AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 21:38 #1 Skrevet tirsdag kl. 21:38 Vi har 2 barn på 8 år og 4 år Vi prater ikke sammen, sover på ulike rom, går "forbi" hverandre. Ikke hatt sex på en stund. Jeg har lenge følt meg ignorert av han, nå sier det bare stopp. Jeg klarer ikke prate med han lengre. Klarer ikke ta på han, være nær han. Vært sammen i 13 år Kan dette reddes..? Anonymkode: 4856e...7dd
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 21:40 #2 Skrevet tirsdag kl. 21:40 Dere må bare sette dere ned sammen og snakke. Snakke om hvordan dere har det, og så åpent og ærlig som mulig. Det kan umulig være bare du som ikke har det godt i det forholdet Anonymkode: 5c4dd...67a 1
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 21:42 #3 Skrevet tirsdag kl. 21:42 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Dere må bare sette dere ned sammen og snakke. Snakke om hvordan dere har det, og så åpent og ærlig som mulig. Det kan umulig være bare du som ikke har det godt i det forholdet Anonymkode: 5c4dd...67a Vi har gjort det gjentatte ganger, han sier han skal bedre seg, jeg vil han skal bry seg mer. Ingenting endrer seg, jeg kjenner meg så utrolig lite verdt. Anonymkode: 4856e...7dd
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 21:45 #4 Skrevet tirsdag kl. 21:45 Han endrer seg ikke før du sier at du går fra han. Og mener det. Sorry ass. Enkelte menn endrer seg aldri, og i hvert fall ikke hvis det ikke koster de noe å bare fortsette som før. Trist men sant. Slutt å overfunger og overkommuniser. Gå i terapi alene og med ham. Be han gå i terapi også. Kanskje da, ellers - ikke liv laga. Been there done that og slet meg ut. De bryr seg ikke NOK fordi de er egoister som tror de kan bare gi the bare minimum og ikke det en gang. Anonymkode: b9bb9...aee 2 5
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 22:32 #5 Skrevet tirsdag kl. 22:32 Ja, det kan reddes. Men det krever innsats fra begge. Uttrykk direkte hva du har behov for, ikke gi hint. Håper dere får det til ❤️ Anonymkode: e1ec2...824
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 22:53 #6 Skrevet tirsdag kl. 22:53 AnonymBruker skrev (1 time siden): Vi har 2 barn på 8 år og 4 år Vi prater ikke sammen, sover på ulike rom, går "forbi" hverandre. Ikke hatt sex på en stund. Jeg har lenge følt meg ignorert av han, nå sier det bare stopp. Jeg klarer ikke prate med han lengre. Klarer ikke ta på han, være nær han. Vært sammen i 13 år Kan dette reddes..? Anonymkode: 4856e...7dd Relasjonen deres? Nei. Fremtiden deres uten hverandre? Ja. Anonymkode: 282cf...9b3
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 22:55 #7 Skrevet tirsdag kl. 22:55 Parterapi. Anonymkode: 17117...96a
Marijana Skrevet tirsdag kl. 23:12 #8 Skrevet tirsdag kl. 23:12 Hva er årsaken til at du ikke vil snakke med han eller være nær? Hvilke følelser vekker han i deg?
Fjellmann85 Skrevet i går, 00:13 #9 Skrevet i går, 00:13 (endret) De fleste som har barn og vært sammen lenge har opplevd dette. Vi opplevde dette etter å ha vært sammen i 18 år og hadde 2 ungdommer i huset. Heldigvis så tenkte vi på barnas beste og ble enige om at vi må prøve å finne ut av det. Vi brukte 6 mnd på å finne ut av det og har fått det veldig bra sammen nå. Men vi angrer veldig begge på at vi ikke var så smarte å oppsøkte proffsjonell hjelp. For vårt problem som vi brukte lang tid på å innse, var at vi ikke snakket samme kjærestespråk. Der vi ikke forsto hverandre. Når vi etter 4-6 mnd skjønte dette og der vi fant ut hvordan vi ville ha det, så har vi fått det ekstremt godt sammen. Så vær så snill, søk hjelp av en profsjonell, for de er eksperter på å oversette slik at dere forstår hverandre bedre. Og de kan også hjelpe dere dersom de forstår at forholdet ikke kan reddes. Endret i går, 00:14 av Fjellmann85 1
AnonymBruker Skrevet 20 timer siden #10 Skrevet 20 timer siden Marijana skrev (6 timer siden): Hva er årsaken til at du ikke vil snakke med han eller være nær? Hvilke følelser vekker han i deg? Skuffelse, sinne. Mest skuffelse, over at jeg må be om "the bare minimum". Jeg får absolutt ingenting fra han. Åpner jeg meg og sier noe om mine følelser, kan han svare med "Ok...", la det gå noen timer for å komme å si "Er du glad igjen nå?" Anonymkode: 4856e...7dd 1 1
