Far som ikke vil samarbeide

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men er det ikke krise at jeg ikke kan involvere far til barnet om hun blir syk, må ha legehjelp, om hun begynner å slite psykisk igjen? Hun har bare vært symptomfri fra det i to mnd. 

Anonymkode: f4ab7...d62

Ikke ta sorgene på forhånd.

Hun er mest hos deg, så forhold deg rolig så hun ikke ser at du stresser.

Anonymkode: 4ca4f...98b

[Tubaluba]

Du har vel en anelse om hvorfor han plutselig setter grenser? Syns han du tar for ofte kontakt? Dere kommer ikke utenom dialog rundt dette. 

Ikke noen trøst, men selvskading er nesten blitt normalen blant unge idag. Selvmordstanker er også ganske utbredt. Det skal likevel tas på alvor. Jeg ville skaffet hjelp til datteren din: Helsestasjon går kjappest, evt helsesøster på skolen. BUP har vel best tilbud, men dessverre lang ventetid som regel.

[AnonymBruker]

Jeg har ALDRI fortalt datteren min hvordan forhold jeg egentlig har til pappaen hennes. Han er en stor idiot som tenker kun på seg selv, men jeg har valgt å se en helt annen vei og satt henne først. Jeg har strekt meg langt for å imøtekomme hans ønsker for når det passer han å se datteren vår. Vi har en god tone når vi møtes, og ifølge datteren vår er vi kjempe gode venner. Men det er vi absolutt ikke. Vi snakker sammen kun når vi må. Er så mye jeg kunne ha sagt og gjort for å fortalt han for dårlig far han er, men jeg vet at det kan ødelegge for psyken for datteren vår. Derfor svelger jeg utrolig mange kameler og tenker at det viktigste er at datteren min har det fint. 
 

Ikke fortell datteren din om konflikter du har med hennes far, lat som at alt er fint. Det går bare negativt ut over henne, hun vil aldri tjene på å vite om dine følelser rundt han.

Anonymkode: 1dcce...97a

[AnonymBruker]

Det økonomiske; så får du kreve bidrag gjennom NAV. Da kan du også kreve særbidrag for konfirmasjon, tannregulering mv. 

Kommunikasjon i forhold til barnets helse, hva kan skole og lege bidra med av innkallinger og referat? 

Anonymkode: e4c65...a2f

[AnonymBruker]

Jeg synes det er vanskelig å gi råd i slike tråder, for vi hører bare en side.

jeg har venninner som kunne skrevet samme tråd, som Beskylder far for å ikke samarbeide. Sannheten er at det de ser på som samarbeid er at far tilpasser seg mor i ett og alt, ikke har egne meninger, synspunkter eller behov. Et samarbeid betyr egentlig «jeg gir deg beskjed om hva du skal gjøre, hvordan du skal gjøre det, og når du skal gjøre det.»

det er trist å høre at datteren din sliter, og at du føler at far ikke bidrar. Barnet fortjener ikke det, men å komme med konkrete råd basert på en person sin sannhet er ikke riktig. Antagelig er det en grunn for at at han plutselig synes det er vanskelig å kommunisere med deg.

Anonymkode: 0b0a2...911

[AnonymBruker]

Tubaluba skrev (6 timer siden):

Du har vel en anelse om hvorfor han plutselig setter grenser? Syns han du tar for ofte kontakt? Dere kommer ikke utenom dialog rundt dette. 

Ikke noen trøst, men selvskading er nesten blitt normalen blant unge idag. Selvmordstanker er også ganske utbredt. Det skal likevel tas på alvor. Jeg ville skaffet hjelp til datteren din: Helsestasjon går kjappest, evt helsesøster på skolen. BUP har vel best tilbud, men dessverre lang ventetid som regel.

Det «morsomme» er at for å kunne henvise barnet til BUP så må begge foreldre godta det. Lykke til til TS med å få til en samtale med far om at datteren deres trenger å henvises til BUP fordi hun får det psykisk vanskelig når far oppfører seg ego og ikke viser datteren at han elsker henne.

Anonymkode: 8ce85...acb

[Lønnesirup01]

Jeg tenker at dere har ulike tanker om hva som er nødvendig kommunikasjon. Du nevner regulering og konfirmasjon - dette er bokstavelig talt de eneste to tingene som faller utenom bidrag og derfor må fordeles. Men det er vel flere ting du ønsker å diskutere, og det har vel vært ting frem til nå?

Iom. at han har latt deg ha 80% av omsorgen, så har du ansvar for det aller meste i det daglige. Jeg ville rett og slett ikke spurt ham, og tatt utgangspunkt i at jeg bestemmer og ordner ting selv. Med mindre han aktivt har tatt kontakt og bedt om å inkluderes mer, men det høres ikke slik ut.

Når du mot formodning MÅ inkludere ham, så hadde jeg formulert det som en beskjed, ikke et spørsmål. Da trenger du egentlig ikke vente på svar. «Anne er påmeldt en cup i helgen uke 43. Hvis du ønsker at hun kommer til deg likevel og at du tar henne med, så gi meg gjerne rask beskjed. Takk!»

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det «morsomme» er at for å kunne henvise barnet til BUP så må begge foreldre godta det. Lykke til til TS med å få til en samtale med far om at datteren deres trenger å henvises til BUP fordi hun får det psykisk vanskelig når far oppfører seg ego og ikke viser datteren at han elsker henne.

Anonymkode: 8ce85...acb

Mange måter å få han med på dette, trenger ikke bruke den forklaringen der. Han vet vel at datteren sliter med alvorlige ting. Selvskading etc. Det er grunn nok.

[AnonymBruker]

Du må slutte å kontakte far. Han får spørre om han lurer på noe. Ta hintet. 

Anonymkode: 97b1f...ba3