Barnefar, og barnets navn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Takk for svar, da er jeg ikke helt på bærtur for å stå på mitt her. 
Han ble veldig sint når jeg sa nei når han spurte for noen dager siden, og kalte meg masse stygt, og skulle lage et helvete og en krig mot meg. 
Jeg er ikke imot at barnet har hans navn, men jeg vil vente å se at han faktisk klarer å skjerpe seg. Ts

Anonymkode: bb779...721

Hans reaksjon bare bekrefter at det er rett å ikke bytte tilbake. Uansett, det er lettere å ha navnet til den barnet bor fast hos. 

Anonymkode: e320e...c35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Takk for svar, da er jeg ikke helt på bærtur for å stå på mitt her. 
Han ble veldig sint når jeg sa nei når han spurte for noen dager siden, og kalte meg masse stygt, og skulle lage et helvete og en krig mot meg. 
Jeg er ikke imot at barnet har hans navn, men jeg vil vente å se at han faktisk klarer å skjerpe seg. Ts

Anonymkode: bb779...721

Da har han jo bevist at han ikke har forandret seg.

Og uavhengig av dette, hvorfor skal barnet ha hans navn fremfor ditt?

Anonymkode: 134c6...723

[AnonymBruker]

Tulleinnlegg.

Så dum er man ikke mot et forsvarsløst barn. Ved å tillate dette, blir du medskyldig. 

Anonymkode: e395e...e82

[AnonymBruker]

Samværet er satt av dom. 
det har vært tilsyns samvær, og samvær en stund med meg til stede, vi har nylig begynt med at han har barnet alene på samvær som er i henhold til dommen. 
Jeg vet faktisk ikke hvorfor jeg har tilgitt eller lagt det bak meg, jeg tror ikke jeg klarer helt å ta alt innover meg, for det var som å leve i et mareritt. 
Han har ikke gått i behandling, men tatt rusprøver( alkohol), som har vært greie, han har drukken men innafor det en dommer mener er greit, jeg mener han har problemer med alkohol men det er ikke noe jeg klarer å bevise uansett. Ts

Anonymkode: bb779...721

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Samværet er satt av dom. 
det har vært tilsyns samvær, og samvær en stund med meg til stede, vi har nylig begynt med at han har barnet alene på samvær som er i henhold til dommen. 
Jeg vet faktisk ikke hvorfor jeg har tilgitt eller lagt det bak meg, jeg tror ikke jeg klarer helt å ta alt innover meg, for det var som å leve i et mareritt. 
Han har ikke gått i behandling, men tatt rusprøver( alkohol), som har vært greie, han har drukken men innafor det en dommer mener er greit, jeg mener han har problemer med alkohol men det er ikke noe jeg klarer å bevise uansett. Ts

Anonymkode: bb779...721

Han MÅ i behandling. Det burde være et kriterie for å ikke det hele tatt nærme seg det spor av tilgivelse.

Min eks gikk 2 ganger i uka i 12 mnd. 

Anonymkode: 35608...c99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han MÅ i behandling. Det burde være et kriterie for å ikke det hele tatt nærme seg det spor av tilgivelse.

Min eks gikk 2 ganger i uka i 12 mnd. 

Anonymkode: 35608...c99

Ja, jeg er egentlig enig i dette, men man kan ikke tvinge noen som mener dem er friske i behandling. Ts

Anonymkode: bb779...721

[AnonymBruker]

Hadde jeg absolutt aldri gjort. 

Anonymkode: 28b16...204

[Lønnesirup01]

Det er ingen automatikk i at barnet skal ha hans navn i utgangspunktet, mer enn ditt.

Jeg leser dette som et slags kontrollbehov fra hans side, å offentlig bekjentgjøre at han er far. Det har jo ingen øvrige praktiske konsekvenser. Jeg tipper han er av typen som også er livredd for at du skal treffe en ny.

Dere er ikke gift, er ikke sammen og du har nesten alt samvær. Det naturlige er at barnet har ditt navn.