AnonymBruker Skrevet 18 timer siden #11 Skrevet 18 timer siden AnonymBruker skrev (9 timer siden): Vi har 2 barn på 8 år og 4 år Vi prater ikke sammen, sover på ulike rom, går "forbi" hverandre. Ikke hatt sex på en stund. Jeg har lenge følt meg ignorert av han, nå sier det bare stopp. Jeg klarer ikke prate med han lengre. Klarer ikke ta på han, være nær han. Vært sammen i 13 år Kan dette reddes..? Anonymkode: 4856e...7dd Oj Kanskje, kanskje ikke. Det kommer helt an på viljen. Vilje fra dere begge. Om den ene vil redde det og den andre ikke, da er det ikke håp. Du ønsker at han bryr seg mer, vel du får det du gir. Kan hende han føler at du ikke bryr deg, at han ikke forstår at alt det du gjør for han (lager mat, vasker klær, styrer og ordner for at han skal ha det bra) er av kjærlighet til han. At han vil at du skal vise det på annen måte. Jeg har vært der selv, gikk rundt som en hjelper for mannen min, slik at han skulle ha det så komfortabelt som mulig. Og da blir de godt vant, tror at dette er noe kona liker å gjøre og trenger ikke å legge noe mer innsats i ting. Men det var ikke hushjelp han ville ha, han ville ha kjæreste. Så når han ønsket at vi satt sammen i sofaen og koste oss, så var jeg opptatt med klesvasken. Det var viktigere enn å sitte med han. Vi hadde ulikt kjærlighetsspråk rett og slett. Og siden vi ikke klarte å sette ord på det eller vi misforsto hverandre, havnet vi i en spiral med dårlig stemning til slutt. Vi ble skilt. Jeg traff en ny og nå er jeg mer obs på dette. Høre og lytte er viktig. Være oppmerksom på hva han egentlig sier og vil. For menn er mer direkte og kvinner mer lumske og sier bare deler eller ingenting, de vil heller hinte og så skal mannen forstå. Så jeg har trent meg til å si direkte ut hva jeg vil. F.eks kan jeg si nå at «jeg trenger det og det. Jeg vil slik og slik. Dette er viktig for meg». Og omvendt. Ting skal gå begge veier. Når du lesser ut av deg sånn og sånn føler jeg det, så sier han ok. Og lar deg være i fred. Skjønner godt du føler deg «avvist» eller ikke hørt. Si hva du trenger i stedet for: nå trenger jeg en klem. Nå trenger jeg at du lytter. Nå trenger jeg at du er tilstede. Slik stemningen er nå er du frustrert og han like så. Det kan eskalere i forakt for hverandre om dere ikke tar grep. Men ikke vent på han (de fleste menn tror dette går over av seg selv/kun en fase etc.) Ønsker du å redde dette, så ta grep nå. Snakk med FVK alene, få tips der. Deretter prat med han. Ikke hva du føler, men hva du vil og hva han vil. Lykke til Anonymkode: 5c546...2cf
got2go Skrevet 18 timer siden #12 Skrevet 18 timer siden AnonymBruker skrev (10 timer siden): Vi har 2 barn på 8 år og 4 år Vi prater ikke sammen, sover på ulike rom, går "forbi" hverandre. Ikke hatt sex på en stund. Jeg har lenge følt meg ignorert av han, nå sier det bare stopp. Jeg klarer ikke prate med han lengre. Klarer ikke ta på han, være nær han. Vært sammen i 13 år Kan dette reddes..? Anonymkode: 4856e...7dd Helt innerst inne: er du 100% interessert i å redde dette forholdet? For jeg tenker, at hadde du vært det så hadde du gjort det for lenge siden...
Sofakona Skrevet 18 timer siden #13 Skrevet 18 timer siden Vi har vært sammen i 22 år og jeg må innrette at mine følelser til min mann også ikke helt er der . Vi har også to barn. Tingen er at når vi holder på slikt( som du skriver) der vi hele tiden må passe på, vi må minne på etc...da ødelegger mannfolk nervesystemet vårt...vi har blitt skuffet gang på gang...vi prøver og prøver... tilslutt orker vi ikke mer. Kroppen stopper å stole på mannen våres... kroppen våres reagerer negativt når de prøver å ta på oss,kose eller si noe.. kroppen er i alarm Jeg har brukt iallefall 5 år på å fortelle han ting han burde selv skjønne, jeg har fortalt han hva jeg trenger i forhold, hva jeg ikke liker han gjør etc...husker han det? Nei...joda ting har blitt bedre nå...men kroppen min er sliten etter å måtte lære opp en voksen det han egentlig burde vite og hele tiden minne han på ting Min kropp reagerer når han tar på meg, selv når han sier flotte ting om meg,så tror jeg( kroppen) min ikke på han. Det er veldig slitsomt og jeg tror han merker at ting ikke er bra, men jeg har brukt 5 år på at vi skal få det bedre...nå er det opptil han å faktisk huske ting jeg har fortalt... 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå