Vennegrupper i 1. klasse - erfaringer?

[NoaideBiehtar]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har to barn på barneskolen, og har aldri hørt om vennegrupper. Synes det høres litt rart ut at skolen legger føringer for hva familiene skal gjøre på fritiden, men ser samtidig at det sikkert kan være gunstig for å sikre at alle får en relasjon til de fleste andre. Ser for meg at terskelen for mobbing er høyere dersom man har vært hjemme hos hverandre, blitt kjent med hverandres foreldre osv.

Anonymkode: dbadc...203

Her har lærerne alltid spurt foreldrene på foreldremøte om det er ønske om vennegruppe, så skolen har sånn sett ikke lagt noen føringer uten foreldrenes innspill. 

[NoaideBiehtar]

SPOCA skrev (10 timer siden):

 

Hva gjorde jeg? Jo, jeg satte dem på vennegruppe sammen. Sikkert til stor irritasjon til foreldrene, men jaggu ble ikke relasjonene foreldrene mellom bedre også. De måtte jo samarbeide. 

Hvorfor måtte de samarbeide pga vennegruppe? Her blir bare ungene sluppet av, ingen foreldre kommuniserer utenom en invitasjon på Spond man trykker ja eller nei på. 

[SPOCA]

NoaideBiehtar skrev (10 minutter siden):

Hvorfor måtte de samarbeide pga vennegruppe? Her blir bare ungene sluppet av, ingen foreldre kommuniserer utenom en invitasjon på Spond man trykker ja eller nei på. 

Det bestemmer foreldrene selvfølgelig, hvordan de gjør det. Det legger jeg meg ikke borti. Mitt inntrykk er at de har egne meldingsgrupper og ringes. 

Det skal sies at de gjør en del ut av det, så det er vel alt fra å kartlegge allergier (de har f.eks hatt aking med boller og kakao) til sykling i parken. Da er der greit å være enige om hvem som går sammen/følger og når man hentes osv. 

Det er vel bare fantasien som setter grenser for slikt. Samarbeide gjorde de i hvert fall.

Det virker ikke som de er spesielt fan av Spond sånn sett. Det er mitt inntrykk, uten at jeg kan si det for sikkert.

Endret mandag kl. 09:34 av SPOCA

[AnonymBruker]

Barna mine har ikke reagert noe på vennegruppe-sammensetningene. Den eldste er mer sosialt anlagt, og har gledet seg til grupper, den yngste har gruet seg. Her har det vært vennegruppe-møter bare et par timer én gang i måneden. 

Jeg har opplevd en gang, da min eldste gikk i første, at gruppen fungerte utrolig bra. De var 4 barn som ikke kjente hverandre godt fra før, og som var nokså ulike, men som virkelig fant tonen. De satt lenge og snakket om biler og sykler, noe mitt barn ikke hadde hatt noe interesse av fra før, de lo sammen, ble bedre kjent og lært nye ting om og av hverandre.  Datteren min begynte å være mer sammen med den ene av dem på skolen etterpå, de to andre ble hun bedre kjent med uten at de hadde like nok interesser til at de hang sammen. Så da tenkte jeg "ok, jeg skjønner at denne ordningen er bra", selv om jeg helt personlig syns det er slitsomt med vennegrupper (men jeg sier det ikke høyt).

Resten av vennegruppene vi har hatt her har imidlertid vært en gjeng barn som så ut til å ikke gå særlig godt overens. Ofte har de gruppert seg og det har vært vanskelig å få dem til å samhandle hele gruppen eller på tvers av grupperingene, eller én har vært utenfor. Og når en er utenfor prøver vi selvfølgelig hardt å unngå det. Men jeg har opplevd at det kan handle om barn som bare ikke har så mange felles interesser, og at det blir ganske slitsomt fordi det innebærer at jeg må arrangere rimelig voksenstyrte fellesaktiviteter, som er fengende nok til at alle blir med, for at de faktisk skal gjøre noe sammen. 