Jeg hadde vennlig informert om at det kan være opp til barnet selv når det er 18 år om det ønsker å ta hans navn. Da har han et incentiv til å oppføre seg som en god far.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Min eks som er far til vårt barn valgte etter 10 mnder å ønske at barnet ikke hadde hans navn, han var sint og forlangte at hans etternavn ble fjernet fra barnet. 
Kort fortalt- vi bodde sammen på dette tidspunktet og han var veldig verbal slem, og fysisk voldelig. 
Han ble tilslutt pågrepet av politiet og ble ilagt besøksforbud som varte i 7 mnder. 
Så til sakens kjerne- han ønsker nå å sette sitt navn på barnet igjen, vi har i dag et godt samarbeid og jeg har valgt å tilgi og vi er gode venner, men jeg sliter med å godta forespørselen hans om å gjøre om på navnet til barnet. 
Jeg har prøvd å tenkt etter hva det er som gjør at jeg føler så sterkt på dette, jeg tror jeg trenger at han føler på konsekvensene av sine handlinger, at han kan ikke bare gjøre ting også forvente at han kan gjøre om på det. 
Han lever litt slik, han gjør ting som ikke er bra også forventer han at ingen skal bry seg eller at han skal få konsekvenser på det. 
ps- all volden han gjorde gjorde han med barnet i mine hender, det er også dette, jeg føler han nå må bevise og gjøre seg fortjent til det. 
Men er jeg på bærtur og er unødvendig streng? 
Han har vært i barnets liv nå i va 6 mnder. 

Anonymkode: bb779...721

Jeg hadde ikke gjort det. 

Og til dem som sier man ikke får bytte mer enn hvert 10 år, så gjelder det kum barn og voksne over 16 år. 

Andre regler for barn. Fra 12 år, må barnet selv samtykke til byttet.

Anonymkode: e6548...ee1

[AnonymBruker]

Lønnesirup01 skrev (3 timer siden):

Det er ingen automatikk i at barnet skal ha hans navn i utgangspunktet, mer enn ditt.

Jeg leser dette som et slags kontrollbehov fra hans side, å offentlig bekjentgjøre at han er far. Det har jo ingen øvrige praktiske konsekvenser. Jeg tipper han er av typen som også er livredd for at du skal treffe en ny.

Dere er ikke gift, er ikke sammen og du har nesten alt samvær. Det naturlige er at barnet har ditt navn.

Jeg hadde vennlig informert om at det kan være opp til barnet selv når det er 18 år om det ønsker å ta hans navn. Da har han et incentiv til å oppføre seg som en god far.

Han er svært sjalu ja, jeg og føler dette er et kontrollbehov enn oppriktig ønske han har. Ts

Anonymkode: bb779...721

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Min eks som er far til vårt barn valgte etter 10 mnder å ønske at barnet ikke hadde hans navn, han var sint og forlangte at hans etternavn ble fjernet fra barnet. 
Kort fortalt- vi bodde sammen på dette tidspunktet og han var veldig verbal slem, og fysisk voldelig. 
Han ble tilslutt pågrepet av politiet og ble ilagt besøksforbud som varte i 7 mnder. 
Så til sakens kjerne- han ønsker nå å sette sitt navn på barnet igjen, vi har i dag et godt samarbeid og jeg har valgt å tilgi og vi er gode venner, men jeg sliter med å godta forespørselen hans om å gjøre om på navnet til barnet. 
Jeg har prøvd å tenkt etter hva det er som gjør at jeg føler så sterkt på dette, jeg tror jeg trenger at han føler på konsekvensene av sine handlinger, at han kan ikke bare gjøre ting også forvente at han kan gjøre om på det. 
Han lever litt slik, han gjør ting som ikke er bra også forventer han at ingen skal bry seg eller at han skal få konsekvenser på det. 
ps- all volden han gjorde gjorde han med barnet i mine hender, det er også dette, jeg føler han nå må bevise og gjøre seg fortjent til det. 
Men er jeg på bærtur og er unødvendig streng? 
Han har vært i barnets liv nå i va 6 mnder. 

Anonymkode: bb779...721

Ikke gjør det. Det blir helvete men ikke gjør det.

Anonymkode: 660df...468

[AnonymBruker]

Ikke gjør det. Du kommer til å angre, hvis du sier ja til dette.

Anonymkode: c7351...238

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hva var kriteriene for å kunne tilgi han? Har han gått i behandling? 

Det er vanskelig å i det hele tatt få et besøksforbud, så han må ha vært rimelig ille for å få 7 mnd på seg. Forstår ikke helt at du tar så lett på alt og lar han styre deg.

Jeg har selv stått i dette. Barnet var 11 mnd gammel da far fikk et 6 mnd langt besøksforbud. Han fikk også 2 år prøvetid og vi var i konfliktrådet. Selv 4 år senere så er jeg nøye og følger godt med. Han har ikke klart å holde maska de 4 årene og pådratt seg ennå 2 år med prøvetid. Jeg har stort sett barnet alene, periodevis han alene - men det er en dag her og en dag der. Periodevis også med tilsyn. 

Anonymkode: 35608...c99

Lar de virkelig en mann som er bevist farlig å være alene med sitt barn? Jeg er sjokkert. Hadde vel tatt det for gitt at han ble nektet samvær for alltid.

