøret mitt litt dårlig og jeg blir stille. Så da kan han ta det i seg og spørre. Og da forteller jeg. For et sirkus. Men er vant til dette nå etter mange år og han er 1000 ganger bedre enn eksen som skulle prate om alt mulig og gjenta de samme tingene til jeg fikk gnagsår i ørene. Jeg fikk fnatt når han begynte på tiradene sine om jobb og annet. Alt skulle diskuteres ihjel uansett tidspunkt. Uansett om jeg sa at jeg var trøtt eller jeg ba om vi kunne prate om ting og tang senere. Det var prat på de mest ubeleilige tidspunkt også. Ble flau og det var ikke noe bedre når andre bemerket det.

Anonymkode: d360f...de1

[AnonymBruker]

Vi har vel egentlig kun pause når vi sover😅 verken jeg eller han er sosiale eller snakkesalige til vanlig, men sammen går det unna. Vi skravler om jobbene, barna, felles hobby, planer, hva naboene driver med, sex, nyheter osv. 

 

En ting er at mannen din ikke er så pratsom, men bør i det minste vise interesse for deg.

Anonymkode: 7ef63...762

[Lønnesirup01]

Ja, vi prater sammen. Vi drikker kaffe sammen om morgenen kanskje 4 av 7 dager (med mindre en av oss skal tidlig av gårde), og vi spiser alltid middag sammen. 

Deler en flaske rødvin fredag kveld, og da kan vi ha en litt dypere samtale. Andre kvelder kan vi bare sitte pal og se en serie sammen.

Jeg tror det er en del par som ikke prater sammen, men bare sameksisterer. Det har jeg innsett som voksen. Mannen min har sagt at et par av kompisene hans er gift med kvinner de er uinteressert i å prate med. De har ingen underliggende respekt for deres synspunkt eller interesse for deres liv, så de maser alltid om å treffe de andre gutta, for de har null intellektuell stimuli hjemme. Det er jo trist.

Skal legge til at jeg er av natur introvert, og aldri vært noen «skravlebøtte». Jeg har nok mer behov for alenetid enn mannen min. Men i et ekteskap skal man jo være så komfortable med hverandre at samtaler ikle føles «tappende» eller slitsomt.

Hva gjør dere under felles måltider? Hva gjør dere etter barna er lagt? Scroller på hver sin mobil?

[AnonymBruker]

Lønnesirup01 skrev (13 minutter siden):

Ja, vi prater sammen. Vi drikker kaffe sammen om morgenen kanskje 4 av 7 dager (med mindre en av oss skal tidlig av gårde), og vi spiser alltid middag sammen. 

Deler en flaske rødvin fredag kveld, og da kan vi ha en litt dypere samtale. Andre kvelder kan vi bare sitte pal og se en serie sammen.

Jeg tror det er en del par som ikke prater sammen, men bare sameksisterer. Det har jeg innsett som voksen. Mannen min har sagt at et par av kompisene hans er gift med kvinner de er uinteressert i å prate med. De har ingen underliggende respekt for deres synspunkt eller interesse for deres liv, så de maser alltid om å treffe de andre gutta, for de har null intellektuell stimuli hjemme. Det er jo trist.

Skal legge til at jeg er av natur introvert, og aldri vært noen «skravlebøtte». Jeg har nok mer behov for alenetid enn mannen min. Men i et ekteskap skal man jo være så komfortable med hverandre at samtaler ikle føles «tappende» eller slitsomt.

Hva gjør dere under felles måltider? Hva gjør dere etter barna er lagt? Scroller på hver sin mobil?

Her tror jeg du treffer spikeren på hodet! Ser akkurat det samme hos mange. Mennene søker til gutta og jentene skravler med venninner. Det viktigste i et ekteskap som skal vare livet ut,må jo være et nært vennskap i bunn. Jeg er bestevenn med mannen min. Vi skravler om alt.

Anonymkode: 3b966...029

[SPOCA]

Ja, vi skravler mye sammen, om alt og ingenting. Vi er begge ekstremt introverte, så trenger ikke snakke sammen hele tiden, noen ganger er det godt å bare sitte sammen i stillhet, men vi skravler mye sammen. Vi gjør begge deler.

Vi er hverandres bestevenner, og vi har mye å snakke om. Det kan være om alt fra spennende artikler man har lest til et brettspill som vi har fulgt med på. Det kan være hendelser på jobb eller en bok man har lest. Vi snakker om alt og ingenting.

[AnonymBruker]

Ikke så mye i det daglige. Han er veldig introvert.

Jeg savnet dette lenge, og kunne som deg bli oppgitt. Jeg er jo helt omvendt og kan holde et foredrag, vil diskutere ALT 

Etter maaaasmge år sammen og barn skjedde det noen ting hvor jeg tror hans introversjon redder ekteskapet:

1. Vi slet med å få søsken, mye styr med IVF gjorde at jeg ble en østers på fritiden og bare ville sitte ifred med strikketøyet mitt på kveldene. Jeg var så dritlei av kroppslige greier, pliktsex, egguttak og GU undersøkelser. 
 

Om han da hadde begynt med mine tidligere «prate mer sammen» hadde jeg sikkert klikket av hormonene. Jeg ville bare holde kjeft og strikke med null mas.

Så jeg gjorde det mens han puslet med sitt noen meter unna. 
 

2. Den verste: jeg ble alvorlig og langvarig syk. Han har vært alenepappa og ikke hatt en vanlig kjæreste på endel år nå. 
Ethvert menneske med et snev av ekstroversjon hadde nok forlatt meg.

Men enn sålenge holder han ut. 
 

Han føler seg garantert ensom og alene, men han tåler å stå i det mye lengre enn mange andre. 
 

Ikke sikkert han orker for evig, men: det jeg savnet mest de første årene var nøyaktig det som reddet oss også. 
 

Så - det handler litt om å finne felles måter å trives i forholdet på.

Noe kan du få utløp for med venner, mens andre ting kanskje funker bedre om man er ute på tur enn inne i sofaen feks. 
 

Men ja, jeg kjente endel på det du nevner. Og det kunne føles litt ensomt på et vis. Men jeg måtte og si ifra og finne løsninger. 

 

Anonymkode: 4d3ed...382

[AnonymBruker]

Ja, prater om alt og ingenting hver dag.

En introvert og en ekstrovert. 

Anonymkode: 901be...046