Jeg kjenner også noen et annet sted i landet som opplever vennegrupper som sammenligning av hjem og av hvem som har det kuleste bostedet og den kuleste vennegruppa. Slik er det imidlertid ikke her, vi trenger ikke å ha gruppa hjemme heller, vi kan like gjerne gå i skogen og lage bål. 

På sitt beste tenker jeg at vennegrupper bidrar til at barn blir litt bedre kjent, utvikler litt mer toleranse og forståelse for hverandre og blir bedre på å samarbeide. Men det er ikke bare enkelt, er min erfaring. 

Anonymkode: 1b5b2...c8c

[AnonymBruker]

Varierende hvordan dette fungerer. Jeg har hatt to barn der det ble lagt opp til vennegrupper. I begge tilfeller rant det ut i sanden etter et par-tre treff. Det ble vanskelig å finne tidspunkt som passet. Interessen var kanskje så som så. Jeg forstår hvorfor dette gjøres, men er likevel i tvil om jeg synes det er en god ide. Hos oss ble det lagt opp til at det skulle være hjemme hos hver enkelt. Eller ute et sted. Det vil være folk som ikke ønsker å ha foreldre hjem, selv om det er ok med barna. Mange har flere barn som også skal ivaretas. Det kan bli mer et ork enn noe man gjør med glede. Selv om man forstår grunnen. 

Jeg har oppfattet dette opplegget som i stor grad en "faller på"-oppgave til mor.

Da vår eldste ble invitert i første slik gruppe hadde de som invitert også invitert noen andre, utenfor denne gruppa. "Slik at guttene kunne sparke fotball".

Det ble mye bytte på gruppene da vi hadde barn nr to. Det lagde mye støy, som nok gjorde at flere ble negative. Da det ble vår tur passet det ikke for noen på de tidspunktene som ble foreslått. Det var også litt uklart for meg hvem som var i gruppa pga all ombyttingen. 

Skolen til barn nr to lagde lekegrupper på skolen. Noen friminutt var det disse gruppene som gjaldt. Ikke hver dag og alle friminutt. Tror da det må være enklere for både skole og foreldre. Da har skolen regien, og slipper masse innvendinger fra foreldrene.

Anonymkode: 924fa...81e

[AnonymBruker]

Det var helt greit, men greit å være ferdig med det også. Vi hadde vennegruppe kun et halvår. 

Anonymkode: c0bd1...c01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Som firebarnsmor med dertil antall kreativt sammensatte vennegrupper opp gjennom åra, har jeg aldri opplevd nye vennskap eller merket noen effekt på klassemiljø av slik tvungen sosialisering. De treffes noen få ettermiddager i året, men leker på skolen som vanlig- disse gruppene har ikke noe å si for skoledagene eller leken deres ellers. Tanken er sikkert god, men føles mer stress enn nyttig sånn i lengden. 

Anonymkode: d638d...630

Gruppene har kanskje ikke endret noe på dine barns vennskap, men det er veldig spesielt å hevde at du vet alt om hvordan det har eller ikke har påvirket vennskapene til alle andre barn i klassen eller hvordan det har påvirket klassemiljøet som helhet. Tydelig at det å ha flere barn ikke gjør en noe bedre egnet som forelder. 

Anonymkode: 4a6e4...5dd

[AnonymBruker]

Gruppene fungerer bra for de ressurssterke og sosialt sterke som også hadde klart å skape relasjoner på egenhånd. 
 

Og så har du vi som ikke er A4, som kanskje sliter med stor omsorgsbyrde, sykdom eller lignende, og dermed ender opp med å bli utenfor fordi vi ikke finner anledning til å invitere. Veldig sårt for mitt barn som «ikke fikk» ha vennegruppe hjemme, men når man er helt alene med flere barn så virker det ganske uoverkommelig å ha plass til fire voksne og fire barn på besøk en ettermiddag.
 

Alle voksne her fulgte forresten. 

Anonymkode: 86ad2...d2d