Synes ikke myndighetene og barnevern gjør en god jobb. Leste i avisen at de lot en far som var dømt for nedlastning av barneporno flytte hjem til sine tre barn. Det voldtok han de regelmessig. Sliter nå i forvaring. Men de barna kunne vært skånet sin far. 

Man kan ikke sette fars/foreldrenes rett til å være forelder høyere enn barnas sikkerhet. Jeg vokste opp i et sånt hjem. Og er du farlig, så er du farlig. En gang psykopat, alltid psykopat. En løve kan ikke bare plutselig bli til en liten uskyldig huskatt. Den vil alltid være en løve, og den vil alltid være farlig.

Fy søren så skuffet jeg ble nå. Vi må jo vernes mot farlige folk. Jeg vet vi er stor på rehabilitering i dette landet. Men en psykopat kan ikke endres.

Anonymkode: 0a7d6...4a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Samværet er satt av dom. 
det har vært tilsyns samvær, og samvær en stund med meg til stede, vi har nylig begynt med at han har barnet alene på samvær som er i henhold til dommen. 
Jeg vet faktisk ikke hvorfor jeg har tilgitt eller lagt det bak meg, jeg tror ikke jeg klarer helt å ta alt innover meg, for det var som å leve i et mareritt. 
Han har ikke gått i behandling, men tatt rusprøver( alkohol), som har vært greie, han har drukken men innafor det en dommer mener er greit, jeg mener han har problemer med alkohol men det er ikke noe jeg klarer å bevise uansett. Ts

Anonymkode: bb779...721

Fy faen at de gjør dette mot et barn når de VET at far er voldelig. Jeg vokste opp med en voldelig far og jeg er i dag helt knust. Min største glede er at min far døde og jeg føler meg pga det tryggere. Den redselen du får i deg som barn går ALDRI vekk, og den vil styre alle valg du tar i livet ditt. Ditt indre barn tror det er bra valg, med de er dårlige valg og gir deg et dårlig liv.

Hadde barnevernet visst om at jeg hadde en voldelig far som barn og likevel latt meg være hos han så hadde jeg vært så forbannet i dag. Da hadde de vært med på å ødelegge livet mitt. Og de skal liksom beskytte barn.

Anonymkode: 0a7d6...4a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Han MÅ i behandling. Det burde være et kriterie for å ikke det hele tatt nærme seg det spor av tilgivelse.

Min eks gikk 2 ganger i uka i 12 mnd. 

Anonymkode: 35608...c99

Men hva skal de behandle? De kan ikke behandle psykopati.

Anonymkode: 0a7d6...4a6

[AnonymBruker]

Lønnesirup01 skrev (18 timer siden):

Jeg hadde vennlig informert om at det kan være opp til barnet selv når det er 18 år om det ønsker å ta hans navn. Da har han et incentiv til å oppføre seg som en god far.

Huff. Bare han ikke da legger press på barnet. Kanskje ikke blande inn barnet.

Anonymkode: 0a7d6...4a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Han er svært sjalu ja, jeg og føler dette er et kontrollbehov enn oppriktig ønske han har. Ts

Anonymkode: bb779...721

Ikke gi han det. Da vil han uansett se at hans dårlige atferd virker. Så det blir som du oppmuntrer han til å oppføre seg mere dårlig. 

Hvis du alltid har sterke og klare grenser, så kanskje du blir kvitt han. De haaaater grenser.

Bare si nei. Beslutningen er tatt. Den tok han når han ønsket navnet skiftet sist. Ferdig diskutert. Og ikke diskutere med han. Beslutningen er tatt. Ingenting mere å snakke om. 

Og du burde begynne å ta opp samtalene deres på bånd.

Anonymkode: 0a7d6...4a6

[Tradegy]

Nei, jeg synes ikke du er på bærtur. Det var han som krevde at navnet skulle fjernes, så han kan ikke forvente at det settes tilbake bare fordi han har ombestemt seg. Du har lov til å si nei og ta hensyn til historikken deres, hvilke assosiasjoner navnet har fått, og hvordan du selv føler det. 

Å påføre den man er aller mest glad i mye smerte kan gjøre det vanskelig å gå tilbake.

Jeg ville likevel unngått tanken om at han skal "gjøre seg fortjent" til navnet.  La tiden vise om han klarer å være en trygg og stabil far over tid. Seks måneder er ingenting i det store bildet.Det haster ikke å endre navnet.

Hvis samarbeidet fortsatt er godt og han er stabil om ett eller flere år, kan dere vurdere det på nytt. Han ønsket selv denne konsekvensen, og det er greit at den ikke kan reverseres på hans kommando.